Å kunne orientere med kart og kompass er en verdifull ferdighet for alle som ferdes i naturen. Det gir deg frihet til å utforske nye områder, trygghet når du kommer utenfor mobildekning, og kan i verste fall redde liv hvis du går deg vill eller været slår om. Denne guiden gir deg grunnleggende kunnskap om hvordan du kan navigere på "gamlemåten" - en ferdighet som aldri går ut på dato.
Hvorfor lære orientering?
Selv i en tid med GPS og smarttelefoner er det flere grunner til å mestre kart og kompass:
Elektronikk kan svikte - batteriet kan gå tomt, enheten kan bli ødelagt av fukt, eller du kan miste signalet. Kart og kompass er derimot pålitelige verktøy som fungerer uansett vær og vind, så lenge du kan bruke dem riktig.
Å kunne lese kart gir deg også en dypere forståelse av terrenget du beveger deg i. Du lærer å kjenne igjen landskapsformer, forstå høydeforskjeller og planlegge ruter mer effektivt. Dette beriker turopplevelsen og gjør deg til en mer selvstendig turvandrer.
Forstå kartet
Et kart er en forenklet representasjon av virkeligheten sett ovenfra. For å kunne bruke kartet effektivt, må du forstå hva de ulike symbolene og fargene betyr:
Blått representerer vann som innsjøer, elver og bekker. Brunt viser høydekurver, som er linjer som forbinder punkter med samme høyde over havet. Grønt indikerer skog og vegetasjon, mens svart ofte brukes for menneskeskapte objekter som bygninger og stier.
Målestokken forteller deg forholdet mellom avstander på kartet og i virkeligheten. På et turkart med målestokk 1:50 000 tilsvarer 1 cm på kartet 500 meter i terrenget. Det betyr at rutenettet på kartet, som er markert med blå linjer, vanligvis representerer områder på 1 km × 1 km i virkeligheten.
Høydekurver - nøkkelen til å lese terrenget
Høydekurvene er kanskje det viktigste elementet på kartet. De viser hvordan terrenget stiger og faller, og hvor bratt det er:
Når høydekurvene ligger tett sammen, indikerer det bratt terreng. Når de er spredt fra hverandre, er området flatt. Ekvidistansen, som vanligvis er oppgitt nederst på kartet, forteller hvor stor høydeforskjell det er mellom hver kurve, ofte 20 meter på turkart.
Hver femte høydekurve er ofte markert med en tykkere strek. Dette er en "tellekurve" som representerer 100 høydemeter, og gjør det lettere å beregne hvor høyt du er i terrenget.
Velg riktig utstyr
For å orientere trenger du:
Et oppdatert kart over området du skal bevege deg i. Velg et turkart med målestokk 1:50 000 for vanlige turer. Et pålitelig kompass - et enkelt platekompass er nok for de fleste. Sørg for at kompasset har en gjennomsiktig bunn, tydelig nordpil og graderinger.
Det kan også være lurt å ha en kartmappe for å beskytte kartet mot fuktighet, særlig i regnvær eller snø. Alternativt finnes det også vanntette kart eller kart laget av slitesterke materialer som Tyvek.
Orientere kartet
Å orientere kartet betyr å snu det slik at det samsvarer med virkeligheten. Dette er det første og viktigste trinnet i orientering:
Legg kompasset flatt på kartet med kanten langs en av de blå nord-sør linjene på kartet. Snu deretter kartet og kompasset sammen til den røde kompassnåla peker mot N (nord) på kompasset og er parallell med nord-sør linjene.
Nå vil terrenget rundt deg samsvare med det du ser på kartet - fjell til høyre på kartet vil være til høyre i virkeligheten, stier framover på kartet går faktisk framover, og så videre. Dette gjør det mye enklere å forstå hvor du er og planlegge ruten videre.
Finne din posisjon på kartet
Hvis du er usikker på hvor du befinner deg, finnes det flere metoder for å lokalisere posisjonen din på kartet:
Se etter tydelige landemerker som fjelltopper, vann, veier eller bygninger. Sammenlign det du ser i terrenget med kartet. Følg med på kartet underveis. Det er mye lettere å vite hvor du er hvis du kontinuerlig har fulgt med på ruten din.
