Spørsmål og svar på det aller meste!

Jeg har en forretningside som jeg har stor tro på, men vet veldig lite om hvordan jeg skal gå frem for å starte firma. Hva kreves og hvor kan jeg få hjelp til å starte eget firma? Er det noe spesielt jeg må passe på?

For å starte firma så må du sende inn en samordnet registreringsmelding til Brønnøysundregistrene. Før du gjør dette må du avklare hvilken foretaksform du skal benytte deg av, skaffe nødvendig kapital. Du må også avklare om det er spesielle krav eller begrensninger som regulerer din bransje.

Må jeg ha en forretningsplan for å starte firma?

Det er ingen formelle krav som tilsier at du må ha en forretningsplan. Du kan med andre ord fint starte eget firma uten dette. Vi vil imidlertid absolutt anbefale deg å ha dette, både for egen del samt for andre i forhold som nevn under. Du finner en fin beskrivelse av hvordan du lager en forretningsplan hos nyttfirma.com.

Dersom du skal tilknytte deg en revisor, regnskapsfører, bankforbindelse, investorer og lignende, så vil du ofte bli bedt om å fremlegge en forretningsplan. Dette betyr ikke at alle vil be deg om dette, men de mest seriøse aktørene vil foreta litt forundersøkelser for å forsikre deg om at du og ditt prosjekt er seriøst.

Det er ikke noe problem å få registrert en bankkonto uten en forretningsplan, men dersom du ønsker ytterligere tjenester så er det sannsynlig at banken vil be om at en forretningsplan fremlegges.

En revisor eller regnskapsfører ønsker gjerne ikke klienter hvor ting går på halv åtte. En forretningsplan viser ikke bare at du har en gjennomtenkt forretningside, men det lyser gjerne fort igjennom i forretningsplanen dersom du er useriøs og ikke vet hva du driver med.

Det blir gjerne mye møtevirksomhet i forbindelse med oppstarten av ditt nye firma.

Det er også fornuftig å resonere litt i forretningsplanen i forhold til fremtidsutsiktene i bransjen du skal drive i. Er bransjen sensitiv i forhold til lovendringer og hva med risikoen for å bli offer for disrupsjon? Dette er noe av det du bør resonere over, samt få det ned på papiret i forretningsplanen at dette er vurdert.

Hvilke begrensninger finnes det i forhold til å starte firma i Norge?

I utgangspunktet kan alle myndige personer starte firma i Norge. Dette i form av enkeltpersonsforetak eller andre foretaksformer med personlig eller begrenset ansvar. Det samme gjelder utlendinger som har oppholdstillatelse og arbeidstillatelse. Dersom du vil starte aksjeselskap så må minst halvparten av styremedlemmene være registrert med bostedsadresse i Norge.

Viste du at?

Umyndige personer mellom 15 og 18 år kan drive eget foretak dersom Fylkesmannen samtykker til dette etter en fremlagt søknad. I slike tilfeller kan den mindreårige foreta disposisjoner som hører naturlig til den daglige driften etter nærmere bestemmelser gitt av Fylkesmannen.

Den eneste formelle begrensningen i forhold til å starte firma er dersom man er ilagt personlig konkurskarantene. Dette kan skje dersom en person er innblandet i flere konkurser tidligere, samt at det har foreligget sterkt kritikkverdige eller straffbare forhold i forbindelse med en eller flere av disse konkursene.

Det kan også være begrensninger i forhold til å drive næringsvirksomhet ved siden av fast ansettelse i enkelte yrker. Dette gjelder spesielt i det offentlige, hvor det ikke skal være tvil om at en offentlig tjenestemann opptrer uhildet. Dette er det imidlertid den enkeltes ansvar å passe på og ikke noe som vil bli stoppet ved registrering i Brønnøysundregistrene, slik en konkurskarantene vil.

Ved registrering av nytt firma, vil det normalt påløpe noen offentlige gebyrer ved registreringen. Unntaket er registrering av enkeltpersonforetak (tidligere kalt enkeltmannsforetak). Dette er gratis, dersom foretaket kun skal registreres i enhetsregisteret.

