Ingen av oss vet når det uventede kan skje. En brann midt på natten, et langvarig strømbrudd eller andre hendelser kan plutselig snu hverdagen på hodet. Derfor er det viktig at familien har tenkt gjennom hva dere skal gjøre hvis noe skjer.
Start med de vanligste truslene
Begynn med å kartlegge hvilke situasjoner som er mest sannsynlige der dere bor. I Norge handler det ofte om brann, strømbrudd, vannskader eller ekstremvær. Hvis dere bor nær elver eller sjøen, kan flom være relevant. I byområder kan innbrudd være en større bekymring enn i grisgrendte strøk.
Skriv ned disse situasjonene og diskuter dem sammen. Det handler ikke om å skremme, men om å være forberedt. Når alle vet hva de skal gjøre, reduserer det panikken hvis noe faktisk skjer.
Lær barna hva de skal gjøre ved brann
Barn må vite at de aldri skal gjemme seg hvis det brenner. Øv på å krype lavt under røyk og kjenne på dører før de åpner dem. Er døren varm, skal de finne en annen vei ut. Bestem et fast møtested utenfor huset - kanskje ved postkassen eller det store treet i hagen.
La barna øve på å ringe 110 (på en leketelefon) og fortelle hva som har skjedd og hvor de er. Selv femåringer kan lære adressen sin hvis dere øver jevnlig. Test røykvarslerne sammen hver måned, så barna kjenner lyden og ikke blir redde.
Gjør rømningsøvelser til en lek. Bruk stoppeklokke og se hvor fort alle kommer seg ut. Øv både på dagtid og når det er mørkt, så barna vet at de kan klare det uansett.
Mat og vann for krisesituasjoner
Myndighetene anbefaler at hver husstand har mat og vann for minst tre døgn. I praksis betyr det ni liter vann per person, pluss vann til matlaging og hygiene. Fyll gjerne noen dunker med vann og bytt det ut hver sjette måned.
Velg matvarer som holder seg lenge og som ikke trenger tilberedning hvis strømmen går. Knekkebrød, hermetikk, nøtter, tørrfrukt og havregryn er gode valg. Husk åpner til hermetikkboksene. Hvis dere har små barn, trenger dere ekstra bleier, våtservietter og eventuelt morsmelkerstatning.
Oppbevar dette på ett sted som alle i familien vet om. Roter matvarene slik at ingenting blir for gammelt. For mer omfattende tips om forberedelser til ulike krisesituasjoner, finnes det gode ressurser på nett.
Strøm, varme og kommunikasjon
Ved strømbrudd forsvinner både lys, varme og muligheten til å lade telefoner. Ha alltid lommelykter liggende på faste steder, sammen med ekstra batterier. Stearinlys fungerer også, men vær forsiktig med åpen ild.
En batteriradio lar dere følge med på nyheter og beskjeder fra myndighetene. Powerbanker til telefonene er nyttige, men husk å holde dem ladet. Ved langvarig strømbrudd kan alternative kommunikasjonsløsninger være aktuelle hvis mobilnettet svikter.
Hvis dere har vedovn eller peis, sørg for at det alltid er ved tilgjengelig. Ellers kan varme klær, soveposer og tepper samle familien i ett rom for å holde varmen. Lukk dørene til rom dere ikke bruker.
Evakueringsplan og dokumenter
Noen ganger må man forlate hjemmet raskt. Ha en ferdigpakket bag med det mest nødvendige: medisiner, kopier av viktige papirer, kontanter, ladere, ekstra klær og toalettsaker. Hver person i familien kan ha sin egen lille bag.
Hold alltid minst en halv tank bensin på bilen. Hvis alle skal evakuere samtidig, blir det raskt tomt på bensinstasjoner. Avtal på forhånd hvor dere skal dra - til familie, venner eller en hytte. Ha flere alternativer hvis det første ikke er tilgjengelig.
Ta bilder av pass, forsikringspapirer og andre viktige dokumenter. Lagre dem sikkert digitalt, så har dere tilgang selv om originalene blir borte.
Spesielle behov i familien
Hvis noen i familien bruker medisiner fast, sørg for å ha ekstra liggende. Det samme gjelder briller, høreapparater eller annet medisinsk utstyr. Eldre familiemedlemmer kan trenge ekstra hjelp ved evakuering, så planlegg hvordan dere skal bistå dem.
Husdyr må også tas med i planleggingen. Ha bur eller transportkasser klare, sammen med mat og vann til dem. Ikke alle overnattingssteder tar imot dyr, så undersøk dette på forhånd.
Øv og oppdater planen
En plan som bare ligger i skuffen hjelper lite når krisen kommer. Gjennomgå den hver høst når dere skifter batterier i røykvarslerne. Oppdater telefonnumre, sjekk at utstyret fungerer og at maten ikke er utgått.
Gjør barna delaktige på deres nivå. De minste trenger bare vite det aller enkleste, mens tenåringer kan ta mer ansvar. Snakk om at det er smart å være forberedt, akkurat som det er lurt å ha plaster hjemme selv om ingen har skadet seg ennå.
For familier som ønsker å gå grundigere til verks, finnes det mange gode ressurser om beredskap og forberedelser som kan tilpasses deres behov og situasjon. Det viktigste er å begynne et sted og gradvis bygge opp beredskapen over tid.
Når hele familien vet hva de skal gjøre og hvor tingene er, skaper det trygghet i hverdagen. Barna lærer samtidig viktige ferdigheter som de har nytte av hele livet. Det handler ikke om å være redd for fremtiden, men om å ta ansvar for familiens sikkerhet på en fornuftig måte.