Hva er SARMS?

Dersom du er opptatt av trening, spesielt treningsformer hvor muskeloppbygging er et vesentlig mål med treningen, så vil du før eller siden komme bort i et prestasjonsfremmende tilskudd som kalles SARMS. Men hva er SARMS egentlig og er det lovlig å importere og bruke?

SARMS er en forkortelse for «Selective Androgen Receptor Modulators» og er ikke lovlig å skaffe seg i Norge. Det er ikke tillatt å importere SARMS til privat bruk per post, og de tre vanligste – ligandrol, testolon (RAD 140) og ostarin – står på dopinglisten, slik at også bruk og besittelse er forbudt.

Det er imidlertid mye forvirring rundt lovligheten av SARMS, da det selges åpent i mange andre land, siden det ikke alltid fanges opp av landenes lovverk og dermed «faller mellom to stoler». Dette skjer fordi det er stoffer under utprøving som ikke er godkjent som legemiddel i noe land.

Det er en rekke forskjellige typer SARMS og alle har sine fordeler og ulemper. Fordelene er gjerne en positiv innvirkning på muskelvekst eller fettforbrenningen i forbindelse med trening, for eksempel når man skal deffe. Ulempene er i form av uønskede bivirkninger, noe som varierer mellom de forskjellige typene med SARMS.

SARMS har de siste årene blitt et særdeles populært dopingmiddel av flere årsaker. Det er forholdsvis lett å anskaffe via internett, og selgerne påstår at forholdet mellom ønskede effekter og bivirkninger er bedre enn ved tradisjonelle anabole steroider.

Terskelen for å ta SARMS er også mindre for mange, da det kommer i tablett eller flytende form og man trenger ikke injeksjoner med sprøyter. Produktene kommer også i innpakning som minner mer om helsekost enn medisiner. Alt dette gjør at terskelen for mange er mindre i forhold til det å ta i bruk anabole steroider.

Oppdages SARMS på en dopingtest?

Ja, SARMS kan oppdages på en dopingtest, dersom det letes etter dette på testen. Det blir mer og mer vanlig at en dopingtest også undersøkes for spor etter SARMS.

Den såkalte halveringstiden, som avgjør hvor lang tid det tar for kroppen å bryte ned et medikament, varierer mellom de forskjellige SARMS-ene. SARMS kan likevel ofte oppdages i lang tid etter inntak på en dopingtest.

Hvordan fungerer SARMS?

SARMS fungerer ved at de binder seg til androgenreseptorene, de samme reseptorene som de muskeloppbyggende hormonene i kroppen virker gjennom. I motsetning til anabole steroider binder de seg bare til reseptorer i enkelte organer og vev, for eksempel muskler og skjelett.

Hvorfor er SARMS utviklet?

SARMS er utviklet med tanke på medisinsk bruk, men har ikke status som legemiddel, noe som gjør at de havner i en gråsone i mange land. Noen er prøvd ut i mindre studier på mennesker, men ingen er godkjent.

Formålet med utvikling av de fleste typer SARMS har vært å hjelpe kroppen med å bygge muskler, eller redusere nedbryting av muskler, gjerne for å hjelpe pasienter med muskelsvinn, benskjørhet og andre sykdommer.

Formålet med SARMS har vært å finne medikamenter som gir tilsvarende positive virkninger for muskeloppbyggingen som steroider gjør, men med vesentlig mindre bivirkninger.

Hvilke tester er utført med SARMS?

Det varierer hvor mye tester som er utført med de forskjellige typer SARMS, spesielt tester på mennesker. Felles for alle er at de ikke er testet tilstrekkelig til at de er godkjent for menneskelig bruk. Alle har dermed status som eksperimentelle medikamenter.

RAD 140 (også kalt testolon) er et populært SARMS som bare er prøvd ut i små studier. Det står i dag på den norske dopinglisten.

Et annet populært SARMS er GW 501516 (også kalt Cardarine). Dette er strengt tatt ikke et SARMS, da det ikke virker på de androgene reseptorene, men påvirker måten kroppen benytter energi på.

GW 501516 ble i realiteten «forlatt» av medisinske miljøer i 2007 da forsøk på dyr viste stor risiko for utvikling av kreft i enkelte organer. Dermed er det svært begrenset med forskningsresultater på stoffet. Bare av den grunn bør du holde deg langt unna.

Hvor stor risiko er det med å ta SARMS?

