Neseblod kommer ofte plutselig og uventet. Det kan skje når du er på jobb, hjemme, eller midt i en samtale. Blodet renner fra nesen, og mange blir usikre på hva de skal gjøre. Selv om neseblod kan se dramatisk ut, er det sjelden farlig. De fleste tilfeller stopper av seg selv innen ti til femten minutter hvis du gjør de riktige grepene.

Nesen er full av små blodårer som ligger nær overflaten. Disse er sårbare og kan sprekke lett. Spesielt området innerst i nesebora, der skilleveggen møter de ytre delene av nesen, er utsatt. Dette kalles Littles område, og her oppstår de aller fleste neseblødene.

Den riktige teknikken

Når neseblødningen starter, er det første du bør gjøre å sitte ned. Ikke legg deg ned og ikke hell hodet bakover. Dette er en vanlig misforståelse. Når du heller hodet bakover, renner blodet nedover i halsen i stedet for ut av nesen. Det kan føre til kvalme, oppkast eller hosting.

Sitt i stedet oppreist og bøy hodet litt fremover. La blodet renne ut i en vask, et håndkle eller lignende. Dette kan virke motintuitivt, men det er den tryggeste måten å håndtere neseblod på.

Bruk tommelen og pekefingeren til å klemme sammen de myke delene av nesen, like under nesebenet. Trykk hardt nok til at du føler motstand, men ikke så hardt at det gjør vondt. Hold trykket i minst ti minutter uten å slippe. Mange gjør feilen av å sjekke om blødningen har stoppet etter bare noen få minutter. Dette forstyrrer koaguleringsprosessen og blødningen kan starte på nytt.

Hva du ikke bør gjøre

Legg ikke hodet bakover. Dette er kanskje det mest utbredte rådet folk kjenner til, men det er feil. Når blodet renner ned i halsen, mister du kontrollen på hvor mye du blør. Du kan også risikere å puste inn blod.

Ikke stikk vatt, papir eller andre gjenstander opp i nesen for å stoppe blødningen med mindre det er helt nødvendig. Når du skal fjerne dette senere, kan det rive løs blodlevringen som har dannet seg, og blødningen starter igjen.

Unngå å snyte deg rett etter at blødningen har stoppet. Vent minst noen timer. Snytingen kan løsne blodlevringen og få blødningen til å starte på nytt.

Kjøling kan hjelpe

En ispose eller kald klut på nesekken kan bidra til å stoppe blødningen raskere. Kulden får blodårene til å trekke seg sammen, noe som reduserer blodstrømmen. Hold isposen mot nesekken eller pannen mens du klemmer nesen.

Noen bruker også is i nakken. Dette kan ha en viss effekt, men det viktigste er fortsatt å holde trykk på nesen og sitte i riktig posisjon. Kjølingen er et supplement, ikke en erstatning for riktig teknikk.

Hvis du ikke har is tilgjengelig, fungerer kaldt vann også. Fukt et håndkle med kaldt vann og hold det mot nesekken.

Når blødningen ikke stopper

Hvis blødningen fortsetter etter tjue minutter med konstant trykk, bør du søke hjelp. Det samme gjelder hvis blødningen er veldig kraftig og du mister mye blod raskt. Kraftig neseblod kan i sjeldne tilfeller føre til betydelig blodtap.

Eldre personer og de som bruker blodfortynnende medisiner som Marevan, Eliquis eller Pradaxa bør være ekstra oppmerksomme. Disse medisinene gjør at blødninger varer lenger og kan være vanskeligere å stoppe.

Hvis du har neseblod etter et slag eller fall mot hodet, bør du alltid oppsøke lege. Det kan være tegn på en mer alvorlig skade som trenger undersøkelse.

Årsaker til neseblod

Tørr luft er en av de vanligste årsakene. Om vinteren når varmeovnene går, blir luften innendørs veldig tørr. Dette gjør slimhinnene i nesen sprø og sårbare. Det samme skjer i aircondition om sommeren.

Forkjølelse og influensa øker også risikoen. Når du er forkjølet, blir slimhinnene irriterte og hevne. Gjentatt snytning skader de små blodårene. Noen opplever neseblod hver gang de er forkjølte.

Allergier har samme effekt. Kronisk allergisk rhinitt gjør nesen mer sårbar. Folk som plukker i nesen risikerer også å skade blodårene. Dette er spesielt vanlig hos barn.

Høyt blodtrykk kan i noen tilfeller føre til neseblod, men dette er mindre vanlig enn mange tror. Hvis du har hyppige neseblød og høyt blodtrykk, bør du likevel få dette sjekket av lege.