Dersom du skal registrere enkeltpersonsforetaket i foretaksregisteret så påløper det et gebyr, som i 2019 ligger på kr 2250,- ved registering via Altinn. Dette er nødvendig dersom du for eksempel skal drive med videresalg av innkjøpte varer, skal ha mer enn 5 ansatte eller har behov for å pantsette et varelager.

Dersom du skal registrere et ansvarlig selskap enten i form av et ANS (ansvarlig selskap) eller et DA (selskap med delt ansvar), så må dette registreres i foretaksregisteret. Gebyret for denne typen selskap er også kr 2250,-. Det er ikke kapitalkrav til ansvarlig selskap, men det må vedlegges en selskapsavtale ved registreringen og alle deltakerne må godkjenne denne elektronisk.

Dersom du skal starte et AS så medfører dette et gebyr til foretaksregisteret på kr 5570,- i 2019. Det er videre et minimumskrav til kr 30000,- i aksjekapital. Stiftelsesomkostninger (deriblant gebyret til foretaksregisteret) kan imidlertid dekkes av aksjekapitalen.

Hvilken foretaksform bør jeg velge når jeg starter firma?

Det er flere forhold som avgjør hva slags foretaksform du bør velge. Det er derfor ikke mulig å gi et enkelt svar på dette.

Dersom du har mulighet til å fremskaffe aksjekapital, og typen virksomhet kan medføre at du kan pådra deg et erstatningskrav eller betydelige tap på andre måter, så er et aksjeselskap absolutt å anbefale.

For de aller fleste virksomheter er det en risiko for å pådra seg et erstatningskrav, enten i lite eller større omfang.

For håndverkere kan en reklamasjonssak medføre et relativt stort erstatningskrav og enda større dersom du har begått feil som kan være årsak til en brann, vannskade eller lignende. Det samme gjelder behandlere som leger, fysioterapeut, tannleger, m.m.

En påstand om feilbehandling kan komme når du minst venter det. De samme risikoene gjelder ved varehandel. Det er ikke bare risikoen for å måtte heve kjøpet men også følgeskader på ting, eiendom eller personer. En feil på elektronikk du har solgt kan i verste fall føre til en brann, noe som igjen kan føre til et regresskrav fra forsikringsselskapet mot ditt foretak, i millionklassen.

Selv om det er mulig å tegne en del forsikringsordninger, som begrenser tapsrisikoen i slike tilfeller, så er det alltid en fordel å være registrert som et AS. Da risikerer du normalt ikke å tape mer enn innlagt arbeidsinnsats og aksjekapitalen. Selv om du har et AS kan slike forsikringer imidlertid fortsatt være fornuftig.

Dersom du ikke har mulighet til å starte et AS er gjerne et enkeltpersonsforetak alternativet. Dette er enkelt å registrere og du kommer fort i gang.

Dersom dere er to eller flere som skal starte selskap, og dere ikke vil eller kan starte AS, så er alternativet et ANS eller DA. Her vil vi absolutt anbefale et DA dersom det står mellom disse to alternativene.

Den vesentlige forskjellen er at i et ANS er alle deltakerne er solidarisk ansvarlige for all gjeld foretaket pådrar seg, mens i et DA så har deltakerne et økonomisk ansvar i forhold til en forhåndsbestemt delingsbrøk.

Denne delingsbrøken er det normalt å fordele likt mellom deltakerne men det er ikke nødvendig. Dersom det er to deltakere så kan gjerne den ene deltakeren være ansvarlig for 70 % av gjeldsforpliktelser og den andre parten er ansvarlig for 30 % av gjeldsforpliktelser. Dette må avklares før registrering av foretaket i Brønnøysundregistrene og skal fremgå av selskapsavtalen, samt oppgis i samordnet registreringsmelding.

Bør jeg vurdere NUF når jeg skal starte firma?

Tidligere var minstekravet til aksjekapital kr 100000,-, samtidig som det var krav til revisor i alle aksjeselskap. I tillegg kunne stiftelsesomkostninger ikke dekkes av aksjekapitalen. Dermed var det en betydelig inngangssum, samt betydelige årlige kostnader, bare ved å eie et aksjeselskap.

