Spørsmål og svar på det aller meste!

Jeg har den siste tiden stadig oftere kommet over begrepet mikromobilitet. Jeg har forstått at det har noe med elektriske sparkesykler å gjøre, men antar at begrepet har en mer omfattende betydning. Spørsmålet mitt er derfor enkelt, hva betyr mikromobilitet?

Med mikromobilitet mener man små kjøretøy, med eller uten motor, som er ment til å frakte mennesker innenfor et begrenset område, typisk en by. Det er ikke noen eksakt grense for hvor grensen for mikromobilitet går, men mange benytter en grense på 500 kg for kjøretøyet. Videre skal den skal benyttes til å frakte kun en eller to personer, den skal være miljøvennlig og drives fortrinnsvis av elektrisitet eller muskelkraft.

I dagens moderne norske samfunn er elsykkelen den mest etablerte formen for mikromobilitet. Bruken av elektrisk sparkesykkel har i 2019 imidlertid gjort et kraftig bykst i Norge. Typisk i form av implementering av enkel utleie av elektriske sparkesykler i norske storbyer, spesielt Oslo. Denne raske innføringen av elektriske sparkesykler, har for alvor brakt ordet mikromobilitet på dagsorden. Vi har derfor funnet det på sin plass å redegjøre for denne nye måten å bevege seg på i urbane miljøer, ved å svare på det innledende spørsmålet til vår leser.

Mikromobilitet er ikke et helt nytt fenomen, men det som nevnt for alvor kommet på dagsorden det siste året. Noe så traust som Hjelpemiddelsentralen, har faktisk benyttet mikromobilitet i flere år. Dette i form av utleie av små elektriske kjøretøy, som hjelper bevegelseshemmede med å komme seg ut av huset i hverdagen. Dermed har bevegelseshemmede fått en verdifull mulighet til å få frisk luft samt gjennomføre daglige gjøremål på egenhånd.

Utfordringer med mikromobilitet.

Når ny teknologi og nye transportmetoder trer inn i samfunnet på kort tid, så skjer det gjerne på bekostning av andre produkter og bransjer. Dette betegnes som disrupsjon og fører gjerne til mye uro og protester i en overgangsfase, frem til den nye teknologien er etablert.

Den raske etableringen av utleie av sparkesykler i Oslo, hvor to konkurrerende selskaper tilsynelatende veltet ut elektriske sparkesykler på gatene, i håp om å utkonkurrere hverandre, førte til mange konflikter. Det tok ikke lange tiden før blinde og svaksynte protesterte da de opplevdde å bli påkjørt samt at sparkesyklene stod i veien.

Parallelt med dette ble det stilt spørsmål med om det hele var et miljøvennlig prosjekt. Det ble påstått at sparkesyklene har veldig kort levetid, samt at de ble liggende igjen som avfall på havets bunn og ute i naturen, som et resultat av pøblete adferd og at produktene rett og slett var utslitt etter kort tids bruk.

Det tok ikke lang tid før representanter for regjeringspartiet Frp tok til orde for et forbud. Dette kom fra partiet som de siste tiårene har vært selve symbolet på motstand mot tulleforbud, og heldigvis tok det ikke lang tid før dette ble avkreftet fra sentralt hold i partiet. Dette er imidlertid et typiske eksempel på problemstillinger og uro, som følger av innføringen av ny teknologi.

Eksempler på mikromobilitet

Mikromobilitet er mye mer enn elektriske sykler og sparkesykler. Det er alt i fra små elektriske biler, til elektriske rulleskøyter, ståbrett (Hooverboards), ståhjuling (Segway), roller Blades og mye mer. Sannsynligheten for at vi bare har sett begynnelsen er svært stor.

Hoverboard, eller ståbrett som det gjerne kalles på norsk, er et eksempel på et produkt som omfattes av begrepet mikromobilitet.

Mikromobilitet er kommet for å bli.

