Spørsmål og svar på det aller meste!

Jeg drukner rett og slett i gjeld og vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvilke alternativer har jeg og kan jeg få en gjeldssanering i form av en gjeldsordning? Er gjeldssanering og gjeldsordning det samme?

Mange bruker betegnelsen gjeldssanering når det er snakk om en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. En gjeldsordning etter gjeldsordningsloven medfører en offentlig og rettslig stadfestelse av en betalingsavtale. En gjeldsordning betyr i praksis at skyldner i en femårsperiode skal betale det den kan på gjelden og deretter slettes restgjelden.

For å få en gjeldsordning, så må du først ha forsøkt å komme til en ordning med kreditorene selv. Dersom dette ikke lykkes kan du kontakte namsmannen for å få åpnet gjeldsforhandlinger, med tanke på å oppnå en gjeldssanering i form av en gjeldsordning. En gjeldssanering kan også være en frivillig og utenrettslig avtale mellom partene. Da er det mye større avtalefrihet.

Hvordan få en gjeldssanering via en offentlig gjeldsordning?

For å få innvilget en offentlig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, så er det en rekke forutsetninger som må være til stede. Først må du oppfylle en del krav for å i det hele tatt få åpnet gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven, noe som er en del av prosessen for å få gjeldsordning.

Deretter skal du sammen med namsmannen som behandler gjeldsordningssaker, sette opp et forslag til gjeldsordning. Dette forslaget blir enten godtatt av kreditorene og blir i så fall stadfestet som en frivillig avtale etter gjeldsordningsloven. Dersom kreditorene ikke godtar dette forslaget, så kan du be tingretten stadfeste forslaget og dermed få en tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

Hvilke krav er det til å få åpnet gjeldsforhandlinger hos namsmannen?

For at det i det hele tatt skal kunne åpnes gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven, så er det flere vilkår som må være til stede:

Skyldner må være varig ute av stand til å betjene gjelden sin. Her skal det gjøres en samlet vurdering a skyldners situasjon. Begrepet «varig ute av stand til å betjene gjelden» er ikke så absolutt som det kan høres ut til. I lovteksten er dette formulert slik at «når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse».

Skyldner må selv etter egen evne ha forsøkt å komme frem til en avtale med kreditorene. Vi ser ofte at namsmannen stiller unødvendig høye krav til denne egeninnsatsen, og vi anbefaler derfor de fleste å gå gjennom prosessen ved hjelp av en offentlig gjeldsrådgiver. Det selv om dette dessverre i de fleste tilfeller oppleves som en unødvendig tidkrevende prosess, som i praksis forlenger perioden med gjeldsproblemer.

Størstedelen av gjelden må ikke være nylig stiftet. Det skal i denne sammenhengen ses bort i fra låneopptak som gjelder forsvarlig forsøk på refinansiering eller boliglån.

Som en hovedregel skal en gjeld tilknyttet til straffbare forhold de siste tre årene, være til hinder for å få åpnet gjeldsforhandlinger. Dette gjelder spesielt dersom gjelden som er knyttet til straffbare forhold er av en betydelig del av den totale gjelden.

Dersom det er åpenbart at skyldner ved sine disposisjoner og omstendigheter rundt skyldner tydelig peker på at denne har innordnet seg mot å få gjelden slettet ved en gjeldsordning, så skal namsmannen avvise søknad om å få åpnet gjeldsforhandlinger.

Det samme gjelder dersom det foreligger uavklarte økonomiske forhold av betydelig art som vil vanskeliggjøre gjennomføringen av gjeldsforhandlinger.

Skyldner må ikke i tiden før søknad om gjeldsforhandlinger har foretatt disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs. Dette betyr i praksis at skyldner ikke må prioritere enkelte kreditorer fremfor andre. Åpenbart urimelig press og påtrykk fra kreditorer og inkassobyrå kan ha en lempende virkning her.

Skyldner må ikke i den nærmeste tiden før søknad om gjeldsforhandlinger ha opprett på svært klanderverdig måte, ved å bevisst ha unnlatt å betjene gjeld i den grad det har vært rom for dette i skyldners økonomi.

En betydelig del av gjelden kan ikke være knyttet til skatte og avgifts gjeld, dersom skyldner kan klandres for forhold knyttet til denne gjelden.

Som en hovedregel kan du ikke få åpnet gjeldsforhandlinger dersom du har fått gjennomført en gjeldsordning tidligere. Gjeldsordning er ment som en engangs mulighet til personer som har havnet i alvorlige gjeldsproblemer.

Ovenstående krav kan virke overveldende og skremme mange fra å søke om gjeldsforhandlinger. Ikke la deg skremme av enkeltkriterier. Det er en samlet vurdering som skal legges til grunn for om det er grunnlag for å få åpnet gjeldsordning.

