Hvorfor har jeg ikke fått skattepengene?
Skattepengene kommer først når skatteoppgjøret er ferdig. Det kan være forsinket fordi du er plukket ut til kontroll, har gjort endringer, leverte sent eller er gift med en næringsdrivende. Alle får oppgjøret før 1. desember.

Jeg har levert skattemeldingen innen fristen 30. april uten endringer. Nå har alle mine venner og kollegaer fått skatteoppgjøret, samt fått utbetalt skattepenger til gode. Selv har jeg hverken fått skatteoppgjør eller fått utbetalt skattepengene. Ifølge skattemeldingen som er levert uten endringer så har jeg skattepenger til gode. Mitt spørsmål er derfor enkelt, hvorfor har jeg ikke fått skattepengene mine?
Det kan være flere årsaker til at ditt skatteoppgjør er forsinket, og dermed at utbetaling av skattepengene er forsinket. Dersom du har en ektefelle som er registrert som selvstendig næringsdrivende, vil du ofte ikke få skatteoppgjøret før til sensommeren eller høsten. Det kan også være at du er plukket ut til utvidet kontroll, eller at Skatteetaten vil be om nærmere dokumentasjon på fradrag du har ført opp.
Du bør også sjekke hvilket kontonummer som stod oppført på den forhåndsutfylte skattemeldingen din. Dersom du har byttet konto, så kan skattepengene ha blitt utbetalt til ditt gamle kontonummer. Skatteoppgjøret skal imidlertid i slike tilfeller uansett være tilgjengelig på Skatteetatens nettside eller i Altinn.no.
Er forsinket skatteoppgjør et tegn på at jeg vil få problemer?
Det behøver ikke å bety at du har problemer med din skattemelding og ditt skatteoppgjør, selv om dette blir forsinket. Hvert år er det en rekke nordmenn som ikke får skatteoppgjøret før utpå høsten, selv om de har levert skattemeldingen i tide. Dette gjelder også i tilfeller hvor det ikke er gjort endringer og ved innlevering i form av passivitet.
Et forsinket skatteoppgjør kan imidlertid bety at Skatteetaten ønsker å se nærmere på forhold rundt din skattemelding. Dette kan skyldes ulike årsaker.
Dersom du har foretatt endringer eller det er spesielle forhold rundt din skattemelding som er atypiske, så kan dette vekke interesse for nærmere kontroll hos en saksbehandler hos Skatteetaten. En slik kontroll kan skje i dialog med deg eller uten dialog med deg, ved at Skatteetaten tar kontakt direkte med banker eller andre aktører som er relevante for endringer og bilag som du har benyttet.
Hvert år har Skatteetaten ekstra søkelys på enkelte forhold som de ønsker å kontrollere ekstra nøye hos skatteyterne. Dette kan skyldes at de mistenker at det er mye juks eller villfarelse rundt spesielle temaer eller spesielle fradrag. Et eksempel på dette er at de ønsker ekstra kontroll av reisefradraget til og fra arbeid, for å kontrollere at skatteyterne ikke oppgir for mange kilometer eller reisedager.
Det kan da skje at Skatteetaten bestemmer seg for å plukke ut et bestemt antall skatteytere hvor akkurat dette skal sjekkes ekstra nøye. Du kan ha havnet i en slik kontrollgruppe. Selv om det kun er en bestemt post som da kontrolleres ekstra nøye, så kan dette alene være årsak til at ditt skatteoppgjør blir forsinket.
Hva skjer dersom Skatteetaten oppdager feil på min skattemelding?
Det er ikke noe fasitsvar på dette. I de fleste tilfeller hvor Skatteetaten ikke mistenker juks og den økonomiske gevinsten har vært beskjeden, så vil de nøye seg med at feilen korrigeres.
Dersom feil opplysninger i skattemeldingen har gitt deg en vesentlig økonomisk fordel, så må du selvfølgelig betale skatt av dette. I tillegg vil du få en tilleggsskatt på 20 %. Ved grove tilfeller vil tilleggsskatten øke til 40 % og ved særdeles grove tilfeller vil tilleggsskatten øke til 60%.
Tilleggsskatt skal ikke pålegges ved unnskyldelige forhold. Dette kan være uskyldige misforståelser, at du har handlet i god tro eller ved sykdom.
Dersom det oppdages skattesvik ved siste skattemelding, så er det også naturlig at Skatteetaten går tilbake på tidligere skatteår. Den vanlige fristen for å endre skattefastsettingen er fem år, men ved grove forhold som gir skjerpet tilleggsskatt eller straff, kan Skatteetaten gå hele ti år tilbake i tid.
Du kan således risikere en solid skatteregning dersom det oppdages alvorlig mislighold og dette har pågått over flere år. Da vil du måtte betale det du skulle betalt ekstra i skatt alle disse årene, med tilleggsskatt i tillegg.
I de aller fleste tilfeller hvor Skatteetaten oppdager feil ved undersøkelser, vil det imidlertid fremstå som relativt åpenbart at dette skyldes unnskyldelige forhold. Således bør manglende skatteoppgjør i første runde ikke vekke bekymring hos deg, så lenge du er ærlig med deg selv om at du etter beste evne har oppgitt riktige opplysninger.
Ved særdeles grove tilfeller hos skatteyter risikeres det også anmeldelse og straffeforfølgning, noe som kommer i tillegg til at tidligere skatteår saumfares, samt tilleggsskatt. Dette gjelder i grove tilfeller, men da er også straffene forholdsvis strenge for skattesvik. Vi påpeker imidlertid igjen at dette er ikke noe normalt ærlige folk trenger å bekymre seg for, selv om du har forsøkt deg på en del mindre tvilsomme fradrag.
