En inngrodd tånegl er både smertefullt og frustrerende. Neglen vokser inn i huden på siden av tåen, og det dannes en betennelse som gjør det vondt å gå. Mange opplever dette på stortåen, men det kan skje på alle tærne. Problemet starter ofte som et lite ubehag, men kan utvikle seg til en infeksjon som krever behandling.
De fleste tilfeller av inngrodde tånegler kan behandles hjemme hvis du tar tak i det tidlig. Men hvis betennelsen har kommet langt, eller hvis du har diabetes eller dårlig blodsirkulasjon, bør du oppsøke helsepersonell. Ubehandlet kan en inngrodd tånegl føre til alvorlige infeksjoner.
Hvorfor vokser tånegler inn?
Den vanligste årsaken er feil klipping av neglene. Mange klipper tåneglene for kort eller runder av kantene. Dette gjør at neglen vokser inn i huden i stedet for rett frem. Tånegler skal klippes rett over, ikke i bue som fingerneglene.
Trange sko presser tærne sammen og tvinger neglen inn i huden. Høyhælte sko og spissesko er spesielt problematiske. Skoene presser stortåen mot de andre tærne, og neglen presses inn i hudfolden.
Noen har arvelige faktorer som gjør dem mer utsatt. Hvis neglene dine naturlig vokser med en sterk krumning, er risikoen større. Det samme gjelder hvis du har brede tær eller særlig tykke negler.
Skader på tåen kan også føre til inngrodde negler. Et slag mot tåen eller gjentatt trykk fra løping kan endre vekstretningen på neglen. Fotballspillere og løpere er ofte utsatt.
Tegn på at neglen er inngrodd
De første tegnene er rødhet og ømhet langs kanten av neglen. Området kan føles varmt og hevne opp. Hvis du trykker lett på siden av tåen, gjør det vondt.
Etter hvert kan det komme puss eller væske fra området. Huden rundt neglen blir rød og glinsende. Noen får sårdannelse der neglen stikker inn i huden. I alvorlige tilfeller vokser det frem såkalt granulasjonsvev, en rød kjøttfull masse som dekker neglen.
Det blir vondt å gå, spesielt i sko. Du merker kanskje at du begynner å gå annerledes for å unngå å belaste den berørte tåen. Dette kan igjen føre til andre problemer med føtter, knær og rygg.
Behandling hjemme i tidlig fase
Hvis du oppdager problemet tidlig, kan du ofte behandle det selv. Begynn med å bløtlegge foten i varmt vann tre til fire ganger daglig. Bruk vanlig vann eller tilsett litt salt. La foten ligge i bløt i femten til tjue minutter hver gang.
Etter bløtleggingen, tørk foten godt. Forsøk forsiktig å løfte kanten av neglen som vokser inn. Bruk en ren tannpirker eller neglefil. Ikke grav eller stikk hardt, bare løft neglen svært forsiktig opp fra huden.
Når du har løftet neglen litt, kan du legge en liten bit steril bomull eller tannsilke under kanten. Dette holder neglen løftet og lar den vokse over huden i stedet for inn i den. Bytt bomullen eller tannsilken daglig etter bløtlegging.
Smør på antibiotisk salve rundt det betente området. Dette hjelper mot infeksjon og holder huden myk. Dekk tåen med en ren bandasje. Bytt bandasjen daglig eller oftere hvis den blir våt eller skitten.
Smertelindring
Paracetamol eller ibuprofen kan hjelpe mot smertene. Ibuprofen har også en betennelsesdempende effekt som kan redusere hevelsen. Ta medisinen etter anvisningen på pakken.
Hold foten opp når du sitter eller ligger. Dette reduserer blodtrykket i tåen og kan lindre smertene. Unngå å stå eller gå mer enn nødvendig mens du behandler problemet.
Bruk åpne sko eller sandaler hvis mulig. Hvis du må bruke lukkede sko, velg et par som er romslige og ikke presser mot tåen. Noen klipper et hull i skoen for å gi tåen plass mens den gror.
Når du må til lege
Hvis hjemmebehandling ikke hjelper etter tre til fire dager, bør du oppsøke lege. Det samme gjelder hvis betennelsen blir verre til tross for behandling. Tegn på at du trenger profesjonell hjelp inkluderer økende smerte, økende hevelse eller puss som renner fra tåen.
Personer med diabetes må være særlig forsiktige. Diabetes påvirker blodsirkulasjonen og nervene i føttene. Små sår kan raskt utvikle seg til alvorlige infeksjoner. Hvis du har diabetes og får en inngrodd tånegl, kontakt lege tidlig.
