Hva er mikromobilitet?

Jeg har den siste tiden stadig oftere kommet over begrepet mikromobilitet. Jeg har forstått at det har noe med elektriske sparkesykler å gjøre, men antar at begrepet har en mer omfattende betydning. Spørsmålet mitt er derfor enkelt: Hva betyr mikromobilitet?

Med mikromobilitet mener man små kjøretøy, med eller uten motor, som er ment til å frakte mennesker innenfor et begrenset område, typisk en by. Det finnes ingen eksakt grense for hvor mikromobilitet slutter, men en mye brukt definisjon fra den internasjonale transportorganisasjonen ITF setter grensen ved kjøretøy under 350 kg. Videre skal kjøretøyet normalt frakte én person, det skal være miljøvennlig og drives fortrinnsvis av elektrisitet eller muskelkraft.

I Norge er elsykkelen den mest etablerte formen for mikromobilitet. Bruken av elektrisk sparkesykkel gjorde imidlertid et kraftig byks i Norge i 2019, særlig i form av enkel utleie av elektriske sparkesykler i norske storbyer, spesielt Oslo. Denne raske innføringen av elektriske sparkesykler har for alvor brakt ordet mikromobilitet på dagsordenen. Vi har derfor funnet det på sin plass å redegjøre for denne nye måten å bevege seg på i urbane miljøer, ved å svare på det innledende spørsmålet til leseren vår.

Mikromobilitet er ikke et helt nytt fenomen, men har som nevnt for alvor kommet på dagsordenen de siste årene. Noe så traust som hjelpemiddelsentralen har faktisk benyttet mikromobilitet i mange år, i form av utlån av små elektriske kjøretøy som hjelper bevegelseshemmede med å komme seg ut av huset i hverdagen. Dermed har bevegelseshemmede fått en verdifull mulighet til å få frisk luft og gjennomføre daglige gjøremål på egen hånd.

Utfordringer med mikromobilitet.

Når ny teknologi og nye transportmetoder trer inn i samfunnet på kort tid, skjer det gjerne på bekostning av andre produkter og bransjer. Dette betegnes som disrupsjon og fører gjerne til mye uro og protester i en overgangsfase, fram til den nye teknologien er etablert.

Den raske etableringen av utleie av sparkesykler i Oslo, der konkurrerende selskaper tilsynelatende veltet ut elektriske sparkesykler på gatene i håp om å utkonkurrere hverandre, førte til mange konflikter. Det tok ikke lang tid før blinde og svaksynte protesterte fordi de opplevde å bli påkjørt, og fordi sparkesyklene stod i veien.

Parallelt med dette ble det stilt spørsmål ved om det hele var et miljøvennlig prosjekt. Det ble påstått at sparkesyklene hadde veldig kort levetid, og at de ble liggende igjen som avfall på havbunnen og ute i naturen, som et resultat av pøbelaktig atferd og at produktene rett og slett var utslitt etter kort tids bruk.

Det tok ikke lang tid før representanter for det daværende regjeringspartiet Frp tok til orde for et forbud. Dette kom fra partiet som de siste tiårene har vært selve symbolet på motstand mot tulleforbud, og det tok ikke lang tid før dette ble avvist fra sentralt hold i partiet. Dette er imidlertid et typisk eksempel på problemstillinger og uro som følger av innføringen av ny teknologi.

Siden den gang har reglene blitt strammet inn. Elsparkesykler regnes nå som liten elektrisk motorvogn: Du må ha fylt 12 år, barn under 15 år må bruke hjelm, og sparkesykkelen må ha ansvarsforsikring – mer om dette i svaret på om barn har lov til å kjøre elektrisk sparkesykkel. Oslo og andre byer har dessuten begrenset hvor mange utleiesparkesykler som får stå i gatene.

Eksempler på mikromobilitet

Mikromobilitet er mye mer enn elektriske sykler og sparkesykler. Det er alt fra små elektriske kjøretøy til elektriske rulleskøyter, ståbrett (hoverboards), ståhjulinger (Segway), rulleblader og mye mer.

