Å fly med små barn kan være krevende nok i seg selv. Når reisen i tillegg innebærer mellomlanding, blir det enda flere ting å holde styr på: nye sikkerhetskontroller, ventetid, trøtte unger, bagasje som skal bæres, og kanskje barn som allerede er lei før neste fly er i lufta. Samtidig kan en mellomlanding også være en mulighet til å strekke på beina, få litt mat i magen og gi barna en pause fra det trange flysetet.

Nøkkelen er å forberede seg godt – både praktisk og mentalt. Jo mer du har tenkt gjennom på forhånd, jo mindre stresset blir du når ting skjer i litt raskt tempo på flyplassen. Her går vi gjennom hvordan du kan legge opp reisen, håndtere trykk i ørene, planlegge sovemønster og bruke mellomlandingen til noe positivt for både barn og voksne.

Planlegg mellomlandingen allerede når du bestiller

Mye av grunnlaget for en god mellomlanding legges allerede når du velger billetter. Små barn tåler en del, men det er grenser for hvor lenge de orker å sitte stille og være tålmodige.

Noen ting det lønner seg å tenke på:

  • Lengden på mellomlandingen: En altfor kort mellomlanding kan bli stressende med barn, særlig hvis dere må gjennom ny sikkerhetskontroll eller bytte terminal. En altfor lang mellomlanding kan derimot bli veldig seig. For mange familier er 1,5–3 timer et greit kompromiss.
  • Tid på døgnet: Sjekk når på dagen dere skal bytte fly. Er mellomlandingen midt på natta lokal tid, kan det bli tøft for små barn. På dagtid er det enklere å gå rundt, leke og aktivisere dem.
  • Samme flyselskap eller ikke: Hvis dere flyr med samme selskap hele veien, er det ofte enklere å få hjelp hvis noe blir forsinket. Det kan være en ekstra trygghet når dere reiser med barn.
  • Setevalg: Ved lengre turer kan det være verdt å velge seter på forhånd, slik at dere sitter samlet og har kontroll på hvor barna sitter i forhold til midtgang og toaletter.

Det er også lurt å lese litt om flyplassen dere skal mellomlande på. Noen flyplasser har lekeområder, stille soner, familietoaletter og gode muligheter for mat, andre har mindre å by på. Det er lettere å bruke mellomlandingen fornuftig hvis du vet litt om hva du kan forvente.

Tenk gjennom barnas sovemønster

Små barns humør henger mye sammen med søvn. På en reisedag blir rutiner uansett avbrutt, men du kan gjøre en del for at det ikke blir helt tilfeldig. Sovemønsteret påvirker også hvordan dere bør utnytte mellomlandingen.

Før dere drar, kan du spørre deg selv:

  • Når pleier barnet å sove i løpet av dagen?
  • Er det en lur dere kan prøve å «treffe» mens dere sitter på det første flyet?
  • Er det realistisk at barnet sover i vogn eller bæresjal under mellomlandingen?

Noen barn sovner lett så lenge de sitter i en vogn eller i fanget, mens andre trenger ro og stillhet. Hvis du vet at barnet ditt trenger mye skjerming, kan det være lurt å lete etter en roligere del av flyplassen under mellomlandingen, for eksempel en stille gate eller en krok litt unna hovedstrømmen.

Et lite triks kan være å ikke planlegge at de «må» sove på et helt spesifikt tidspunkt. Tenk heller at du legger til rette for søvn: ha med koseklut, smokk eller favorittbamse, demp inntrykkene litt, og gi det tid. Kommer søvnen, er det en bonus. Kommer den ikke, har du i hvert fall prøvd.

Håndbagasje med tanke på mellomlanding

På en reise med mellomlanding er håndbagasjen ikke bare for flyet – den er også «overlevelsesbag» på flyplassen. Det er fristende å ta med mye «for sikkerhets skyld», men for mye bagasje blir tungt å bære når du samtidig skal holde styr på barn.

