I begynnelsen av gamblingindustriens oppblomstring på nett var det fritt fram for alle og enhver som hadde tilgang på nett. Flere mennesker over hele verden kastet seg på gambling bølgen.
Nettcasinoer som https://mrbetcasino.net/ og mange andre, inntok markedet raskt. Utviklingen og interessen for gambling og casino økte så mye at land rundt om i verden hadde store problemer med å holde tritt med det. Et godt eksempel på et slikt land er Norge, og det er nettopp det vi skal se på litt nærmere her.
Generelt sett har Norge som land et meget godt rykte på seg. Mange mennesker ønsker å komme hit for å leve et bra liv i trygge omgivelser, og ikke minst ha frihet. Norge kan tilby dette, helt sant, men er egentlig Norge et fritt land som det annonserer for?
I Norge kan man gjøre stort sett som man vil og når man vil, så lenge det skjer under streng tilsyn av staten og reglene følges. Tar vi for eksempel røykeloven som ble innført for en stund tilbake, der man ikke lenger hadde lov til å ta seg en røyk når man var ute på pub, nattklubb eller kafé. Det var for mange negative helserelaterte knyttet til røyking som førte til dette forbudet. Dette ble mottatt med blandede følelser blant folk.
Forsikringssvindel, forsikringsbedrageri eller forsikringssvik er et stort samfunnsproblem i Norge i dag, og bransjen avslører stadig flere forsøk på forsikringssvindel. Ikke sjeldent leser vi om nye saker hvor det er funnet et betydelig antall biler på bestemte steder på havets bunn, eller på bunnen av norske innsjøer. I kjølvannet av slike saker er det nesten alltid en eller flere personer som sitter et sted i landet, og er rimelig nervøse når slikt kommer frem i media.
Mange har latt seg lokke til lettjente penger i ung alder, og får frysninger opp etter ryggen når slike saker oppdages og rulles ut i media. Men hvor lang tid tar det egentlig for personer som har gjort slike dumme handlinger en gang i fortiden,før disse endelig kan puste ut? Hva er foreldelsesfristen på forsikringssvindel?
Det er ikke lett å bli klok når man forsøker å google seg frem til hva som er foreldelsesfristen for forsikringssvindel. Det kommer frem opplysninger om at forsikringssvindel foreldes etter alt fra 3 til 20 år ved søk etter dette på internett, men hva er egentlig riktig?
Når det gjelder forsikringssvindel så må det skilles mellom foreldelse i forhold til straff, og foreldelse med tanke på krav om tilbakebetaling fra forsikringsselskapet (regresskrav/ erstatningskrav).
I forhold til straffeloven så foreldes de aller fleste saker om forsikringssvindel etter 5 år, kun ved grov svindel er foreldelsesfristen 10 år. Etter dette kan man ikke straffes for forholdet.
I forhold til tilbakebetalingskrav fra forsikringsselskapet er foreldelsesfristen 3 år, men foreldelsesfristen begynner ikke å løpe før skadevolder (i disse saker forsikringstaker) er kjent. Den absolutte foreldelsesfristen i slike saker er hele 20 år. Det betyr at dersom det kommer frem forhold i en forsikringssak etter 18 år, som gir grunnlag for å tro at det skyldes forsikringssvindel, så har forsikringsselskapet fortsatt 2 år på å fremme et tilbakebetalingskrav ovenfor domstolene.
I 2017 kom det en egen parkeringsforskrift som regulerer såkalt vilkårsparkering i offentlig og privat regi. Med vilkårsparkering menes parkering mot betaling på oppstillingsplasser.
Dette regulerer derfor det mest av betalte parkeringsplasser i det offentlige rom, og regulerer forhold slik som skilting, opplæring, gebyrsatser og ikke minst plikt til å forholde seg til parkeringsklagenemnda.
