Hvorfor får jeg brev fra Bisnode?

Jeg har fått et merkelig brev fra Bisnode med overskriften "gjenpartsbrev" hvor det står opplyst hva jeg har hatt i inntekt de siste årene og oversikt over mine betalingsanmerkninger. Hvorfor får jeg dette? Det fremstår som ganske uforståelig for meg.

Bisnode, som i dag heter Dun & Bradstreet, er et kredittopplysningsbyrå som driver kredittopplysningsvirksomhet etter kredittopplysningsloven. Når man får et gjenpartsbrev fra Bisnode, så betyr dette at noen har foretatt en kredittvurdering av deg. En kredittvurdering vil blant annet innebære en kontroll av din inntekt de 3 siste årene samt oversikt over eventuelle betalingsanmerkninger på deg.

Hvem har foretatt en kredittvurdering av meg?

Når du får et gjenpartsbrev, så skal det fremgå av dette hvem som har foretatt en kredittvurdering av deg, samt hvilke opplysninger som er utlevert og hvilke kilder de er hentet fra. Dette er fordi du skal ha informasjon om hvilke aktører som får utlevert slike personlige opplysninger samt hva de har fått opplyst.

Det skal foreligge et saklig behov for å kunne foreta en kredittvurdering.

Det er ikke fritt frem å foreta en kredittvurdering av privatpersoner. Det skal foreligge et saklig behov og skal normalt inneholde et kredittelement. Med et kredittelement menes forhold som medfører en økonomisk risiko for den som kredittsjekker deg i forhold til å inngå en avtale eller kundeforhold med deg, eventuelt kontroll i forbindelse med videreføring av en slik avtale eller kundeforhold.

Kredittvurdering benyttes i mange sammenhenger. I forbindelse med alle former for søknader om kreditter og lån i banker og andre finansieringsinstitusjoner så vil det alltid bli foretatt en kredittvurdering. Dette er mye fordi bankene er pålagt å foreta en forsvarlig kredittvurdering av alle søknader om lån og kreditter samt utvidelse av slikt.

Andre bransjer hvor kredittvurdering ofte brukes er telebransjen ved opprettelse av telefonabonnement og bredbåndsabonnement, forsikringsselskaper, strømleverandører og mye mer. Det er imidlertid alltid en forutsetning at det skal foreligge et saklig behov.

Dersom du skal leie bolig privat eller av bedrift så kan du oppleve at utleier ønsker å foreta en kredittsjekk av deg. Dette er en forholdsvis enkel prosess for profesjonelle utleiere, men mer tungvint for private utleiere. Du kan lese mer om problematikken i denne mer omfattende artikkelen hos økonomihjelpen.com sett fra huseiers perspektiv.

Kan en potensiell arbeidsgiver foreta kredittvurdering av meg?

Arbeidsgiver kan som en hovedregel ikke foreta kredittsjekk av potensielle arbeidstakere. Det finnes imidlertid unntak dersom det er en stilling med stort økonomisk ansvar eller med stor beslutningsmyndighet eller lignende slik at stillingen kan være utsatt for korrupsjon og bestikkelser. Vanlige stillinger som kassamedarbeider medfører langt ifra stort nok økonomisk ansvar til at arbeidsgiver kan forsvare en kredittvurdering. Dette vil være et klart brudd på vilkårene for å foreta kredittvurdering. Mer om hvem som har lov, finner du i artikkelen hvem kan kredittsjekke meg.

Dersom det er anledning til å foreta en kredittvurdering av en potensiell arbeidstaker så skal kredittvurderingen skje i siste del av ansettelsesprosessen. Det kan med andre ord ikke brukes som en prosess hvor alle søkere kredittvurderes kun på bakgrunn av mottatte søknader.

Du kan sperre deg selv for kredittvurdering

Du kan faktisk selv velge å sperre deg selv for kredittvurdering, dette kalles å sperre seg selv for kreditt. Ordningen ble innført for å hjelpe personer som lot seg friste til å handle og ta kreditter på impuls til å gjøre det mer tungvint å foreta slike impulshandlinger. Dette førte til en ordning hvor man kan be kredittopplysningsbyråene om å bli sperret for kreditt. I dag registrerer du sperren gratis hos hvert enkelt byrå, og du må logge inn med elektronisk ID, for eksempel BankID.

Ordningen fungerer slik at når man har sperret seg selv for kreditt så får den som sjekker din kredittverdighet opp en beskjed om at personen er sperret for kreditt. Siden personen har lagt inn en sperre om at det ikke ønskes at det skal gis kreditt så foreligger det heller ikke noe saklig grunn lenger for å foreta en kredittvurdering og det kommer heller ikke opp noen flere personlige opplysninger om skattetall og eventuelle betalingsanmerkninger.

Dette er en ordning som også anbefales sterkt til personer som er utsatt for identitetstyveri eller mistenker/ frykter at dette kan skje med dem. Disse kan på en effektiv måte legge et viktig hinder for at det skal opprettes lån og kreditter i deres navn ved å sperre seg selv for kreditt.

