Mange som sliter psykisk ønsker hjelp så fort som mulig, men det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne. I Norge finnes det flere veier inn til psykologhjelp, og valget avhenger av hvor alvorlig situasjonen er, hvor raskt du trenger hjelp, og hva du har mulighet til å betale.

Ved selvmordstanker, alvorlige psykotiske episoder eller andre livstruende situasjoner skal du ringe 113 (medisinsk nødhjelp) eller legevakten på 116 117. Dette er akutte situasjoner som krever umiddelbar hjelp, og helsevesenet er forberedt på å håndtere slike henvendelser døgnet rundt.

For de fleste andre psykiske helseplager er fastlegen det beste stedet å starte. Fastlegen kjenner ofte din helsehistorikk, kan gjøre en vurdering av situasjonen din, og har mulighet til å henvise deg videre til riktig behandlingsnivå. En samtale med fastlegen er også relativt rimelig og tilgjengelig for de fleste.

Henvisning gjennom fastlegen

Når du oppsøker fastlegen med psykiske plager, vil legen vurdere alvorlighetsgraden og behovet ditt for behandling. Fastlegen kan henvise deg til enten et distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller til en privatpraktiserende psykolog med driftsavtale, også kalt avtalespesialist.

Ved DPS får du behandling i spesialisthelsetjenesten. Her jobber tverrfaglige team med psykologer, psykiatere, sykepleiere og andre fagfolk. Fordelen er at du bare betaler egenandel, og at du har rett til å få henvisningen vurdert innen ti virkedager. Ulempen er at ventetidene kan være lange. Det nasjonale målet er at gjennomsnittlig ventetid skal være under 40 dager, men i praksis varierer ventetiden fra fire til tjue uker avhengig av hvor du bor og hvor akutt situasjonen vurderes å være.

Avtalespesialister er privatpraktiserende psykologer som har driftsavtale med det regionale helseforetaket. Også her betaler du kun egenandel opp til frikortgrensen. Du trenger henvisning fra fastlegen, og alle henvisninger innen psykisk helsevern går nå gjennom felles henvisningsmottak ved DPS for rettighetsvurdering. Ventetidene hos avtalespesialister kan være like lange som ved DPS, og det kan være utfordrende å finne en med ledig kapasitet.

Det er viktig å forstå forskjellen på en psykolog og en psykiater når du skal orientere deg i behandlingstilbudet. Mens psykologer primært tilbyr samtaleterapi, er psykiatere leger som også kan foreskrive medisiner.

Rask psykisk helsehjelp i kommunen

Mange kommuner har etablert tilbudet Rask psykisk helsehjelp. Dette er et gratis lavterskeltilbud for personer over 16 år med milde til moderate plager som angst, depresjon eller søvnvansker. Du trenger ikke henvisning fra lege, og ventetiden er ofte bare én til to uker.

Tilbudet finnes i over 70 norske kommuner, blant annet i Bergen, Oslo, Trondheim og mange andre steder. Behandlingen baserer seg på kognitiv terapi og består gjerne av kurs, gruppetilbud eller veiledet selvhjelp på nett. Det er viktig å være klar over at dette ikke er et tilbud for personer med alvorlige psykiske lidelser eller akutte kriser – da skal du kontakte fastlege eller legevakt.

For å finne ut om din kommune har Rask psykisk helsehjelp, kan du søke på kommunens nettsider eller ringe kommunens servicekontor.

Privatpraktiserende psykolog uten avtale

Du står alltid fritt til å kontakte en privatpraktiserende psykolog direkte, uten henvisning fra lege. Fordelen er at du som regel kan få time raskt – ofte innen noen dager eller en uke. Ulempen er at du må betale hele kostnaden selv, ettersom disse psykologene ikke har refusjonsavtale med det offentlige.

Prisene varierer, men ligger typisk mellom 1200 og 2000 kroner per time. Noen psykologer tilbyr reduserte priser for studenter eller personer med lav inntekt. Du bør undersøke på forhånd hva som gjelder hos den aktuelle psykologen.

Mange private psykologer tilbyr også videoterapi, noe som kan gjøre det enklere å finne en ledig time og sparer deg for reisevei. Forskning viser at online terapi er like effektivt som tradisjonell ansikt-til-ansikt-behandling for de fleste typer psykiske plager.

Helseforsikring kan dekke psykolog

Har du privat helseforsikring gjennom arbeidsgiver eller tegnet selv, dekkes ofte et visst antall psykologtimer. De fleste forsikringer dekker mellom 6 og 12 konsultasjoner per år, og noen krever henvisning fra lege. Det lønner seg å sette seg inn i hva helseforsikringen din dekker før du eventuelt trenger å bruke den.

Sjekk forsikringsbeviset ditt eller ring forsikringsselskapet for å få oversikt over vilkårene. Mange er ikke klar over at de har denne dekningen gjennom jobben sin.

Nettbaserte psykologtjenester

Det har vokst frem flere seriøse nettbaserte psykologtjenester i Norge de siste årene. Tjenester som Onlinepsykologene, Psykologkontakten, Favne og andre tilbyr konsultasjoner via video med autoriserte psykologer. Prisene er ofte noe lavere enn ved fysisk oppmøte, og fleksibiliteten er større.

Disse tjenestene krever ikke henvisning, og du kan ofte få time på kort varsel. Kvaliteten varierer, så det er lurt å sjekke at psykologen er autorisert og medlem av Norsk psykologforening.

For de som sliter med spesifikke fobier, som for eksempel flyskrekk, kan både tradisjonell og nettbasert terapi være effektive behandlingsalternativer.

Hjelpetelefoner og chattjenester

Hvis du trenger noen å snakke med raskt, finnes det flere gratis hjelpetelefoner. Mental Helses Hjelpetelefon (116 123) er døgnåpen og bemannet av frivillige med livserfaring og opplæring. Du kan være anonym, og de har taushetsplikt. Tjenesten er gratis å ringe.

Kirkens SOS (22 40 00 40) er en annen døgnåpen krisetjeneste som tilbyr både telefon og chat. For yngre voksne mellom 18 og 35 år finnes Mental Helse Ungdoms hjelpechat.

Disse tjenestene erstatter ikke profesjonell behandling, men kan være til stor hjelp når du trenger noen å snakke med der og da, eller når du er usikker på hvor du skal henvende deg.

Hva kan du gjøre i ventetiden?

Dersom du har fått henvisning og venter på behandling, finnes det flere ting du kan gjøre i mellomtiden. Mange kommuner tilbyr selvhjelpskurs eller gruppetilbud som ikke krever henvisning. Apper og nettsider med psykologisk veiledet selvhjelp, som Assistert selvhjelp, kan også være nyttige.

Hold kontakten med fastlegen din, og gi beskjed dersom situasjonen forverrer seg. Da kan henvisningen din oppjusteres i prioritet. Du har også rett til å velge et annet behandlingssted med kortere ventetid gjennom ordningen for fritt behandlingsvalg. Informasjon om ventetider ved ulike behandlingssteder finner du på helsenorge.no.

Fysisk aktivitet, regelmessig søvn og kontakt med venner og familie kan bidra til å gjøre ventetiden mer håndterbar, selv om det ikke erstatter profesjonell hjelp.