I parkeringsforskriften er det klart fastsatt hvilke satser som skal benyttes ved overtredelser av avtalevilkårene (skiltingen) på parkeringsplassene. Disse satsene kan deles inn i 3 grupper:
De fleste av oss kommer før eller siden i en situasjon hvor man ønsker å anmelde noe til politiet. Det kan være mindre alvorlige forhold som simpelt tyveri eller hærverk, eller det kan være at man er utsatt for alvorlige straffbare handlinger, slik som vold eller grov svindel.
Det er hovedsakelig tre måter man kan anmelde et forhold på. Dette er:
Dersom du er utsatt for en eller annen form for datakriminalitet, slik som hacking eller spredning av nakenbilder, så kan du benytte veiledningsskjema for datakriminalitet.
I tillegg kan politiet selv forfølge straffbare handlinger selv om den som er utsatt for den straffbare handlingen ikke ønsker å anmelde eller anmelder og senere trekker anmeldelsen. Politiet kan også forfølge saker de kommer over på ulike måter eller selv opplever eller er vitne til når de er ute i tjeneste.
Mindre alvorlig kriminalitet, så kan forholdet anmeldes ved å registrere en forenklet anmeldelse på politiets hjemmeside. Dette er typisk i saker med mindre økonomiske konsekvenser, og hvor hovedformålet med anmeldelsen gjerne er at forsikringsselskapet krever dette for å foreta utbetaling etter tyveri eller hærverk.
Forliksrådet er den laveste rettsinstansen i det norske rettsvesenet og behandler sivile saker, spesielt saker som omhandler økonomiske krav. Forliksrådet er ment å være et lavterskeltilbud for å få prøvd tvister for domstolene. Men hvordan fungerer forliksrådet egentlig? Hva må man gjøre dersom en sak vil sendes til forliksrådet, eller hva gjør man dersom man er innkalt til møte i forliksrådet?
For å sende en sak til forliksrådet, så må det sendes en forliksklage til forliksrådet i den kommunen innklagede bor i. Før dette må det ha vært sendt tvistevarsel, hvis ikke kan klager (den som sender inn saken) risikere å bli ansvarlig for saksomkostningene selv om saken vinnes. Det er ikke krav til å benytte advokat eller inkassobyrå for å sende et pengekrav til forliksrådet.
Dersom du er innkalt til møte i forliksrådet fordi noen mener de har en sak mot deg, typisk et pengekrav, så er det viktig at du gir forliksrådet et tilsvar når du mottar et pålegg om tilsvar i forbindelse med foreleggelsen av saksdokumentene. Deretter er det viktig at du møter opp i møtet som du senere innkalles til. Dersom du ikke gir tilsvar eller ikke møter opp i forliksrådet så vil det normalt bli avsagt uteblivelsesdom i henhold til saksøkers krav.
Opprinnelig var hensikten med forliksrådet først og fremst å mekle i sivile tvister, men samtidig som de hadde en begrenset domsmyndighet. I dag fungerer dessverre forliksrådet mer som våpendragere for norske inkassobyrå, som ved en rekke anledninger er kritisert for å misbruke forliksråds ordningen for å få dom i forbindelse med tvilsomme pengekrav.
I utgangspunktet kan alle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten etter reglene for allmennprosess og småkravprosess, behandles av forliksrådet.
Selv om det ofte kan virke som om det er fritt frem for inkassobyråene i forhold til hva de skriver, sier og krever deg for i inkassoomkostninger, så er dette ikke tilfellet. Som skyldner har du en rekke rettigheter som skal ivaretas av inkassobyrået.
Den viktigste rettigheten til skyldner ved inkasso er inkassolovens § 8, som er en generalklausul om god inkassoskikk. Inkassovirksomhet skal alltid utøves i samsvar med god inkassoskikk, uavhengig om det gjelder inndriving av egne krav eller ved fremmedinkasso via et inkassobyrå.