Jeg fikk ikke skattepengene mine i juni. Når kan jeg forvente å få dem?
De aller fleste lønnsmottakere, trygdede og pensjonister som har levert skattemeldingen innen fristen 30. april, får skatteoppgjøret og skattepengene mellom april og juni. Det samme gjelder dem i denne gruppen som ikke har endringer og dermed har levert indirekte ved å forholde seg passive. Hvordan du finner ut omtrent når ditt kommer, forklarer vi i oversikten over når skatteoppgjøret kommer.
Næringsdrivende har frist til 31. mai med å levere skattemeldingen, og de fleste av dem får skatteoppgjøret senere enn lønnstakerne, gjerne utover sommeren og høsten. Ektefeller til næringsdrivende vil normalt også få skatteoppgjøret og skattepengene samtidig med dem.
For dem som ikke har fått skatteoppgjøret innen sommeren, kommer skatteoppgjørene fortløpende utover høsten. Alle skal ha fått skatteoppgjøret sitt før 1. desember, før skattelistene legges ut.
Når må restskatten betales?
Det er mange som ikke får penger igjen på skatteoppgjøret og i stedet må betale restskatt. Det naturlige spørsmålet er dermed når denne restskatten må betales.
Skatteetaten beregner rente på restskatt. Renten justeres fra år til år, og for restskatt for inntektsåret 2025 var den 3,12 %, regnet fra 1. juli i inntektsåret. På 10 000 kroner i restskatt utgjorde det 356 kroner. Du kan unngå denne renten ved å betale inn forventet restskatt innen 31. mai. Dersom du ikke har endringer på skattemeldingen din, så er tallet som fremgår som «skatt til gode» på den forhåndsutfylte skattemeldingen relativt riktig.
For dem som er ekstra gjerrige går det sport i å betale denne restskatten innen 31. mai, men samtidig passer på at det betales litt for lite. For mye betalt skatt på under 100 kroner blir ikke utbetalt, og restskatt på under 100 kroner inkludert rente blir ikke krevd inn. Derfor lar mange det gå sport i å treffe nærmest mulig denne 100-kronersgrensen, slik at de ideelt sett har betalt 99 kroner for lite i skatt.
Betalingsfrister på restskatt
- Restskatt under 1 000 kroner må betales i én innbetaling. Er restskatten på 1 000 kroner eller mer, blir den fordelt på to fakturaer med 5 ukers mellomrom. Første innbetaling av restskatten forfaller 3 uker etter at skatteoppgjøret kom, men aldri før 20. august.
- Dersom du har fått skatteoppgjøret i juni eller tidligere, vil første avdrag dermed forfalle 20. august. Det andre avdraget forfaller 5 uker etterpå, 24. september.
- For dem som får skatteoppgjøret i begynnelsen av august eller senere så vil første avdrag forfalle 3 uker etter at skatteoppgjøret kom. Det andre avdraget forfaller 5 uker etter dette, eller sagt på en annen måte, 8 uker etter at skatteoppgjøret kom.
Vær oppmerksom på at dersom du ikke vil klare å betale restskatten i løpet av disse 2 avdragene, så er det mulighet for å be Skatteetaten om en betalingsutsettelse eller avdragsordning. Dette er det opp til saksbehandler i Skatteetaten å avgjøre om skal godtas eller ikke. Normalt vil dette gå i orden så lenge hele restskatten betales før neste års skatteoppgjør kommer. Det er i slike tilfeller alltid en stor fordel å ta kontakt før første avdrag forfaller.
Dersom du inngår en betalingsavtale med Skatteetaten, vil det påløpe forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven. Denne rentesatsen justeres halvårlig, og fra 1. juli 2026 er den 12,25 % i årlig rente.
Dersom du ikke betaler restskatten og heller ikke inngår noen betalingsavtale, så vil restskatten bli forsøkt tvangsinndrevet av Skatteetaten. De vil da først og fremst forsøke å legge ned trekk i lønn eller trygd (utleggstrekk). Eventuelt kan de ta pant i formuesgodene dine og i ytterste konsekvens tvangsselge disse. Hva det innebærer, kan du lese mer om under hva som kan skje når gjeld ikke blir betalt.
Husk at ved slik tvangsinndrivelse skal du alltid beholde den delen av inntekten din som er nødvendig til boutgifter og livsopphold for deg og familien din. Du kan lese mer om hva du har rett til å beholde ved slikt trekk på dette nettsted om livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk.
Kan namsfogden (tidligere namsmannen) ta skattepengene mine?
Jeg sliter med annen gjeld som er misligholdt og som har havnet hos namsmannen. Hvordan er det med skattepenger til gode i denne sammenhengen? Kan namsfogden ta skattepengene mine?
Namsfogden kan ta utlegg i skattepenger til gode, men dette skjer svært sjelden. Namsfogden vet ikke om du får skattepenger til gode før skatteoppgjøret er klart, og skattepengene utbetales nærmest umiddelbart etter at skatteoppgjøret er kommet. Har du en sak der, kan det være lurt å forhandle med namsfogden i stedet for å vente. I en slik situasjon bør du imidlertid ikke la et større pengebeløp bli stående på konto for lenge, spesielt dersom det skal avholdes en ny utleggsforretning mot deg etter at skattepengene har kommet på konto.
Når det gjelder offentlige kreditorer, er det en annen sak. Skatteetaten, som i dag også krever inn mange offentlige krav, kan motregne skattepenger til gode mot andre offentlige krav du skylder.


