Hva gjør namsmannen?

Jeg har forstått at dersom man misligholder gjeld, så vil namsmannen – som nå kalles namsfogden – etter hvert komme inn i bildet, men har ikke helt fanget opp hvem namsfogden er og hvilken funksjon den ellers har i samfunnet. Mitt spørsmål er derfor hvem er namsfogden og hvilke oppgaver har den? Er namsmann og namsfogd det samme?

Ja. Namsmannen byttet navn til namsfogden 1. juli 2026. Namsfogden er en del av namsmyndighetene sammen med tingretten. Namsfogden behandler først og fremst saker om tvangsfullbyrdelse og bistår skyldner i gjeldsordningssaker. Namsfogden behandler blant annet saker som utleggsforretninger, tvangssalg av løsøre, utkastelser og gjeldsordningssaker. Namsfogden utfører ellers andre oppgaver som tildeles dem etter loven, samt saker om gjennomføring som tingretten pålegger dem.

Namsfogden er normalt politistasjonssjefen i distriktet. Mange steder er oppgaven i stedet lagt til et eget namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd, som kan ha flere namsfullmektige under seg.

Hva er særnamsmenn?

En del offentlige kreditorer er gitt anledning til å fungere som sin egen namsmyndighet. Det gjelder først og fremst Skatteetaten, som nå har overtatt innkrevingen som tidligere lå hos Statens innkrevingssentral, kemnerkontorene og Nav Innkreving. Også kommunene kan selv ta utlegg for blant annet eiendomsskatt og kommunale gebyrer.

Disse særnamsmennene har samme funksjon som namsfogden og trenger dermed ikke å gå via namsfogden for å ta utlegg. Særnamsmennene må normalt forholde seg til bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven, men det finnes en del naturlige unntak, først og fremst i forhold til hvordan en sak skal fremmes, siden saken ikke legges frem fra en tredjepart.

Hvem kan bli namsfogd?

Der namsfogdfunksjonen ivaretas av politistasjonssjefen, må denne naturligvis være politi. Der funksjonen er lagt til en egen namsfogd som ansetter namsfullmektige, er det ingen formelle krav til å bli namsfullmektig utover plettfri vandel.

De uformelle kravene til namsfullmektige vil ofte være juridisk kompetanse, eller annen relevant erfaring, som erfaring fra inkassovirksomhet. Det er også normalt å kreve at en namsfullmektig eller namsfogd skal ha privatøkonomien i orden, slik at det ikke er overhengende fare for korrupsjon eller at namsfogden skal fremstå som inhabil på annen måte.

Dette er også vesentlig for den generelle anseelsen for namsfunksjonen. Det er således gyldig grunn for å foreta en kredittsjekk av en søker til en funksjon som namsmann eller namsfullmektig.

Du kan lese mer om kredittsjekk og hvordan du kan kredittsjekke deg selv gratis i denne artikkelen.

Namsfogdens habilitet

Namsfogden skal ikke være partisk i sakene som behandles, og domstollovens bestemmelser om ugildhet gjelder i stor grad tilsvarende for namsfogden og de ansatte. Dette betyr at namsfogden eller namsfullmektig ikke skal være i nær slekt med en av partene.

Det samme gjelder dersom namsfogden eller namsfullmektig har interesse av sakens utfall på annen måte, enten direkte eller indirekte.

Namsfogden skal selv ta initiativ til å vurdere sin habilitet, og dersom ingen ved namsfogdens kontor som ikke er ugilde, kan ta over saken, så skal namsfogden forelegge spørsmålet for tingretten. Partene selv (saksøker eller saksøkte) kan også fremme krav om at bestemte personer ikke skal behandle namssaken de er involvert i, dersom de mener at personen ikke er habil.

Namsfogden har taushetsplikt

Namsfogden har taushetsplikt i forhold til personlige forhold som denne blir kjent med under tvangsfullbyrdelsen. Dessverre er denne taushetsplikten lite verdt i praksis, på grunn av ordningen med namsboken hvor sakens opplysninger nedtegnes.

Namsfogden har plikt til å føre en namsbok, som er en protokoll som oppsummerer sakens hendelser. Denne namsboken har alle som har en rett som blir berørt rett til innsyn i. Plikten til å føre en namsbok gir namsfogden en mulighet til å opplyse personlige forhold, som ellers er omfattet av taushetsplikten.