Det er brudd på god inkassoskikk å bruke inkassometoder som er utsetter noe for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.
Samtidig med at skyldner skal vernes mot brudd på god inkassoskikk, så må skyldner samtidig innfinne seg med at inkassovirksomhet medfører et visst ubehag og pågang.
Generalklausulen om god inkassoskikk fanger bredt, likevel er det en del andre bestemmelser i inkassoloven som gir deg ytterligere rettigheter ved inkasso. Nedenstående punkter gjelder ved fremmedinkasso, det vil si at et inkassobyrå er engasjert til å drive inn kravet på vegne av andre
De fleste har fått med seg at det ikke er lov å lage eller selge falske merkevarer i hverken Norge eller de fleste andre land i verden. Likevel selges det falske merkevarer over en lav sko på mange populære turistdestinasjoner for nordmenn, samt at det selges på internett.
Men hvordan er regelverket i forhold til personlig bruk og import av falske merkevarer for nordmenn? Har man lov til å ta med seg falske merkevarer hjem i kofferten eller kjøpe dette via internett?
For privatpersoner i Norge er det helt lovlig å både bruke og ta med falske merkevarer hjem fra ferie, vel og merke så lenge det er til privat bruk. Det er også lov å importere falske merkevarer via bestillinger gjort på internett, så lenge det er til privat bruk og ikke gjøres i noen form for næringsvirksomhet.
Det er svært viktig å merke seg at i enkelte land så håndheves dette på en helt annen måte og du risikerer kjempebøter dersom du blir tatt i å bruke falske merkevarer. Italia er et land som ofte går igjen som et skrekkeksempel i forhold til dette, da de er veldig opptatt av å beskytte egne kjente merkevarer som er viktig for landets økonomi.
Du bør med andre ord ikke reise til Italia med falske merkevarer, eller kjøpe falske merkevarer av gateselgere i Italia. Dette medfører en risiko for gigantbøter.
Prisen på falske merkevarer varierer veldig avhengig av hvor i verden du får kjøpt dem. Dette fordi lovverket i disse landene er forskjellige, samt at det er ulikt hvor tungt et eventuelt forbud blir håndhevet.
Dersom du har mottatt en utleggsforretning så sitter du gjerne med mange spørsmål, spesielt dersom det er første gangen du mottar en utleggsforretning. Du bør undersøke grunnlaget for utleggsforretningen, som skal følge vedlagt når du får tilsendt foreleggelsen av utleggsforretningen, samt forsikre deg om at namsmannen ikke har tatt i eiendeler eller trekk i din inntekt utover det det er anledning til.
Vi har skrevet denne artikkelen for å informere deg om dine rettigheter i forbindelse med en utleggsforretning, samt hvordan du går frem for å klage på avgjørelsen etter avholdelsen av utleggsforretningen, eller hvordan du kan klage på namsmannens fremtoning og handlemåte.
Når du får forelagt en begjæring om utlegg er det viktig å kontrollere vedleggene og sjekke disse opp mot namsmannens noteringer. Eventuelle feil eller avvik er det viktig at du gjør namsmannen oppmerksom på.
Når utleggsforretningen er avholdt, så kan du klage på selve avgjørelsen til namsmannen og deretter til tingretten. Dette gjelder klage på formaliteter, utleggsobjekt eller klage på størrelsen på lønnstrekk. Dersom lønnstrekket er for høyt, så er det normalt tilstrekkelig å sende inn nødvendig dokumentasjon til namsmannen for å få justert trekket.
Klage på namsmannens personlige fremtoning mot deg som person kan også klages på, men her er en klage til politisjefen eller spesialenheten for politisaker, korrekt klageinstans.
Jeg sliter med mye gammel gjeld og har for lengst mistet oversikten. Jeg har forstått at gjeld foreldes, men er usikker på hva som skal til for at gjeld foreldes, og om jeg må foreta meg noe for å påberope meg foreldelse av en fordring. Når foreldes gjeld og hva betyr det at gjeld er foreldet?
