Hvordan bytte navn?

Jeg vet at det nå er mulig å bytte sitt eget navn i Norge, men hvordan går jeg frem for å gjøre dette? Hvilke restriksjoner finnes i forbindelse med navnebytte?

Du kan bytte navn enkelt ved å fylle ut skjema RF-1453 (Endre navn), som du finner ved å logge inn hos Skatteetaten. Du kan bytte både fornavn, mellomnavn og etternavn ved å bruke dette skjemaet. Dersom du ønsker å bruke papirskjema, må du bruke blanketten GA-7700, som sendes til Skatteetaten i posten. Godkjennes endringen automatisk, registreres det nye navnet med en gang.

Hvor ofte kan man bytte navn?

Hovedregelen er at personer over 16 år bare kan bytte fornavn eller etternavn én gang hvert tiende år. Det er nok flere grunner til dette, men det blir fort kaotisk dersom personer kan bytte navn når som helst ettersom hvilket stemningsleie de er i. Dette kunne nok resultert i mye anger dagen derpå og unødvendig byråkratiske prosesser.

Denne tiårs regelen gjelder ikke dersom du ønsker å ta tilbake ditt forrige fornavn eller et etternavn du tidligere har hatt. Det er med andre ord en åpning for å angre seg uten å måtte vente ti år.

Det samme gjelder dersom du ønsker å ta etternavnet til ektefelle eller til en samboer du har bodd sammen med i minst to år eller har barn med, ta etternavnet til steforeldre, fosterforeldre eller adoptivforeldre, eller tilhører en kultur som ikke skiller på samme måte mellom for- og etternavn. Det kan også gjøres unntak når det foreligger særlige grunner.

Hvilke navn er ulovlig?

Et navn som er registrert som etternavn i Norge, kan som hovedregel ikke tas som fornavn, med mindre det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet, eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.

Et navnebytte skal heller ikke godtas dersom det kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det.

Det foreligger ikke en egen forbudsliste over ulovlige navn i Norge. Dette er en myte som henger igjen fra før årtusenskiftet, når dette fantes. Det er med andre ord ingen konkrete forbud mot navn som Bjørn, Adolf, Jesus og lignende, men du kan likevel møte motbør dersom du forsøker å endre til slike navn eller gi et nyfødt barn et slikt navn.

Det er nok lettere å få godkjent et navnebytte til et kontroversielt navn for en voksen enn å få det godkjent til et nyfødt barn, da den voksne selv bør forstå de negative konsekvensene det nye navnet kan få.

Man kan også få problemer med å få godkjent etternavn som er typisk for det motsatte kjønn. Janne er et eksempel på et navn som regnes som jentenavn i Norge mens det er et guttenavn i Sverige.

Sjeldne etternavn er beskyttet

Sjeldne etternavn er beskyttet slik at hvem som helst ikke kan ta dette etternavnet. Det er en grense på 200 personer. Dersom 200 eller færre personer har et bestemt etternavn, er etternavnet beskyttet. I slike tilfeller må alle personene som har etternavnet, samtykke til at du kan ta det. For personer under 18 år er det foresatte som gir eventuelt samtykke.

Det er imidlertid en del naturlige unntak her, slik som retten til å ta ektefellens eller samboerens navn, og ved adopsjon. Dersom du eller en av foreldrene dine eier et gårdsbruk og har eid det i minst ti år (eller har brukt det i minst 20 år), kan du normalt ta navnet på gårdsbruket som etternavn.

Det viktigste unntaket er imidlertid dersom noen av forfedrene dine, fra foreldre og opp til tippoldeforeldre, har hatt etternavnet du ønsker å bytte til. I slike tilfeller gjelder ikke beskyttelsen, og du kan fritt endre til navnet.

Du må ikke begrunne hvorfor du vil bytte navn

Man trenger ikke å oppgi en grunn for hvorfor man ønsker å bytte navn. Dette forutsetter at det ikke er andre grunner som normalt hindrer en i å endre navn, for eksempel at det er mindre enn ti år siden forrige navnebytte.

Dersom man for eksempel endrer juridisk kjønn, må dette anses som en rimelig grunn til å bytte navn, til et navn som samsvarer med det nye kjønnet, selv om det er mindre enn ti år siden forrige navnebytte.

Aldersbegrensninger ved navnebytte

Alle kan i prinsippet bytte navn uavhengig av alder, dog er det noen formelle krav. For barn under 16 år er det den eller de som har foreldreansvaret, som melder navneendringen. Er barnet over 12 år, må barnet selv også samtykke. Fra 16 år kan du melde navneendring selv.

Hvem behandler søknaden om navnebytte?

Det er Skatteetaten (Folkeregisteret) som behandler meldinger om navnebytte. Et vedtak om å nekte navnebytte kan påklages til statsforvalteren i fylket der du bor, men klagen sendes skriftlig via Skatteetaten.

En ny fødselsattest viser det nye navnet, men passet viser det gamle til du fornyer passet.

Kilder

• Skatteetaten: Endre navn, lest oktober 2026
• Navneloven (LOV-2002-06-07-19), §§ 3, 4, 8, 10, 11 og 12, lest oktober 2026