Trekker det fra vinduene når det blåser, eller kjenner du en kald stripe langs gulvet ved ytterdøra? Da er du langt fra alene. Mange boliger har små luftlekkasjer som gjør at varmen forsvinner ut, og kald luft slipper inn. Det kan gi høyere strømregning, kaldere rom, mer støy utenfra og til og med mer fuktproblemer i enkelte soner. Heldigvis betyr ikke trekk automatisk at du må bytte vinduer eller dører. Ofte holder det med noen enkle tiltak som koster lite, tar kort tid og gir stor effekt.

I denne artikkelen får du en grundig og praktisk gjennomgang av hvordan du finner hvor trekken kommer fra, hvilke løsninger som fungerer best, og hvordan du gjør jobben pent og riktig. Du får også råd om hva du bør være forsiktig med, slik at du ikke tetter “feil” og skaper nye problemer.

Hvorfor oppstår trekk, selv i helt vanlige boliger?

Trekk handler nesten alltid om små åpninger der luft kan passere. Det kan være slitte tetningslister, skjeve hengsler, krympet fugemasse, sprekker i karm, dårlig terskel eller rett og slett et vindu som aldri har vært helt tett. I tillegg påvirkes det av trykkforskjeller i huset. Når det blåser, eller når ventilasjon og kjøkkenvifte går, kan huset få undertrykk som “suger” kald luft inn gjennom de svakeste punktene.

Det er også vanlig at trekk blir verre med årene. Materialer beveger seg litt, særlig treverk. Vindu- og dørkarmer kan tørke, krympe og få små glipper. Tetningslister kan bli harde, sprø eller flate. Og hengsler kan gi litt slakk som gjør at dørbladet ikke presses tett nok mot karmen.

Først: Finn ut hvor trekken faktisk kommer fra

Det er fristende å starte med å lime på en ny list “overalt”, men det er bedre å bruke fem minutter på å kartlegge. Da slipper du å gjøre unødvendig arbeid, og du får mer presise tiltak.

Prøv en eller flere av disse metodene:

  • Håndtesten: Hold hånden langs kantene på vindu og dør, særlig nederst og på siden mot vindretningen. Kjenn etter kald luft.
  • Papirtesten: Legg et papirark mellom dørblad og karm. Lukk døra. Hvis arket glir lett ut uten motstand, er klemmingen for svak og du har sannsynligvis lekkasje.
  • Lys-testen: Slå av lyset inne, bruk en sterk lommelykt fra utsiden (eller omvendt). Ser du lys gjennom glipper, har du en åpning.
  • Røyk/”røkelse”: En tynn røykstråle (for eksempel fra røkelse) kan vise luftbevegelse. Vær forsiktig med brann og bruk sunn fornuft.

Noter deg hvor det trekker mest. Det er ofte noen få punkter som står for mesteparten av problemet.

Skille mellom trekk fra åpninger og “kaldstråling” fra glass

Det er ikke alltid du har en lekkasje, selv om det føles kaldt. Store vindusflater kan gi kaldstråling – altså at kroppen din “avgir” varme mot en kald flate, og du opplever det som trekk. Dette er vanlig med eldre 2-lags vinduer og dårlig isolerte glass.

Hvordan kjenner du forskjellen?

  • Hvis du kjenner tydelig luftbevegelse, er det lekkasje.
  • Hvis det bare føles kaldt når du sitter nær vinduet, men du ikke kjenner luft, kan det være kaldstråling.

Ved kaldstråling kan tiltak som tykke gardiner, tettere rullegardin eller en enkel isolerende vindusfilm hjelpe. Men lekkasjer må tettes på en annen måte.

Tetningslister: ofte den raskeste gevinsten

Slitte eller feilmonterte tetningslister er en av de vanligste årsakene til trekk. En god list gjør at vindu eller dør presses jevnt mot karmen og hindrer luft i å passere.

Det finnes flere typer:

  • Gummilist (EPDM): Holdbar, fleksibel og ofte best til dører og vinduer som brukes mye.
  • Silikonlist: Myk og tetter godt, men kan være mer sårbar for slitasje.
  • Skumlist: Billig og enkel, men varer ofte kortere og passer best som midlertidig løsning.
  • Børstelist: Brukes ofte nederst på dører eller i skyvedører, tetter mot trekk uten å “klemme” hardt.