Den alminnelige foreldelsesfristen på gjeld er 3 år. På gjeld som er sikret med et eksigibelt gjeldsbrev eller gjelder pengelån, så er foreldelsesfristen 10 år.
Dersom det er avsagt dom, inngått rettsforlik (typisk i forliksrådet) eller annen avgjørelse i domstolene, så gis kravet en ny foreldelsesfrist på 10 år. Det samme gjelder ved tvangsfullbyrdelse, slik som avholdelse av utleggsforretning, dersom hele kravet ikke blir innfridd ved tvangsfullbyrdelsen.
Når gjeld er foreldet så har kreditor mistet sin rett til å kreve oppfyllelse. Kravet kan dermed ikke drives inn, men kreditor kan fortsatt motta betaling uten plikt til å tilbakebetale dette, dersom betalingen er gjort ved en feil.
Foreldelsesfristen er ikke absolutt, da den kan avbrytes enten ved rettslige skritt fra kreditors side eller ved erkjennelse fra skyldners side. Dersom foreldelsesfristen brytes, begynner denne å løpe på nytt igjen.
Eventuelt så gis det en ny frist, slik som ved rettslige skritt og tvangsfullbyrdelse, hvor det settes ny foreldelsesfrist på 10 år.
Det hersker mye uklarhet i forståelsen av lovverket rundt det å ta hemmelige lydopptak av møter og telefonsamtaler. Den vanligste oppfatningen av lovverket er at dette kun er lovlig når det er opplyst om eller avtalt på forhånd. Men hva gjelder egentlig? Er det lov å ta hemmelige lydopptak, for eksempel med mobilen, av møter eller telefonsamtaler?
Det er faktisk helt lovlig å ta hemmelig lydopptak av møter og telefonsamtaler. Forutsetningen er at du gjør dette som en privatperson og ikke som en representant for arbeidsgiver, eller en annen organisasjon. Videre er det en forutsetning at du selv er deltaker i møtet eller telefonsamtalen. Du har med andre ord ikke lov til å ta hemmelige lydopptak av møter eller telefonsamtaler mellom andre, når du ikke selv er en part i samtalen.
Firmaer og andre organisasjoner har imidlertid ikke lov til å gjøre dette uten at det avtales eller opplyses om dette på forhånd. Dette vil omfattes av personvernlovgivningen, da dette i alle tilfeller regnes som lagring av personopplysninger, selv om samtalen ikke er av personlig karakter.
Ifølge straffeloven § 205 er det straffbart å ta hemmelig lydopptak av møter hvor man ikke selv er deltaker i, eller som man har skaffet seg uberettiget adgang til. Det er med andre ord ingen straffereaksjon for å ta hemmelig lydopptak av møter og samtaler som man selv deltar i.
Ifølge personopplysningsloven er det ikke tillatt å ta lydopptak uten at dette er avtalt eller opplyst på forhånd, samt at motparten enkelt skal ha tilgang til opplysninger om hvordan samtalen og opplysninger lagres (personvernvilkår).
Jeg har forstått at når man får bøter fra politiet i mindre alvorlige saker, slik som å kjøre litt for fort i bil, så får man bot i form av et forenklet forelegg. Jeg er imidlertid usikker på hva dette faktisk medfører. Kommer for eksempel et forenklet forelegg på rullebladet mitt og hva skjer dersom jeg ikke betaler?
Et forenklet forelegg kan ses på som et tilbud fra politiet eller tollvesenet om å løse saken på stedet, uten videre straffeforfølgelse. Dette gjøres ved at man tilbys å vedta et forenklet forelegg. Når man vedtar et forenklet forelegg, så forfølges ikke saken videre av politiet.
Når man har betalt et forenklet forelegg så er saken ute av verden for godt. Enkelte unntak gjelder imidlertid slik som prikkbelastning på førerkortet som kommer som en ekstra reaksjon ved siden av det forenklede forelegget.
