Hvor mye kan jeg jobbe når jeg mottar uføretrygd?
Fribeløpet er 0,4 G (54 620 kroner) de første 24 månedene med uføretrygd og deretter 1 G (136 549 kroner). Har du gradert uføretrygd, kommer inntekten Nav har beregnet at du kan tjene, i tillegg. Tjener du over inntektstaket på 80 %, faller utbetalingen bort det året.
Jeg er uføre og mottar uføretrygd. Jeg er innforstått med at jeg kan jobbe noe uten at jeg mister uføretrygd, men er usikker på hvor grensen for dette går. Spørsmålet mitt er derfor, hvor mye kan jeg jobbe når jeg mottar uføretrygd, uten å miste uføretrygden, og styres dette av arbeidsmengde eller inntekt?
Slik som regelverket rundt dagens uføretrygd er utformet, så er intensjonen at det alltid skal lønne seg å jobbe mest mulig. Du bør imidlertid være ekstra oppmerksom dersom du mottar barnetillegg eller du jobber mer enn 80 %.
Det du mest sannsynligvis lurer på er hvor mye du kan jobbe eller tjene uten å få redusert uføretrygden samtidig. Dersom du er uføretrygdet, kan du de første 24 månedene tjene inntil 0,4 G (folketrygdens grunnbeløp) uten å få reduksjon i uføretrygden. Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 tilsvarer det 54 620 kroner i året. Deretter øker fribeløpet til 1 G, altså 136 549 kroner. Øker uføregraden, starter en ny periode på 24 måneder med 0,4 G. Dersom du har gradert uføretrygd, har Nav i vedtaket fastsatt hvor mye du kan tjene i året ved siden av den graderte uføretrygden. Dette kommer i tillegg til fribeløpet.
Er det arbeidsmengde eller inntekt som er avgjørende for om jeg får reduksjon i uføretrygden?
Det er tap av inntektsevne som følge av tapt arbeidsevne som avgjør din uføregrad. Dette betyr at dersom du nyter fremtidige inntekter av tidligere utført arbeid, kan denne inntekten føre til en tilsvarende reduksjon i utbetalingen. Dette kan være tilfellet dersom du har skrevet en bok som selger jevnt og trutt fra år til år. I så fall har du fortsatt en inntektsevne tilsvarende det du tjener i årlig godtgjørelse i fra boksalget.
På samme måte er det hva du tjener, som avgjør om du får redusert uføretrygd. Det er ikke mengden av utført arbeid. Dersom du imidlertid forsøker å lure systemet, ved å ta ut penger for opptjent arbeid via omveier, så vil ikke dette bare være grunnlag for reduksjon i uføretrygden, det vil også anses som trygdesvindel og eventuelt skatteunndragelse. Dette er således en svært dårlig ide og du må derfor alltid oppgi alt du tjener for å unngå å risikere dette.
Hva skjer dersom jeg tjener mer enn fribeløpet?
Dersom du i løpet av et kalenderår tjener mer enn fribeløpet (eller bunnfradraget, hvis du har gradert uføretrygd), reduseres uføretrygden din med en fast prosentandel av det du tjener utover dette. Nav kaller dette reduksjonsprosent (tidligere kompensasjonsgrad). Den beregnes ut fra inntekten du hadde før du ble ufør og uføretrygden din, og står i vedtaket ditt.
La oss si at du er 100 % uføretrygdet og tjener 100 000 kroner ved siden av uføretrygden i et kalenderår. Det skal da først trekkes fra fribeløpet. For enkelthetens skyld sier vi her at fribeløpet er 40 000 kroner. Det gjenstår da 60 000 kroner, som skal danne grunnlaget for reduksjonen i uføretrygden din. Dette beløpet skal da ganges med reduksjonsprosenten.
Dersom reduksjonsprosenten din er 60 %, skal uføretrygden din reduseres med 36 000 kroner (60 000 × 60 %). Du tjener dermed 24 000 kroner ekstra ved å jobbe utover fribeløpet, sammenlignet med å holde deg innenfor det. Slik vil det lønne seg å jobbe når du mottar uføretrygd, så lenge du holder deg under inntektstaket som er omtalt under.
Du mister ikke uføretrygd ved å tjene mer enn fribeløpet
Selv om du jobber mer enn fribeløpet, mister du ikke uføregraden din. Du vil kun få en reduksjon i årets utbetaling av uføretrygd, ut fra et regnestykke basert på reduksjonsprosenten din som beskrevet over.
Vær oppmerksom på at du mister utbetalingen dersom du tjener mer enn 80 % av IFU
IFU er en forkortelse for oppjustert inntekt før uføretrygd. Dette er den inntektsgrunnlaget som ligger til grunn for din uføretrygd, oppjustert i forhold til dagens lønnsverdi (det er med andre ord tatt hensyn til den gjennomsnittlige lønnsveksten). Dette tallet går frem av vedtaket ditt og justeres årlig i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Nav kaller 80 % av dette beløpet for inntektstaket ditt, og kan opplyse deg om hva det er for aktuelt inntektsår.