Verdens befolkning er i kraftig vekst og stadig flere flytter til byer og nærmere bysentrum. Det er rett og slett ikke plass til nok biler i byene. Alternativet har fremt til nylig vært kollektiv transport, sykkel eller rett og slett å ta beina fatt.  

Storbyene og dets innbyggere har nærmest sultet etter alternative løsninger for å bevege seg fort mellom A og B i byene, uten at de helt har vist hva de trenger. Dette har ført til rask umiddelbar suksess når utleie av elektriske sparkesykler ble innført, og har allerede gjort utleie av slike sparkesykler til milliardindustri.

Markedet for mikromobilitet og utleie av elektriske sparkesykler anses som så viktig, at det sammenlignes med IT boblen rundt årtusenskiftet. Alle vet at dette er fremtiden, og de som blir stående igjen som vinnere i dagens konkurranse, kommer til å tjene alvorlig mye penger. Derfor bryr ikke disse selskapene seg så mye om at de møter på store utfordringer i forbindelse med dagens utleie av elektriske sparkesykler.  Det handler kun om markedsposisjoner.

Faktum er at de sannsynligvis ikke klarer å tjene nok penger på utleie av en sparkesykkel, til å betale for innkjøp av denne, før den er ødelagt. Dette vet de imidlertid at er et problem, som vil løse seg selv etter hvert.

De elektriske sparkesyklene vil bli vesentlig billigere i innkjøp, i løpet av kort tid, parallelt med at holdbarheten vil bli vesentlig bedre, etter hvert som produsentene for finpusset teknologien og fjernet såkalte barnesykdommer på sparkesyklene.

I mellomtiden er det viktigste for utleiefirmaene å vinne markedsandeler, til tross for at de driver med tap. Penger har de nok av, og dersom de trenger mer ber de aksjonærene om å spytte inn mer penger. Både selskapet og aksjonærene vet hva det dreier seg om, nemlig posisjonering i fremtidens marked.

Målet er å sitte igjen som den store vinneren i dette markedet og dermed sitte som markedsleder i et enormt marked. De selskapene som blir sittende igjen som vinnere, ender etter all sannsynlighet opp med å bli et selskap av samme dimensjon som Apple, Microsoft og Facebook.  Selskap som ble sittende igjen som noen av vinnerne etter IT- boblen rundt årtusenskiftet.

Fordeler og ulemper med mikromobilitet

Mikromobilitet har noen åpenbare og noen mindre åpenbare fordeler og ulemper i dagens samfunn. Vi vil her forsøke å fokusere på noen av de viktigste av dem:

Fordeler med mikromobilitet

Mikromobilitet gir personer en mulighet til å frakte seg selv fra A til B i en storby, på en helt ny måte, som er både raskere og mer miljøvennlig enn tidligere alternativer.

Dersom man har sitt eget mikromobilitets kjøretøy, for eksempel en elektrisk sparkesykkel, så kan man ta denne med seg over alt. Den kan tas med på kontoret, inn på butikken og helt inn i stuen, når man kommer hjem. Det å komme seg enkelt fra A til B får dermed en helt ny betydning, hvor man ikke lenger trenger å bytte transportmiddel underveis.

Mikromobilitet er som skapt for delingsøkonomien og i samspill med moderne teknologi. Utleie av elektriske sparkesykler er et perfekt eksempel på dette.

Mikromobilitet er som en gavepakke å regne, til dem som vil begrense forurensing og lokalutslipp i storbyer. Samtidig så kan det i stor grad hindre behovet for stadig økt veiutbygging og økt behov for parkeringsplasser.

De elektriske kjøretøyene er ekstremt lett å lade opp, nesten hvor som helst, og bruker svært lite energi i forhold til andre kjøretøy som bil. I tillegg så kan de fungere som en batteribank, som er med brukeren hele dagen, og kan benyttes til opplading av andre elektroniske produkter som mobiltelefon og smartklokker. Dersom man likevel er uheldig og går tom for strøm, så kan man enkelt bære med seg produktet hjem eller bruke det videre uten strøm. For eksempel så er en elektrisk sparkesykkel fullt mulig å bruke som en vanlig sparkesykkel dersom den går tom for strøm.

