Hvor mye er det lov å gi i parkeringsbot?

I 2017 kom det en egen parkeringsforskrift som regulerer såkalt vilkårsparkering i offentlig og privat regi. Med vilkårsparkering menes parkering mot betaling eller på bestemte vilkår på oppstillingsplasser.

Dette regulerer derfor det meste av betalte parkeringsplasser i det offentlige rom, og regulerer forhold slik som skilting, opplæring, gebyrsatser og ikke minst plikten til å forholde seg til parkeringsklagenemnda.

I parkeringsforskriften er det klart fastsatt hvilke satser som skal brukes ved overtredelser av avtalevilkårene (skiltingen) på parkeringsplassene. I forskriften heter «boten» i dag kontrollsanksjon. Satsene i 2026 kan deles inn i 3 grupper:

• Kr 330,- for milde overtredelser. Manglende dokumentasjon på tidsbegrenset gratisparkering (ved at man typisk har glemt å trekke gratis parkeringslapp), eller ved å parkere på parkering som er reservert besøkende, kunder eller gjester, uten at man faktisk oppfyller kravene til dette.
• Kr 660,- er normalsatsen. Denne satsen skal brukes i de fleste tilfeller som ikke omfattes av regelverket som gir grunnlag for gebyr på kr 330,- eller kr 990,-. Dette gjelder blant annet manglende betaling eller overtredelse av parkeringstiden som det er betalt for.
• Kr 990,- er satsen for å parkere på parkeringsplass for forflytningshemmede (HC-plass) uten nødvendig parkeringstillatelse.

Satsene skal reguleres hvert femte år i takt med konsumprisindeksen. Før det kan ilegges parkeringsgebyr, skal føreren ha fått tilstrekkelig tid til å sette seg inn i vilkårene ved parkering, samt tid til å gjennomføre betalingen. Når parkeringstiden er utløpt, kan det ikke ilegges parkeringsgebyr før tiden er oversittet med minst 5 minutter.

Parkering på kommunale plasser langs gata håndheves etter en egen forskrift om offentlig parkeringsgebyr. Er du usikker på hva slags krav du har fått, forklarer vi forskjellen på bot, gebyr og kontrollavgift.

Hvor lenge kan jeg stå på parkeringsplassen når jeg først har fått bot?

Det er en myte som sier at hvis man først har fått bot, så kan man bare la bilen stå, fordi det da ikke er lov å gi ny bot før bilen har vært flyttet.

Denne myten er faktisk ganske riktig ifølge regelverket. Står bilen i strid med vilkårene for avgiftsparkering i over tre døgn, skal kontrollsanksjonen settes til prisen for parkeringstiden som er brukt, i tillegg til selve satsen. Da kan parkeringsselskapet altså kreve betaling for den ekstra parkeringstiden, i tillegg til selve parkeringsboten.

Vær oppmerksom på at slik langvarig feilparkering kan nærme seg kravene til borttauing. Faren for borttauing øker med andre ord noe dersom feilparkeringen går over flere dager.

Hvilke krav må parkeringsselskapet oppfylle?

Tidligere var det ganske ville tilstander i parkeringsbransjen, et problem som ennå ikke er helt forsvunnet, men dette har blitt mye bedre etter at parkeringsforskriften kom.

Nå må nemlig det foretaket som tilbyr vilkårsparkering, oppfylle en rekke vilkår. Disse vilkårene er:

• Tilbyder må være et foretak registrert i foretaksregisteret eller enhetsregisteret, og som hovedregel ha fast forretningssted i Norge.
• Foretaket må registrere seg i parkeringsregisteret til Statens Vegvesen.
• Det må foreligge gjeldende ansvarsforsikring.
• Kontrollør skal være over 18 år, og ha gjennomgått og bestått opplæring på minst 70 skoletimer, inkludert praksisopplæring.
• Kontrolløren skal være uniformert og bære synlig legitimasjon. Det skal også oppgis navn og tjenestenummer når dette forlanges i forbindelse med tjenesten.
• Det er klare krav til skilting og til hvilke opplysninger som skal framgå av skiltene.
• Før virksomheten starter, skal det sendes inn skiltplan til Vegvesenet, med detaljerte opplysninger om parkeringsområdet og skiltingen.
• Plikt til å opprette et minimum antall parkeringsplasser reservert for forflytningshemmede.

Hvem er ansvarlig for betalingen av parkeringsboten?

Fram til parkeringsforskriften kom 1.1.2017, var det forskjellige bestemmelser som gjaldt for kommunal parkering og private parkeringsplasser. Mens kommunal parkering hadde både legalpant for ubetalte bøter, og eieren av bilen ble ansvarlig for boten, måtte private aktører forholde seg til avtalerettslige prinsipper som kun medførte ansvar for føreren.

Dette er nå endret, slik at fører og eier av bilen ifølge parkeringsforskriften er solidarisk ansvarlige for parkeringsboten og for kostnader ved eventuell fjerning av bilen. Det er likevel et krav om at kravet først forsøkes drevet inn hos føreren, dersom denne er kjent, før eieren kan avkreves betaling.

Først 30 dager etter at det er sendt betalingsoppfordring til fører, er det anledning til å kreve eier for kravet, men ikke eventuelle inkassoomkostninger som er påløpt mot fører.

Når kan bilen taues bort?

Det er nå i parkeringsforskriften tydelig presisert når borttauing kan foretas, samt hvilke krav og rutiner som må følges.