Namsfogdene er lite bevisste på å verne skyldners private forhold til hva de tar med i namsboken. Dette er svært problematisk da namsboken sendes til inkassobyrået eller kreditor. Dersom den sendes til inkassobyrået så kan denne videresendes til kreditor uten at inkassobyrået bryter sin taushetsplikt.

Dersom det besluttes utleggstrekk i skyldners lønn, må arbeidsgiveren få beskjed om trekket, og arbeidsgiveren kan da også få opplysninger fra saken. Arbeidsgiver har på sin side ingen taushetsplikt og kan la andre medarbeidere lese namsboken. Det eneste arbeidsgiveren kan rammes av dersom dette gjøres, er arbeidsmiljølovens bestemmelser om mobbing på arbeidsplassen.

Har namsfogden politimyndighet?

Namsfogden og namsfullmektige har ikke full politimyndighet, men kan kreve bistand fra politiet når de har behov for dette. Der namsfogden i distriktet er politistasjonssjefen, vil denne naturligvis også ha politimyndighet.

Namsfogden skal ivareta saksøktes interesser under tvangsfullbyrdelse

Namsfogden skal opptre mest mulig hensynsfullt og vise varsomhet mot saksøkte under tvangsfullbyrdelse. Namsfogden må gjøre en avveining mellom saksøkers og saksøktes interesser under tvangsfullbyrdelse, men det skal mye til for å unnlate å gjennomføre en tvangsforretning, så lenge det gjøres mest mulig skånsomt for saksøkte.

For eksempel kan namsfogden ikke unnlate å kaste ut en leietaker som ikke har betalt husleie, dersom tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser ellers er fulgt, bare fordi leietaker knekker sammen i gråt og nekter å flytte. Dog kan namsfogden vise mest mulig forståelse og forsøke å hjelpe saksøkte med å komme i kontakt med riktige personer i Nav for å få annen bolig, samt forsøke andre tiltak for å hjelpe saksøkte mest mulig innenfor rimelige grenser.

Hvilke oppgaver har namsfogden?

Avholdelse av utleggsforretninger

Behandling av utleggsbegjæringer er nok den oppgaven namsfogden bruker aller mest tid på i hverdagen. En begjæring om utlegg er et krav fra en kreditor eller kreditorens prosessfullmektig (inkassobyrå eller advokat), hvor det kreves utlegg i skyldners eiendeler.

For at namsfogden skal ta en begjæring om utlegg til følge, må kravet være forfalt, det må foreligge et tvangsgrunnlag, og skyldner skal normalt være varslet om tvangsfullbyrdelse. Når disse forutsetningene er til stede, sier man at kravet har tvangskraft.

Begjæringen om utlegg skal alltid forelegges skyldner, forutsatt at det ikke foreligger helt spesielle omstendigheter som tilsier at skyldner forsøker å unndra verdier. Skyldner skal få en frist på minst tre uker til å uttale seg om begjæringens innhold og valg av utleggsgjenstand, og saken kan unngås ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen.

Når en kreditor har en uoppgjort fordring som er tvangskraftig, så har denne med hjemmel i dekningsloven, rett til å søke dekning i skyldners eiendeler, eller i form av trekk i lønn eller trygd.

Det finnes imidlertid en del unntak fra denne dekningsretten i dekningsloven. Det viktigste unntaket er skyldners rett til å beholde den delen av sin inntekt, som er nødvendig til boutgifter og livsopphold til seg og sin familie. Det er fastsatt egne satser for livsopphold, som avgjør hva skyldner har rett til å beholde ved trekk i lønn.

Det finnes også en del andre unntak i dekningsloven. Vanlig innbo og klær er unntatt fra beslagsretten, så lenge dette ikke har unormalt høy verdi eller standard. Dersom skyldner, eller medlemmer av husstanden, er avhengig av bil i forbindelse med arbeid eller studier, så kan skyldner ha rett til å beholde en rimelig bil. Dyrere gjenstander med spesiell affeksjonsverdi kan også unntas, men her vil det fort oppstå en del grensetilfeller hvor partenes interesser må veies mot hverandre.

Når namsfogden behandler en utleggssak, begynner den gjerne med å undersøke hva skyldner har i nettoinntekt, og regner dette opp mot nødvendige boutgifter og livsopphold. Dersom skyldner ikke har opplyst hva boutgiftene utgjør, eller ikke har gitt inntektsopplysninger om sin ektefelle eller samboer, fastsetter namsfogden dette ved skjønn.

