Spørsmål og svar på det aller meste!

Prepping er et ord som kan ha flere betydninger. I denne artikkelen har vi fokus på såkalt prepping med fokus på å forberede seg mot en krisesituasjon.

Prepping brukes ellers som en forkortelse for det engelske ordet preparing eller forberedelse, som det betyr på norsk. I Norge brukes betegnelsen prepping ofte om prosessen med å forberede ski til tur eller konkurranse noe som vi i gjerne tidligere bare omtalte som smøring av ski.

I denne artikkelen vil vi fokusere på prepping i forhold til å forberede seg til potensielle kriser. Dette er en stor bevegelse i USA og blir stadig mer populært i Norge. I TV serien Valkyrien, fikk vi et innblikk i en variant av norsk prepper miljø. Det er forøvrig en rekke amerikanske TV- programmer om prepping som du kan søke deg frem til.

Prepping, med tanke på å forberede seg til kriser, innebærer normalt å lagre langtidsholdbare matvarer på en forsvarlig måte og sørge for tilstrekkelig tilfluktsted for både lang og kort tid. Det medfører også å tenke gjennom hva man trenger å lagre med tanke på en mer langvarig krise i forhold til ting som medisiner, drivstoff, ved og mye mer.

Et typisk fellestegn for preppere er at de ikke stoler på at myndighetene har gjort tilstrekkelig med forberedelser mot en mulig krise, slik at de ikke vil være i stand til å ivareta innbyggerne tilstrekkelig. I USA er det for øvrig stort fokus på å anskaffe seg tilstrekkelig med våpen og ellers ha en plan på hvordan man skal forsvare seg selv om sine nærmeste.

Hvor lang krise skal man forberede seg på?

Svaret på dette spørsmålet er i stor grad hvor grundig du ønsker å gå til verks. Det aller viktigste i dagens norske samfunn, er å forberede seg på mer kortvarige kriser, som bortfall av strøm og vannforsyning over en periode på noen dager eller uker.

Alvorlige kriser og endringer i samfunnet får alltid størst konsekvenser når de kommer brått og er uventet. Hendelser som fører opp til kriser som krig eller globale naturkatastrofer trenger ikke å skje gradvis. Det kan skje med kort varsel og i verste fall uten varsel i det hele tatt. Det er som oftest de minst ventede krisene som blir de med mest alvorlige konsekvenser.

Når en krise blir varslet blir det ofte igangsatt en rekke tiltak for å håndtere krisen før den skjer. I slike tilfeller ender det nesten alltid opp med ingen eller mindre skader enn fryktet. Se på de store naturkatastrofene vi har opplevde de siste tiårene, som f.eks. tsunamien i Asia i 2004. Denne kom helt uventet og fikk katastrofale følger. Det samme gjelder varsling av orkaner i USA, når det varsles katastrofer så blir skadeomfanget gjerne mindre enn fryktet, men når man ikke forventer den store krisen så skjer dette gjerne. Et eksempel var orkanen Katrina (som riktignok var varslet men som ikke var ventet å bli den katastrofen som den ble).

Tilbake til utgangspunktet. Hvor stor krise skal du forberede deg på? Svaret på dette er hvor mye tid og ressurser du er villig til å bruke på å forberede deg på potensielle katastrofer. Norske myndigheter har anbefalt alle norske borgere å skaffe seg forsyninger til å klare seg minimum 3 dager uten strøm, vann og åpne forretninger. Dette er et minimumskrav og noe seriøse preppere ikke finner tilstrekkelig.

De mest ekstreme prepperne forbereder seg til flere år og i enkelte tilfeller på tiår og en fullstendig ny verdensordning. Dette er nok for ekstremt for de aller fleste av oss. Her bør den gyldne middelvei være et godt utgangspunkt, for dem som ønsker å legge en ekstra innsats i å være bedre forberedt enn omgivelsene for øvrig.

Vår mening er at en seriøs prepper i Norge bør ha tilstrekkelig med forsyninger til og klare seg gjennom en tøff vinter, samt da sitte igjen med tilstrekkelig frø og lignende til å kunne dyrke frem en avling med tanke på den kommende vinteren deretter.

Hva må man tenke på når man skal preppe i Norge?