Når du velger list, er tykkelse og profil viktig. En list som er for tynn tetter ikke. En som er for tykk gjør at vinduet/døra blir vanskelig å lukke, og listen kan bli klemt flat og miste effekten.

Slik bytter du tetningslist pent og riktig

Start med å fjerne den gamle listen. På mange vinduer ligger den i et spor og kan dras ut. På andre er den limt.

  • Rens underlaget godt for støv, gammelt lim og fett.
  • Mål hvor listen skal sitte, og klipp med litt margin.
  • Press listen jevnt på plass. Unngå å strekke den, for da kan den trekke seg sammen senere og lage glipper.
  • I hjørner: kutt i 45 graders vinkel eller lag en pen skjøt slik at det ikke blir åpning.

Et lite tips er å starte på et lite synlig sted første gang, så du får inn teknikken før du tar de mest synlige kantene.

Justering av dører: hengsler, sluttstykke og tetthet

Hvis en dør er skjev eller “henger”, kan du få trekk selv med nye lister. Da må døra presses tett nok mot karmen når den er lukket.

Se spesielt på:

  • Hengsler: Er det slark? Har skruene løsnet? Noen hengsler kan justeres med skrue.
  • Låskasse/sluttstykke: Hvis døra ikke går helt inn, kan sluttstykket stå feil. Noen ganger kan du justere det noen millimeter.
  • Dørbladets kontakt mot list: Er det jevn kontakt hele veien, eller er det en side som ikke klemmer?

Papirtesten nevnt tidligere er perfekt her. Test øverst, midt og nederst på både låssiden og hengselsiden. Da ser du hvor det er for lite press.

Terskel og dørbunn: der trekken ofte sniker seg inn

Mange opplever at trekken kommer nederst ved ytterdøra. Det kan være slitt terskel, feil høyde, eller en dårlig dørbunnlist. Du trenger ikke bytte hele døra for å fikse dette.

Vanlige løsninger:

  • Dørbunnlist (gummi): Monteres nederst på dørbladet og tetter mot terskelen.
  • Børstelist: God hvis gulvet er litt ujevnt eller hvis døra subber litt.
  • Automatisk senkelist: En mer “proff” løsning som senker en list når døra lukkes. Kostet mer, men kan være veldig effektiv.

Hvis du har en glippe som varierer (større på den ene siden), er det ofte et tegn på skjev dør eller ujevn terskel. Da bør du justere døra før du bare legger på mer list.

Fuging rundt karm: når trekken kommer fra “mellom vegg og vindu”

Noen ganger kommer trekken ikke fra selve vinduet, men fra rundt karmen. Da kan du kjenne kald luft i overgangen mellom listverk/karmer og vegg. Dette er særlig vanlig hvis det er dårlig fuget, eller hvis fugemassen har sprukket.

Her kan du bruke en god akryl eller elastisk fugemasse beregnet for innendørs bruk (eller utendørs, avhengig av hvor du fuger). Poenget er å tette sprekker, ikke å lage en tykk “pølse” over alt.

  • Skrap bort løse rester av gammel fug.
  • Rengjør og tørk området.
  • Masker med tape for pen kant.
  • Legg en jevn, moderat fuge og glätt den.

Hvis det er store hulrom eller dårlig isolasjon bak listverket, kan det kreve mer enn fuging. Men ofte er det små sprekker som gir mye trekk.

Vinduer som er “litt løse”: justering og beslag

Vinduer kan også bli litt slarkete. Beslag kan løsne, og låsemekanismen kan miste litt av presset. På mange vindustyper kan du justere sluttstykker eller låsepunkter slik at vinduet presses bedre mot tetningslisten.

Hvis du merker at vinduet er lett å lukke, men likevel trekker, kan det faktisk være et tegn på at det ikke klemmes hardt nok. Et vindu skal kjennes “tett” når du låser det.

Vindusfilm og midlertidige vintertiltak

Hvis du har eldre vinduer, kan du redusere både trekkfølelse og varmetap med en isolerende vindusfilm. Dette er spesielt nyttig der bytte eller større tiltak ikke er aktuelt akkurat nå.

Vindusfilm monteres vanligvis på innsiden med dobbeltsidig tape og strammes med hårføner. Det kan se litt “hjemmelaget” ut hvis du ikke tar deg tid, men med litt nøyaktighet kan det bli ganske pent.