Et forenklet forelegg føres inn i reaksjonsregisteret til politiet, men skal ikke tas med på politiattester, dette gjelder også utvidet eller uttømmende politiattest.
Når du vedtar et forenklet forelegg, så vedtar du samtidig en subsidiær ubetinget fengselsstraff. Dette betyr at du samtykker til å gjøre opp for deg, ved å sone det gitte antallet dager i fengsel, dersom Statens Innkrevingssentral ikke lykkes med å inndrive forelegget fra deg, enten i form av frivillig betaling eller ved tvangsinndrivelse.
Inndriving av forenklede forelegg foretas av Statens Innkrevingssentral. Disse vil først purre på bøtene og vil etter hvert forsøke å tvangsinndrive bøtene ved å avholde utleggsforretning. Dersom Statens Innkrevingssentral ikke lykkes med å drive inn det forenklede forelegget fra deg så vil de etter hvert sende saken til politiet for at du skal sone en subsidiær fengselsstraff.
Dersom du har påbegynnende gjeldsproblemer og gjerne har begynt å misligholde din gjeld, så er spøkelset om tvangssalg noe som gjerne ligger og murrer i bakhodet. Dette kan gjerne være el velbegrunnet frykt, men i mange tilfeller så er det ikke en reell trussel, mye på grunn av panteheftelsers prioritet. Men hva er egentlig tvangssalg og hvordan foregår tvangssalgsprosessen?
Tvangssalg som ord er selvforklarende, nemlig at formuesgoder blir solgt ved tvang, normalt mot eiers ønske. For at et objekt skal kunne tvangsselges, så må det foreligge pant i eiendelen. Dette kan for eksempel være legalpant, frivillig pant, salgspant eller utleggspant. For at tvangssalg deretter skal kunne iverksettes, så må fordringen heftelsen er knyttet opp til være misligholdt, og gjelden må være tvangskraftig.
De mest vanlige tvangssalgsobjektene er bolig og bil, men dette er langt i fra de eneste objektene som blir tvangssolgt. Hytter, kunst, juveler, motorsykler, campingvogner, båter, samlerobjekter, aksjer og andre verdipapirer er noe av det som kan være gjenstand for tvangssalg.
En absolutt forutsetning for at en formuesobjekt kan tvangsselges er at det foreligger en heftelse i formuesgodet i form av pant. Denne heftelsen må så være misligholdt samt at den må være tvangskraftig.
For at et krav skal være tvangskraftig må alle forutsetningene for å begjære tvangsfullbyrdelse av kravet være til stede. Dette vil normalt medføre at det foreligger et tvangsgrunnlag hvor oppfyllelsesfristen er løpt ut eller misligholdt, samt at det er sendt skyldner varsel om tvangsfullbyrdelse med 14 dagers frist, i de tilfeller hvor dette er nødvendig i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven.
Først når disse forutsetningene er til stede kan det begjæres tvangssalg av det aktuelle formuesgodet.
Jeg har forstått at dersom man misligholder gjeld, så vil namsmannen etter hvert komme inn i bildet, men har ikke helt fanget opp hvem namsmannen er og hvilken funksjon namsmannen ellers har i samfunnet. Mitt spørsmål er derfor hvem er namsmannen og hvilke oppgaver har namsmannen? Er namsmann og namsfogd det samme?
Namsmannen er en del av namsmyndighetene sammen med tingretten Namsmannen behandler først og fremst saker om tvangsfullbyrdelse og bistår skyldner i gjeldsordningssaker. Namsmannen behandler blant annet saker som utleggsforretninger, tvangssalg av løsøre, utkastelser og gjeldsordningssaker. Namsmannen utfører ellers andre oppgaver som tildeles dem etter loven, samt saker om gjennomføring som tingretten pålegger dem.