Rent drikkevann

I enkelte deler av verden er det ekstremt viktig å lagre store mengder vann med tanke på en katastrofe. I Norge er dette et mindre problem også med tanke på de fleste tenkelige katastrofer. Man vet imidlertid aldri hva som skjer i en potensiell katastrofe og bør tenke gjennom hva man gjør dersom store drikkevannskilder blir kontaminert.

En seriøs prepper vil alltid lagre betydelige mengder med drikkevann, slev om man bor i et land som Norge, hvor dette i utgangspunktet vil være lett tilgjengelig. For dem som vil «preppe light», utover myndighetenes minimumsanbefalinger på 3 dager, så er 1 ukes forsyning av drikkevann et minimum.

Mat

Mennesket kan fint klare seg noen dager uten mat men før eller siden melder behovet seg for alvor. Det er også nødvendig med tilstrekkelig energi dersom man får behov for å flytte på seg.

Når det gjelder lagring av mat er det viktig å velge matvarer og oppbevaringsmetoder som kan holde i mange år. Dette både for å unngå å hele tiden måtte bytte ut lagrene når krisen lar vente på seg samt at lagrene faktisk gjør sin nytte den dagen man eventuelt får behov for dem. Ingenting er mer fortvilende i en krise, enn å oppdage at matvarelagrene er fordervet fordi man ikke har vært grundig nok under preppingen.

Medisiner

Dette er et viktig punkt som det kan være vanskelig å sørge for tilstrekkelige lagre på grunn av strenge norske reseptregler. Spesielt antibiotika er det viktig å forsøke å skaffe seg med tanke på å preppe mot en potensiell langvarig krise.

Det samme gjelder medisiner man er avhengige av ut ifra individuelle behov. Her gjelder det å bygge seg opp langvarig lager over tid, ved å forsøke å hele tiden hente ut resepter litt for tidlig, for å hele tiden bygge seg opp et litt større lager av nødvendige medisiner. Det kan også være et alternativ å forsøke seg på å skaffe seg dette fra utlandet, enten ved internetthandel eller ved reise til et land med romsligere regelverk. Her må du være klar over at du kan bryte norsk lov ved å ta dem med deg eller importere til Norge. Dette er en avveining den enkelte prepper må ta selv.

Den eneste anbefalingen myndighetene gir er å skaffe seg jod tabletter med tanke på en potensiell atomkrig eller annen atomenergikrise. Dette er selvfølgelig et godt råd og er noe alle bør følge men en seriøs prepper slår seg ikke til ro med dette.

Nødvendig førstehjelpsutstyr er også en naturlig del av lageret for en seriøs prepper. Dersom det er prepping, med tanke på en potensiell langvarig krise, så bør førstehjelpsutstyret være mer omfattende enn et lite førstehjelpsskrin.

Tilstrekkelig ly og tilfluktsrom

Vet du hvor ditt nærmeste tilfluktsrom er? Hvis svaret er nei så er du ikke alene. Svært mange nordmenn har ikke peiling på hvor deres nærmeste tilfluktsrom er og det finnes ikke en komplett oversikt sover alle offentlige, kommunale og private tilfluktsrom. Den beste oversikten finner du på tilfluktsrom.com hvor alle offentlige tilfluktsrom er listet opp. Det er imidlertid viktig å være klar over at det finnes en rekke kommunale og private tilfluktsrom, i tillegg til det som fremkommer på denne oversikten.

En hardbarket prepper baserer seg selvfølgelig ikke på utdaterte offentlige tilfluktsrom, som man uansett ikke er garantert å få plass i. For seriøse preppere gjelder det å bygge sine egne private tilfuktrom og de mest ekstreme preppere bygger private bunkere, som de kan bo i flere år uten å måtte oppsøke fisk luft.

For oss mer normale så er det fornuftig å orientere seg i forhold til hvor i egen bolig eller boligkompleks man er best beskyttet i forhold til stråling ved en eventuell atomkrise. Ellers er det viktig å orientere seg om lokale forhold og hvilke risikoer som er forbundet med din eiendom med tanke på mulige naturkatastrofer. Kanskje du bor i et så utsatt område at i enkelte krisesituasjoner er det mest fornuftig å pakke ryggsekken og forlate hjemmet?