Den tredje gruppen som har stor glede av muligheten for å sperre for kredittsjekk er dem som rett og slett ikke ønsker at uvedkommende skal kunne foreta en kredittvurdering av dem.

Inkassobyrå med inkassobevilling fra Finanstilsynet er imidlertid unntatt fra denne sperretjenesten. Det samme gjelder banker og andre finansforetak når de gjør lovpålagte risikovurderinger (kredittopplysningsloven § 16). Disse kan likevel få tilgang til kredittopplysninger på personer som er sperret for kreditt.
Kravet til saklig behov er fortsatt til stede for inkassobyråene. Det betyr at det kun kan foretas en kredittvurdering av deg fra et inkassobyrå dersom du er registrert med en inkassosak hos dem eller som kausjonist eller medskylder.

Hva gjør jeg dersom registrerte kredittopplysninger er feil?

Dersom du oppdager feil i opplysningene om deg selv når du får et gjenpartsbrev fra Dun & Bradstreet (Bisnode) eller et annet kredittopplysningsbyrå, så bør du kreve retting av disse. Du kan også kredittsjekke deg selv gratis for å se hva som er registrert. Prosessen er litt forskjellig avhengig av hvilke opplysninger som skal korrigeres men det er normalt fornuftig å kontakte kredittopplysningsbyrået som i henhold til god forretningsskikk bør henvise deg til riktig instans dersom de ikke selv kan rett opp i feilen.

Dersom det gjelder en betalingsanmerkning fra et inkassobyrå så kan betalingsanmerkningen stå i inntil 4 kalenderår eller frem til kravet er innfridd. Dersom du fortsatt er registrert med en betalingsanmerkning 1-2 uker etter at du betalte kravet så bør du kontakte kredittopplysningsbyrået og/ eller inkassoselskapet og kreve at anmerkningen slettes.

Dersom det gjelder en betalingsanmerkning som stammer fra opplysninger i utleggsregisteret hos Løsøreregisteret så kan du følge veiledningen i denne artikkelen hos inkassoguiden.no.

Vær oppmerksom på at dersom det er tatt utleggspant i din bolig så vil det bli stående en betalingsanmerkning i forbindelse med dette så lenge utleggspantet er registrert i grunnboken. Ett utleggspant foreldes normalt etter 5 år men kan retinglyses igjen for nye 5 år flere ganger slik at du kan risikere at betalingsanmerkningen blir stående. Dersom du har betalt et slikt krav uten at kreditor har slettet pantet, så bør du kontakte kreditor eller dennes prosessfullmektig (inkassobyrå eller advokat) og kreve sletting. Dersom kreditor ikke er villig eller ikke kan slette utlegget, så må du sende en begjæring til namsfogden om at utlegget skal oppheves, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26 (fram til 2026 § 7-28).

Du kan ha krav på erstatning ved urettmessige betalingsanmerkninger eller andre feil i kredittopplysningene.

Dersom det har vært en urettmessig betalingsanmerkning registrert på deg og dette har medført et tap for deg så kan du kreve erstatning for det tapet du er påført på grunn av den urettmessige betalingsanmerkningen. Her følges det vanlige prinsippet i norsk erstatningsrett om at du må være påført et konkret tap.

Creditsafe, Experian og Evry sender også gjenpartsbrev.

Ifølge Datatilsynets oversikt er det i dag fem sentrale selskaper som driver kredittopplysningsvirksomhet mot privatpersoner i Norge. Bisnode, som saken dreier seg om, er ett av disse og heter nå Dun & Bradstreet. De fire andre er Experian, Creditsafe, Tietoevry (tidligere Evry) og Bislab. Alle disse må følge det samme regelverket om kredittopplysningsvirksomhet, betalingsanmerkninger og gjenpartsbrev.
Du finner kontaktinformasjonen til disse 4 kredittopplysningsbyråene i denne oversikten hos inkassoguiden.no, mens Datatilsynet har en oppdatert liste over alle fem.

De midlertidige bestemmelsene er erstattet av en egen kredittopplysningslov.

Den gamle personopplysningsloven ble i 2018 erstattet av personvernforordningen, som gjelder i hele EØS-området. Problemet var at personvernforordningen ikke passet med den daværende praktiseringen av kredittopplysningsvirksomhet.

På grunn av dette ble det laget overgangsregler som medførte at de gamle konsesjonsvilkårene fortsatt skulle gjelde fram til en ny kredittopplysningslov var på plass. Kredittopplysningsloven og kredittopplysningsforskriften trådte i kraft 1. juli 2022 og erstattet konsesjonsordningen. Som ventet ble det ingen store endringer i praksis, men gjenpartsbrevet skal nå også forklare logikken bak en eventuell kredittscore.

Er det andre opplysninger som har betydning for min kredittverdighet hos Bisnode?

I tillegg til skattetallene fra skattelistene for de 3 siste årene det er utlagt skattelister for, så hentes det inn opplysninger fra offentlige registre til kredittopplysningsbyråene. Dette er eiendomsregisteret, løsøreregisteret (deriblant utleggsregisteret), folkeregisteret og Brønnøysundregisteret.

