Spørsmål og svar på det aller meste!

Jeg har nettopp kjøpt meg en ny TV i butikk og fant få dager senere det samme produktet mye billigere hos konkurrenten. Jeg trodde jeg hadde angrerett på alt jeg kjøper men andre sier at dette ikke stemmer. Hva er riktig her, har jeg angrerett?

Angrerett etter angrerettloven gjelder kun ved fjernsalg utenfor fast forretningssted når selger er næringsdrivende og kjøper er forbruker. Et typisk eksempel på slikt fjernsalg er salg over internett ved en organisert prosess. Du har ikke lovbestemt angrerett når du kjøper en vare i butikk. Mange butikker har imidlertid egne varianter med mulighet til å angre på kjøp. Det er i slike tilfeller betingelsene butikken har gitt på kjøpstidspunktet som gjelder og dette reguleres av avtaleloven.

Angreretten må ikke forveksles med andre forbrukerrettigheter. Reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven, garanti og bytterett er ikke en del av angrerettloven og reguleres av eget lovverk. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen hos kjøpsloven.com.

Hva er fjernsalg?

Fjernsalg er salg som foregår utenfor næringsdrivende selgers faste forretningssted. Typisk fjernsalg er internettsalg, dørsalg, messesalg, telefonsalg (se lenger nede i artikkelen om egne betingelser for telefonsalg).

Du har ikke angrerett på kjøp fra private på finn.no

Dersom du kjøper en gjenstand fra en privatperson, for eksempel på et nettsted som finn.no, så har du ikke angrerett etter angrerettloven. Et slikt kjøp er imidlertid omfattet av den gamle kjøpsloven slik at du kan ha reklamasjonsrett.

Angrerettloven gjelder heller ikke kjøp dersom kjøper er næringsdrivende. Det gjelder kun ved kjøp der kjøper er forbruker og selger er næringsdrivende.

Angrerett på varer kjøpt på internett

Når du kjøper en vare på internett så er hovedregelen i angrerettloven at du har 14 dagers angrerett på kjøpet. Angreretten løper fra det tidspunktet kjøper fikk varen i sin fysiske besittelse.

Dersom du har bestilt flere varer i samme bestilling og selger sender varene i forskjellige forsendelser så er det den dagen forbruker mottar den siste forsendelsen som er utgangspunktet for beregningen av angreretten. Dersom det gjelder bestilling som medfører regelmessig levering av varer (abonnement eller lignende) så er det dagen forbruker mottar den første forsendelsen som er utgangspunktet for beregningen av angrefristen.

Du skal få tilsendt angrerettskjema

En vesentlig del av angrerettloven er den næringsdrivendes plikt til å informere forbruker om retten til å benytte seg av angreretten. Dette er ufravikelig og det skal benyttes standardisert angreskjema og det er lovfestet diverse opplysninger som selgeren skal gi kjøper både før og etter avtaleinngåelsen.

Angrerettskjemaet skal sendes på et varig medium. Eksempler på et varig medium er papir eller som en pdf fil som vedlegg på en e-post. Det er ikke et varig medium dersom du får angrerettskjemaet opp som en del av bestillingsprosessen og dette forsvinner igjen når du går videre.

Utvidet angrerett på opptil ett år

Dersom forbruker ikke får tilstrekkelig opplysninger om angreretten så begynner angrefristen ikke å løpe før 14 dager etter at selger har gitt kjøper disse opplysningene. Denne utvidelsen av angreretten løper frem til det har gått ett år fra leveringen.

Forbruker får med andre ord ett års angrerett dersom selger ikke oppfyller sin plikt til å informere om angreretten. Det som kan være vanskelig i slike tilfeller er for forbruker å dokumentere eller sannsynliggjøre at angreskjema ikke er mottatt selv om retten i seg selv er helt klar.

Hva har jeg krav på når jeg benytter meg av angreretten?

Du har først 14 dagers frist på å melde i fra om at du benytter deg av angreretten og deretter maksimalt 14 dager på deg til å returnere varen fra den dato meldingen ble gitt. Loven sier samtidig at du skal levere tilbake produktet uten unødvendig opphold når du har medelt at du benytter deg av angreretten. Likevel kan du være forholdsvis trygg så lenge du holder deg innenfor 14 dagers fristen.