Dette fant en del kreative sjeler, på begynnelsen av 2000 tallet, at det fantes en vei rundt. Samtidig fikk man den fordelen at man unngikk personlig ansvar, samt at man opparbeidet seg rettigheter som ansatt i motsetning til i et personlig selskap.

Løsningen var å registrere et aksjeselskap i utlandet, hvor kravet til aksjekapital var minimalt, og deretter registrere en norsk avdeling av selskapet i Norge. Denne norske avdelingen ble kalt et NUF og var der den reelle virksomheten ble drevet. I selskapets hjemland (typisk England, hvor kravet til aksjekapital er kun ett pund) var det ingen drift.

På denne måten kunne man drive et NUF med de samme fordelene som var i et AS samtidig som man slapp kravet til aksjekapital og revisor. Man beholdt også sosiale rettigheter som ansatte i et AS har. Dette i motsetning til et enkeltpersonselskap, og man fikk fullt krav på sykepenger, og eventuelle dagpenger ved arbeidsledighet dersom selskapet gikk konkurs.

Siden kravet til aksjekapital nå er satt ned til kr 30000,-m samtidig som det ikke lenger er krav til revisor for små aksjeselskap, så er denne løsningen ikke like lukrativt lenger. Fordelen i forhold til sykepenger og dagpenger ved arbeidsledighet er imidlertid fortsatt til stede.

Det er imidlertid en del ulemper med et NUF. For det første er det mange useriøse aktører i den bransjen som skal hjelpe med å registrere selskapet i utlandet. De vet hvordan et selskap skal registreres, men deretter stopper det opp.

Det er ikke mange formelle krav i selskapets hjemland, men det må likevel gjerne leveres inn årlig selvangivelse og lignende, selv om det ikke har vært aktivitet i hjemlandet. Dersom dette ikke blir gjort, vil selskapet etter vært bli tvangsoppløst eller bare slettet. Når dette skjer så finnes det ikke noe moderselskap for den norske avdelingen (NUF’et), og hele forutsetningen for den norske avdelingen faller bort.

Mange gikk på en smell i forhold til dette for en del år siden. Flere aktører, som hadde hjulpet personer med å starte aksjeselskap i utlandet, hadde ikke informert tilstrekkelig om oppfølgingsbehovet i hjemlandet eller de hadde ikke fulgt dette opp på vegne av sine klienter som lovet.

Selskapet ble dermed slettet i selskapets hjemland, uten at eierne fikk dette med seg. Etter hvert fanget Brønnøysundregistrene dette opp og slette dermed også den Norske avdelingen. Dette skjedde gjerne helt uten at eieren fikk det med seg og disse fortsatte dermed å drive et firma som faktisk ikke eksisterte, videre som om det eksisterte, noe som naturligvis er svært alvorlig.

Et annet stort problem mange som driver et NUF sliter med er å bli tatt seriøst. Dette er både blant kunder, leverandører og det offentlige. Selskapsformen har etter hvert fått et dårlig rykte og er forbundet med mye snusk.

De som driver et NUF vil gjerne oppleve at de ikke får kreditt hos leverandører og må garantere privat for dette. Dermed er de i stor grad like langt, som om de drev et ansvarlig selskap. Et NUF har også mye større mulighet for å bli gjenstand for bokettersyn og andre kontroller fra offentlige myndigheter.

Sett fra vårt ståsted så er den aller største ulempen ved å drive et NUF, det at det er vanskelig å finne seriøse aktører til å hjelpe med å sette opp foretaket i moderlandet, samt at disse følger opp lovpålagte plikter der. De andre ulempene kan mange gjerne leve med, men det å aldri føle seg trygg på at firmaet blir tilstrekkelig ivaretatt i moderlandet, er noe som ikke bør passe for dem som vil drive et seriøst og solid firma.

Signaturfullmakt og prokura

Dersom du starter et firma alene eller sammen med andre, så er noe av det første du må ta stilling til hvem som skal ha mulighet til å forplikte firmaet ved større og mindre avtaler. Her kommer begrep som signaturfullmakt og prokura inn i bildet.

Signaturfullmakt

Signaturfullmakt betyr at den eller de som har dette kan forplikte firmaet på alle områder ved avtaleinngåelser.