Det de fleste gjør feil ved en atomkrise er å forlate hjemmet før den aller verste strålefasen har gitt seg. Vanligvis er det best å oppholde seg hjemme, helst i en kjeller eller et rom mest mulig midt i bygningen. Betongvegger er mye bedre beskyttelse enn trevegger men all fysisk sperre hjelper.

Forskjellige prepper miljøer

Det er store variasjoner i de forskjellige prepper miljøene også innenfor de samme miljøene, i forhold til hvilke kriser man frykter mest og hvordan man forbereder seg. Miljøet strekker seg fra dem som vil være litt ekstra forberedt ved uventede større eller mindre kriser, mens andre forbereder seg til dommedag og til å leve flere år under jorden fullstendig beskyttet fra omverdenen.

Enkelte miljøer, såkalte "doomdays preppers", forebereder seg til den totale katastrofe som full atomkrig eller tilnærmet fullstendig utslettelse av andre årsaker. Dette kan typisk være asteroidenedslag eller lignende som virker fullstendig ødeleggende på alt liv på jorden over flere år.

Denne ekstreme varianten av dommedags preppere bygger gjerne egne avanserte bunkere under bakken, hvor det er lagret mat for flere år, samt at det er lagt omfattende planer for å få renset luft og få tilstrekkelig med energi i overskuelig fremtid.

Andre preppere frykter ting som pandemi utbrudd, kollaps i strømnettet, krig og andre uroligheter. Disse har gjerne større fokus på hvordan de skal beskytte seg mot inntrengere, som ikke selv har forberedt seg og som vil ha tak i deres resurser. Våpen og bygging av festningslignende forsvarsverk er typiske elementer her.

De fleste preppere er opptatt av en "plan B".

En viktig faktor for prepperne er å være forberedt på det uventede, noe som også innebærer at deres kriseplan muligens ikke kan benyttes som planlagt. Av denne grunnen diskuteres det ofte i preppermiljøer om det å ha en "plan B", med andre ord en alternativ plan til "plan A" som det er lagt mest ressurser i.

En "plan B" innebærer ofte å reise til en annen lokasjon enn den lokasjonen som er "plan A". Dette kan være så enkelt til å ha en ferdig pakket ryggsekk stående, med forsyninger til å klare seg noen dager, slik at man kan rømme til skogs eller til fjells.

I de mest ekstreme prepper miljøene i USA er det ikke uvanlig å ha et eget preppet kjøretøy som er godt beskyttet mot angrep utenfra og med særdeles god fremkommelighet. Slike kjøretøy er ofte til forveksling lik private varianter av militære kjøretøy.

Hva er norske myndigheters råd til prepping?

Relativt nylig, så har norske myndigheter kommet med anbefalinger til hva alle norske husholdninger bør ha som et minimum i et kriselager, i tilfelle en tenkt krisesituasjon. Dette kriselageret bør ifølge myndighetene kunne vare i minimum 3 dager.

Her er myndighetenes forslag til et kriselager som de anbefaler alle norske husholdninger å ha liggende:

 

• 9 liter vann per person
• to pakker knekkebrød per person
• en pakke havregryn per person
• tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
• tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
• noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
• medisiner du er avhengig av
• ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
• grill eller kokeapparat som går på gass
• stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
• fyrstikker eller lighter
• varme klær, pledd og sovepose
• førstehjelpspakke
• batteridrevet DAB-radio
• batterier, batteribank og mobillader til bilen
• våtservietter og desinfeksjonsmiddel
• tørke-/toalettpapir
• litt kontanter
• ekstra drivstoff og ved/gass/parafin
• rødsprit til oppvarming og matlaging
• jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)

Dette er selvsagt bare et forslag og individuelle tilpasninger bør selvsagt gjøres. For eksempel er det viktig å ta hensyn til allergier og sykdommer til medlemmer i husstanden, når du skal bygge ditt eget beredskapslager.

Ingen seriøse preppere nøyer seg med ovenstående, spesielt med tanke på mat og drikke har de mer omfattende planer. Ellers er Norge et kaldt land, spesielt om vinteren. Alle preppere sikrer seg med muligheten for å varme opp med alternative kilder til strøm, typisk det å ha muligheten til å fyre med ved samt å ha et lager av ved liggende.