Når forbruker velger å benytte angreretten faller alle forpliktelser i avtalen bort. Dette gjelder for begge parter.

Når du benytter deg av angreretten har du krav på å få hele kjøpesummen tilbakebetalt, inkludert frakt og ekspedisjonsgebyr. Fraktkostnader kan unnlates dersom forbruker uttrykkelig har bedt selger om å benytte annen forsendelsesmåte enn de vanlige alternativene som tilbys.

Selger skal som en hovedregel benytte samme betalingsmiddel som forbruker benyttet ved kjøpet. Selger kan ikke kreve at forbruker skal godta tilgodelapp eller lignende. Det kan heller ikke kreves noen form for gebyrer i forbindelse med tilbakebetalingen.

Forbruker må normalt selv dekke returkostnader dersom selger ikke har påtatt seg i avtale å dekke disse. Dersom selger ikke opplyser forbruker om at denne skal dekke returkostnader så blir selger ansvarlig for disse kostnadene også.

Selger er forpliktet til å betale tilbake kjøpesummen innen 14 dager når melding om at forbruker ønsker å benytte angreretten fremmes. Selger kan holde tilbake kjøpesummen frem til varen er mottatt eller frem til dokumentasjon på at varen er sendt er fremlagt.

Dersom selv har levert varen til forbrukers hjem så skal selger sørge at varen hentes uten omkostninger for kjøper dersom varens art ikke er egnet for naturlig postgang. Dersom det er avtalt at selger skal hente varen og dette ikke gjøres innen 3 måneder så tilfaller varen forbruker vederlagsfritt.

Spesielt ved benyttelse av angrerett på tjenester

Dersom du benytter deg ved angreretten ved kjøp av tjenester og du uttrykkelig har samtykket til at leveringen kan begynne før utløpet av angreretten, så skal det betales et forholdsmessig beløp av det som er levert frem til forbruker opplyste at denne benytter seg av angreretten.

Dersom forbruker ikke har fått opplysning om angreretten eller ikke uttrykkelig har samtykket til at levering kan skje før utløpet av angreretten, så faller forbrukers plikt til å betale bort ved benyttelse av angreretten. Her kan en spekulativ forbruker spekulere i å vente helt til tjenesten er ferdig levert før den varsler at den benytter seg av angreretten.

Mister jeg angreretten hvis jeg prøver varen?

Du har lov til å prøve en vare i den utstrekning det er nødvendig for å undersøke at varen er som beskrevet samt teste at den fungerer som forventet. Du kan åpne emballasje og plugge produktet i stikkontakten dersom det er et elektrisk apparat. Beskyttelsesfilm og lignende bør ikke fjernes dersom det ikke er nødvendig for å få testet produktet tilstrekkelig.

Dersom en vares verdi er forringet som følge av forbrukers håndtering utover det som er nødvendig for å undersøke varen som beskrevet over kan selger kreve dette erstattet. Det skal bemerkes at forbrukers rett til undersøkelser står relativt sterkt i denne sammenheng.

Det at et produkt bærer preg av at emballasje har vært åpnet og produktet er testet medfører ikke rett til slik erstatning dersom det var nødvendig for å teste produktet tilstrekkelig. Dersom produktet har merker, riper eller lignende som ikke er naturlig del av slik testing taler for en slik erstatning. Det er selger som har bevisbyrden dersom denne vil påberope seg dette.

Dersom forbruker må anskaffe ekstra emballasje til forsvarlig retur så må dette dekkes av kjøper. Normalt skal det være tilstrekkelig å benytte den samme emballasjen som produktet ble tilsendt i.