Det vil i slike tilfeller antas at ektefelle eller samboer forsørger seg selv samt sin halvdel av forsørgeransvaret til barna. Skjønnsfastsetting av boutgifter vil som regel gå i skyldners disfavør, i forhold til reelle utgifter.

Det vil derfor i de fleste tilfeller være fornuftig å gi namsfogden opplysninger om økonomiske forhold, slik at man sikrer seg å få beholde nødvendige midler til boutgifter og livsopphold. Dog kan det i enkelte tilfeller lønne seg å unnlate å svare, og satse på at namsfogdens skjønn går i egen favør. Dersom det går i skyldners disfavør, kan skyldner når som helst legge fram slike opplysninger og kreve justering av utleggstrekket i forhold til de nye opplysningene.

Dersom namsfogden finner ut at skyldner har et overskudd i sin nettoinntekt etter at nødvendige midler til boutgifter og livsopphold er trukket fra, besluttes det utleggstrekk i den overskytende lønnen. Dette betyr at arbeidsgiver eller Nav blir pålagt å trekke det aktuelle beløpet av skyldners lønn, før det resterende kan utbetales til lønnsmottaker.

Dersom arbeidsgiver ikke oppfyller denne plikten, så kan arbeidsgiver selv bli ansvarlig for tilsvarende del av kravet. Fra 2026 innføres det gradvis ett felles utleggstrekk for alle kravene mot samme person, der Skatteetaten som innkrevingsmyndighet fordeler pengene mellom kreditorene etter prioritetsreglene i dekningsloven § 2-8. Trekket kan reguleres hvis økonomien din endrer seg, og du kan selv be om det.

Dersom skyldner ikke har rom for trekk i lønn eller trygd, eller et trekk blir på et lavt beløp, vil namsfogden undersøke om skyldner har eiendeler som er egnet for utlegg. Dette er først og fremst fast eiendom, andel i borettslag eller kjøretøy.

Det kan også være aktuelt med utlegg i bankinnskudd (hvis du har mer på konto enn det du trenger til livsopphold fram til neste lønn, likevel høyst to måneder), verdipapirer, båt, campingvogn, kunstgjenstander, frimerker, mynter og mye mer. Pantet bør ha en såpass stor verdi at det er hensiktsmessig (i et kostnadsperspektiv) med en senere tvangssalgsprosess av panteobjektet.

Når namsfogden tar pant i eiendom eller kjøretøy, betyr ikke det at dette blir tvangssolgt. Eiendommen eller kjøretøyet vil fortsette å være i skyldners besittelse, men kreditor får et pant i gjenstanden og kan om denne ønsker det, og finner det formålstjenlig, igangsette en senere tvangssalgsprosess.

Dersom det tas pant i midler på bankkonto, vil namsfogden pålegge banken å sperre et bestemt beløp på kontoen. Utover dette kan kontoen fortsatt disponeres som tidligere av skyldner.

Dersom det tas pant i spesielle løsøregjenstander, som ikke er realregistrerte, slik som frimerker, mynter, kunst og lignende kan namsfogden ta beslag i dette for å hindre at skyldner handler i strid med kreditors panterett.

Det er ikke meningen at namsfogden skal ta flere typer utlegg i en sak utover det som er nødvendig for å sikre kravet. En slik praksis ødelegger for skyldner, som kan bedre sin økonomiske situasjon ved å selge formuesgoder det ikke tas pant i, og den ødelegger for andre kreditorer, som ikke vil få dekket sitt krav fordi den kreditor som var først i køen allerede har fått pant.

Til tross for dette ser vi at namsfogden tar pant i både bil og bolig, i tillegg til fullt lønnstrekk, i samme utleggssak. Siden tvangsfullbyrdelsesloven ikke har et bestemt forbud mot en slik praksis, selv om intensjonen ikke er et slikt resultat, får dette ikke negative konsekvenser for namsfogden. Dermed tas det heller for mye pant enn for lite, og det kan fremstå som at namsfogdens sympati ligger hos kreditor, til tross for at denne skal opptre som uhildet.

