Hvordan komme i gang med Bitcoin?

Bitcoin har tatt verden med storm siden Satoshi Nakamoto lanserte sitt såkalte «whitepaper» i 2008 og den første blokken med de 50 første bitcoinene ble utvunnet 3. januar 2009.

Siden har Bitcoin vært et eventyr, dog ikke uten skjær i sjøen fra personer og grupperinger som ønsker å ta Bitcoin-utviklingen i andre retninger, og fra myndigheter som ikke liker et pengesystem de ikke har kontroll over. Bitcoin har hatt en eventyrlig reise fra en verdi på noen få amerikanske cent per bitcoin til nærmere 30 000 amerikanske dollar da denne artikkelen ble skrevet høsten 2023.

Til tross for denne eventyrlige reisen mener mange at vi fortsatt er helt i startfasen. Selv om det finnes titusenvis av konkurrerende kryptovalutaer, er det ingen som kan måle seg med Bitcoin når det gjelder kombinasjonen av desentralisering, sikkerhet, transparens, tillit og popularitet. Selve Bitcoin-nettverket har aldri blitt hacket. Fortsatt er det bare en liten del av verdens befolkning som eier Bitcoin, og du er sannsynligvis ikke en av dem ennå.

Så hvordan kommer du i gang med Bitcoin?

Den enkleste måten å skaffe seg Bitcoin på er å registrere seg hos en kryptobørs. Dette kan være i Norge eller utlandet. Du kan også velge å kjøpe hos en aktør som Revolut, som er en nettbank registrert i EU, og som vi uavhengig av kryptovaluta mener alle nordmenn kan ha glede av med sine gode priser og produkter.

Revolut er også et nyttig mellomledd dersom du skal sette inn penger på utenlandske kryptobørser, da norske banker ofte sperrer direkte overføringer til utenlandske kryptobørser.

Fordelen med å bruke en norsk kryptobørs, der Firi må regnes som markedsleder, er at det gjør rapporteringen til norske skattemyndigheter mye lettere, og at de gjør en grundig KYC (kundekontroll) som norske banker virker å akseptere uten å gjøre egne undersøkelser. Ulempen med norske børser er at de gjerne har litt høyere gebyrer og gir deg et begrenset utvalg av kryptovalutaer å velge mellom. Det siste bør imidlertid ikke være et problem, siden vi mener at man bør holde seg unna alt annet enn Bitcoin.

Fordelen med utenlandske kryptobørser er lavere gebyrsatser og større utvalg av kryptovaluta, og at det normalt er lettere å kjøpe større mengder på en gang uten å påvirke prisen, da disse aktørene ofte er mye større enn de norske. Coinbase og Binance er populære utenlandske børser, men vi opplever Kraken.com som mest stabil og seriøs.

Når det kommer til spørsmålet om hva som er tryggest av norske eller utenlandske kryptobørser, er vårt svar at ingen av dem er trygge nok. Det leder oss inn på neste tema, nemlig oppbevaring av Bitcoin.

Hvordan oppbevare Bitcoin så trygt som mulig?

Når du kjøper Bitcoin, får du aldri noe fysisk produkt. Du blir bare eier av «nøkler» til bitcoins på Bitcoin sin blokkjede. Dette er uvant for nybegynnere, men også noe av det som gjør Bitcoin så unikt.

Det er hovedsakelig to måter å oppbevare Bitcoin på: enten å la andre oppbevare nøklene for deg (typisk en kryptobørs), eller å ha full kontroll over dine egne nøkler og oppbevare dem selv. Oppbevarer du dem selv, kan ingen ta dem fra deg så lenge du gjør det riktig, men du er samtidig mer utsatt for brukerfeil.

Hvis du bare har litt småpenger i Bitcoin, er det neppe verdt bryet for nybegynnere å oppbevare dem selv. Da kan du heller stole på en kryptobørs. Gjør du det, bør du imidlertid følge litt med på hvordan det går med kryptobørsen, slik at du kan flytte midlene fort hvis det kommer tegn på at ting ikke er som det skal.

Med en gang du begynner å opparbeide deg en betydelig mengde Bitcoin, bør du begynne å tenke på «self custody», som betyr at du har full kontroll over nøklene til dine egne bitcoins.