Unntak fra angreretten:

• Det er en rekke unntak fra angreretten hvor de fleste unntakene virker naturlig for folk flest. Vi lister opp de vanligste unntakene under. I disse eksemplene har du med andre ord ikke angrerett.
• Salg fra automater og automatiserte forretningslokaler. Et typisk eksempel er en brusautomat.
• Salg og avtaler om fast eiendom og oppføring av fast eiendom med unntak av leie, typisk eiendomsmegling. Avtaler vedrørende rettigheter i fast eiendom er også unntatt, typisk banklån med pant i fast eiendom. Leierett i borettslag sidestilles med fast eiendom i denne sammenheng.
• Salg av langtidsferieprodukter og delbruksrett.
• Salg av pakkereiser. Typisk bestilling av sydenreise fra Ving eller Tui.
• Avtaler om transporttjenester. Typisk kjøp av billetter til buss, tog og fly.
• Avtaler som er inngått med ekomtilbyder gjennom offentlig tilgjengelige betalingstelefoner for bruk av disse.
• Avtaler hvor den samlede ordresummen inkludert frakt og omkostninger er under kr 300,- (gjelder ikke finansielle tjenester).
• Levering av varer som på bakgrunn av sin art blandes og ikke kan skilles fra hverandre igjen. Dette kan gjelde dersom avtalen medfører levering i form av fylling på en tank hvor det blandes med tidligere innhold.
• Varer som forringes fort eller som går ut på dato. Typisk matvarer og avskårne blomster.Tjenester som er levert og hvor forbruker uttrykkelig i form av forhåndssamtykke har godtatt at angreretten vil falle bort når næringsdrivende selger har oppfylt sin del av avtalen.
• Varer eller tjenester der prisen er avhengig av svingninger i finansmarkedet.
• Tilvirkningskjøp. Varer som lages på forbrukers bestilling med personlige tilpasninger eller et klart personlig preg. Typiske eksempler er skreddersydde varer eller inngraverte smykker.
• Legemidler og medisinsk utstyr. Dersom du kjøper apotekvarer på internett så har du med andre ord ikke angrerett.
• Forseglede varer hvor forseglingen er brutt og det av hygieniske årsaker ikke er forsvarlig å selge varene på nytt. Typisk undertøy, tannhelseprodukter og helsekost. Det er en forutsetning at det ikke skal være hygiene eller helsevern som er grunnlaget for å nekte retur ved brutt forsegling. Det er ikke tilstrekkelig å forsegle et hvilket som helst produkt og påstå at angreretten bortfaller ved brutt forsegling.
• Alkoholholdige drikker til en pris som ble avtalt på avtaletidspunktet, og levering først kan skje etter 30 dager, og der den faktiske verdien avhenger av svingninger i markedet som ikke kontrolleres av den næringsdrivende. Gjelder spesielle forhåndsbestillinger «vin em premeur».
• Reparasjoner eller tjenester som det haster å få utført der forbrukeren uttrykkelig ber den næringsdrivende om å besøke forbrukeren. Tilleggstjenester eller tilleggsvarer som ytes samtidig og som ikke dekkes av denne forutsetningen, omfattes ikke av unntaket fra angreretten.
• Lyd, bildeopptak (video) og programvare som er forseglet og hvor forseglingen er brutt.
• Levering av en avis, et tidsskrift eller et magasin. Gjelder ikke abonnementsavtaler for levering av slike publikasjoner.
• Salg av varer eller tjenester ved offentlig auksjon. Dette gjelder ikke auksjoner på internett hvor angreretten fortsatt gjelder.
• Levering av innkvarteringstjenester for andre formål enn boligformål, transport av varer, bilutleietjenester, catering og tjenester knyttet til fritidsaktiviteter når det i avtalen er fastsatt en bestemt dato eller et bestemt tidsrom for utførelsen av slike tjenester. Dette betyr med andre ord at det ikke er angrerett på bestilling av hotellrom, bilutleie, varetransport, catering, fritidsaktiviteter og lignende når dette er knyttet til en bestemt dato eller tidsrom.
• Digitalt innhold som ikke leveres på et fysisk medium og forbruker uttrykkelig har samtykket til bortfall av angreretten og leveringen er begynt. Dette gjelder typisk ved nedlastbare produkter via internett. Det er tilstrekkelig at leveringen er begynt. Dersom forbruker kjøper rett til å laste ned en film og nedlastningen er påbegynt men avbrutt underveis så bortfaller angreretten.