Skyldner er pliktig til å dekke alle nødvendige omkostninger i forbindelse med utleggssaken. Gebyret til det offentlige for en utleggsbegjæring er 0,69 ganger rettsgebyret, det vil si 928 kr i 2026. I tillegg kan inkassobyrået eller advokaten kreve dekket arbeidet med å skrive utleggsbegjæringen.

Skyldner kan når som helst avslutte behandlingen av utleggsforretningen, ved å betale hele kravet, inkludert påløpte omkostninger. Inkassobyrået er pliktig i henhold til bestemmelsene om god forretningsskikk og god inkassoskikk, til å trekke saken så fort de har mottatt oppgjør. Skyldner kan også stoppe saken ved å vise kvittering til namsfogden eller ved å betale direkte til namsfogden.

Kommer namsfogden hjem til meg i en utleggssak?

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 holdes det bare et møte i utleggssaken dersom en av partene ber om det, eller namsfogden finner grunn til det. Møtet kan holdes på namsfogdens kontor, hjemme hos skyldner, der det kan finnes eiendeler, eller som fjernmøte. Heldigvis for skyldner behandles de aller fleste sakene på kontoret ved hjelp av opplysninger fra offentlige registre. Dette gjør en allerede anstrengt situasjon litt mindre ubehagelig for skyldner.

Det er kun i tilfeller, hvor kreditor eller prosessfullmektig spesielt har opplyst at de mistenker at skyldner har dyrt løsøre som det er ønskelig å få pant i, eller at skyldner selv har opplyst dette, at namsfogden vil ta seg bryet med å holde møtet hos skyldner.

Selv i slike tilfeller vil namsfogden normalt nøye seg med å behandle saken på kontoret, dersom denne finner tilstrekkelig utlegg i lønn og/ eller registrerte formuesgoder som eiendom eller kjøretøy. Pant i annet løsøre medfører mye ekstraarbeid for namsfogden og er noe de gjerne unngår.

Gjeldsordningssaker

Den andre store oppgaven namsfogden har, er å bistå skyldnere i gjeldsordningssaker. Dette er en noe merkelig rolle, all den tid alle andre oppgaver til namsfogden i praksis går ut på å gjøre livet surt for dem de nå skal hjelpe.

Det er derfor omdiskutert at denne oppgaven er lagt til namsfogdene, og der politistasjonssjefen er namsfogd, legger det beslag på politiressurser. Mange mener oppgaven heller burde ligget hos en etat som Nav eller tilsvarende.

En gjeldsordning er en mulighet til å bli gjeldfri for personer som er så nedtynget i gjeld, at de er varig ute av stand til å betjene gjelden sin. I praksis benyttes den noe mildere betegnelsen, «ute av stand til å betjene gjelden i uoverskuelig fremtid».

Når en skyldner får en gjeldsordning, så vil denne få en gjeldsordning som normalt gjelder i 5 år. I løpet av disse 5 årene skal skyldner benytte alt av sin inntekt, utover det som er nødvendig til rimelige boutgifter og livsopphold til seg og sin familie, til å betale på gjelden.

Når femårsperioden er over, skal resterende gjeld slettes. Den tidligere særregelen om arv og lotterigevinster kort tid etter at gjeldsordningen var slutt, gjelder ikke lenger.

I utgangspunktet skal skyldner avhende alle formuesgoder før eller under gjeldsforhandlingene. Det finnes imidlertid muligheter for å beholde eid bolig, av rimelig standard, dersom dette er fornuftig ut ifra en helhetsvurdering i forhold til kreditorene, skyldner og denne sine familiemedlemmer. I så fall skal gjeld med pant i boligen bestå innenfor boligens verdi, med et tillegg på 10 % (antatt verdistigning i løpet av gjeldsordningsperioden). Pant utover dette skal slettes.

Det samme gjelder bil, dersom skyldner eller medlemmer av husstanden er avhengig av dette i forbindelse med jobb eller utdanning. I slike tilfeller kan en bil med verdi inntil folketrygdens grunnbeløp beholdes (136 549 kr fra 1. mai 2026).

En tilsvarende regel gjelder for utstyr eller verktøy som skyldner trenger for å utføre sitt arbeid. Dette gjør at en skyldner som er håndverker har mulighet til å beholde verktøyet sitt og dermed kan fortsette i sitt yrke. Dette er også i kreditorfellesskapets interesse.