Ulemper med mikromobilitet

Mikromobilitet gir en rekke politiske og juridiske utfordringer. Når helt nye transportmidler plutselig innføres i trafikken, på fortau og i gågater medfører dette nye utfordringer som må løses. Dette kan i en overgangsfase føre til litt lovløse tilstander, som en konsekvens av dette kan teknologien bli overregulert og i ytterste konsekvens bli forbudt. Vi så noe tilsvarende når Uber, som er et selskap som benyttet delingsøkonomien, tok opp konkurransen med den etablerte taxi næringen, i et forsøkt på å etablere seg i Norge. Teknologien og løsningen var så effektiv og disruptiv for Taxinæringen, at det endte opp med at myndighetene vendte seg mot selskapet, noe som til slutt første til at Uber trakk seg ut av det norske markedet.

Mikromobilitet er ment å være et miljøvennlig alternativ, men kan ende opp med å bli det motsatte. Det er ressurskrevende å produsere selve produktet og ikke minst batteripakkene i disse. Nesten uten unntak produseres dette i Kina og transporteres rundt jorden for å bli tatt i bruk. Sammen med begrenset holdbarhet og stadig bedre modeller, kan dette føre til en enorm bruk og kast mentalitet av slike mikromobile produkter.

Risikoen for skader og ulykker er foreløpig vesentlige større, ved bruk av mikromobile produkter, enn ved bruk av mer etablerte transportmidler. Dette gjelder ikke minst i begynnelsen og overgangsfaser, når både brukerne, produktene og det trafikale samspillet ikke har nødvendig erfaring og sikkerhetsfunksjoner.

Mikromobilitet er en realistisk fremtidsvisjon som allerede finnes.

Det har vært mange fremtidsversjoner om hvordan den moderne storby og transportmetoder vil se ut i fremtiden. Alt fra ren «Science fiction», som muligheten til å teleportere mennesker, til urealistiske prosjekter med høyhastighetstog og flyvende biler, for å nevne noe, har vært sett på som fremtiden.

Mikromobilitet faller ikke helt inn i slike fremtidsversjoner, men løser i stor grad mange av de samme problemene, som slike fantasier skulle løse. Akkurat derfor tror mange at dette er det nye store som vil bringe verden fremover, samtidig som det vil skape nye forretningskonsern og nye milliardærer i verden.

En naturlig konsekvens av slik utvikling er at noe må vike plass til den nye teknologien. Taxisjåførene trodde de løste sitt problem, når de lyktes med å nærmest jage Uber ut av Norge. De så nok ikke for seg at mikromobiliteten, som nå kort tid etter er i ferd med å etablere seg for alvor i Oslo og andre storbyer, faktisk kan bli en enda større trussel mot den tradisjonelle taxinæringen. Det samme gjelder annen offentlig transport.

Fortsatt mange ubenyttede muligheter

Mikromobiliteten er bare i sin spede begynnelse og har fantastiske utviklingsmuligheter i fremtiden. Produktalternativene vil bli flere og bedre. Utviklingen av batterier går i et forrykende tempo og vil gi stadig bedre produkter med lavere vekt, bedre rekkevidde og  bedre prestasjoner.

Noe annet vi ennå ikke har vært inne på, er hva mikromobilitet kan tilby innen transport av annet enn mennesker. Droner er et stikkord her og kan være så selvkjørende kjøretøy på bakken eller flyvende droner. Disse kan brukes til alt fra levering av post og pakker, til levering av hurtigmat på jobben, hjemme eller hvor du enn skulle befinne deg.

Siden både elektromotor og batterier tar stadig mindre plass, så kan konseptet integreres i stadig nye produkter. Mulighetene er fantastisk og vil kun begrenses av motstand hos bakstreverske politikere og myndighetsutøvelse ellers.

Fremtiden er fantastisk og vi er sikre på at mikromobilitet er en viktig del av den. Vi får håpe at utviklingen blir styrt at politikere som ser fremover og ikke bakover.