Det samme gjelder hvis du har perifer arteriell sykdom, nedsatt immunforsvar eller andre tilstander som påvirker sårheling. Ikke prøv hjemmebehandling hvis du har slike helseproblemer.
Feber sammen med en inngrodd tånegl er et alarmtegn. Det kan bety at infeksjonen sprer seg i kroppen. Søk legehjelp samme dag hvis du får feber.
Hva legen kan gjøre
Legen vil først undersøke tåen og vurdere hvor alvorlig tilstanden er. Hvis det er en infeksjon, kan du få antibiotika i tablettform. Dette brukes i tillegg til lokal behandling, ikke i stedet for.
I mange tilfeller må legen fjerne den inngrodde delen av neglen. Dette gjøres under lokalbedøvelse, så det gjør ikke vondt. Legen sprøyter bedøvelse ved roten av tåen, venter noen minutter til området er følelsesløst, og klipper deretter bort den inngrodde delen.
Etter at den inngrodde delen er fjernet, vil legen rense området grundig og legge på bandasje. Du får instruksjoner om hvordan du skal stelle såret hjemme. Vanligvis må du holde det rent og tørt, bytte bandasje daglig, og komme til kontroll etter noen dager.
Prosedyren tar bare noen minutter, og de fleste kan gå hjem umiddelbart etterpå. Det kan være litt vondt når bedøvelsen går ut, men dette kan behandles med vanlige smertestillende.
Permanent løsning
Noen får gjentatte problemer med inngrodde tånegler. Hvis dette skjer, kan legen foreslå en mer permanent løsning. Dette kalles neglebåndskirurgi eller matriksektomi.
Under denne prosedyren fjerner legen ikke bare den inngrodde delen av neglen, men også en del av neglematrisen. Matrisen er vevet under negleroten som produserer neglen. Ved å fjerne en smal stripe av matrisen langs kanten, vil neglen vokse litt smalere fremover og ikke lenger vokse inn.
Prosedyren gjøres også under lokalbedøvelse. Legen bruker ofte en kjemisk substans som fenol for å ødelegge matriksvevet permanent. Tilhelingstiden er noen uker, men resultatet er vanligvis permanent. De fleste som får gjort dette, slipper problemet for godt.
Riktig klipping av tånegler
Forebygging starter med riktig klipping. Bruk en skarp negleklipper designet for tånegler. Disse er kraftigere enn vanlige negleklippere og har rett kant.
Klipp neglene rett over, ikke i bue. Kanten skal være rett fra side til side. Ikke rund av hjørnene. Hjørnene skal stikke litt ut over huden på siden av tåen.
Ikke klipp neglene for korte. De skal være omtrent i flukt med tuppen av tåen. Hvis du klipper dem kortere, øker risikoen for at de vokser inn når de begynner å vokse igjen.
Fil kantene glatte etter klipping. Bruk en neglefil og fil i én retning, ikke frem og tilbake. Dette forhindrer at det blir skarpe kanter som kan stikke inn i huden.
Riktig fottøy
Sko som passer godt er avgjørende. Tærne skal ha plass til å bevege seg fritt. Hvis skoene presser tærne sammen, øker risikoen for inngrodde negler. Prøv sko på ettermiddagen når føttene er litt hovne. Dette gir et mer realistisk bilde av pasformen.
Unngå høyhælte sko så mye som mulig. Hæler presser foten fremover i skoen og tvinger tærne mot tuppen. Dette øker trykket mot tåneglene betraktelig.
Bytt sko regelmessig. Ikke gå i samme par sko dag etter dag. Dette gir skoene tid til å tørke ut og gir føttene variasjon i hvordan de belastes.
Sokker skal også passe godt. For trange sokker presser tærne sammen på samme måte som trange sko. Velg sokker i naturmaterialer som bomull eller ull. Disse puster bedre enn syntetiske materialer.
Fotpleie for idrettsutøvere
Løpere og andre idrettsutøvere har høyere risiko for inngrodde tånegler. Den gjentatte belastningen på føttene kombinert med svette i skoene skaper et problem.
Sørg for at løpeskoene dine har god plass i tåboksen. Det skal være minst en centimeter mellom lengste tå og tuppen av skoen. Føttene hovner opp under løping, så sko som passer hjemme kan være for trange på lange turer.
Bytt sokker hvis de blir gjennombløte av svette. Fuktige sokker øker friksjonen mot tærne. Noen løpere har med ekstra sokker på lange økter og bytter underveis.
Sjekk tåneglene regelmessig. Hvis du merker begynnende problemer, ta en pause fra treningen til det er bedre. Det er bedre å miste noen treningsøkter enn å få en alvorlig infeksjon som setter deg ut i ukevis.