Hoverboard, eller ståbrett som det gjerne kalles på norsk, er et eksempel på et produkt som omfattes av begrepet mikromobilitet.

Mikromobilitet er kommet for å bli.

Verdens befolkning vokser, og stadig flere flytter til byer og nærmere bysentrum. Det er rett og slett ikke plass til nok biler i byene. Alternativet har fram til nylig vært kollektivtransport, sykkel eller rett og slett å ta beina fatt.

Storbyene og innbyggerne der har nærmest sultet etter alternative løsninger for å bevege seg fort mellom A og B i byene, uten at de helt har visst hva de trenger. Dette førte til rask suksess da utleie av elektriske sparkesykler ble innført, og gjorde raskt utleie av slike sparkesykler til en milliardindustri.

Da utleiebølgen startet i 2019, ble markedet for mikromobilitet sammenlignet med IT-boblen rundt årtusenskiftet. Selskapene konkurrerte om markedsposisjoner og brydde seg mindre om utfordringene i forbindelse med utleie av elektriske sparkesykler.

Mange av dem tjente ikke nok penger på utleie av en sparkesykkel til å betale for innkjøpet av den før den var ødelagt. Planen var at problemet skulle løse seg etter hvert.

De elektriske sparkesyklene skulle bli billigere i innkjøp, samtidig som holdbarheten skulle bli vesentlig bedre etter hvert som produsentene finpusset teknologien og fjernet såkalte barnesykdommer.

I mellomtiden var det viktigste for utleiefirmaene å vinne markedsandeler, til tross for at de drev med tap. Investorene spyttet inn mer penger, fordi både selskapene og aksjonærene så det som posisjonering i framtidens marked.

Slik gikk det ikke for alle. Flere av utleieselskapene har siden slått seg sammen, og amerikanske Bird gikk konkurs i 2023. Ingen av dem har så langt blitt noe i nærheten av Apple, Microsoft og Facebook, som ble sittende igjen som noen av vinnerne etter IT-boblen rundt årtusenskiftet.

Fordeler og ulemper med mikromobilitet

Mikromobilitet har noen åpenbare og noen mindre åpenbare fordeler og ulemper. Vi vil her forsøke å fokusere på noen av de viktigste av dem:

Fordeler med mikromobilitet

Mikromobilitet gir folk en mulighet til å frakte seg selv fra A til B i en storby på en helt ny måte, som både er raskere og mer miljøvennlig enn tidligere alternativer.

Har man sitt eget mikromobilitetskjøretøy, for eksempel en elektrisk sparkesykkel, kan man ta den med seg overalt. Den kan tas med på kontoret, inn i butikken og helt inn i stuen når man kommer hjem. Det å komme seg enkelt fra A til B får dermed en helt ny betydning, der man ikke lenger trenger å bytte transportmiddel underveis.

Mikromobilitet er som skapt for delingsøkonomien og i samspill med moderne teknologi. Utleie av elektriske sparkesykler, som du låser opp med en app og en QR-kode, er et perfekt eksempel på dette.

Mikromobilitet er som en gavepakke å regne for dem som vil begrense forurensning og lokale utslipp i storbyer. Samtidig kan det i stor grad redusere behovet for stadig mer veiutbygging og flere parkeringsplasser.

De elektriske kjøretøyene er lette å lade opp nesten hvor som helst, og bruker svært lite energi sammenlignet med andre kjøretøy som bil. Noen modeller kan i tillegg fungere som en batteribank og brukes til å lade mobiltelefon og smartklokke. Er man likevel uheldig og går tom for strøm, kan man enkelt bære produktet med seg hjem eller bruke det videre uten strøm. En elektrisk sparkesykkel kan for eksempel brukes som en vanlig sparkesykkel dersom den går tom for strøm.