Prøv å lage en egen mental liste over ting du trenger lett tilgjengelig i løpet av mellomlandingen:

  • Bleier, våtservietter og stelleunderlag.
  • Et ekstra sett klær til barnet (og gjerne en tynn genser eller T-skjorte til deg selv).
  • Snacks og litt enkel mat som barna liker og tåler.
  • Drikkeflasker som kan fylles opp etter sikkerhetskontroll.
  • Noen få, små leker og aktiviteter.
  • Eventuelle medisiner, nesespray eller lignende du kan trenge underveis.

Det kan være greit å samle det viktigste i en mindre bag eller pose inne i håndbagasjen, slik at du kan ta den ut og ha den tilgjengelig på mellomlandingen uten å måtte grave i hele kofferten hver gang. Jo mindre styr du trenger å gjøre hver gang dere skal ha noe, jo mer energi har du igjen til å følge opp barna.

Trykk i ørene – hvorfor det gjør vondt

En av de tingene mange foreldre gruer seg mest til når de flyr med små barn, er reaksjoner på trykk i ørene ved avgang og landing. Mange voksne synes det er ubehagelig, og for barn kan det kjennes enda verre, særlig hvis de ikke forstår hva som skjer.

Forklaringen er ganske enkel: når flyet stiger eller synker, endrer lufttrykket seg. Ørene har små kanaler (øretrompeten) som skal hjelpe til å utligne trykket, men hos små barn er disse trangere og fungerer ikke alltid like godt. Da kan det oppstå et sug eller trykk som kjennes som smerte.

Dette gjelder hver gang flyet går opp eller ned, altså både på første og andre fly. Mellomlandingen i seg selv gir ikke trykkplager, men barn som er slitne eller forkjølet, kan få ekstra vondt på neste etappe.

Slik kan du hjelpe barn med trykk i ørene

Heldigvis finnes det en del enkle ting du kan gjøre for å hjelpe barnet gjennom avgang og landing, både på første og andre fly.

For de minste barna:

  • Gi flaske, pupp eller smokk under avgang og særlig landing. Suging hjelper til å utligne trykket.
  • Prøv å time matingen slik at barnet er villig til å drikke akkurat når flyet begynner å gå ned.
  • Hold barnet inntil deg og prøv å være rolig, selv om barnet blir urolig. Din ro smitter ofte mer enn du tror.

For litt større barn:

  • Tyggis, sugerørdrikk eller små slurker vann kan hjelpe.
  • Be barnet gjespe, gape og lage morsomme grimaser for å «åpne opp» ørene.
  • Snakk på forhånd om at det kan «kille» litt i ørene, men at det går over.

På mellomlandingen kan det være lurt å bruke litt tid på å få barnet til å gjespe, drikke og bevege seg, særlig hvis du vet at det slet med ørene på første etappe. Er barnet forskjølet, kan en enkel nesespray (som er godkjent for barnets alder) noen ganger gjøre trykkutligningen litt lettere, men det bør være noe dere har avklart bruk av på forhånd – ikke noe dere prøver for aller første gang midt på reisen.

Det er også lurt å unngå bading for tett opp mot avreise. Prøv i så fall å fjerne mest mulig vann i ørene etter badingen.

La barna bevege seg mest mulig mellom flyene

Små barn er ikke laget for å sitte stille i mange timer. Når dere først har en periode på bakken, er det smart å bruke den til mest mulig bevegelse – innenfor det som er praktisk mulig på en flyplass.

Noen ideer:

  • Gå rolige runder i terminalen. La barna gå selv hvis de klarer det, selv om det går saktere.
  • Finn lekeområder hvis flyplassen har det. Da kan du la barnet klatre og rase litt fra seg.
  • Lag små «oppdrag»: gå bort til vinduet og telle fly, finn en grønn stol, gå og se på en spesiell butikk, og så videre.
  • La barna strekke armene, riste på beina og rulle litt på gulvet dersom det passer og dere finner en rolig krok.

Poenget er å få brukt kroppen. Jo mer energi som får slippe ut på bakken, jo lettere kan det bli å sitte roligere på neste fly. Det høres banalt ut, men det kan gjøre en stor forskjell på en tre timers etappe nummer to.