Hensikten med å utvikle SARMS har vært å skaffe medikamenter som gir tilsvarende positive effekter som anabole steroider, men uten de alvorlige bivirkningene steroidene har. Det er likevel ikke dokumentert at det er tryggere å ta SARMS enn steroider, og det er stor risiko og mange usikkerhetsmomenter på grunn av minimal testing på mennesker. Det amerikanske legemiddelverket FDA har advart mot potensielt livstruende bivirkninger, som økt risiko for hjerteinfarkt og slag.

En ting er kortsiktige bivirkninger som er relativt godt kjent, både ved studier og ved erfaringer fra brukere som benytter SARMS i dopingsammenheng, men en annen ting er langtidsvirkninger som ikke kan måles av den enkelte bruker. For å kartlegge slike langtidsbivirkninger på mennesker så må det langsiktige studier til på større grupper mennesker. Slike studier finnes ikke, kun enkelte og veldig små studier på enkelte typer SARMS.

Det må imidlertid påpekes at det allerede er avdekket en rekke mulig alvorlige bivirkninger med mange typer SARMS, selv om det ikke er kartlagt hvor stor risiko som bruk av de enkelte produktene innebærer. Felles for nesten all bruk av doping er doseringsstørrelse hvor økte doser medfører vesentlig større risiko for alvorlige bivirkninger.

SARMS versus anabole steroider

Når man sammenligner anabole steroider og SARMS, er det mange forhold som spiller inn, slik som hvor godt stoffet virker i forhold til alvorligheten av mulige bivirkninger.

Generelt sett er det anabole steroider som har størst muskeloppbyggende effekt, både anabol og androgen effekt, men de har også mest bivirkninger.

SARMS på sin side har en ganske stor muskeloppbyggende effekt, dog ikke i like stor grad som steroider. På den andre siden regnes negative bivirkninger av mange å være lavere enn ved bruk av anabole steroider, men det er ikke godt dokumentert.

Det er imidlertid viktig å være klar over at det foreligger langt mer forskning og erfaringer ved bruk av anabole steroider enn ved SARMS. Risiko ved anabole steroider er godt kartlagt, noe som ikke er tilfellet med SARMS. Dermed kan man risikere at det finnes flere og mer alvorlige bivirkninger ved bruk av SARMS enn det som er kjent i dag. Man vet med andre ord bedre hva man risikerer ved bruk av steroider enn ved bruk av SARMS.

En annen ting som gjør at mange velger SARMS foran steroider, er at det kan tas oralt via piller eller dråper i motsetning til steroider som nesten uten unntak tas ved injeksjoner med sprøyte. Dette gjør at det blir en lavere terskel for mange å bruke dette.

Straff for bruk, innehav eller import av SARMS?

Etter straffeloven § 234 kan den som ulovlig innfører, oppbevarer, sender eller overdrar dopingmidler, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Grov dopingovertredelse kan gi fengsel inntil 6 år (§ 235), og ved vurderingen legges det blant annet vekt på mengden. Bruk og besittelse er forbudt etter legemiddelloven § 24 a.

Mengder som er så små at det antas å være til eget bruk, straffes i praksis lavere enn større mengder ment for videresalg.

Kan du føle deg trygg på at du får det produktbeskrivelsen sier når du kjøper SARMS?

Nei, det er stor risiko når du kjøper SARMS online fra utenlandske nettbutikker. Det vanligste problemet er at de er underdosert i forhold til det som fremgår av etiketten, noe som kan få mange til å ta litt ekstra for sikkerhets skyld. Da ender man opp med å ikke helt vite hvor mye man får i seg.

I mer alvorlige tilfeller har det blitt oppdaget at det er fylt på med anabole steroider i SARMS, enten som en erstatning eller som et tillegg. Det er også tilfeller hvor du får noe helt annet enn det som fremgår på etiketten.

Vi anbefaler alle våre lesere å holde seg langt unna SARMS. Ingen nettbutikk kan garantere innholdet, og du risikerer at forsendelsen blir stoppet i tollen med påfølgende politianmeldelse og risiko for bot eller straff. Vil du bygge muskler, kommer du langt med god trening og riktig mat rundt øktene.

Kilder

• Antidoping Norge: Hva bør du vite om SARMer?, lest oktober 2026
• Straffeloven § 234 og § 235 (Lovdata)
• Legemiddelloven § 24 a (Lovdata)