Mange eldre synes nettbank virker komplisert og litt skummelt. De er vant til papirfakturaer, kontantuttak i skranke og kanskje telefon til banken når noe må ordnes. Samtidig blir stadig flere tjenester digitale, og det blir vanskeligere å klare seg uten nettbank. Som barnebarn eller annen pårørende kan du være en viktig støtte, både praktisk og trygghetsmessig.

I denne artikkelen ser vi på hvordan du steg for steg kan hjelpe besteforeldre i gang med nettbank på en trygg måte, tilpasset norske forhold, norske banker og bruk av BankID. Målet er at de skal føle seg trygge, selvstendige og ha noen faste rutiner å støtte seg på.

Start med å snakke om trygghet og behov

Før du begynner å vise knapper og menyer, er det lurt å snakke rolig om hvorfor nettbank kan være nyttig for dem. Mange eldre er redde for å gjøre feil eller bli lurt, og det er helt forståelig. Hvis du hopper rett til teknikken, kan motstanden bli større.

Snakk gjerne om konkrete behov:

  • Betale regninger uten å gå i banken eller på post i butikk.
  • Følge med på pensjonsutbetalinger og andre innbetalinger.
  • Få oversikt over penger inn og ut uten å vente på kontoutskrift i posten.
  • Enklere kontakt med banken ved spørsmål.

Bekreft at det er helt greit å være usikker, og at dere tar ting i eget tempo. Poengter at målet ikke er at de skal kunne «alt», men at de skal mestre noen få, viktige ting.

Velg riktig enhet og tilpass visningen

Noen besteforeldre foretrekker nettbank på PC, andre på nettbrett eller mobil. Du kan gjerne spørre hva de selv tror vil være enklest, men det kan være lurt å teste litt før dere bestemmer dere.

Noen enkle justeringer kan gjøre mye for brukervennligheten:

  • Øk skriftstørrelsen i nettleser eller mobil.
  • Bruk fullskjermmodus for å fjerne forstyrrende elementer.
  • Lag en tydelig snarvei på skrivebordet eller på mobilens startskjerm direkte til nettbanken.
  • Logg ut og inn noen ganger sammen, slik at de blir kjent med innloggingen.

For mange eldre kan nettbrett være et fint kompromiss: større skjerm enn mobil, men mer intuitivt enn en PC med mus og tastatur.

Forklar BankID på en enkel måte

BankID er nøkkelen inn til nettbanken, og for mange eldre er det her det stopper opp. Forklar BankID som en slags digital legitimasjon:

  • Det er deres personlige «ID-kort» på nett.
  • Den brukes for å bekrefte at det virkelig er dem som logger inn.
  • Ingen andre skal kjenne passord eller PIN-kode.

Mange har nå BankID på mobil eller BankID-app, mens noen fortsatt bruker kodebrikke. Du kan lage en liten oversikt sammen med dem:

Løsning Fordeler Ulemper
Kodebrikke Fysisk, enkel å forstå, uavhengig av mobil Må huskes og kan forsvinne, små knapper og tall
BankID på mobil Ingen ekstra dings, alltid med i lomma Blir faset ut hos noen banker, avhengig av mobildekning
BankID-app Enkelt å godkjenne med trykk, tydelig skjerm Krever litt opplæring, avhengig av smarttelefon

Velg den løsningen som passer besteforeldrenes hverdag og ferdigheter. Noen er trygge på smarttelefon, andre foretrekker en konkret kodebrikke de kan holde i hånden.

Lag en enkel «oppskrift» på innlogging

Det kan være til stor hjelp å skrive ned en trinnvis beskrivelse av hvordan de logger inn i nettbanken. Gjerne på et ark de kan ha liggende et trygt sted hjemme.

En slik oppskrift kan for eksempel inneholde:

  1. Slå på PC/nettbrett/mobil.
  2. Trykk på ikonet eller lenken til nettbanken.
  3. Kontroller at nettadressen ser riktig ut (for eksempel at den starter med «https» og bankens navn).
  4. Trykk «Logg inn».
  5. Velg BankID-løsning (app, mobil eller kodebrikke).
  6. Følg veiledningen på skjermen: skriv inn fødselsnummer, kode og eventuelt passord.

Skriv enkelt og tydelig, kanskje med små kommentarer som «ta det med ro, dette tar noen sekunder» der det pleier å være litt ventetid. Da slipper de å tro at noe er galt hver gang det går litt tregt.

Vis dem det viktigste først – ikke alt

Norske nettbanker har etter hvert mange funksjoner: fond, aksjer, sparekontoer, e-faktura, avtalegiro, lån, forsikringer og så videre. For en som er ny, kan dette virke overveldende. Det er bedre å konsentrere seg om 2–3 hovedoppgaver i starten.

Typiske ting besteforeldre ofte trenger å kunne:

  • Se saldo på konto.
  • Se siste bevegelser (innbetalinger og uttak).
  • Betale en vanlig regning.
  • Godkjenne eller endre e-faktura eller avtalegiro hvis de bruker det.

La dem gjøre mest mulig selv mens du veileder, selv om det går sakte. Da får de en opplevelse av mestring, og det er mer sannsynlig at de husker det senere.

Lær bort trygg bruk – enkle sikkerhetsregler

Trygghet handler ikke bare om tekniske løsninger, men også om gode vaner. Gå gjennom noen enkle regler som dere kan skrive ned sammen.