Namsmannen kan avvise en søknad om gjeldsforhandlinger dersom det er åpenbart at vilkårene for å få en gjeldsordning ikke er til stede eller dersom skyldner ikke medvirker til at saken blir tilstrekkelig opplyst. Det samme gjelder dersom skyldner ikke selger eller medvirker til salg av eiendeler som namsmannen har pålagt skylder å selge før gjeldsforhandlinger åpnes.

Dersom det er åpenbart at skyldner oppfyller kravene til å få gjeldsforhandlinger åpnet, så kan namsmannen beslutte at det åpnes gjeldsforhandlinger. Hvis ikke skal dette besluttes av tingretten.

Dersom namsmannen avslår din søknad om åpning av gjeldsforhandlinger, så kan du påklage avgjørelsen til tingretten.

Hvordan foregår gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven?

Når du skal søke om gjeldsordning så må du som nevnt først ha forsøkt å få til en ordning med kreditorene selv eller ved hjelp av gjeldsrådgiver. Når dette ikke har lyktes så er neste steg å søke om åpning av gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven.

En søknad om åpning av gjeldsforhandlinger sendes til namsmannen og behandles av namsmannen. Dersom namsmannen avvises søknaden så kan du påklage avgjørelsen til tingretten.

Namsmannen er pliktig til å hjelpe skyldner i forbindelse søknad om gjeldsforhandlinger samt hele prosessen i den videre gjeldsordningssaken. Dette betyr ikke at ditt forslag til gjeldsordning må dikteres av namsmannen, dog er det normalt fornuftig å følge namsmannens råd i denne prosessen.

Hva skjer når skyldner har fått åpnet gjeldsforhandlinger?

Når skyldner har fått åpnet gjeldsforhandlinger så skyldners få en betalingsutsettelse på 4 måneder i gjeldsforhandlingsperioden. Dette betyr at kreditorene ikke kan kreve eller motta betaling på krav hverken i form av penger eller oppgjør på annen måte.

Det kan heller ikke foretas motregninger på forhold som ikke spiller ut fra samme forhold, begjære utlegg eller begjære tvangssalg av skyldners formuesgoder.

Kreditor som har utestående krav kan heller ikke nekte skyldner levering av varer eller tjenester med henvisning til tidligere mislighold. dersom dette er nødvendig til skyldners livsopphold i gjeldsforhandlingsperioden. Dog kan slike kreditorer kreve kontant betaling eller annen tilfredsstillende sikkerhet for oppgjør.

Bidragsforpliktelser er ikke omfattet av denne betalingsutsettelsen i gjeldsforhandlingsperioden. Det samme gjelder betalinger for fremtidige motytelser slik som forskuddsbetaling for telefon, strøm og lignende.

I gjeldsforhandlingsperioden opphører eventuelle utleggstrekk å løpe. Dette betyr ikke at skyldner får disponere dette beløpet. Skyldner vil fortsatt bare få beholde det som er nødvendig til livsopphold. Resterende vil namsmannen sikre slik at dette kan gå til betjening av gjelden i en eventuell gjeldsordningsperiode.

Dersom det i løpet av gjeldsforhandlingsperioden kommer frem opplysninger som tilsier at gjeldsordning ikke kan oppnås, så kan saken heves slik at gjeldsforhandlingsperioden avsluttes. Dersom det er namsmannen som har åpnet gjeldsforhandlinger så tar også dette en slik beslutning. Dersom gjeldsforhandlinger er åpnet av Tingretten så er det Tingretten som tar beslutningen om heving av gjeldsforhandlingene.

Hvilke forpliktelser har skyldner i gjeldsforhandlingsperioden?

I gjeldsforhandlingsperioden skal skyldner påse at det som er til overs av lønn og andre inntekter, som skyldner ikke trenger til livsopphold til seg og sin husstand, avsettes. Dette vil nok namsmannen også sørge for at blir håndtert riktig.

Skyldner er også pliktig i gjeldsforhandlingsperioden til å si opp avtaler og leieavtaler om fremtidige ytelser som ikke gjelder varer og tjenester som er nødvendig for skyldners og husstandens livsopphold.

Skyldner må heller ikke selge pantsatte formuesgoder eller andre eiendeler som kan tjene til dekning av gjelden. Dette gjelder ikke dersom namsmannen samtykker til et slikt salg.

Skyldner må heller ikke oppta ny gjeld i gjeldsforhandlingsperioden dersom namsmannen ikke uttrykkelig samtykker til dette. Et slikt samtykke kan kun gis av namsmannen dersom det gjelder refinansiering, boligformål eller strengt nødvendige varer eller tjenester.

Dette vil normalt ikke være et problem da skyldner ikke vil få stiftet gjeld, men kan likevel bli aktuelt dersom skyldner for eksempel får et akutt behov for tannlegetjenester eller lignende.

Hva skjer i gjeldsforhandlingsperioden?

Når skyldner har fått åpnet gjeldsforhandlinger så vil namsmannen igangsette tiltak for å få oversikt over skyldners økonomi. Her har skyldner medvirkningsplikt.