Namsmannen er normalt lennsmannen eller politistasjonssjefen. I større byer ledes gjerne funksjonen av en egen namsfogd som kan ha flere namsfullmektige under seg.
En del offentlige kreditorer er gitt anledning til å fungere som sin egen namsmann. Dette gjelder blant annet Statens innkrevingssentral, Skatteoppkreveren (kemnerkontorene) og Nav Innkreving. Nav Innkreving er forøvrig i ferd med å bli en del av Skatteetaten.
Dersom du har opplevd å få tauet bilen bort etter en angivelig feilparkering, så kan du kanskje ha opplevd firmaet som fjernet bilen din som mindre seriøse. Det samme kan ofte sies om kostandene som kreves for arbeidet med borttauing og oppbevaring av bilen. Men finnes det egentlig regler for hvem som kan holde på med dette, eller er det bare fritt frem å kjøpe seg en egnet bil og sette i gang med slik tvilsom virksomhet?
Det er i dag ingen formelle krav til å drive med bilberging av biler, eller ren virksomhet som driver med borttauing av feilparkerte biler. Det er imidlertid relativt klare regler for når det er hjemmel for å fjerne en feilparkert bil, samt hvordan denne prosessen skal foregå.
Den som engasjeres til å fjerne en feilparkert bil, fra en parkeringsplass som driver vilkårsparkering, har et solidarisk ansvar sammen med virksomheten som rekvirerer borttauingen til å forsikre seg om at borttauingen er lovlig, samt forsøkt varslet på korrekt måte til billeier. Virksomheten er også ansvarlig for skader som påføres biler i forbindelse med borttauing.
Transport mot vederlag krever normalt løyve i henhold til yrkestransportloven. Dog er det imidlertid et spesifikt unntak for bilberging i forskriften til loven. I yrkestransportforskriften § 2 gjøres det unntak fra kravet til løyve, når virksomheten kun foretar bilberging og fjerning av feilparkerte kjøretøy, og bilen som benyttes er konstruert til dette formålet.
Det er med andre ord faktisk opp til hvem som helst, med mer eller mindre frynsete bakgrunn, å skaffe seg en redningsbil og starte med å ta oppdrag med borttauing av angivelig feilparkerte biler. Ifølge denne artikkelen hos transportmagasinet, så kan det eneste hinderet være at bilbergerens forsikringsselskap setter formelle krav til virksomheten.
Jeg har forstått at det er regler for når man skal og når man kan flagge i Norge, men er usikker på hvordan disse reglene er og hvordan man finner dem. Spørsmålet mitt er derfor hvilke flaggregler har vi i Norge og hvor finner jeg dem?
Det er forskjellige regler om flagging for staten, kommunene og private. Private har lov til å flagge alle dager dog skal flagget ikke henge ute om natten. Hovedregelen for private er at flagget skal heises kl. 09.00 om morgenene i sommerhalvåret og kl. 09.00. om vinteren. Flagget skal senkes kl. 21.00. eller ved solnedgang dersom dette kommer tidligere. Du risikerer ikke straff som privatperson dersom du ikke holder deg til dette. Feil flagging på privat eiendom har således ikke annen konsekvens enn tap av sosial anseelse.
Hvordan flagget skal se ut og hvilke flaggregler vi har er regulert i Lov om Norges flagg, Lov om flagging på kommunens offentlige bygninger og forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget. Av disse lovene og forskriften så er det kun Lov om flagging på kommunens offentlige bygninger som har en klausul om straff ved overtredelse.
Som allerede nevnt, så skal det ikke flagges om natten eller når det er mørkt. Det er fastsatt egne klokkeslett for når flagget skal heises og senkes, men det viktigste er at flagget ikke henger ute om natten.
I perioden mars til og med oktober så skal flagget heises kl. 08.00. og tas ned ved solnedgang, dog ikke senere enn kl. 21.00.