Det dukker stadig opp nye ord etter hvert som samfunnet utvikler seg. Fintech er et av disse nye ordene som man stadig oftere kommer over. Hva er egentlig Fintech, og hvordan vil det påvirke vår fremtid?

Fintech er egentlig en forkortelse på det engelske utrykket "financial technology", eller finansteknologi på norsk. Fintech er et begrep som fanger bredt, men opprinnelig er det et utrykk som beskriver vesentlige endringer i banknæringen, som følge av den teknologiske utviklingen.

Fintech i sin natur gjør det mye enklere for såkalte startups å komme med helt nye produkter som virker disruptive i banknæringen, da det ikke er nødvendig med store omveltninger internt slik som må til i en etablert finansindustri.

Det sies at Fintech medfører større omveltninger i den etablerte finansindustrien enn hva innføringen av IT i sin tid gjorde. Samtidig påstås det at dette bare vil gå fortere og bli vanskeligere for de etablerte.

Eksempler på Fintech

Fintech er egentlig ikke et helt nytt fenomen, men grunnen til at det først nylig er blitt kjent som et begrep, er at fenomenet utbrer seg i et enormt tempo og utfordrer stadig flere aspekter i den etablerte finansnæringen. Det har også fått god drahjelp, spesielt i EU, ved innføring av e-pengedirektivet og betalingstjenestedirektivet.

Paypal er et av de eldste og mest etablerte skoleeksemplene på Fintech. Paypal var kanskje det første konseptet, som for alvor fikk den tradisjonelle banknæringen til å sperre opp øynene, for de muligheter og omveltninger som var i vente for næringen.

Crowdfounding, eller folkefinansiering, er et annet eksempel på hvordan man kan finansiere prosjekter uten å gå via den tradisjonelle banknæringen. Dette åpner ikke bare opp for en måte å få finansiering på, men også et marked for tilbydere av folkefinansierings plattformer, betalingstjenester og mye mer.

De som finansierer sine startups via crowdfounding, vil normalt også være mye mer mottakelige for å benytte seg av alternativ teknologi som har oppstått som et resultat av Fintech i den videre driften, og kanskje drive virksomheten helt uten å blande inn den tradisjonelle finansnæringen. Betalinger kan foretas via alternativer som Paypal, kryptovaluta og andre nye alternativer. Likeså gjelder når det gjelder jakten på leverandører hvor Fintech igjen gjerne foretrekkes.

Fintech i dag

Paypal er et godt eksemeple på et veletablert Fintech selskap. Faktisk er de såpass godt etablert at de ikke lenger er en utfordrer, men et selskap som nå må se seg bak i speilet etter nye konkurrenter med ny teknologi og ikke minst lavere priser.

Det er nemlig langt i fra billig å bruke Paypal i forhold til det nye konkurrenter kan tilby. Den eneste fordelen de har er at de er såpas godt etablert at de aller fleste allerede har en Paypal konto eller i det minste stoler nok på dem til å bruke sitt bankkort ved betaling via dem.

Vipps, Apple Pay og Google Pay er igjen nyere konkurrenter, som er mye billigere for brukerne, men også disse må se seg bak i speilet for konkurrentene kommer bakfra i en voldsom fart.

Det finnes imidlertid mye mer kostnadseffektive nykommere som allerede har millioner av brukere. I Europa har nye tjenester som markedsfører seg via ett gratis debetkort, skaffet seg solide markedsandeler. Dette er aktører som deler ut et gratis debetkort til sine brukere. Dette kortet er ikke bare gratis å få, det er tilnærmet helt gratis å bruke også, noe som selvfølgelig får bankene til å svette.

Dette oppnås i kombinasjon med nye teknologiske løsninger, som gjør virksomheten veldig kostnadseffektiv, samt at brukere tvinges til å benytte en app aktivt, noe som gir en mulighet til å markedsføre tilleggstjenester på en kostnadseffektiv måte. Samtidig kan det inngås en rekke avtaler med tredjepartsselskaper, slik at brukerne av kortet får automatisk cashback hos disse samtidig som kortselskapet får en provisjon av salget.