Ved fjernsalg og internettsalg må det være en organisert ordning

I tidligere lovgivning falt angreretten automatisk bort dersom forbruker selv oppsøkte den næringsdrivende. Dette gjelder i stor grad fortsatt men er ikke like tydelig og er formulert på andre måter. Nå heter det at den næringsdrivende må følge en organisert prosess.

Når det gjelder salg på internett så er en tradisjonell nettbutikk med et bestillingssystem en organisert prosess. Dersom det imidlertid er en næringsdrivende som presenterer sine produkter på en nettside uten å ha lagt opp til at produkter skal bestilles der så er det ikke en organisert ordning. Dersom forbruker da tar kontakt med næringsdrivende på eget initiativ og bestiller noe så regnes dette ikke som fjernsalg og det er ikke angrerett etter angrerettloven.

Det er for øvrig avsagt dom i Høyesterett vedrørende problemstillingen hvor det gjaldt annonsering via finn.no fra en næringsdrivende som solgte bil. Dette ble ikke regnes som fjernsalg etter angrerettloven fordi det ikke var lagt opp til en betalingsprosess men kun ble henvist til selger. Dermed fastslo Høyesterett at det ikke var fjernsalg og derfor heller ikke angrerett.

Andre eksempler på organisert ordning er messesalg eller dørsalg hvor det er lagt opp til en kjøpsprosess. I begge tilfeller er det en organisert ordning og angrerettloven gjelder og forbruker har angrerett.

Angrerett på finansielle tjenester

Angrerettloven gjelder for finansielle tjenester i stor grad på lik linje som ved salg av varer og tjenester. Noen forskjeller og unntak er det imidlertid.

Som en hovedregel er angreretten på 14 dager på lik linje som ved angrerett på varer og tjenester. Det er imidlertid et unntak for livsforsikring og pensjonsavtaler hvor angreretten er på 30 dager.

Det er heller ikke en maksimalfrist på ett år dersom selger ikke opplyser om angreretten. Angreretten løper uansett i fra det tidspunktet selger gir forbruker opplysninger uavhengig av når det skjer. Konsekvensene for selger er imidlertid ikke like store da forbruker i større grad er ansvarlig for å betale den forholdsmessige delen av avtalen som er benyttet. Dette er typisk renter eller nytte av påbegynt forsikring frem til benyttelse av angrerett.

Følgende unntak er tydelig presisert i angrerettloven i forhold til finansielle tjenester:

• Tjenester der prisen avhenger av svingninger i finansmarkedet som den næringsdrivende ikke har innflytelse på og som kan forekomme i angre perioden.
• Avtaler om reise- og reisegodsforsikring eller andre forsikringsavtaler med kortere varighet enn en måned.
• Avtaler som etter forbrukerens uttrykkelige anmodning er blitt oppfylt av begge parter før forbrukeren utøver sin angrerett.
• Kreditt som er sikret ved pant i fast eiendom eller i rettighet knyttet til fast eiendom.
  

For kredittavtaler har du angrerett selv om det ikke er fjernsalg

Du har alltid 14 dagers angrerett på alle avtaler om lån og kreditter. Dette gjelder både ved fjernsalg og ved fast utsalgssted og er regulert i finansavtaleloven § 51 b. Dette medfører at renter på utbetalt lån må dekkes samt gebyrer banken har til det offentlige ved tinglysning og lignende og som banken ikke kan kreve tilbake. Øvrige omkostninger til banken som etableringsgebyr og lignende skal imidlertid ikke dekkes av forbruker ved benyttelse av angreretten.

Dersom det er avtale om fastrente lån så er det ikke angrerett dersom avtalebeløpet er over kr 700.000,-.

Dersom du angrer på et lån eller annen kreditt og du har fått utbetalt lånet eller benyttet et kredittkort, så må du altså betale tilbake hele lånesummen pluss renter når du benytter angreretten. Dette gjelder både ved fjernsalg og ved salg på fast forretningssted.

Spesielt ved telefonsalg

Angreretten er ekstra sterk ved uanmodet telefonsalg. En avtale som følge av uanmodet telefonsalg er ikke gyldig før tilbudet er fremsatt skriftlig og er akseptert skriftlig av forbruker.