Ulemper med mikromobilitet

Mikromobilitet gir en rekke politiske og juridiske utfordringer. Når helt nye transportmidler plutselig innføres i trafikken, på fortau og i gågater, medfører dette nye utfordringer som må løses. Dette kan i en overgangsfase føre til litt lovløse tilstander, og som en konsekvens kan teknologien bli overregulert og i ytterste konsekvens forbudt. Vi så noe tilsvarende da Uber, som er et selskap som benyttet delingsøkonomien, tok opp konkurransen med den etablerte taxinæringen i et forsøk på å etablere seg i Norge. Teknologien og løsningen var så effektiv og disruptiv for taxinæringen at myndighetene vendte seg mot selskapet, og Uber trakk seg ut av det norske markedet i 2017. Etter at drosjereglene ble endret i 2020, kom Uber tilbake til Oslo, nå med sjåfører som har drosjeløyve.

Mikromobilitet er ment å være et miljøvennlig alternativ, men kan ende opp med å bli det motsatte. Det er ressurskrevende å produsere selve produktet og ikke minst batteripakkene. De fleste produseres i Kina og transporteres rundt jorden for å bli tatt i bruk. Sammen med begrenset holdbarhet og stadig bedre modeller kan dette føre til en bruk-og-kast-mentalitet for slike mikromobile produkter.

Risikoen for skader og ulykker er foreløpig vesentlig større ved bruk av mikromobile produkter enn ved bruk av mer etablerte transportmidler. Dette gjelder ikke minst i begynnelsen og i overgangsfaser, når verken brukerne, produktene eller det trafikale samspillet har nødvendig erfaring og sikkerhetsfunksjoner.

Mikromobilitet er en realistisk fremtidsvisjon som allerede finnes.

Det har vært mange framtidsvisjoner om hvordan den moderne storbyen og transportmetodene vil se ut i framtiden. Alt fra ren «science fiction», som muligheten til å teleportere mennesker, til urealistiske prosjekter med høyhastighetstog og flygende biler, for å nevne noe, har vært sett på som framtiden.

Mikromobilitet faller ikke helt inn i slike framtidsvisjoner, men løser i stor grad mange av de samme problemene som slike fantasier skulle løse. Akkurat derfor tror mange at dette er det nye store som vil bringe verden framover.

En naturlig konsekvens av en slik utvikling er at noe må vike plass for den nye teknologien. Taxisjåførene trodde de hadde løst problemet sitt da de lyktes med å nærmest jage Uber ut av Norge. De så nok ikke for seg at mikromobiliteten, som kort tid etter etablerte seg for alvor i Oslo og andre storbyer, faktisk kunne bli en konkurrent for den tradisjonelle taxinæringen. Det samme gjelder annen offentlig transport.

Fortsatt mange ubenyttede muligheter

Mikromobiliteten har fortsatt store utviklingsmuligheter. Produktalternativene vil bli flere og bedre. Utviklingen av batterier går i et forrykende tempo og gir stadig bedre produkter med lavere vekt, bedre rekkevidde og bedre ytelse.

Noe annet vi ennå ikke har vært inne på, er hva mikromobilitet kan tilby innen transport av annet enn mennesker. Droner er et stikkord her, og det kan være både selvkjørende kjøretøy på bakken og flygende droner. Disse kan brukes til alt fra levering av post og pakker til levering av hurtigmat på jobben, hjemme eller hvor du enn skulle befinne deg.

Siden både elektromotorer og batterier tar stadig mindre plass, kan konseptet integreres i stadig nye produkter. Mulighetene er mange, og vil i stor grad avhenge av hvordan politikere og myndigheter regulerer dem.

Framtiden er spennende, og vi er sikre på at mikromobilitet er en viktig del av den. Vi får håpe at utviklingen blir styrt av politikere som ser framover og ikke bakover.

Kilder

• Statens vegvesen: Sikker på elsparkesykkel (liten elektrisk motorvogn), lest oktober 2026
• Statens vegvesen: Frykter ulykkessommer (om forsikring og hjelm), 3. juli 2026
• International Transport Forum (ITF/OECD): Safe Micromobility, 2020