Disse aktørene har allerede gode løsninger for kostnadsfri betaling mellom brukerne, på samme måte som Norske Vipps har i dag. Forskjellen er imidlertid at i motsetning til Vipps, som bare inneholder en liten del av fordelene man har med å bruke dem, så har man en rekke andre muligheter og tjenester innebygd.

Plutselig har det å motta betalinger, foreta betalinger, bruke debetkortet til kjøp og uttak fra minibanker blitt tilnærmet gratis. Dette vil uomtvistelig de kommende føre til store omveltninger i finansnæringen etter hvert som disse kortene blir allemannseie, og dette går fort.

Du kan lese mer om disse selskapene som N26 og Revolut, som tilbyr slike gratis debetkort med tilhørende tjenester, i denne artikkelen hos inkassoguiden.no. Der anbefales forøvrig disse produktene som gode alternativer til personer med gjeldsproblemer og betalingsanmerkninger.

Fintech i fremtiden

I dag fungerer finansnæringen og forsikringsnæringen slik at enkelte kunder er lønnsomme, mens andre kunder er ulønnsomme. En av de måtene kunder kan siles ut på er via en kredittsjekk, hvor antatt dårlige betalere ikke blir kunder, og dermed blir stående igjen som en stor gruppe som ingen ønsker som kunde.

Problemet er at dette er en stor gruppe som får et dårlig utslag på en kredittsjekk. Bakgrunnsdataene til en kredittsjekk er imidlertid basert på et svært tynt grunnlag og baserer seg forøvrig i stor grad på historiske data som går en god stund tilbake i tid.

Men hva om du kunne laste ned en app på din mobiltelefon hvor du ga tillatelse til å spore alle tilgjengelige data på telefonen. Alt i fra hvilke apper du bruker, hvor ofte du bruker dem, hvor aktiv du er på sosiale medier, hvem dine venner er, hvor du befinner deg til enhver tid ifølge din GPS og mye, mye mer.

Din telefon gir med andre et enormt grunnlag av bakgrunnsdata til å fortelle en utenforstående part, som får tilgang til alle telefonens data, til å avgjøre om du er en ønsket kunde eller ikke.

Ja, det er en rekke berettigede spørsmål angående personvern rundt dette, men for personer som ellers blir avvist som kunder, så kan det være ønskelig å dele slik informasjon for å vise at de faktisk er ordentlige mennesker, som gjør så godt de kan for å klare seg i hverdagen og oppfylle sine forpliktelser.

Det samme gjelder ved forsikring, noe det for så vidt finnes løsninger for allerede i dag i form av egen enhet som registrerer ditt kjøremønster, og som gir deg rabatter på forsikringen dersom dataene er tilfredsstillende.

Tenk hvor godt grunnlag et forsikringsselskap hadde får å avgjøre sannsynligheten for din fremtidige helsetilstand, dersom de fikk full tilgang til dine mobildata. Da kunne de se hvor ofte du besøkte McDonalds, hvor stillesittende du er, hvor sosial du er, søvnmønster og mye mer som sier mye om din livsstil og fremtidige helse. Dersom mobildataene viser at du lever en sunn livsstil så får du lavere pris på helserelaterte forsikringer.

Mulighetene er enorme, spesielt dersom man er villig til å gi opp mye av personvernet. Det er heldigvis de fleste ikke villig til, men det hindrer ikke mange andre muligheter i fremtiden. Sammen med AI (kunstig intelligens), så kan slike data gis et fantastisk grunnlag for å avgjøre hvem du er som person og spå ditt fremtidige handlemønster og livssituasjon.

Kryptovaluta, peer to peer lending, folkefinansiering og andre nye teknologier er nødvendigvis ikke bare disruptiv i forhold til den etablerte finansnæringen. Det kan faktisk gå så langt at hele næringen blir helt overflødig, og det eneste man kan tjene penger på er å lage tilpasninger og plattformer for å hjelpe brukerne av slike produkter.