Prokura

Prokura fullmakt er også en omfattende fullmakt, hvor den som har dette kan forplikte firmaet i de aller fleste forhold rundt den daglige driften. Det er litt «signaturfullmakt light» for å si det på en annen måte.

Skriftlig fullmakt

Den med signaturfullmakt kan utstede en skriftlig fullmakt til en eller flere ansatte til å inngå avtaler som bestemt i fullmakten. Dette kan gjerne være i forbindelse med et prosjekt og kan ha begrensninger som type kjøp eller beløpsgrense.

Fullmakt som hører naturlig til stillingen

I enkelte stillinger er det naturlig at man har et vist spillerom. For en salgssjef vil det høre naturlig med til stillingen å inngå vanlige samarbeidsavtaler med kunder som ikke avviker vesentlig fra det normale. For en sjåfør hører det naturlig til stillingen å kunne rekvirere veihjelp ved behov for dette til tjenestebilen. Dette vil medføre en naturlig forpliktelse for arbeidsgiver, til å betale for denne tjenesten.

Slike fullmakter er det en fordel å presisere på papir, hvis ikke må man anta at dette følger med det som er rimelig å anta ut ifra stillingstittelen.

Hvem bør få hvilke fullmakter i firmaet?

Dersom du er eneste eier i firmaet så bør du kun gi signaturfullmakt til deg selv og eventuelt gi prokura fullmakt til nestkommanderende, dersom du ikke er til stede hele tiden. Ved de aller fleste avtaleinngåelser er det tilstrekkelig med signatur fra en med prokura.

De store avtalene som har stor betydning for firmaets fremtid bør du absolutt selv lese gjennom før signering og der sikrer du deg med signaturfullmakt. Dette er typiske avtaler om husleie, store kontrakter og andre ekstraordinære forhold eller avtaler av stor betydning.

Dersom dere er flere som driver et firma i sammen, uavhengig om det er et AS, DA eller ANS, så bør dere ha signatur i fellesskap, samt gi prokura til den som skal fungere som daglig leder. Signatur i fellesskap medfører at alle med signaturfullmakt må signere på den samme avtalen.

Her er det viktig å holde tungen rett i munnen ved registrering av firmaet, slik at dere ikke sitter med flere signaturberettigede som kan forplikte firmaet hver for seg.

Vanlige ansatte bør få skriftlige instrukser med fullmakt sammen med stillingsbeskrivelsen. Dette er ryddig både for den ansatte og for deg som arbeidsgiver, da det er tydelig tatt stilling til hvor grensene går for hva denne kan avtale på egne av firmaet.

Husk at når du driver firma så har du mye mindre rettigheter enn det du er vant til som forbruker. I utgangspunktet kan du avtale deg bort fra gård og grunn, dersom du ikke leser en avtale nøye nok. Akkurat derfor er det viktig at avtaler, med slike «skjulte vilkår med liten skrift», ikke kan inngås av hvem som helst.

Hva hvis noen uten tilstrekkelig fullmakt har signert en avtale som du vil få gjort gyldig?

Dersom noen, som ikke har tilstrekkelig fullmakt inngår en avtale på vegne av firmaet, så er i utgangspunktet denne avtalen ikke forpliktende for firmaet. Dessverre er de fleste slike saker i gråsonen mellom forskjellige typer fullmakt. Dette kan derfor fort bli kilde til en konflikt, som kanskje må løses i retten. Det er derfor viktig å ikke være for raus med de forskjellige typer fullmakter og kun gi det i de tilfeller det er helt nødvendig.

Dersom det likevel skjer at noen mener at ditt firma har inngått en forpliktende avtale, og personen som har inngått denne på vegne av firmaet åpenbart ikke hadde fullmakt til å gjøre dette, så er ditt firma ikke forpliktet av avtalen. Dette må du gi beskjed om til motparten så fort som mulig, etter at du er blitt gjort kjent med forholdet, samt bestride eventuelle pengekrav som følge av dette.

Veldig ofte er det snakk om levering av varer eller tjenester. Da er det en vurdering av type vare eller tjeneste, samt det økonomiske omfanget av dette, som er avgjørende i forhold til om motparten kunne forvente at den som inngikk avtalen på vegne av ditt firma hadde fullmakt til dette.