Forebygging

Å holde luften fuktig innendørs hjelper mye. En luftfukter i soverommet om natten kan gjøre stor forskjell, spesielt om vinteren. Sett den til å holde luftfuktigheten mellom 30 og 50 prosent.

Nesespray med saltvann holder slimhinnene fuktige. Bruk dette flere ganger daglig hvis du er utsatt for neseblod. Det finnes også nesegeler og nesekrem som kan smøres inni nesebora. Disse danner en beskyttende barriere.

Drikk nok vann. Dehydrering gjør at slimhinnene blir tørrere. Mange merker at de får neseblod oftere når de ikke har drukket nok væske.

Unngå å plukke i nesen. Dette høres selvinnlysende ut, men mange gjør det ubevisst, spesielt når de sover eller er distraherte. Hold neglene korte, spesielt på barn som er mer utsatt for å plukke.

Neseblod hos barn

Barn får oftere neseblod enn voksne. Dette skyldes at blodårene i barneneser er ekstra sårbare. De plukker også oftere i nesen, noe som skader slimhinnene.

Når et barn får neseblod, er det viktig å holde dem rolige. Forklar hva som skjer og vis dem hvordan de skal sitte. Panikk gjør bare situasjonen verre. Bruk samme teknikk som for voksne: sitt oppreist, bøy hodet frem, og hold trykk på nesen.

Hvis barnet ditt får hyppige neseblød, kan det være verdt å få sjekket om de har polypper, en avvikende neseskillvegge eller andre anatomiske forhold som gjør dem mer utsatt. Noen barn vokser av seg problemet etter hvert som blodårene blir mer robuste.

Neseblod om natten

Å våkne med neseblod er ubehagelig. Det skjer ofte fordi luften i soverommet er for tørr. Varmeovner og aircondition tørker ut luften betydelig.

En luftfukter på soverommet løser ofte problemet. Sett den opp før du legger deg. Du kan også bruke nesegele eller nesekrem før sengetid for å beskytte slimhinnene mens du sover.

Hvis du våkner med blod på puten, ikke få panikk. Sitt opp, bøy hodet frem og følg standardprosedyren. Neseblød om natten er ikke mer farlig enn neseblød på dagtid, men det kan føles mer skremmende fordi du ikke er forberedt.

Medisiner og neseblod

Mange medisiner øker risikoen for neseblod. Blodfortynnende medisiner er de mest kjente. Disse inkluderer warfarin, acetylsalisylsyre (Aspirin), og nyere blodfortynnere som rivaroxaban og apixaban.

Nesespray som brukes mot allergi og tett nese kan også føre til neseblod hvis de brukes feil. Spray som inneholder steroider eller avsvellende midler kan tørke ut slimhinnene ved langvarig bruk. Rett spruten mot ytre del av neseboret, ikke mot skilleveggen i midten. Dette reduserer irritasjonen.

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner og får neseblod som ikke stopper etter tjue minutter, kontakt lege eller legevakt. Ikke slutt å ta medisinene på egen hånd. Disse er forskrevet av en grunn, og å stoppe plutselig kan være farlig.

Brenning av blodårer

Noen mennesker får så hyppige neseblød at det påvirker livskvaliteten. I slike tilfeller kan legen foreslå å brenne blodårene i nesen. Dette kalles kauterisering.

Prosedyren gjøres på legekontoret eller poliklinikken. Legen bedøver først området med lokalbedøvelse. Deretter brukes enten sølvnitrat eller elektrisk kauter for å forsegle blodårene. Det tar bare noen minutter og er vanligvis ikke smertefullt.

Etter brenning må du være forsiktig de første dagene. Unngå tung fysisk aktivitet, ikke snyt deg hardt, og hold nesen fuktig med nesespray eller gele. De fleste opplever betydelig færre neseblød etter behandlingen.

Når neseblod er et symptom

I de aller fleste tilfeller er neseblod harmløst og forsvinner av seg selv. Men noen ganger kan det være et symptom på noe mer alvorlig. Hvis du har hyppige neseblød uten klar grunn, bør du få det undersøkt.

Blødningsforstyrrelser som hemofili eller von Willebrands sykdom kan gi gjentatte og kraftige neseblød. Disse tilstandene påvirker blodets evne til å koagulere. Folk med slike lidelser blør lenger og kraftigere enn normalt.

Enkelte typer kreft, spesielt leukemi, kan også gi neseblød som et tidlig symptom. Andre tegn inkluderer blåmerker som kommer lett, blødende tannkjøtt og tretthet. Hvis du har flere av disse symptomene sammen med neseblød, søk medisinsk vurdering.

