Hvordan.org

Den viktigste forskjellen er utdanningen: En psykolog har studert psykologi, mens en psykiater er utdannet lege med spesialisering i psykiatri. Dette betyr at psykiateren kan skrive ut medisiner, noe psykologen ikke kan. Begge jobber med psykisk helse, men de har ulike tilnærminger og verktøy.

To forskjellige utdanningsløp

For å bli psykolog i Norge må du ta en seksårig profesjonsutdanning i psykologi. Denne utdanningen gir deg tittelen cand.psychol. og autorisasjon som psykolog. Studiet fokuserer på hvordan mennesker tenker, føler og oppfører seg, og du lærer ulike terapiformer som samtaleterapi, kognitiv terapi og andre psykologiske behandlingsmetoder.

En psykiater har gått en helt annen vei. Først tar du seksårig medisinutdanning og blir lege. Deretter må du gjennom en spesialisering i psykiatri som tar ytterligere fem år. Til sammen blir dette elleve år med utdanning. Som lege har psykiateren inngående kunnskap om kroppen og hvordan fysiske tilstander kan påvirke psyken.

Medisiner eller samtale?

Fordi psykiateren er lege, kan vedkommende forskrive medisiner. Dette kan være antidepressiva, angstdempende medisiner, stemningsstabiliserende medikamenter eller antipsykotika. Psykiateren kan også vurdere om det finnes fysiske årsaker til de psykiske plagene, for eksempel stoffskiftesykdommer eller andre medisinske tilstander.

Psykologen bruker primært samtale som verktøy. Gjennom terapi hjelper psykologen deg med å forstå tankemønstrene dine, bearbeide vanskelige følelser og utvikle nye måter å håndtere utfordringene på. Mange psykologer spesialiserer seg innenfor bestemte områder, som angst, depresjon, traumer eller relasjonsproblemer. Hvis du sliter med å håndtere sosial angst, kan en psykolog hjelpe deg med å jobbe med dette over tid.

Hvem bør du oppsøke?

Det kommer an på hva du sliter med og hvor alvorlig det er. Ved milde til moderate plager som angst, nedstemthet eller livskriser, vil mange ha god nytte av å snakke med en psykolog. Samtaleterapi kan gi deg verktøy til å takle hverdagen bedre og forstå deg selv på nye måter.

Ved alvorligere psykiske lidelser som bipolar lidelse, schizofreni eller alvorlig depresjon, vil psykiateren ofte være involvert. Her kan medisiner være en viktig del av behandlingen, enten alene eller i kombinasjon med terapi. Mange pasienter har nytte av å følges opp av begge yrkesgruppene samtidig.

Hvordan få hjelp i Norge?

Fastlegen er ofte første stopp. Vedkommende kan vurdere plagene dine og henvise deg videre til enten psykolog eller psykiater i spesialisthelsetjenesten. Da får du dekket mesteparten av kostnadene gjennom det offentlige, men ventetiden kan være lang.

Du kan også oppsøke privatpraktiserende psykolog uten henvisning. Da betaler du selv, med mindre psykologen har driftsavtale med det regionale helseforetaket. Prisen for en time hos privat psykolog ligger gjerne på mellom 1200 og 1800 kroner.

For å komme til psykiater trenger du som regel henvisning, enten fra fastlegen eller fra en psykolog. Psykiatere jobber ofte ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) eller sykehus, men noen har også privat praksis.

Samarbeid mellom faggruppene

I praksis jobber psykologer og psykiatere ofte tett sammen. Ved et DPS vil du typisk møte et team som kan bestå av begge yrkesgruppene, i tillegg til sykepleiere og andre fagfolk. Psykiateren kan justere medisinene dine, mens psykologen følger deg opp med samtaler.

Dette samarbeidet gjenspeiler at psykisk helse er sammensatt. Noen ganger trenger du medisiner for å fungere godt nok til å ha utbytte av terapi. Andre ganger er samtalebehandling tilstrekkelig. En god behandler vil alltid vurdere hva som passer best for akkurat deg.

Andre yrkesgrupper innen psykisk helse

Det finnes også andre fagfolk som jobber med psykisk helse i Norge. Psykologspesialister har tatt videreutdanning etter grunnutdanningen og har ekstra kompetanse innen et bestemt felt. Psykiatriske sykepleiere har spesialisering i psykisk helsearbeid og jobber ofte tett på pasienter i behandling.

Kliniske sosionomer og vernepleiere med videreutdanning kan også gi samtaleterapi og oppfølging. I kommunene finnes det dessuten psykisk helsetjenester med lavterskeltilbud der du kan få hjelp uten henvisning.

Når bør du søke hjelp?

Mange venter for lenge med å oppsøke hjelp. Hvis du merker at plagene går utover hverdagen din, enten det er søvnproblemer, angst som begrenser deg, vedvarende tristhet eller andre ting som tynger, er det lurt å ta kontakt med noen. Det trenger ikke være krise for at du skal fortjene hjelp.

Sesongvariasjoner kan også påvirke psyken. Mange opplever at mørketiden tærer på humøret, og det finnes gode råd for å holde humøret oppe i vinterhalvåret. Hvis tiltakene ikke hjelper og du kjenner at du sliter, kan det være verdt å snakke med fastlegen om det.

Det viktigste er at du tar det første steget. Enten du ender opp hos psykolog, psykiater eller en annen fagperson, finnes det god hjelp å få for de aller fleste psykiske plager.