Angrerett ved kjøp i butikk

Du har ingen angrerett når du kjøper en vare i butikk på fast forretningssted. Dersom du imidlertid kjøper en vare fra et utsalg på en messe så er dette omfattet av angreretten selv om dette kan fremstå som et utsalgssted.

Mange butikkjeder har utformet sine egne muligheter for å angre på kjøp hos dem. Elkjøp er et alternativ som er kjent for dette og stadig flere butikkjeder følger etter med sine varianter. Her opereres det med angremuligheter langt utover det som fremgår av angrerettloven men det er viktig å være klar over at dette ikke på noen måte er regulert av angrerettloven.

Ved angrerett i butikker så er det butikken selv som setter betingelsene for sin angrerett. Dette gjelder både i forhold til lengde på angreretten, hvilken stand varen må være i ved benyttelse av angreretten, om emballasje må medfølge, vilkår for tilbakebetaling m.m.

Det er med andre ord avtalerettslige prinsipper som regulerer angreretten og avtaleloven gjelder. Dersom butikken er veldig kreativ i å skjule vesentlige betingelser så kan dette imidlertid få den følge at kjøper får rettigheter ut ifra det som var rimelig å tolke ut ifra fremlagte opplysninger.

Du har angrerett når du bestiller varer på internett og henter i butikk

I nyere tid har stadig flere tilbydere begynt å tilby løsninger hvor du kan sitte i fred og ro hjemme og bestille en vare for å hente den i fysisk butikk få timer etterpå. Dette er tilfeller hvor du også har angrerett vel og merke dersom det er inngått en bindende avtale på internett.

Dersom en slik bestilling har mer karakter av en uforpliktende reservasjon av en vare for forbruker så er det imidlertid ikke angrerett. Dersom varen er betalt via internett på forhånd så vil det alltid anses som om fjernsalg og forbruker har angrerett.

Dette betyr ikke nødvendigvis at forbruker ikke har angrerett dersom betaling finner sted i butikk. Det er i så fall mer avgjørende hvordan bestillingsprosessen har vært og om denne skal anses som en bindende avtale eller uforpliktende reservasjon fra forbrukers ståsted.

Angrerettloven erstattet den gamle angrefristloven

Tidligere hadde vi en lov som var svært lik med dagens angrerettlov men med noe svakere forbrukerrettigheter. Denne loven som nå er opphevet ble kalt angrefristloven og gjelder ikke lenger. Den gjeldende lov heter «Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler» og blir kalt angrerettloven. Angrerettloven ble for øvrig fornyet i 2011 som et ledd i tilpasning til EØS regler.

Angrerettloven er ufravikelig

Angrerettloven kan ikke fravikes ved avtale som er til ulempe for forbruker. Det betyr at selger ikke i sine betingelser eller ved annen avtale kan oppgi at angrerettloven helt eller delvis ikke gjelder. Det kan kun gis utvidede rettigheter til forbruker.

Angrerettloven gjelder i hele EØS området

Angrerettloven gjelder ikke bare ved kjøp fra norske næringsdrivende. Den gjelder for kjøp fra næringsdrivende i hele EØS området.

Hva gjør jeg dersom selger nekter å tilbakebetale kjøpesummen?

Dersom selger nekter å betale tilbake kjøpesummen så er det enkleste å be Forbrukerrådet om hjelp. Dersom det ikke hjelper med Forbrukerrådets mekling kan du kreve at saken behandles av Forbrukerklageutvalget.

Forbrukerklageutvalget er et særdeles kompetent organ innen forbruker juss og avgjørelser derfra som ikke ankes til Tingretten blir stående som en rettskraftig avgjørelse. En rettskraftig avgjørelse er grunnlag for å begjøre utlegg til namsmannen som vil avholde en utleggsforretning hos skyldner. Du kan da få pant i eiendom, midler på bankkonto eller andre eiendeler som pant i varelager. Du kan lese mer om utleggsforretning hos inkassoguiden.no.

Dersom det gjelder benyttelse av angreretten ovenfor en aktør i annet EØS- land utenfor Norge så kan Forbruker Europa hjelpe deg videre i prosessen.