Ut ifra disse databasene fås det informasjon som om du har næringsinteresser, hvor ofte du har flyttet, hvor du bor, hva du eier av registrerte formuesgoder, registrert salgspant og frivillige panteobligasjoner, informasjon om resultat av utleggsforretninger og ikke minst skattelistene.

Med utgangspunkt i alle disse tallene har kredittopplysningsbyråene utarbeidet en rekke risikoanalyser for å finne ut hvilke personer som har størst mulighet for å misligholde gjeld i fremtiden. Resultatene av dette danner deretter grunnlag for en scoringsmodell som anslår hvor stor risiko det er for at du skal pådra deg et mislighold i fremtiden.

Kredittopplysningsbyråene bruker forskjellige skalaer på dette men prinsippet er det samme. Det kan eksempelvis være en poengskala fra 0-100 poeng hvor 0 poeng er særdeles høy risiko mens 100 poeng er minimal risiko. Folk flest uten betalingsanmerkninger og fast inntekt vil ligge på rundt 70 poeng på en slik skala.

Den største risikofaktoren er personer med betalingsanmerkninger. Det er normalt at disse automatisk får laveste score og ikke vil bli ansett som ikke kredittverdige. I nyere tid har det imidlertid blitt utarbeidet scoringsmodeller som sorterer risikoen i denne gruppen også. Det er til enhver tid en betydelig andel av befolkningen som har betalingsanmerkning. Ved å sortere ut de som kan være potensielt gode betalere i denne gruppen så får norske foretak med en gang en ny kundegruppe de kan selge til og som er lett å selge seg inn til da de normalt opplever å bli avvist.

Ellers så er stabilitet noe kredittopplysningsbransjen har funnet ut at er et viktig signal på gode betalere. Personer med jevn oppadgående inntekt som flytter sjeldent og betaler en høy skatt i forhold til nettoinntekten gis høy kredittverdighet. Det at personen har en jevn inntekt som øker litt fra år til år viser at personen har en forutsigbarhet i inntekten sin, noe som er positivt. Personer som flytter ofte opplever statistisk mer betalingsproblemer enn personer som bor lenge på samme adresse. Høy skatteprosent tyder på få fradrag, ergo få gjeldsrenter og lite gjeld. Alt dette er signaler på en trygg kunde som vil betale sine regninger rettidig i fremtiden.

Siden 2019 har gjeldsregisteret vært oppe og gått, og det gir kredittopplysningsbyråene nye viktige data som kan brukes i risikoberegningene. Nå er det viktig å ha lite gjeld selv om dette ikke synes på skattetallene. Dessuten er tallene nesten helt oppdaterte i motsetning til skattetallene som er 10 måneder til 1 år og 10 måneder gamle avhengig av hvor lenge det er siden siste gang skattelistene ble lagt ut. Gjeldsregisteret vil dermed være en svært viktig faktor i utregningen av kredittscore i fremtiden.

Gjeldsregisteret viser både hvor mye gjeld den enkelte har, hvem kreditor er og avtalt rentesats. Ut ifra dette kan man enkelt anta type gjeld og hvor store månedlige utgifter personen har. En annen vesentlig ting er at ubenyttet kreditt på kredittkort og andre typer kreditter også skal registreres. Dette kan føre til at personer som tidligere har hatt en rekke ubenyttede kredittkort og dermed har hatt høy kredittscore over natten får status som ikke kredittverdig eller middels risiko som er et utrykk som ofte brukes.

For første gang så har norske forbrukere et direkte insentiv til å kvitte seg med kredittkort som ikke medfører noen omkostninger før kortet brukes. Mange har syntes det har vært praktisk å inneha flere slike av ulike årsaker. Nå slår slike ubenyttede kreditter plutselig direkte ut på din kredittverdighet og alle bør gå gjennom sine kredittkortavtaler og si opp alle unødvendige kredittkort og ideelt sett beholde kun ett som brukes kun til handel der det er fornuftig å benytte kredittkort i stedet for debetkort.

Sjekk E-post, Digipost og E-boks for mottatte gjenpartsbrev.

Tradisjonelt har gjenpartsbrev blitt sendt med tradisjonell post i form av brev som kommer i postkassen. Det er anledning til å sende dette elektronisk og denne muligheten benyttes i stadig større grad av kredittopplysningsbransjen da porto ved gjenpartsbrev har vært en vesentlig utgift.

Dersom du har en e-post adresse som du har oppgitt i forbindelse med en kreditt eller lånesøknad så kan det hende at gjenpartsbrev sendes til denne adressen. Det samme gjelder dersom du har en digital postboks via E-boks eller Digipost. Da er det stor sannsynlighet for at gjenpartsbrevet fra Dun & Bradstreet (Bisnode), Creditsafe, Experian, Tietoevry eller Bislab kommer dit. Lurer du på hva selve sjekken innebærer, kan du lese mer om hva en kredittsjekk er.

Kilder

• Datatilsynet: Oversikt over virksomheter som kredittvurderer, sist endret 30. oktober 2025
• Datatilsynet: Regler for kredittopplysningsvirksomhet, lest oktober 2026
• Lovdata: kredittopplysningsloven § 16 og tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26