Å være influenser har for mange gått fra å være en hobby til å bli en reell karrierevei. Det finnes mange som drømmer om å leve av sosiale medier, og for noen få er dette blitt en millionindustri. Men hvor realistisk er det og hvordan tjener man faktisk penger som influenser? Her ser vi nærmere på hvordan det hele fungerer, og hvilke fordeler og ulemper som følger med drømmen.
Ulike inntektsmodeller
Det finnes flere måter å tjene penger på som influenser. Kanskje det mest kjente er betalte samarbeid, der en bedrift betaler influensere for å reklamere for deres produkter eller tjenester. Jobben her blir å produsere reklameinnhold, enten i form av bilder eller video, på «story» eller som et innlegg, avhengig av hva det er snakk om. I tillegg er det mulig å få inntekter fra reklame gjennom plattformer som YouTube eller Snapchat, hvor det ikke er du selv som lager reklamene, men de vises mellom innholdet ditt og faktorer som antall visninger avgjør hvor mye du får utbetalt.
En annen viktig inntektskilde er affiliatemarkedsføring. Her får man provisjon for hvert kjøp eller klikk som kommer gjennom en lenke man deler. Man vil da ha en eller annen samarbeidsavtale med selskapet man deler lenker til, men gjerne uten (eller i kombinasjon med) at de betaler deg direkte for sponset innhold. Affiliatemarkedsføring er utbredt innen mange ulike bransjer, inkludert mote, reiser og underholdning. Et eksempel kan være en norsk sammenligningsliste for nettcasinoet, hvor det anbefales og lenkes til ulike plattformer som en nettside fronter. Dersom en influenser deler slike lenker, kan dette generere inntekter uten at man selv selger noe, da det gjennomføres som en tredjepart. Mange kombinerer imidlertid dette med salg av egne produkter, som for eksempel treningsprogrammer, klær eller digitale kurs.
Hvor mye kan man tjene?
Det finnes mange myter om hvor mye influensere tjener. Skattetall og medieoppslag kan likevel være med på å gi en pekepinn. For 2023 var det blant annet «Funkygine» som var best betalt med en inntekt på over 6,6 millioner. Skattelistene lister mange slike profiler med over 2 millioner i inntekt, med andre kjente navn som blant annet Sara Emilie Tandberg og Sophie Elise.
Men disse toppene representerer unntaket, ikke regelen. Mange mellomstore influensere har inntekter som varierer sterkt fra år til år. En kampanje eller bokutgivelse kan gi en topp, men året etter kan inntektene falle dramatisk. Det er også viktig å huske at tallene i skattelistene ikke alltid viser hele bildet. Mange driver via enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, og inntekter i selskapet kan se veldig annerledes ut enn privat inntekt.
Sannheten er at for de fleste mindre influensere er det vanskelig å leve av sosiale medier alene. Mange kombinerer derfor biinntektene med deltidsjobber eller frilansarbeid. Det er også verdt å merke at influenserne som tjener best, ofte har inntekter fra mange ulike kanaler – som betalte TV-innspillinger, salg av egne produkter og mer utenom det som jobbes med på sosiale medier.
Fordeler ved å satse som influenser
Det er derimot ikke bare økonomiske muligheter som gjør at mange drømmer om å leve av influenseryrket. En tydelig fordel er blant annet fleksibiliteten. Som influenser kan du styre din egen arbeidsdag, jobbe hjemmefra eller fra hvor som helst i verden, og bygge innhold rundt dine egne interesser. Mange opplever det som svært givende å kunne skape innhold som engasjerer og inspirerer, samtidig som det gir økonomiske muligheter.
En annen fordel er skalerbarheten. Har du først bygget en lojal følgerskare, kan inntektene vokse raskt når du får inn større sponsoravtaler eller virale videoer. Et innlegg kan gi ringvirkninger som varer lenge, i form av nye følgere og flere henvendelser fra annonsører.
Dessuten gir en sterk personlig merkevare muligheter utover sosiale medier. Flere norske influensere har fått bokavtaler, vært programledere på TV eller bygget opp egne selskaper basert på merkevaren sin – med sin egen influenserkarriere i bunn.
Ulemper og fallgruver
Før man sier opp jobben og satser fullt på dette spennende yrket, er det derimot noen fallgruver å være obs på. Den største ulempen er økonomisk usikkerhet. Algoritmene på Snapchat, TikTok, Instagram og YouTube kan endre seg raskt, og en konto som tidligere nådde hundretusenvis, kan plutselig falle dramatisk i rekkevidde. Dersom du kun har inntekter fra selve kanalene dine, kan du fort miste alt.
Skatt og regnskap er en praktisk, men ofte undervurdert ulempe. Når inntektene begynner å øke, må man håndtere moms, fakturering og selskapsstruktur. Norske medier har tidligere omtalt influensere som har fått store restskatter fordi de ikke hadde systemene på plass.
Til slutt er det gjerne enklere sagt enn gjort å komme i gang med dette yrket. Før man kan bygge opp en stor nok følgerskare til å ta godt betalt for reklamer og sikre en trygg inntekt, må man gjerne jobbe gratis i mange måneder eller år. Det kan derfor være lurt å starte som deltidsinfluenser før man eventuelt hopper i det på fulltid.