Kommunikasjon

I Norge har politikerne gjort den «genistreken» at de har lagt ned det velfungerende FM nettet. Det å ha en gammel FM radio er ikke lenger et godt nok alternativ for preppere. Myndighetene anbefaler derfor DAB radio men dette systemet er mer sårbart ved omfattende tekniske problemer i samfunnsstrukturen.

Ved en omfattende krise er det ikke bare viktig å lytte til nyheter, men også ha en mulighet til å kommunisere med andre om mulige evakueringstiltak og informasjon om lokale forhold. Mange preppere velger derfor alternativer som CB radio, walkie talkie og VHF systemer for å nevne noe.

Sterke prepper miljøer

Seriøse preppere allierer seg typisk med andre preppere. Dette både for å hjelpe hverandre i en krisesituasjon og for å få en «second oppinion» om deres kriseplan. Det er mange gode argumenter for å alliere seg med andre preppere, men samtidig øker det at andre kjenner til dine planer risikoen for at andre i en alvorlig krise vil forsøke å tilegne seg dine forsyninger og tilfluktssted.

Siden du kun deler dine planer med andre i miljøet, som du har tillitt til, så er risikoen ikke så stor da sannsynligheten for at dem har sikret seg like godt som deg er stor og dermed ikke har behov for dine ressurser.

Sikre deg med ditt unike byttemiddel når du prepper

I enhver alvorlig krisesituasjon oppstår det et sterkt behov for diverse forsyninger. Det er alltid noen varer som det blir et ekstra underskudd av avhengig av typen krise og det er alltid vanskelig å forutse dette på forhånd.

En ting det nesten alltid vil oppstå et alvorlig behov for er livsnødvendige medisiner som antibiotika, hjertemedisin, diabetesmedisiner og lignende. Problemet er at dette er varer som man nødvendigvis ikke får hamstret i Norge, samt at det går ut på dato før eller siden. Holdbarhet på de fleste medisiner er imidlertid normalt flere år og de kan ofte brukes lang tid etter utløpsdato.

Antibiotika og diabetesmedisin er noe det garantert vil oppstå et alvorlig behov for før eller siden ved en alvorlig krise. I en alvorlig krisesituasjon vil dette gjerne være bedre enn gull og kontanter som et byttemiddel. Dersom du har en mulighet til å bygge opp et privat lager av dette, selv om du ikke bruker det selv, vil du ha en stor fordel med tanke på å få byttet til deg det du trenger i en krisesituasjon.

Slike medisiner kan kjøpes i utlandet eller bestilles online fra utenlandske nettbutikker. Lovligheten av å ta slike medisiner inn i landet er noe den enkelte må undersøke og foreta egne vurderinger i forhold til.

Andre prepper tips

I en krisesituasjon kan en så enkel ting som ei fiskestang med tilstrekkelig med sluker og utstyr være gull verdt. Det samme gjelder en god blåbærplukker som kan gi deg et helt annet utbytte av en blåbærtur enn en tur hvor du plukker bær for bær for hånd.

Egne husdyr, som kaniner og høner i hagen, kan være nyttig kilde til mat under en krise. Ulempen er at husdyr lett er kjent for andre sultne mennesker som kan ta seg til rette hos deg for å få tak i disse. Det er også en ulempe at husdyr selv trenger mat for å overleve og kunne gi mat til mennesker. Dette bety imidlertid ikke at det ikke er verdt å ta med i vurderingen når du skal preppe til en tenkt krise.

Det finnes for øvrig mye nyttig utstyr med tanke på overlevelse i en krisesituasjon til salgs på internett. Søk på nettsider som Amazon og Ebay med søkeord som «survival» og «prepper», og du vil finne mye nyttig utstyr som du kan vurdere å kjøpe inn.

Ikke la preppingen gå til hodet på deg!

Problemet med prepping er at det ofte får til hodet på en. Det som begynner som enkle tiltak for å være litt bedre rustet mot en krise, utvikler seg hos mange til å bli en besettelse som overskygger alt annet.

Ikke gå i denne fellen dersom du vil preppe for å være bedre rustet mot en eventuell krise. Husk at ting stort sett ordner seg og dersom verden er nær med å gå under, så er det uansett kjedelig å ha kastet bort store deler av livet før katastrofen på å ha preppet i stedet for å ha opplevd livet.