Jeg er uføre og mottar uføretrygd. Jeg er innforstått med at jeg kan jobbe noe uten at jeg mister uføretrygd, men er usikker på hvor grensen for dette går. Spørsmålet mitt er derfor, hvor mye kan jeg jobbe når jeg mottar uføretrygd, uten å miste uføretrygden, og styres dette av arbeidsmengde eller inntekt?

Slik som regelverket rundt dagens uføretrygd er utformet, så er intensjonen at det alltid skal lønne seg å jobbe mest mulig. Du bør imidlertid være ekstra oppmerksom dersom du mottar barnetillegg eller du jobber mer enn 80 %.

Det du mest sannsynligvis lurer på er hvor mye du kan jobbe eller tjene uten å få redusert uføretrygden samtidig. Dersom du er uføretrygdet så kan du tjene inntil 0,4 G (folketrygdens grunnbeløp) uten å få reduksjon i uføretrygden. Dette gjelder uansett hvilken uføregrad du har. Dersom du har gradert uføretrygd, så har NAV i sitt vedtak besluttet hvor mye du kan tjene i året, ved siden av den graderte uføretrygden. Dette kommer i tillegg til grensen på 0,4 G.

Er det arbeidsmengde eller inntekt som er avgjørende for om jeg får reduksjon i uføretrygden?

Det er tap av inntektsevne som følge av tapt arbeidsevne som avgjør din uføregrad. Dette betyr at du nyter fremtidige inntekter av tidligere utført arbeid, så vil denne inntekten føre til en tilsvarende reduksjon i uføregraden. Dette kan være tilfellet dersom du har skrevet en bok som selger jevnt og trutt fra år til år. I så fall har du fortsatt en inntektsevne tilsvarende det du tjener i årlig godtgjørelse i fra boksalget.

På samme måte så der det hva du tjener som avgjør om du får redusert uføretrygd. Det er ikke mengden av utført arbeid. Dersom du imidlertid forsøker å lure systemet, ved å ta ut penger for opptjent arbeid via omveier, så vil ikke dette bare være grunnlag for reduksjon i uføretrygden, det vil også anses som trygdesvindel og eventuelt skatteunndragelse. Dette er således en svært dårlig ide og du må derfor alltid oppgi alt du tjener for å unngå å risikere dette.

Hva skjer dersom jeg tjener mer enn inntektsgrensen på 0,4 G?

Dersom du tjener mer enn 0,4 G så vil i løpet av et kalenderår så vil uføretrygden din reduseres tilsvarende i henhold til en fastsatt brøk/ prosentandel av det du tjener utover dette. I vedtaket fra NAV opereres det med en kompensasjonsgrad. Dette er en beregning ut ifra flere faktorer og ender opp med en prosentsats. Normalt ligger denne satsen på rundt 60% i kompensasjonsgrad.

La oss si at du er 100% uføretrygdet og tjener kr 100000,- ved siden av uføretrygden i et kalenderår. Det skal da først trekkes fra 0,4 G. For enkelthetens skyld sier vi her at 0,4G tilsvarer kr 40000,-. Det gjenstår da kr 60000,- som skal danne grunnlaget for reduksjonen i uføretrygden din. Dette beløpet skal da ganges med kompensasjonsgraden.

Dersom kompensasjonsgraden din er 60 % så skal da uføretrygden din reduseres med kr 36000,- (kr 60000 x 60%). Du tjener dermed kr 24000,- ekstra ved å jobbe utover grensen på 0,4G, enn ved å ikke jobbe utover grensen på 4G. Slik vil det alltid lønne seg å jobbe når du mottar uføretrygd, uansett hvor mye du jobber.

Du mister ikke uføretrygd ved å tjene mer enn 0,4 G.

Selv om du jobber mer enn grensen på 0,4 G så vil du ikke miste uføregraden din. Du vil kun få en reduksjon i årets inntekt tilsvarende det du har jobbet ut ifra et regnestykke beregnet ut i fra din kompensasjonsgrad som beskrevet over.

Vær oppmerksom på at du mister uføretrygden dersom du tjener mer enn 80 % av IFU.

IFU er en forkortelse for oppjustert inntekt før uføretrygd. Dette er den inntektsgrunnlaget som ligger til grunn for din uføretrygd, oppjustert i forhold til dagens lønnsverdi (det er med andre ord tatt hensyn til den gjennomsnittlige lønnsveksten). Dette tallet går frem av ditt vedtak og justeres årlig i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. NAV kan eventuelt opplyse deg om gjeldende IFU for aktuelt inntektsår.