Planlegg mat og drikke med tanke på mellomlandingen

Blodsukkeret har mye å si for humøret, både hos voksne og barn. På en reisedag er det lett å ende opp med for lite ordentlig mat, for mange søte ting og litt for lite vann. Mellomlandingen er en god anledning til å rette opp litt på det.

Noen praktiske tips:

  • Sett av tid til å spise noe skikkelig, ikke bare kjeks og snacks.
  • Velg mat som barnet kjenner fra før, så du ikke kombinerer reise, trøtthet og helt ny mat på én gang.
  • Ha med noen enkle favoritter i håndbagasjen, for eksempel brødskiver, fruktbiter eller kjeks, men prøv å ikke la hele måltidet bestå av sukker.
  • Fyll vannflasker etter sikkerhetskontroll, og oppmuntre barna til å drikke jevnlig.

Hvis dere vet at neste fly går midt i det som vanligvis er leggetid, kan det være lurt å få i barna litt mat før dere går om bord, selv om de ikke virker veldig sultne. Det er ikke alltid like lett å få dem til å spise på et trangt flysete i halvmørket.

Skift og stell – bruk mellomlandingen godt

En mellomlanding er også tidspunktet for å «nullstille» litt: få på rene bleier, tørke vekk søl, skifte klær og kanskje vaske ansikt og hender. Det kan gjøre at alt føles litt friskere før neste etappe.

  • Skift bleier før dere går om bord på neste fly, selv om det ikke er helt på tide ennå.
  • Bytt t-skjorte eller body hvis det er søl eller svette.
  • Bruk våtservietter eller vaskemuligheter på toalettet for å tørke av klissete fingre og ansikt.
  • Hvis barnet har sovet mye på første fly og er litt «uggen», kan det å få på nye klær gjøre underverker.

Har du flere barn, kan det lønne seg å tenke gjennom rekkefølgen på stellet: hvem må absolutt skiftes på først, hvem kan vente noen minutter, og kan en av de voksne ta med ett barn ut for å gå litt mens den andre tar seg av stell?

Aktiviteter og skjermbruk på flyplassen

Mellomlandingen er også tid for mental avkobling. Barn som bare «surer» rundt, kan fort bli mer slitne enn de trenger. Samtidig er det begrenset hvor mye opplegg du kan ha på en flyplass.

Det kan være lurt å tenke litt gjennom hva dere vil bruke skjermtilgang til:

  • Noen velger å spare nettbrettet mest mulig til flyturen og heller bruke mellomlandingen til fysisk aktivitet.
  • Andre synes det fungerer fint å gi litt skjerm på flyplassen også, særlig hvis det gir foreldrene noen minutter til å få oversikt.

I tillegg til skjerm kan du ha med noen enkle, lette aktiviteter:

  • Små fargeleggingshefter og en håndfull fargeblyanter.
  • Klistremerker og små blokker.
  • Små figurer eller biler som kan «kjøre» langs stolrader og vinduskarmer.
  • Historiefortelling, rim og regler mens dere går rundt.

Det viktigste er ikke at du underholder hele tiden, men at du har nok i bakhånd til å avlede når ventingen blir for lang.

Når mellomlandingen er lang

Noen mellomlandinger varer ikke bare i én eller to timer, men kan strekke seg over fire, fem eller enda flere timer. Da er det ekstra viktig å dele tiden opp i bolker og variere litt på hva dere gjør.

En lang mellomlanding kan for eksempel deles opp slik:

  • Først: finne gateområdet og forsikre dere om at dere vet hvor dere skal.
  • Så: matpause med rolig sitteplass.
  • Etterpå: lengre tur rundt på flyplassen, kanskje lekeområde hvis det finnes.
  • Senere: rolig stund med bok eller skjerm, kanskje forsøk på soving.
  • Til slutt: toalettbesøk, bleieskift og klargjøring til boarding.