For avtaler som åpenbart krever signaturfullmakt eller prokura, så er det ikke tilstrekkelig at motparten trodde at den de inngikk avtale med hadde tilstrekkelig fullmakt. Dette må sjekkes, noe som kan gjøres enkelt ved et online søk i Brønnøysundregistrene på brreg.no.

Hvor mye kapital trenger jeg til å starte nytt firma?

Dette er det umulig å svare uten å vite mer om forretningsideen og det planlagte omfanget av denne. Her kommer en forretningsplan til nytte, som et nyttig hjelpemiddel til å avgjøre dette.

En tommelfingerregel mange som har vært gjennom det å starte bedrift anbefaler er denne:

Du kommer til å bruke 3 ganger så mye tid og penger som planlagt for å få firmaet på bena, og du kommer til å tjene en tredjedel av de pengene du tror du kommer til å tjene.

Hvordan skaffe kapital til nytt firma?

Her går mange på en smell og tror at det bare er å ta turen i banken og legge frem en fancy forretningsplan, så låner de deg de pengene du trenger. Dette kan stemme men det er en vesentlig og viktig detalj de ikke har tenkt på, nemlig at banken krever sikkerhet.

Vi kan garantere at banken aldri vil gi et usikret lån til noe så usikkert som etablering av et firma, og dersom dette mot formodning skulle skje, så må alle initiativtakerne stille som personlige kausjonister.

Dette betyr i praksis for de fleste at gründeren eller gründerne må pantsette hus og hytte, for å få komme i gang med sitt nye firma. De ender derfor opp med å sitte med stor personlig risiko, i det de i utgangspunktet trodde kun var risiko for å tape innskutt aksjekapital i selskapet.

Plutselig forsvant mye av hensikten, med det som var den viktigste avgjørende faktoren i beslutningen om å starte et aksjeselskap.

Det andre alternativet til å skaffe kapital er å gå ut å skaffe investorer. Problemet her er at investorer heller ikke låner deg penger gratis og uten å få noe tilbake. Forskjellen er at de gjerne ikke ber om at du skal betale lånet tilbake, de vil imidlertid ha betydelige eierandeler i firmaet samt medbestemmelsesrett. Allerede der forsvinner mye av hensikten med å starte eget firma bort. Man skulle jo bli sin egen sjef.

Spesielt dette med medbestemmelsesrett er det mange som ikke tenker gjennom hva faktisk innebærer og er ofte en betydelig kilde til ødeleggende konflikter. Veldig ofte så har initiativtakerne og investorene veldig forskjellig erfaringsgrunnlag i forhold til bransjen. Ingenting er mer frustrerende enn en investor som overhodet ikke forstår bransjen og som til stadighet blander seg inn i den daglige driften.

Kan jeg få offentlig støtte til nytt firma?

Det tredje alternativet, som mange prøver å benytte for å få penger til å starte ny bedrift, er å forsøke å utnytte offentlige støtteordninger. Dette gjør de gjerne som ett tillegg til å ta opp lån eller skaffe investorer, eller de prøver å finansiere driften alene på denne måten.

Problemet med slike offentlige støtteordninger fra steder som Innovasjon Norge og lignende, er at de tar bort fokus fra det du skulle fokusere på, nemlig å bygge opp bedriften. Det er ofte et innfløkt regelverk og tidkrevende å søke om slike midler og man får lett et feil fokus på bedriften. Veldig ofte må det gjøres tilpasninger i bedriften, for å oppfylle vilkårene for støtteordningene man kanskje får.

I stedet for å drive en lønnsom bedrift, ender man opp med å få bedriften til å overleve ved å stadig søke om nye tilskuddsordninger. Det er også viktig å være klar over at det kun er i spesielle bransjer slike støtteordninger i det hele tatt finnes, eller i spesielle geografiske områder.

Noe du imidlertid bør vurdere er å samarbeide tett med NAV, dersom du skal drive i en bransje hvor du har stort behov for bemanning uten spesiell erfaring eller kompetanse. NAV har en rekke brukere som sliter med å komme seg ut i arbeidslivet og du kan gjerne på disse utplassert på praksisplass.