Dog gjelder grensen på ett grunnbeløp for alt dette samlet. Dersom man vil beholde både bil og yrkesrelatert verktøy og utstyr, kan samlet verdi ikke overstige folketrygdens grunnbeløp. For næringsdrivende kan det gjøres unntak dersom ingen kreditorer motsetter seg det, og det er i kreditorfellesskapets interesse at skyldner i størst mulig grad beholder sin inntektsevne. Kreditorene bør i slike tilfeller samtykke til dette, for at det skal godtas av tingretten.

Tidligere måtte skyldner dokumentere at hen hadde forsøkt å komme til en ordning med kreditorene selv før søknaden ble sendt til namsfogden. Det kravet ble fjernet i 2025. Det anbefales likevel å bruke Navs kommunale gjeldsrådgiver, en gratis gjeldsrådgivning som alle kommuner er lovpålagt å tilby, og som kan hjelpe deg med oversikten og søknaden.

Tvangsfravikelse

En av de mindre trivelige oppgavene namsfogden har, er å gjennomføre utkastelser, eller tvangsfravikelse som er den mer korrekte betegnelsen. Dette er normalt leietakere som ikke har betalt husleien, men kan også være personer hvor huset er tvangssolgt, men som ikke vil eller kan flytte ut.

Når namsfogden foretar en utkastelse, må det formelle selvsagt være i orden. Namsfogden sender da et forhåndsvarsel til beboerne, hvor det varsles dato og klokkeslett for utkastelse. Dersom beboer ikke har flyttet innen denne dato, vil namsfogden fysisk stå for utkastelsen, gjerne med bistand fra politiet, hvor beboerne kastes ut og låsen blir byttet av låsesmed.

Løsøre som fortsatt befinner seg i boligen etter utkastelsen, plikter namsfogden å ta vare på og utlevere til beboer, mot betaling for oppbevaring og transport. Innbo og løsøre som kan anses som skrot kan dog kastes umiddelbart.

Dersom innbo og løsøret ikke hentes etter gjentatte oppfordringer fra namsfogden, kan det etter en gitt frist selges eller kastes. Ved salg skal omkostninger for oppbevaring og transport dekkes og resterende utbetales til beboeren.

Den vanligste årsaken til utkastelser, er at en leietaker ikke har betalt husleien som avtalt. Dersom utleier har en klausul i husleieavtalen, hvor det er avtalt at utkastelse kan skje når husleien ikke er betalt til forfall, kan huseier begjære utkastelse uten å få en kjennelse i tingretten. Dersom en slik vedtagelse ikke er tatt med i husleiekontrakten, må en begjæring om utkastelse først gå via tingretten.

De aller fleste standard husleiekontrakter, har en vedtagelse om at utkastelse kan skje i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven ved manglende husleiebetaling. Dette betyr at huseier kun må sende et varsel om tvangsfravikelse, etter at misligholdet har inntrådt, før det kan sendes en begjæring om tvangsfravikelse til namsfogden.

Du finner skjema for varsel om tvangsfravikelse og begjæring om tvangsfravikelse på denne lenken hos dokumentbutikken.com.

Ved begjæring om tvangsfravikelse kan skyldner unngå fravikelse når som helst i prosessen, ved å betale seg à jour med skyldig husleie og påløpte omkostninger. Dette gjelder helt frem til utkastelse har skjedd. Tidspunktet for når lås er skiftet benyttes ofte som det endelige skjæringspunktet, for når skyldner ikke lenger kan unngå utkastelse ved å betale seg à jour.

På grunn av at skyldner under hele prosessen har mulighet til å betale seg à jour, så bør huseier vurdere å gå via tingretten, dersom det er andre årsaker til at leietaker ønsket fjernet slik som husbråk eller rusmisbruk.

Gjennomføring av tvangssalg av løsøre

Tvangssalg av fast eiendom og andel i borettslag gjennomføres av tingretten. Dog kan namsfogden oppnevnes som medhjelper, selv om det er mest vanlig at det er eiendomsmegler eller advokat, som oppnevnes som medhjelper.

Salg av annet løsøre som biler, båter, campingvogn, kunstgjenstander m.m. gjennomføres av namsfogden etter begjæring fra kreditor som har pant i det aktuelle løsøret. Et slikt pant er gjerne et utleggspant, som følge av forutgående avholdt utleggsforretning, hvor det ble tatt utleggspant i aktuelt løsøre.