For at bilen skal kunne fjernes, må den både stå til hinder og være i strid med vilkårene for parkering. Kravet om at bilen står til hinder gjelder likevel ikke på HC-plass. Videre skal eier være forsøkt varslet og ved kontakt få en rimelig frist til å hente bilen før borttauing.

Det skal også framgå klart av skiltingen hvor føreren kan innhente opplysninger om borttauingen. Dersom det oppstår skade ved borttauing, er parkeringsvirksomheten ansvarlig for dokumentert skade på bilen. Reglene for selve tauebransjen har vi gått gjennom i artikkelen om hvem som har lov til å taue bort biler.

Dersom borttauing er igangsatt, men ikke fullført når fører dukker opp, kan borttauingen ikke fullføres. Fører og eier er likevel ansvarlige for å dekke kostnader som er påløpt i forbindelse med borttauingen, men dette kan ikke kreves betalt på stedet som en betingelse for å avslutte borttauingen.

Du har rett på å få utlevert bilen etter borttauing uten å betale først!

Parkeringsvirksomheten eller foretaket som foretar borttauingen, har ikke anledning til å ta bilen i pant som sikkerhet for betaling av parkeringsgebyr og borttauingskostnader.

I parkeringsforskriften § 40 er det uttrykkelig slått fast at eier, eller en som opptrer på vegne av eier, har rett til å få utlevert bilen, selv om parkeringsgebyret og/eller kostnadene ved borttauingen ikke er betalt.

Det har egentlig aldri vært mulighet for å ta slik pant i bilen, men fram til denne presiseringen i parkeringsforskriften var det mye cowboyvirksomhet i bransjen, der biler ble tauet inn over en lav sko, samtidig som bilen ble nektet utlevert før kostnader skrevet med grov penn var betalt. Det virker som om dette nå har blitt løst med denne uttrykkelige presiseringen.

Dersom du skylder mer enn kr 6000,-, så kan parkeringsselskapet taue inn og holde igjen bilen din!

Det er imidlertid et stort men her. Dersom du allerede skylder ett og samme parkeringsselskap mer enn kr 6000,-, kan bilen taues inn uten at kravene til inntauing ellers er til stede, og selskapet kan holde bilen tilbake fram til du har betalt kravene.

Dette unntaket gjelder kun dersom du allerede skylder parkeringsgebyr og omkostninger til samme selskap, med en samlet sum over kr 6000,-. Dersom du har ubetalte parkeringsgebyr over denne totalsummen fordelt på forskjellige selskaper, gjelder ikke unntaket.

Dersom du nærmer deg denne grensen for parkeringsgebyr hos samme parkeringsselskap, bør du dermed være svært forsiktig med å parkere hos det aktuelle selskapet.

Ved å innføre dette unntaket finnes det nå sanksjonsmuligheter overfor håpløst insolvente personer som parkerer som de vil og gir blaffen i alt.

Hvordan klage på parkeringsgebyret?

I motsetning til andre privatrettslige pengekrav, der det ikke foreligger en absolutt klagefrist før det foreligger endelig dom, er det i saker som gjelder parkeringsgebyr og kostnader ved fjerning av bil, en klagefrist på 3 uker. Fristen regnes fra den dagen gebyret ble ilagt eller bilen ble fjernet.

Det er ikke lov å beregne gebyr for å behandle klagen. Dette gjelder selv om klagen blir avvist som grunnløs.

Det er også beskrevet hvordan klagebehandlingen skal foregå hos parkeringsselskapet, samt plikten til å opplyse om muligheten til å sende saken inn til parkeringsklagenemnda dersom klagen ikke imøtekommes. Klager du innen fristene, kan kravet ikke sendes til inkasso før det er endelig avgjort om det er rettmessig.

Hvilke saker kan klages inn til parkeringsklagenemnda?

Alle parkeringsselskaper som omfattes av parkeringsforskriften, er samtidig forpliktet til å forholde seg til parkeringsklagenemnda. Det kan klages til nemnda senest ett år etter at det ble klaget til parkeringsvirksomheten. Vær likevel oppmerksom på at gebyret må betales dersom du ikke klager til nemnda innen tre uker etter at du fikk klagerett.

Som hovedregel skal virksomheten først ha fått behandle klagen, men dersom det går mer enn 8 uker uten at klager har fått medhold, eller mer enn 3 uker uten at klager har fått et foreløpig svar, kan klager likevel klage saken inn til parkeringsklagenemnda.

Parkeringsklagenemnda består av en jurist som leder, en representant for forbrukersiden utpekt av Forbrukerrådet og en representant fra parkeringsbransjen. Ved uenighet er det flertallet som avgjør resultatet.

Det er helt gratis å få behandlet en klage i parkeringsklagenemnda, og det er skriftlig saksbehandling. Du trenger med andre ord ikke å møte opp for å vitne eller lignende. Du kan klage via parkeringsklagenemnda sin nettside.

En avgjørelse i parkeringsklagenemnda har virkning som en rettskraftig dom dersom avgjørelsen ikke er brakt inn for tingretten ved stevning innen 4 uker etter forkynnelsen av avgjørelsen. Dette betyr at avgjørelsen etter dette er tvangsgrunnlag for utlegg, og kravet kan tvangsinndrives ved å fremme en begjæring om utlegg til namsfogden (tidligere namsmannen).

Kilder

• Parkeringsforskriften (FOR-2016-03-18-260), særlig §§ 36–40 og 44–45, Lovdata, lest oktober 2026