Høyt blodtrykk kan i sjeldne tilfeller føre til kraftige neseblød. Hvis du får plutselig kraftig neseblod sammen med hodepine, svimmelhet eller brystsmerter, ring 113. Dette kan være tegn på en blodtrykkskrise.

Neseblod etter kirurgi

Operasjoner i nesen, som fjerning av polypper eller korreksjon av neseskillvegg, fører ofte til neseblød i etterforløpet. Dette er forventet og normalt. Legen vil gi deg instrukser om hva du skal gjøre hvis blødningen blir for kraftig.

De første dagene etter kirurgi er det viktig å unngå aktiviteter som øker blodtrykket. Ikke løft tungt, ikke bukk deg ned, og unngå hard fysisk aktivitet. Nys med åpen munn hvis du må nyse, for å redusere trykket i nesen.

Hvis du har tampong i nesen etter operasjon, ikke fjern denne selv med mindre legen har sagt at du kan det. Tampongen holder blødningen under kontroll, og for tidlig fjerning kan føre til kraftig blødning.

Neseblod og graviditet

Mange gravide opplever neseblod oftere enn vanlig. Dette skyldes hormonelle endringer som gjør slimhinnene mer følsomme og øker blodvolumet i kroppen. Blodårene i nesen utvider seg og blir mer sårbare.

Neseblod under graviditet er normalt og ikke farlig verken for mor eller barn. Bruk samme teknikker for å stoppe blødningen som ellers. Hvis blødningene blir veldig hyppige eller kraftige, nevn det for jordmor eller lege ved neste kontroll.

Å holde luften fuktig og bruke nesespray med saltvann kan redusere problemet. Mange merker at neseblødene avtar etter de første månedene når kroppen har tilpasset seg de hormonelle endringene.

Praktiske tips for akuttsituasjoner

Ha alltid noen håndklær eller papirhåndklær tilgjengelig hvis du er utsatt for neseblod. Det gjør det lettere å håndtere situasjonen når den oppstår. Noen bærer med seg små pakker med papirlommetørkler.

Hvis du er på offentlig sted når neseblødningen starter, ikke vær redd for å be om hjelp. De fleste mennesker vil gjerne assistere. Sitt ned, bøy hodet frem, og hold trykk på nesen. Be noen om å hente vann eller is hvis det er tilgjengelig.

Etter at blødningen har stoppet, vask ansiktet forsiktig med lunkent vann. Ikke snyt deg på flere timer. Unngå varme drikker, alkohol og hard fysisk aktivitet resten av dagen. Disse tingene kan få blødningen til å starte igjen.

Hold hodet litt høyt når du sover natten etter et neseblod. Bruk en ekstra pute. Dette reduserer blodtrykket i hodet og gjør det mindre sannsynlig at blødningen kommer tilbake.

Genetikk og neseblod

Noen familier har en tendens til å få mer neseblod enn andre. Dette kan skyldes arvelige faktorer som påvirker blodårenes struktur eller blodets koaguleringsevne. Hvis flere i familien din får hyppige neseblød, er sjansen større for at du også er utsatt.

Hereditær hemorragisk telangiektasi, også kalt Osler-Weber-Rendu syndrom, er en sjelden arvelig tilstand som gir gjentatte neseblød. Personer med denne tilstanden har unormale blodårer som er skjøre og lett sprekker. Hvis du har gjentatte kraftige neseblød og flere i familien har samme problem, bør du få dette utredet.

Livsstilsendringer

Røyking irriterer slimhinnene og øker risikoen for neseblod. Røyken tørker ut nesen og skader de små blodårene. Hvis du røyker og får hyppige neseblød, kan det være en god grunn til å slutte.

Alkohol utvider blodårene og øker blodtrykket midlertidig. Dette kan utløse neseblod hos personer som allerede er utsatt. Hvis du merker sammenheng mellom alkoholinntak og neseblød, bør du vurdere å redusere inntaket.

Stress kan også spille en rolle. Når du er stresset, øker blodtrykket, og du puster ofte mer gjennom munnen. Dette tørker ut nesen. Stressreduserende teknikker som dype pustøvelser og regelmessig mosjon kan hjelpe.

Kostholdet påvirker også slimhinnenes helse. Nok væske, C-vitamin og K-vitamin er viktig for sunne blodårer og god koagulering. Grønne grønnsaker, sitrusfrukter og bær er gode kilder til disse næringsstoffene.