Det mest normale tvangssalgsobjektet er kjøretøy som bil og mc. Når kravet som er bakgrunnen for pantet er forfalt og tvangskraftig, kan det sendes en begjæring til namsfogden om tvangssalg. Dersom det er tatt utleggspant så må en tvangssalgsprosess igangsettes i en egen prosess, etter at utleggsforretningen er avholdt. Dette er med andre ord ikke noe som skjer automatisk når det tas utleggspant.

Namsfogden forelegger begjæringen om tvangssalg for deg, og ber deg om eventuelle tilbakemeldinger til begjæringen. Det opplyses normalt samtidig om en dato og klokkeslett for når løsøret blir hentet, gjerne med en oppfordring om å levere løsøret frivillig til namsfogden før denne datoen. Ved å levere løsøret frivillig slipper skyldner fornedrelsen med å få namsfogden på døren med kranbil, samt at det kan spares noen saksomkostninger.

Etter at løsøret er innhentet, vil namsfogden sørge for tvangssalg av gjenstanden. Namsfogden kan stå for dette selv eller oppnevne en medhjelper, noe som er mest vanlig. Når det mottas et bud som aksepteres blir gjenstanden solgt og salgsbeløpet går til dekning av påløpte saksomkostninger ved tvangssalget, samt dekning av kravet som er grunnlaget for pantet. Et eventuelt overskudd utbetales til eier av panteobjektet.

En skyldner bør strebe etter å unngå tvangssalg av løsøre, da det nesten alltid vil oppnås bedre pris ved frivillig salg. Namsfogden vil normalt forsøke å oppnå best mulig pris, men det er alltid en risiko for at gjenstanden vil bli solgt for et beløp langt under verdien. Det er få negative konsekvenser for namsfogden i forbindelse med dette, forutsatt at det ikke kan godtgjøres at namsfogden ikke har vært uhildet i tvangssalgsprosessen.

Tilbakelevering av løsøre til panthaver

Dersom man har kjøpt løsøre med salgspant, typisk en bil hvor det er gitt finansiering med pant i bilen, så blir lånet ytt mot at det utstedes salgspant i bilen. Et salgspant betyr at utlåner har eiendomsrett i bilen ved mislighold, helt frem til lånet er betalt eller frem til pantet foreldes etter 5 år.

Ved mislighold betyr dette at bilen ikke vil bli begjært tvangssolgt. I stedet må långiver begjære bilen tilbakelevert til salgspanthaver.

I praksis oppleves det hele ikke særlig forskjellig fra en tvangssalgsprosess for skyldner. Prosessen med innhenting eller frivillig tilbakelevering er stort sett den samme. Den store forskjellen er at ved tilbakelevering av løsøre via namsfogden, blir gjenstanden ikke tvangssolgt. I stedet foretar namsfogden en verdisetting, som godskrives kravet, før gjenstanden leveres tilbake til salgspanthaver.

Dersom skyldner skal ha noen ting å komme med i forhold til denne verdisettingen, så er det en fordel at denne på eget initiativ selv har innhentet en verdivurdering fra en takstmann, en forhandler eller lignende. Dette bør gjøres så tett opp mot tilbakelevering som mulig for at vurderingen skal ha størst mulig tyngde.

Hovedstevnevitne

Alle politidistrikt skal ha et hovedstevnevitne. Dette trenger ikke å være den samme personen som namsfogden, men veldig ofte er oppgaven lagt til namsfogden.

Hovedstevnevitnet er ansvarlig for forkynnelse av dokumenter, som formelt skal forkynnes for en eller flere personer. Dette kan være forkynnelse av konkursvarsel, begjæring om tvangssalg, rettsdokumenter, vitnestevning og mye mer.

Dokumenter som forkynnes på denne måten er viktige dokumenter, som det er nødvendig at forkynnes personlig og raskt og som det er viktig å dokumentere at er blitt forkynt. Det er gjerne bestemt i lov at forkynning av det aktuelle dokumentet skal skje på denne måten.

Bistå tingretten

Namsfogden kan også bli pålagt å bistå tingretten i forskjellige oppgaver som er aktuelt i pågående saker. Dette kan omfatte verdisikring, verdivurderinger og lignende.

 Andre oppgaver relatert til tvangsfullbyrdelse og sivil rettspleie

Namsfogden eller hovedstevnevitnet fungerer ofte som en del av sekretariatet til forliksrådet. Dette gjelder blant annet postforkynning av dokumenter, møteforberedelse og som referent i selve forliksrådsmøtene.