Det er flere måter å gjøre dette på, men det de fleste anbefaler i dag, er at du skaffer deg en «hard wallet», som gir deg stor sikkerhet og samtidig reduserer risikoen for brukerfeil. En «hard wallet» er en egen fysisk enhet som gjør at nøklene dine ikke er koblet til internett, men er fysisk adskilt.

Det er imidlertid ikke din «hard wallet» som er den hellige gral i denne sammenhengen, men det som kalles en «seed phrase», som du må opprette når du tar den i bruk aller første gang. Dette er 24 ord som du må skrive ned i en bestemt rekkefølge. Dette er livslinjen til dine bitcoins, og så lenge du kan gjenskape disse 24 ordene, er bitcoinene dine trygge. Det er med andre ord ingen krise om du mister din fysiske «hard wallet» eller den blir ødelagt, så lenge du har kontroll på disse 24 ordene. Du kan alltid gjenskape nøklene dine ved hjelp av de 24 ordene og en ny wallet.

Ledger og Trezor er de to mest anerkjente tilbyderne av «hard wallets». Kjøp aldri «hard wallets» brukt eller via tredjepart, da de kan ha blitt tuklet med.

Et annet alternativ er en «soft wallet», f.eks. Exodus, som du kan laste ned på telefonen eller pc-en. Dette fungerer i stor grad på samme måte som en «hard wallet», med det unntaket at nøklene ikke oppbevares på en egen fysisk enhet, men på en digital enhet som pc eller mobiltelefon. Dette gir gjerne større risiko for tyveri (utpressing) og hacking. Ellers fungerer det likt med «seed phrases», men oftere er det bare 12 ord i stedet for 24, noe som fortsatt regnes som sikkert nok.

Så lenge du har kontroll på din «seed phrase» med 24 ord, kan du reise verden rundt og ta med deg milliarder i Bitcoin uten at noen kan finne ut av det eller ta dem fra deg.

Du trenger ikke å kjøpe en hel Bitcoin!

Et hinder for mange nybegynnere er at de tror det bare er mulig å kjøpe hele bitcoins, noe som gjør det uaktuelt for folk flest med dagens kurs.

Dette er heldigvis bare en stor misforståelse. En bitcoin har 8 desimaler, og minste enhet du kan kjøpe eller eie, er 0,00000001 bitcoin. Dette kalles ofte 1 sat (forkortelse for 1 satoshi). Det er 100 millioner sats i en bitcoin, og svært få av dem som eier Bitcoin, eier så mye som en hel bitcoin. Samtidig er det å eie en hel bitcoin og bli en såkalt «wholecoiner» et stort og viktig mål for mange entusiaster.

Når lønner det seg å kjøpe Bitcoin?

Selv om Bitcoin er relativt nytt, har det vært tydelige trender i hvordan verdien i forhold til dollar utvikler seg i fireårssykluser. Dette har nær sammenheng med det som kalles halvering, som skjer omtrent hvert fjerde år. Etter hver slik halvering strupes tilførselen av nye bitcoins, noe som historisk har ført til kraftig prisoppgang i en periode på 1–2 år etterpå.

Fireårssyklusen er dermed delt opp i bull- og bear-marked, uttrykk som er hentet fra det tradisjonelle børsmiljøet. I begge deler går prisene opp og ned, men i et bull-marked er den lengre trenden oppadgående, mens den i et bear-marked er nedadgående.

I Bitcoin sin verden har vi ofte sett en svak oppadgående trend i tiden før og rett etter hver halvering. 3–9 måneder etter halveringene har Bitcoin-kursen i forhold til dollar historisk sett eksplodert, før den 1–2 år etter halveringen har gått inn i et bear-marked som har vart i 1–2 nye år før neste halvering nærmer seg. Dette har historisk sett vært en gjentakende og tydelig trend.

Med dette utgangspunktet mente vi at høsten 2023, da artikkelen ble skrevet, var et godt tidspunkt å begynne å kjøpe Bitcoin på, siden det var omtrent et halvt år til halveringen i april 2024. Husk at historiske kurser ikke garanterer ny suksess. Ekte bitcoinere, som ofte kalles «Bitcoin maxis», spekulerer ikke, men holder Bitcoin for kommende generasjoner, da de mener dette er den åpenbare framtiden når det gjelder å sikre verdier.