Dette erstatter ikke god tetting, men kan gi merkbar forbedring i rom der du ellers blir kald av vindusflatene.

Ventilasjon: tette nok, men ikke “for tett”

Det er lett å få lyst til å tette absolutt alt, men et hus trenger fortsatt ventilasjon. Hvis du tetter for hardt uten å tenke, kan du få mer fukt, dårligere luft og i verste fall muggproblemer.

En god regel er: Tett lekkasjer rundt vinduer og dører, men sørg for at planlagt ventilasjon fortsatt fungerer. Har du ventiler i vindu eller vegg, bør de ikke tettes igjen bare fordi det kommer litt kald luft. Da er det bedre å justere ventilene eller vurdere oppgradering til mer moderne ventil-løsninger.

Fukt og dårlig luft kan gi grobunn for problemer i våtrom og kalde hjørner. Hvis du først mistenker at fukt henger sammen med kuldebroer eller dårlig lufting, kan det være nyttig å lese om hvordan fjerne svartsopp og hindre at den kommer tilbake, fordi trekk og fukt kan påvirke hverandre mer enn man tror.

Trekker det inn småkryp også? Tetting kan faktisk hjelpe

Der det kommer luft inn, kan det også komme småkryp. Spesielt om våren og sommeren kan maur og andre insekter finne veien inn gjennom små åpninger ved terskler, listverk og sprekker rundt karm. Når du tetter glipper, får du ofte en bonus: det blir vanskeligere for dem å komme inn.

Hvis du allerede har hatt problemer, kan det være lurt å kombinere tetting med konkrete tiltak, og da kan du også se på hvordan bli kvitt maur i huset for en mer komplett plan.

Vanlige feil som gjør at tetting ikke fungerer (eller blir stygt)

Det er noen klassiske feil som gjør at folk enten gir opp eller får et dårlig resultat:

  • For tykk list: Dør/vindu blir tungt å lukke, og du ender med å “tvinge” det igjen. Listen blir klemt flat og mister effekt.
  • Dårlig rengjøring før montering: Lister som limes på fett eller støv, slipper etter kort tid.
  • Strekk i listen: Hvis du drar listen stram mens du monterer, krymper den ofte tilbake og lager åpning i hjørner.
  • Fuge uten masking: Resultatet blir ofte ujevnt og stygt, og du får mer søl enn nødvendig.
  • Tetting av ventilasjon: Kan gi mer fukt og dårligere inneklima.

Tar du det rolig og gjør ett område om gangen, blir resultatet bedre og mer holdbart.

Hva hvis du har gamle vinduer med tydelig slitasje?

Noen vinduer har rett og slett sett sine beste dager, men det betyr ikke at du må bytte alt med én gang. Du kan ofte få mye igjen for:

  • Nye tetningslister
  • Justering av beslag og låsepunkter
  • Fuging av sprekker rundt karm
  • Vindusfilm eller tykke gardiner i vinterhalvåret

Hvis det i tillegg er mye kondens, kan det være tegn på både fukt og kulde. Da kan du se på ventilasjon og hvordan rommet brukes, ikke bare tetting.

En praktisk rekkefølge som ofte gir best resultat

Hvis du vil gjøre dette effektivt og slippe å hoppe frem og tilbake, kan du starte slik:

  • Finn hvor trekken er størst (håndtest/papirtest).
  • Bytt eller forbedre tetningslister først.
  • Juster dør/vindu slik at det klemmer jevnt.
  • Tett ved terskel med dørbunnlist eller børste.
  • Fug sprekker rundt karm hvis trekken kommer fra vegg/overgang.
  • Vurder vindusfilm eller gardiner hvis problemet egentlig er kaldstråling.

Gjør du dette i denne rekkefølgen, løser du ofte 80 prosent av problemet med relativt små grep, og du slipper å bruke penger på tiltak som ikke treffer årsaken.

Når du har fått tettere vinduer og dører, vil du ofte merke at rommet holder jevnere temperatur, og at du får mindre “kalde soner” ved gulv og vindusflater. Samtidig blir det gjerne litt roligere inne, fordi tettere lister også demper lyd utenfra, spesielt hvis du bor i et område med trafikk eller mye vind.