Hvordan klage på namsfogden?

Det kan oppleves som svært krenkende og inngripende at namsfogden griper inn i forhold rundt deg og dine eiendeler. Derfor skal namsfogden opptre uhildet og mest mulig respektfullt overfor personer i en sårbar situasjon. Behovet for dette skal veis opp mot behovet for å få gjennomført nødvendige oppgaver.

Det er ingen tvil om at det fort kan oppstå situasjoner der særlig saksøkte mener at namsfogden har opptrådt krenkende eller lovstridig og ønsker å forfølge saken på grunn av dette. Det er i slike tilfeller viktig å skille mellom en feil avgjørelse i forhold til bruk av lovhjemmel, og kritikkverdig personlig opptreden fra namsfogdens side.

Klage på namsfogdens beslutning

I saker om tvangsfullbyrdelse der namsfogden har opptrådt respektfullt og ellers i henhold til god forvaltningsskikk, men du er uenig i beslutningen, er riktig fremgangsmåte å klage beslutningen inn for tingretten.

Dette gjør du ved å sende klagen til namsfogden som har behandlet saken. Namsfogden skal da vurdere saken på nytt og enten omgjøre beslutningen i tråd med klagen din eller sende saken videre til tingretten. Når klagen sendes til tingretten, påløper det et rettsgebyr, som er 1 345 kr i 2026.

Klage på namsfogdens personlige oppførsel og fremtoning

Dersom namsfogden under tvangsfullbyrdelse, eller ved lovpålagt hjelp under gjeldsordningssak, har opptrådt på en personlig klanderverdig måte uten at det gir grunn for en klage til tingretten, kan du klage til politimesteren. Mener du at det kan foreligge et straffbart forhold, kan saken anmeldes til Spesialenheten for politisaker.

I de fleste tilfeller er det mest fornuftig å klage til politimesteren først, med tanke på å opprette en personalsak. Dersom dette ikke når fram, eller du ikke er fornøyd med svaret du får derfra, er Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen) en siste mulighet.

Det er fornuftig å begynne hos politimesteren, da du har en «ankeinstans» etter dette. Dersom du går rett til Sivilombudsmannen har du ikke uttømt alle dine muligheter, og klagen blir gjerne avvist eller tatt mindre alvorlig.

Ellers er media alltid interessert i interessante saker om offentlige tjenestemenn som har misbrukt sin stilling til personlig vinning, eller på annen måte misbruker sin maktposisjon. Dette kan derfor være svært effektivt, men krever samtidig mye av deg som person, da media gjerne vil at slike saker har et ansikt med dertil tilhørende offentlig utlevering av personlige forhold.

Namsfogdens rolle i fremtiden

Det er delte meninger om den rollen namsfogden har i dag. Mange tar til orde for at det er upassende at det er namsfogden som skal hjelpe skyldnere i gjeldsordningssaker. For mange er det en stor barriere å be en etat, som de gjerne føler at har jobbet mot dem i flere år, om hjelp til å løse de samme problemene.

Ellers er det en viktig diskusjon om det er riktig at det brukes store politiressurser på en funksjon, som kunne vært like godt eller bedre ivaretatt, av en instans som Skatteetaten, som fra 2026 uansett samordner utleggstrekkene. Så og si samtlige utleggssaker behandles i dag på kontoret, ved hjelp av søk i offentlige registre etter inntekter og eiendeler. Det er ikke lenger noen stor fordel med namsfogder med lokalkunnskap, all den tid utleggssaker i all hovedsak behandles på denne måten.

Det er med andre ord gode argumenter for å fjerne gjeldsordningssaker og utleggssaker fra namsfogdene. De få oppgavene som da gjenstår, kan fint håndteres av politiet, gjerne i samarbeid med Skatteetaten.

Kilder

• Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 2-1, 2-2, 5-16, 5-19, 7-6, 7-9, 7-20, 7-21 og 7-24, lest oktober 2026
• Politiloven § 17 (namsfogden), lest oktober 2026
• Dekningsloven §§ 2-7 og 2-8, lest oktober 2026
• Gjeldsordningsloven, lest oktober 2026
• Rettsgebyrloven §§ 1, 14 og 15 (rettsgebyr 1 345 kr i 2026), lest oktober 2026