For eksempel:

  • Aldri gi fra seg passord eller BankID-koder til noen, verken på telefon, e-post eller meldinger.
  • Banken ringer aldri og ber om koder eller passord.
  • Alltid logge ut av nettbanken etter bruk.
  • Ikke klikke på lenker til «banken» fra e-post eller SMS, men bruke egen snarvei eller skrive inn nettadressen selv.
  • Ha skjermlås på mobil og nettbrett.

Snakk gjerne om konkrete eksempel-situasjoner: «Hvis noen ringer og sier de er fra banken og ber om koder, hva gjør du da?» Hjelp dem å øve på å si høyt at de vil legge på og ringe banken selv.

Tilpass til syn, hørsel og motorikk

Mange eldre har nedsatt syn, hørsel eller begrenset førlighet i fingre og hender. Det kan gjøre nettbank ekstra krevende. Heldigvis går mye an å tilpasse.

Noen tiltak kan være:

  • Større skjerm (helst nettbrett eller PC fremfor mobil).
  • Økt skriftstørrelse i nettleser eller systeminnstillinger.
  • Bruk av musepeker med høy kontrast og større størrelse.
  • Rolig tempo når dere går gjennom trinnene, så de rekker å se hva som skjer.

Dersom fingrene skjelver eller det er vanskelig å treffe små knapper, kan mobil med stor skjerm eller nettbrett ofte være lettere enn en bærbar PC med styringsplate.

Avtalegiro og e-faktura – mindre jobb i nettbanken

For mange besteforeldre er det ikke ønskelig å sitte i nettbanken og betale mange regninger hver måned. Da kan avtalegiro og e-faktura være nyttige ordninger.

  • Avtalegiro: Banken betaler regningen automatisk på forfallsdato, innenfor en avtalt grense.
  • E-faktura: Regningen kommer digitalt rett i nettbanken, så de slipper papir i posten.

Du kan hjelpe med å:

  • Aktivere avtalegiro for faste utgifter som strøm, telefon og forsikring.
  • Bestille e-faktura for leverandører som tilbyr det.
  • Forklare hvordan de kan sjekke at regningene stemmer før de godkjennes (hvis det kreves godkjenning).

Jo mer som går automatisk og forutsigbart, jo mindre stress blir det rundt nettbanken. Samtidig er det viktig at de forstår at det fortsatt er lurt å kikke innom for å se at ting ser riktig ut.

Lag faste rutiner for bruk av nettbank

Det kan være lurt å hjelpe besteforeldrene å lage en fast «nettbankrutine». Da blir det mindre tilfeldig, og de slipper å føle at de hele tiden må følge med.

For eksempel:

  • En fast dag i måneden der de går gjennom regninger og ser på saldo.
  • En fast ukedag der de bare logger inn for å sjekke at alt ser greit ut.
  • Eventuelt en avtale om at du sitter sammen med dem hver eller annenhver måned i starten.

Rutinene kan skrives ned og henges på kjøleskapet, eller legges i en enkel kalender. Målet er forutsigbarhet, ikke kontroll for kontrollens skyld.

Balansen mellom hjelp og selvstendighet

Det kan være fristende å gjøre alt for dem: logge inn, betale regninger, ordne avtaler. På kort sikt kan det virke enklest, men på lengre sikt risikerer de å bli helt avhengige av deg eller andre pårørende.

Prøv heller å finne en balanse der du:

  • Sitter ved siden av og veileder, men lar dem trykke mest mulig selv.
  • Ber dem forklare høyt hva som skal gjøres før de gjør det, slik at de lærer rekkefølgen.
  • Gjør skjermbilder eller små notater de kan se på senere.

Noen vil fortsatt trenge mye hjelp, og det er helt greit. Men selv små steg i retning av mer selvstendighet kan gi økt trygghet og mestringsfølelse.

Hjelpe med fullmakt og representasjon ved behov

I noen tilfeller er det ikke realistisk at besteforeldre skal bruke nettbank selvstendig, for eksempel ved mer alvorlig sykdom eller kognitiv svikt. Da kan det være aktuelt med bankfullmakt eller andre løsninger der du eller andre pårørende får lov til å hjelpe mer direkte.

Da bør dere ta kontakt med banken for å høre hvilke ordninger de tilbyr. Hver bank har egne rutiner, men felles for dem er at det må være tydelig hvem som har rett til å disponere kontoer og i hvilket omfang. Det er viktig både av hensyn til sikkerhet og for å unngå uenighet i familien.

Gi tid, tålmodighet og trygghet

For den som har vokst opp uten datamaskiner, smarttelefon og internett, er det ikke rart at nettbank kan føles fremmed og litt utrygt. Det kan ta tid før de tør å stole på systemet – og på seg selv.

Som hjelper er noe av det viktigste du kan bidra med tålmodighet. Det er bedre å ta den samme veiledningen flere ganger enn å gjøre alt for dem hver gang. Hver økt i nettbanken kan være en liten påminnelse om at de klarer mer enn de tror, så lenge de får ro, tid og støtte.

Da blir nettbanken ikke bare et krav fra samfunnet, men et verktøy som gir besteforeldrene større frihet til å håndtere egen økonomi på sine egne premisser.

Her kan du lese en artikkel for eldre som ønsker å holde digital kontakt med barnebarna.