Det er forskjellige løsninger her men du kan være så heldig at du ikke bare får gratis arbeidskraft, du får også litt betalt for Nav for arbeidet du har med å følge disse opp. For en travel etablert bedrift kan oppfølgningen av slike være et forstyrrende moment, men for en nyetablert bedrift kan dette være fornuftig ressursbruk mot å få billig eller gratis arbeidskraft.

Finnes det spesielle reguleringer for din bransje?

Her er det viktig å gjøre grundig forarbeid. Nesten i alle bransjer er det offentlige regler som du må forholde deg til. Noe er opplagt, som at du må føre regnskap og sende nødvendige rapporteringer til det offentlige, mens annet er mindre opplagt.

Dersom du skal servere noe å spise, så er det mye reguleringer i forhold til Mattilsynet. Da er første steget å ta en telefon til dem og forhøre deg litt. Dersom du skal servere alkohol, så må du ha alkoholbevilling. Da kan kriminelle forhold fra fortiden, hos deg eller med gründerne, være ødeleggende.

En del bransjer trenger konsesjon og andre bransjer krever spesiell utdannelse eller bakgrunn. Det er alltid kjedelig å oppdage slike ting for sent, i prosessen med å etablere ett nytt firma. Det er bedre å virke dum og ta en telefon for mye enn en for lite. Dette for å forsikre deg om at det ikke er begrensninger i bransjen du planlegger å starte opp i.

Dersom du skal drive import i en eller annen form bør du være ekstra påpasselig. Her er det en rekke feller å gå i og du bør innhente profesjonell juridisk hjelp på forhånd. Veldig mange produkter skal ha CE merke og sikkerhetsinformasjon. Dette får du sjeldent riktig dersom du finner en leverandør på Alibaba.com og håper på det beste.

Ved import av matvarer er det også en rekke feller å gå i. Produkter skal være riktig merket og skal gjerne kunne spores. Tilsetningsstoffer som er tillatt i produksjonslandet kan være ulovlige i Norge m.m.

Ja, veldig ofte så går det greit selv om du ikke følger reglene helt, men når det først går galt så går det gjerne veldig galt.

Gjør en grundig jobb i planleggingsfasen sammen med utarbeidelsen av forretningsplanen og ta med konklusjonen etter slike av undersøkelser i forretningsplanen, for å vise at dette er noe du har tenkt igjennom og undersøkt. Manglende undersøkelser og kunnskap her, kan forøvrig skremme vekk banker og investorer før du i det hele tatt kommer i gang.

Hvor kan jeg få hjelp?

Den beste hjelpen til å starte firma får du hos revisor og advokat. Du finner også mye nyttig informasjon på internett slik som denne artikkelen her.

Altinn har en egen gratis servicetelefon (tlf. 800 33840) for å svare på spørsmål rundt dette. Mange kommuner har egne etableringssentre, for dem som vil starte bedrift, hvor du kan få mye nyttig hjelp og muligens få låne kontorplass i planleggingsfasen og oppstartsfasen.

Må jeg ha revisor?

Nei, det er ikke krav til revisor i små selskap uavhengig om dette er ENK, DA, ANS eller AS. Dersom årlig omsetning er under 5 millioner kroner (6 millioner for AS) og det er under 10 ansatte så er det normalt ikke krav til revisor.

Det er imidlertid viktig å forsikre deg om at det ikke er særskilt krav i din bransje til revisor, gjerne i forbindelse med at du skal få innvilget konsesjon eller lignende. Igjen så må du gjøre tilstrekkelig med forundersøkelser.

Dersom du heller ikke skal ha regnskapsfører, så kan det likevel være fornuftig å koste på deg en revisor. Denne kan avdekke uregelmessigheter i regnskapsføringen din, som kan få store konsekvenser ved et bokettersyn. Det kan være så enkelt at du ikke har regnet merverdiavgift på salg hvor dette skulle vært beregnet. Dersom du har gjort feil en gang på dette så gjør du gjerne den samme feilen om og om igjen. Da kan et pålegg fra skattemyndighetene flere år etterpå bli veldig problematisk.

Må jeg ha regnskapsfører?