Dersom du tjener mer enn 80% av gjeldende IFU så faller din rett til uføretrygd bort for det inntektsåret. Dersom du jobber 100% det året så vil det ikke ha noen betydning men dersom du ligger på grensen rundt 80 % så er det en stor fordel å havne rett under 80 %, enn rett over 80%. Hvis du ikke er oppmerksom på dette så kan du tape mye penger dersom du tjener 81 %, i stedet for 79 % av IFU.

Unngå etteroppgjør

Du bør passe på å gi NAV beskjed så fort du ser at du vil tjene mer enn grensen på 0,4 G i løpet av et kalenderår. NAV vil da redusere din inntekt ut ifra forventet inntekt regnet mot din kompensasjonsgrad.

Hvid du ikke gir NAV beskjed, så vil du motta full utbetaling både fra Nav og lønn fra arbeidsgiver (eventuelt annen kilde). Du vil i så fall motta et etteroppgjør fra NAV når skatteoppgjøret for inntektsåret er klart. Dersom du ikke klarer å betale dette så vil dette normalt motregnes i utbetalinger med 10 % hver måned. For å unngå dette bør du absolutt holde NAV oppdatert slik at uføretrygden justeres i forhold til din inntekt utover uføretrygden.

Vær oppmerksom dersom du mottar barnetillegg.

Dersom du har rett på barnetillegg, så kan ekstra inntekt utover uføretrygden føre til reduksjon i barnetillegget. Dette gjelder også inntekt innenfor grensen på 0,4 G av grunnbeløpet som du kan motta uten å få redusert uføretrygden. Selv om slik inntekt ikke vil føre til reduksjon av selve uføretrygden så kan det føre til reduksjon av barnetillegget dersom du går over grensen.

Barnetillegg er behovsprøvd og vil bli gitt for enslige forsørgere for en inntekt på inntil 3,1G med et tillegg på 0,4G for hvert barn. Dersom du har 2 barn så blir grensen 3,9G. Dette betyr at dersom du har inntekt under 3,9 så har du normalt krav på barnetillegg. Ved inntekt utover dette så reduseres barnetillegget med 50 % av overskytende frem til du tjener så mye at det faller bort i sin helhet.

Dersom begge foreldrene forsørger og bor sammen med barnet er grensen (fribeløpet) 4,6G med et tillegg på 0,4G i fribeløpet for hvert barn.

Barnetillegget er på maksimalt 0,4 G for hvert barn i hvert inntektsår. Du får ikke barnetillegg automatisk. Dette er noe det må søkes om. Dersom du har rett på barnetillegg når du søker om uføretrygd så vil din saksbehandler normalt hjelpe deg med å påse at dette blir gjort.

Dersom du ligger helt på grensen i forhold til om du har rett på barnetillegg så vil det normalt ikke lønne seg å arbeide utover frigrensen på 0,4G. Selv innenfor frigrensen så risikerer du å få en reduksjon på inntil 50 % i barnetillegget, beregnet ut ifra det du har tjent utenfor uføretrygden men innenfor fribeløpet på 0,4G.

Tenk på pensjonen når du har uføretrygd.

Det er ikke bare i form av utbetalinger for inntektsåret at det normalt lønner seg å jobbe mest mulig. Jo mer du jobber utenom uføretrygden, og dermed får høyere pensjonsgivende inntekt, jo bedre alderspensjon kan du oppnå. Dette avhenger litt av hvilket år du er født på grunn av regelendringer med tilpasninger.

Det er ikke alltid at ekstra arbeid ved uføre vil føre til økt pensjonspoeng men det vil aldri føre til en reduksjon i opparbeidet pensjonsrettigheter. Med tanke på pensjon så er det med andre ord ikke noe å tape på å jobbe ved siden av uføretrygden.

Det eneste som kan påvirke litt negativt er dersom du ligger rett over 80% grensen som omtalt tidligere, i motsetning til å holde seg akkurat under denne. Ved arbeidsinntekt over 80 % av IFU, vil du dog likevel ha en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn du ville hatt i ren uføretrygd.

Uføregraden blir ikke påvirket av at du jobber når du mottar uføretrygd

Dersom du jobber mens du har uføretrygden så vil uføretrygden bli redusert i henhold til kompensasjonsgraden for det du jobber utover grensen på 0,4G. Dette betyr ikke at din uføregrad vil bli redusert.

Det betyr at dersom du ikke klarer å jobbe noe i det påfølgende inntektsåret, så beholder du din rett til fastsatt uføretrygd i henhold til fastsatt uføregrad.

Det gjøres oppmerksom på at det foreligger et lovforslag som skal gi åpning for at NAV kan revurdere uføregraden i den trygdedes disfavør i spesielle saker, for å unngå utilsiktet lovlig misbruk av ordningen.