Dersom du tjener mer enn 80 % av gjeldende IFU, får du ikke utbetalt uføretrygd for det inntektsåret, og har du allerede fått utbetalt, må du betale tilbake. Retten til uføretrygd beholder du likevel som en såkalt hvilende rett i inntil 5 år, med mulighet for forlengelse i 5 år til. Dersom du jobber 100 % det året, vil det ikke ha noen betydning, men dersom du ligger på grensen rundt 80 %, er det en stor fordel å havne rett under 80 % i stedet for rett over. Hvis du ikke er oppmerksom på dette, kan du tape mye penger dersom du tjener 81 % i stedet for 79 % av IFU.
Unngå etteroppgjør
Du bør passe på å gi Nav beskjed så fort du ser at du vil tjene mer enn fribeløpet i løpet av et kalenderår. Det gjør du i inntektsplanleggeren på nav.no. Nav vil da redusere utbetalingen ut fra forventet inntekt regnet mot reduksjonsprosenten din.
Hvis du ikke gir Nav beskjed, vil du motta full utbetaling både fra Nav og lønn fra arbeidsgiver (eventuelt annen kilde). Du vil i så fall få et etteroppgjør fra Nav etter at skatteoppgjøret for inntektsåret er klart. Nav jobber med etteroppgjørene fra oktober. Dersom du ikke betaler beløpet med en gang, trekker Skatteetaten normalt 10 % av uføretrygden hver måned til det er nedbetalt. For å unngå dette bør du absolutt holde Nav oppdatert, slik at uføretrygden justeres i forhold til inntekten din utover uføretrygden.
Vær oppmerksom dersom du mottar barnetillegg
Dersom du har rett på barnetillegg, så kan ekstra inntekt utover uføretrygden føre til reduksjon i barnetillegget. Dette gjelder også inntekt innenfor fribeløpet, som du kan ha uten å få redusert uføretrygden. Selv om slik inntekt ikke vil føre til reduksjon av selve uføretrygden så kan det føre til reduksjon av barnetillegget dersom du går over grensen.
Barnetillegg er behovsprøvd. Bor du ikke sammen med barnets andre forelder, blir det redusert når inntekten din er høyere enn fribeløpet på 3,1 G, med et tillegg på 0,4 G for hvert ekstra barn. Dersom du har 2 barn, blir grensen dermed 3,5 G. Dette betyr at dersom du har inntekt under 3,5 G, får du normalt fullt barnetillegg. Ved inntekt utover dette reduseres barnetillegget med 50 % av det overskytende, frem til du tjener så mye at det faller bort i sin helhet.
Dersom begge foreldrene forsørger og bor sammen med barnet, er grensen (fribeløpet) 4,6 G for den samlede inntekten til begge, med et tillegg på 0,4 G for hvert ekstra barn.
Barnetillegget er på maksimalt 0,4 G for hvert barn i hvert inntektsår. Du får ikke barnetillegg automatisk. Dette er noe det må søkes om, og søknaden er en del av søknaden om uføretrygd. Dersom du har rett på barnetillegg når du søker om uføretrygd så vil din saksbehandler normalt hjelpe deg med å påse at dette blir gjort.
Dersom du ligger helt på grensen i forhold til om du har rett på barnetillegg, vil det normalt ikke lønne seg å arbeide utover fribeløpet. Selv innenfor fribeløpet risikerer du en reduksjon i barnetillegget på 50 % av det du har tjent ved siden av uføretrygden.
Tenk på pensjonen når du har uføretrygd
Det er ikke kun i form av utbetalinger for inntektsåret at det normalt lønner seg å jobbe mest mulig. Jo mer du jobber utenom uføretrygden, og dermed får høyere pensjonsgivende inntekt, jo bedre alderspensjon kan du oppnå. Dette avhenger litt av hvilket år du er født på grunn av regelendringer med tilpasninger.
Det er ikke alltid at ekstra arbeid ved uføre vil føre til økt pensjonspoeng men det vil aldri føre til en reduksjon i opparbeidet pensjonsrettigheter. Med tanke på pensjon så er det med andre ord ikke noe å tape på å jobbe ved siden av uføretrygden.
Det eneste som kan påvirke litt negativt er dersom du ligger rett over 80% grensen som omtalt tidligere, i motsetning til å holde seg akkurat under denne. Ved arbeidsinntekt over 80 % av IFU, vil du dog likevel ha en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn du ville hatt i ren uføretrygd.
Uføregraden blir ikke påvirket av at du jobber når du mottar uføretrygd
Dersom du jobber mens du har uføretrygden, vil uføretrygden bli redusert i henhold til reduksjonsprosenten for det du tjener utover fribeløpet. Dette betyr ikke at uføregraden din blir redusert.
Det betyr at dersom du ikke klarer å jobbe noe i det påfølgende inntektsåret, så beholder du din rett til fastsatt uføretrygd i henhold til fastsatt uføregrad.
Vær oppmerksom på at departementet i 2019 sendte på høring et lovforslag som skulle gi åpning for at Nav kan revurdere uføregraden i den trygdedes disfavør i spesielle saker. I dag gjelder uansett at dersom du har hatt hvilende rett i 10 år sammenhengende fordi inntekten har vært over inntektstaket, opphører uføretrygden. Du får varsel før det skjer.