Hvis flyplassen har familierom, stille soner eller et lite lekerom, kan det være verdt å lete etter det. Noen steder finnes også lekeplasser innenfor sikkerhetskontrollen. Du trenger ikke å gjøre alt «riktig», men det hjelper å ha en liten plan for hvordan dere vil bruke tiden.

Når mellomlandingen er altfor kort

Det motsatte problemet er når mellomlandingen er så kort at det føles mer som en sprint enn en pause. Med små barn kan det bli stressende å rekke ny sikkerhetskontroll, toalettbesøk og kanskje et terminalbytte på kort tid.

Noen tips hvis dere har en kort mellomlanding:

  • Bruk tiden på det første flyet til å forberede barna på at dere må gå raskt når dere lander.
  • Gå på toalettet og skift bleie før landing, slik at dere slipper å gjøre det i all hast mellom flyene.
  • Ha håndbagasjen mest mulig samlet, slik at du slipper å lete etter ting.
  • Bruk bæresjal eller bæremeis til de minste for å komme raskere fram.

Hvis du merker at det blir veldig knapp tid, kan du si fra til kabinpersonalet på det første flyet. Noen ganger kan dere få gå av litt tidligere eller få tips om raskeste vei til neste gate. Det garanterer ingenting, men kan være til hjelp, særlig når du har små barn på slep.

Forventninger – både dine og barnas

En viktig del av å forberede seg på mellomlanding med små barn handler om forventninger. Både du og barna har deres egne bilder av hvordan reisen blir. For barna kan alt være nytt og spennende. For deg kan det være mye ansvar og litt stress.

Det kan hjelpe å snakke med barna på forhånd, tilpasset alder:

  • Forklar at dere skal ta to fly, og at det blir en stopp midt i der dere skal gå av, kanskje spise og gå litt.
  • Fortell hva som skjer på flyplassen: sikkerhetskontroll, litt venting, mange folk.
  • Si gjerne at det er lov å bli både trøtt og lei, men at dere skal prøve å hjelpe hverandre.

For dine egne forventninger kan det være lurt å legge lista litt lavere enn du kanskje gjør til vanlig. En mellomlanding med små barn blir sjelden helt rolig og ryddig. Hvis du har som mål at alle skal være noenlunde mette, noenlunde tørre og uten veldig store kriser, har du egentlig kommet langt.

Når planen sprekker

Selv med god planlegging vil det komme øyeblikk der ting ikke går som du hadde tenkt. Flyet blir forsinket, barnet får et raseriutbrudd midt i køen, noen søler juice på klærne rett før boarding, eller det oppstår problemer med seter eller bagasje.

I slike situasjoner er det lett å bli stresset og sint. Men ofte er det mye å hente på å stoppe opp et lite øyeblikk og ta et par dype pust før du reagerer. Små barn tar lett over de voksnes stress, og omvendt.

Husk at du kan:

  • Be om hjelp fra ansatte hvis du virkelig står fast.
  • Bære med deg litt ekstra skift og våtservietter nettopp for uhell.
  • Gi deg selv lov til å tenke at «dette er en krevende dag», uten å måtte få til alt perfekt.

Noen ganger ender man opp med å stå og gynge en skrikende baby i en gate fullt av folk. Da er det ikke noe magisk triks som gjør alt bra, men det hjelper å vite at du har gjort det du kan på forhånd, og at dere kommer dere gjennom det etter hvert.

Gjør mellomlandingen til en del av reisen

Til slutt kan det være fint å prøve å se mellomlandingen som en del av selve reisen, ikke bare en «hindring» på veien. For barna kan det være spennende å se på fly som tar av og lander, høre mange språk, og kanskje til og med leke på et område de aldri har vært før.

Hvis du klarer å kombinere fornuftig planlegging med litt fleksibilitet, kan mellomlandingen bli en liten pause der dere fyller på med energi, bevegelse og kanskje noen små opplevelser. Da blir ikke reisen bare noe dere skal «komme dere gjennom», men også noe dere er i sammen, med alt det innebærer av kaos, humor, trøtthet og små øyeblikk som faktisk kan være ganske fine midt inni alt det praktiske.