Bitcoin-nettverket vedlikeholdes av noder og minere. Minere gjetter seg fram til løsningen på avanserte regnestykker, og den som løser det først, belønnes med en blokk som utvinnes i gjennomsnitt hvert tiende minutt. De første fire årene var belønningen 50 bitcoins for mineren som løste en blokk. Denne belønningen halveres omtrent hvert fjerde år, og etter halveringen i april 2024 er den nede i 3,125 bitcoin per blokk. Slik vil det fortsette å halveres helt fram til rundt år 2140, da belønningen bare vil være én sat. Minerne belønnes i tillegg med transaksjonsavgifter, som etter hvert vil ta over for belønningen for å utvinne en blokk.

Det vil dermed aldri kunne utvinnes mer enn 21 millioner bitcoins totalt, noe som er en viktig grunn til at Bitcoin er så unikt. Bitcoin kalles ofte digitalt gull og er, i likhet med gull, en måte å sikre seg mot inflasjon på. Gull har derimot ingen kjent maksimal beholdning, og dersom gull stiger veldig i verdi, vil det letes fram større mengder gull. Dette kan ikke skje med Bitcoin. Hvis det kommer flere minere til, tilpasser Bitcoin-nettverket seg slik at det blir tilsvarende vanskeligere å utvinne nye bitcoins, og utvinningshastigheten vil over tid holde seg på én blokk hvert tiende minutt. Vil du sammenligne med det fysiske metallet, kan du lese om hvordan du kan kjøpe gull.

Styr unna alt annet av kryptovaluta.

Bitcoin er originalen og vil alltid ha det som kalles «first mover advantage» i forhold til andre kryptovalutaer, som er kopier inspirert av Bitcoin. Etter vår vurdering er det store flertallet av slike nye kryptovalutaer helt eller delvis svindelprosjekter, og resten har liten mulighet for å lykkes.

I hvert bull run hører man om nye kryptovalutaer som gjør det bedre enn Bitcoin, og som blir omtalt som den nye markedslederen. Historisk sett har slike kryptovalutaer forsvunnet i neste bear-marked og dødd ut over tid, mens Bitcoin består.

Den eneste kryptovalutaen som er i nærheten av Bitcoin, og som har vært det en stund, er Ethereum, dog med langt lavere markedsverdi. Ethereum er imidlertid mye mer sentralisert enn Bitcoin, har ingen absolutt maksgrense for utvinning, og koden og forutsetningene er stadig i endring. Det gjør hele prosjektet lite forutsigbart og dermed etter vår mening til et dårlig alternativ til Bitcoin.

En jevnlig spareavtale er det beste

Selv om det historisk sett har vært ganske forutsigbart med bull- og bear-marked, antas det at effekten av Bitcoins framtidige halveringer blir stadig mindre etter hvert som blokkbelønningen blir mindre. Da kan det få større betydning at en eller flere «hvaler» (personer eller grupperinger som eier store mengder Bitcoin) velger å selge. Mange forventer at Bitcoin blir mindre volatil over tid.

De fleste med erfaring innen Bitcoin anbefaler én og samme strategi, nemlig en jevnlig spareavtale, også kalt «dollar cost averaging». Det betyr at du på samme tidspunkt daglig, ukentlig eller månedlig kjøper Bitcoin for et fast beløp. Du jevner da over tid ut de store kortvarige svingningene i markedet og er ikke på samme måte avhengig av å treffe riktig tidspunkt – samme prinsipp som når du sparer fast i fond. Historisk har de som har holdt Bitcoin over lang tid (mer enn fem år), tjent godt, men kursen har flere ganger falt kraftig underveis, og ingenting garanterer at det gjentar seg. Spar derfor bare penger du tåler å tape.

Husk også skatten: Gevinst, inntekt og formue i kryptovaluta skal oppgis i skattemeldingen. En norsk børs gjør det enklere å hente ut oversikten over kjøp og salg. Vil du forstå mer av teknologien og hvorfor så mange har tro på den, kan du lese videre om hvordan du kan forstå og bruke Bitcoin.

Kilder

• Skatteetaten: Aksjer og verdipapirer – virtuelle eiendeler (kryptovaluta), lest oktober 2026