Hvis du har god sikt, kan du bruke en teknikk som kalles krysspeiling. Finn to eller tre tydelige landemerker som du kan identifisere både i terrenget og på kartet. Ta kompasskurs mot hvert av landemerkene og tegn linjer på kartet. Der linjene krysser hverandre, er din omtrentlige posisjon.
Ta ut kompasskurs
Når du vet hvor du er og hvor du skal, kan du bruke kompasset til å finne riktig retning:
Legg kompasset på kartet med kanten langs en rett linje fra der du er (punkt A) til dit du skal (punkt B). Pass på at marsjretningspilen på kompasset peker i retning av målet ditt.
Vri kompasshuset (den dreibare skiven) slik at nordpilen og hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset blir parallelle med nord-sør linjene på kartet. Pass på at nordpilen peker mot nord på kartet.
Løft kompasset fra kartet og hold det flatt i hånden foran deg. Snu deg og kompasset til den røde enden av kompassnålen ligger innenfor nordpilen i kompasshuset. Nå peker marsjretningspilen i den retningen du skal gå.
Sikt mot et tydelig punkt i terrenget i denne retningen, gå dit, og gjenta prosessen om nødvendig.
Forstå misvisning
Kompassnålen peker mot den magnetiske nordpolen, mens kartet er orientert mot den geografiske nordpolen. Forskjellen mellom disse to kalles misvisning.
I Norge varierer misvisningen. Den er størst i Finnmark (opptil 11 grader østlig) og på Vestlandet (opptil 6 grader vestlig). På de fleste steder i Norge er misvisningen så liten at du ikke trenger å ta hensyn til den på kortere turer.
På lengre strekk, særlig i områder med større misvisning, bør du korrigere for dette. Informasjon om misvisningen i området finner du vanligvis nederst på kartet. Er misvisningen østlig, trekkes den fra graderingen på kompasset. Er den vestlig, legges den til.
Bruk ledelinjer i terrenget
Ledelinjer er tydelige lineære elementer i terrenget som er lette å følge, som stier, bekker, åskammer eller skogkanter. Disse kan forenkle orienteringen betydelig:
I stedet for å gå rett på kompasskurs over lengre strekninger, kan det ofte være tryggere og enklere å følge ledelinjer som fører deg i riktig retning.
Identifiser ledelinjer på kartet som kan hjelpe deg å nå målet eller strategiske punkter på veien. Tenk på orienteringen som en serie av mindre etapper heller enn én lang strekning.
Planlegg ruten med omhu
God orientering handler like mye om planlegging som om teknikk med kompass:
Velg ruten basert på terreng, ikke bare korteste avstand. Et lengre alternativ langs en sti kan være raskere og sikrere enn å gå rett gjennom tett skog eller over bratte fjellsider.
Identifiser sikre "oppsamlingspunkter" - tydelige landemerker som forteller deg hvor du er, og som kan fungere som sikkerhetsnett hvis du skulle miste orienteringen.
Ta hensyn til høydeforskjeller. Høydekurvene forteller deg hvor bratt terrenget er, og kan hjelpe deg å unngå unødvendig krevende partier.
Trene orienteringsferdigheter
Som med alle ferdigheter krever orientering øvelse:
Begynn med å øve på enkle, korte ruter i kjent terreng. Følg med på kartet mens du går langs merkede stier, og forsøk å identifisere landemerker underveis.
Øv på å ta ut kompasskurs på dager med god sikt, før du forsøker deg på navigering i dårlig vær eller tåke.
Delta gjerne på kurs i orientering, eller bli med på enkle orienteringsløp for nybegynnere. Det finnes også mange lokale turlag som arrangerer orienteringsaktiviteter.
Å kunne orientere med kart og kompass er en ferdighet som gir deg frihet til å utforske naturen på egne premisser. Det krever øvelse, men med grunnleggende kunnskap og litt erfaring vil du raskt bli mer selvsikker i din evne til å finne veien. Start med enkle øvelser i kjent terreng, og utvid gradvis til mer utfordrende områder etter hvert som ferdighetene dine forbedres.
Husk at orientering ikke bare handler om å finne fram, men også om å oppleve naturen på en dypere måte. Når du forstår landskapet gjennom kartet, ser du detaljer og sammenhenger som ellers ville gått deg forbi. God tur!
Lær mer om kart og kompass på DNT sine nettsider, Kartverkets kompasskurs eller Utemagasinets veiledning.