Nei, men alle foretak har bokføringsplikt. Det betyr at man har plikt til å føre regnskap, men dette kan gjøres selv. Du er imidlertid selv ansvarlig for feil som gjøres og kan risikere å måtte betale betydelige summer til staten for å rette opp feil. Du kan også risikere straffeskatt og straffeforfølgning i grove tilfeller.

Hvordan fører jeg regnskap?

Dette spørsmålet er for omfattende til at vi kan svare på det i denne artikkelen. Det du bør gjøre er å anskaffe deg et enkelt regnskapsprogram, som Fiken eller Visma.

Deretter bør du kontakte en revisor eller regnskapsfører, og betale dem vanlig timepris for å sitte ned med deg og føre de første bilagene sammen, samt legge opp faktureringsrutiner og lignende. Dette trenger ikke å ta mange timene.

En måned eller to senere tar dere en oppfølging og går gjennom det du har gjort selv i mellomtiden. Dette er en fin anledning til å få avklart spørsmål som har oppstått i mellomtiden. Deretter holder dere kontakten, slik at du kan få avklart fremtidige problemstillinger. Du tilknytter deg med andre ord ikke en regnskapsfører eller revisor, du kjøper kun rådgivningstjenester.

Vær gjerrig på de rette områdene når du starter firma.

Når du starter firma så opplever du et enormt kjør fra mer eller mindre seriøse leverandører, som skal overbevise deg om at du trenger å kjøpe tjenester av dem for at du skal ha en mulighet ute i markedet.

Det første du vil oppleve er at samme dag som din nye bedrift har blitt søkbar i Brønnøysundregistrene, så begynner et råkjør med telefonselgere om skal selge deg katalogoppføringer, lage webside for deg, drive markedsføring for deg på Google og sosiale medier, selge kontorrekvisita osv.

90 prosent av slike produkter og tjenester, som du tilbys ved slikt salg, er helt unødvendige og grenser ofte til svindel. Dersom det faktisk er noe av dette som du trenger, så får du garantert bedre priser og betingelser ved selv å søke opp seriøse potensielle leverandører.

Kataloghaiene er helt ekstreme. De skal gjerne lure deg inn på å kjøpe dyre katalogoppføreringer på internett, som de påstår at er helt nødvendig for å være synlig på nett. Dette er normalt bare tull, selv om tjenesten de selger til deg eksisterer så betyr det ikke at noen faktisk bruker den. Det er bare tulletjenester som er penger ut av vinduet.

De eneste som benytter disse katalogtjenestene er gjerne andre telefonselgere. For dem er dette et nyttig «idiotregister» over hvem det er lett å selge dårlige avtaler til.

Det er typisk at det står mye med liten skrift i slike avtaler, og du lures inn i en felle med en avtale som er nesten umulig å komme seg ut av. Husk det vi har nevnt tidligere, i næringsforhold har du ikke den samme beskyttelsen mot slike aktører som du ville hatt som forbruker.

Det er med andre ord viktig å være nøktern med pengebunken i oppstartsfasen. Du vet gjerne veldig godt på forhånd hva du trenger, og dette bør være listet opp i forretningsplanen. Forhold deg til denne og let etter seriøse aktører ut ifra disse kriteriene.

Vi gjentar oss igjen, les alltid detaljert igjennom alle avtaler før du signerer på disse. Det som kan virke lukrativt ved første øyekast er egentlig en felle, med mange håpløse vilkår, som kan ødelegge din grunder drøm før du egentlig har kommet i gang.

Nå er det imidlertid slik at enkelte ting må du bruke en del penger på i oppstartsfasen. I mange bransjer er man avhengig av et dataprogram som er spesialtilpasset akkurat denne bransjen. Her må du ikke bare se på prislappen, men hva som følger med i avtalen av oppdateringer, support, backup rutiner osv.

Igjen så må du være oppmerksom på feller i avtalen, som gjør den veldig dyr i det lange løp, og som gjerne gjør det vanskelig å komme ut av avtalen. Det er mye bedre å betale en høyere inngangspris hos en leverandør, som ikke har slike kreative forretningsmodeller, fremfor en avtale som det er billig å gå inn, men som er dyr i lengden samt vanskelig og dyrt å komme ut av.