Fotpleie for eldre
Eldre mennesker har ofte vanskeligere for å ta vare på tåneglene. Nedsatt bevegelighet gjør det vanskelig å nå frem til føttene. Dårlig syn kan gjøre det vanskelig å se hva man gjør. Tykke, harde negler er også mer vanlig med alderen.
Hvis du har vanskelig for å klippe tåneglene selv, søk hjelp. Fotterapeuter er spesialister på fotpleie og kan hjelpe med å klippe negler på en trygg måte. Mange kommuner tilbyr også fotpleie til eldre som en del av hjemmetjenestene.
Sjekk føttene daglig. Bruk et speil hvis du ikke kan se undersiden av føttene ordentlig. Se etter rødhet, hevelse eller sår. Tidlig oppdagelse gjør behandlingen mye enklere.
Komplikasjoner
En ubehandlet inngrodd tånegl kan føre til cellevevsbetennelse. Dette er en bakterieinfeksjon som sprer seg i huden og vevet under huden. Området blir svært rødt, hevnt og varmt. Du får ofte feber og føler deg generelt syk.
Cellevevsbetennelse må behandles med antibiotika, vanligvis i tablettform. I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med sykehusinnleggelse og intravenøs antibiotika. Hvis bakteriene kommer inn i blodbanen, kan det føre til blodforgiftning, som er livstruende.
Personer med diabetes risikerer gangrenøse infeksjoner. Dårlig blodsirkulasjon og nedsatt immunforsvar gjør at infeksjoner sprer seg raskere og er vanskeligere å behandle. I verste fall kan det bli nødvendig å amputere tåen eller deler av foten.
Kroniske inngrodde tånegler kan føre til dannelse av benfistel eller osteomyelitt, som er infeksjon i beinet. Dette krever langvarig behandling med antibiotika og noen ganger kirurgi.
Myter om behandling
Mange tror at man skal skjære en V-form i midten av neglen for å få den til å vokse innover i stedet for utover. Dette fungerer ikke. Negler vokser fra roten, og det du gjør med spissen påvirker ikke vekstretningen.
Andre tror at man kan "trene" neglen til å vokse riktig ved å lime fast den inngrodde kanten. Dette hjelper heller ikke. Neglen vokser som den vokser, og du kan ikke endre det med lim eller tape.
Noen prøver å grave ut den inngrodde delen med skarpe verktøy. Dette er farlig og kan forverre problemet betydelig. Du risikerer å skade huden, introdusere bakterier og gjøre infeksjonen verre.
Diabetes og fotpleie
Diabetes krever ekstra årvåkenhet når det gjelder fotpleie. Høyt blodsukker over tid skader nervene i føttene. Dette kalles perifer nevropati og gjør at du ikke føler smerte på samme måte. En inngrodd tånegl kan utvikle seg til en alvorlig infeksjon uten at du merker noe før det er for sent.
Diabetes påvirker også blodsirkulasjonen. Dårlig blodsirkulasjon gjør at sårheling tar lengre tid og at kroppen har vanskeligere for å bekjempe infeksjoner. Små sår som normalvektære mennesker lett gror fra, kan hos diabetikere bli kroniske sår.
Hvis du har diabetes, sjekk føttene daglig. Se etter kutt, sår, blister, rødhet eller hevelse. Bruk et speil for å se undersiden av føttene. Kontakt lege ved første tegn på problemer, ikke vent på at det skal bli bedre av seg selv.
Gå til fotterapeut regelmessig for profesjonell fotpleie. Ikke forsøk å behandle inngrodde tånegler selv. Risikoen for komplikasjoner er for stor.
Barn og inngrodde tånegler
Barn kan også få inngrodde tånegler, spesielt tenåringer som vokser raskt. Skoene blir fort for små, og mange tenåringer går med trendy sko som ikke alltid passer godt.
Lær barn å klippe neglene riktig tidlig. Vis dem hvordan neglene skal klippes rett over, ikke i bue. Voksne bør sjekke at barn klipper neglene riktig til de blir gamle nok til å gjøre det ordentlig selv.
Sørg for at barns sko passer godt. Barn vokser fort, og sko som passet for noen måneder siden kan være for små nå. Sjekk pasformen regelmessig, ikke bare når du kjøper nye sko.
Hvis barnet ditt får en inngrodd tånegl, behandle det på samme måte som hos voksne. Bløtlegging, forsiktig løfting av neglen, og antibiotisk salve er trygt for barn. Hvis det ikke blir bedre etter noen dager, kontakt lege.