Dersom formuesgoder ikke allerede er solgt før det ble åpnet gjeldsforhandlinger, så vil namsmannen sørge for å taksere disse eiendelene og i samråd med skyldner vurdere om disse må selges eller ikke.

I søknad om gjeldsforhandlinger måtte skyldner opplyse all kjent gjeld. Det er normalt at skyldner har gjeldsposter som blir glemt eller som skyldner rett og slett ikke er klar over i denne prosessen. Det blir derfor tinglyst at skyldner har fått åpnet gjeldsforhandlinger slik at kreditorer som mener de har et krav kan melde dette til namsmannen. Det settes en frist for å melde krav men det betyr ikke at senere innmeldte krav kan tas med. Alle kjente kreditorer tilskrives med oppfordring til å melde sine krav.

Når fristen for å melde krav er løpt ut så setter skyldner og namsmannen i fellesskap opp er forslag til gjeldsordning etter gjeldsordningslovens prinsipper. Skyldner kan kreve at det fremmes et forslag som er mer gunstig enn det namsmannen foreslår, så lenge det ikke er åpenbart i strid med gjeldsordningsloven.

Dette forslaget til frivillig gjeldsordning sendes således ut til alle kreditorene med en frist til å uttale seg på 3 uker. Her gjelder prinsippet om at den som tier samtykker. Dersom ingen kreditorer har innvendinger mot forslaget så blir dette forslaget stadfestet som en frivillig gjeldsordning som er like bindende som en tvungen gjeldsordning.

En kreditor kan ikke nekte et forslag til gjeldsordning uten saklig grunn. Et avslag må således begrunnes av kreditor eller denne sin Prosessfullmektig (inkassobyrå eller advokat).

Dersom et forslag til frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven er avvist av en eller flere kreditorer så står skyldner med to valg. Det ene alternativet er å endre forslaget i forhold kreditors innsigelse. Det andre alternativet er å begjære tvungen gjeldsordning til Tingretten. Tingretten vil da avgjøre om skyldner skal få tvungen gjeldsordning eller ikke.

Hvordan ser et forslag til gjeldsordning ut?

Et forslag til gjeldsordning skal følge prinsippene i gjeldsordningsperioden. Dette betyr at gjeldsordningsperioden som en hovedregel skal være på 5 år og deretter skal resterende gjeld slettes.

I denne 5 års perioden har skyldner rett til å beholde det som er nødvendig av sin inntekt til å dekke nødvendige boutgifter og livsopphold til seg og sin husstand. Resterende skal gå til dekning av gjelden og det som gjenstår ved gjeldsordningsperiodens utløp skal slettes.

Det gjelds et unntak på ytterligere to år etter gjeldsordningsperiodens slutt, dersom skyldner mottar arv, gevinster eller lignende av betydelig omfang.

Det er fastsatt i egen forskrift hva skyldner har rett til å beholde til dekning av boutgifter og nødvendig livsopphold i en gjeldsordningsperiode. Du finner informasjon om dette på livsopphold.com.

I forslaget til gjeldsordning redegjøres det for skyldners situasjon, årsaker til gjeldsproblemene samt skyldners fremtidige inntektsmuligheter. Dersom det er spesielle forhold som tilsier en kortere eller lengre gjeldsordningsperiode så redegjøres det for dette.

Det samme gjelder dersom skyldner mener at det er grunnlag for å beholde mer av sin inntekt enn det som fremgår av de fastsatte livsoppholdssatsene. Det kan også være andre forhold av betydning som kan tas med.

I forslaget til gjeldsordning så fremgår det også hvordan det som skyldner har til overs av sin inntekt, etter at det er tatt hensyn til nødvendig livsopphold og boutgifter, skal fordeles. Her har noen kreditorer prioritet fremfor andre.

I de aller fleste gjeldsordningssaker er det ingen eller minimal dekning til fordringshavere som ikke har prioritet (typisk offentlige kreditorer). For en privat kreditor (private, banker eller andre bedrifter) som har et krav medfører dermed en gjeldsordning at kravet tapes. Vi går ikke nærmere inn på disse prioriteringene i denne artikkelen, da dette for de fleste skyldnere ikke har interesse av hvor stor dekning den enkelte kreditor får.

Hva taler for annen gjeldsordningsperiode enn 5 år?

Hovedregelen er at en gjeldsordningsperiode skal være på 5 år dersom det ikke foreligger tungtveiende årsaker som tilsier noe annet.

Følgende årsaker kan tale for en kortere gjeldsordningsperiode:

• Det foreligger forhold hos skyldner som tilsier at en normal gjeldsordningsperiode vil føre til en ekstraordinær oppofrelse eller uvanlig oppofrelse for skyldner eller dens husstand. Alvorlig sykdom er forhold som kan omfattes av dette.
• Dersom en betydelig del av gjelden skyldes kausjonsansvar og skyldner ellers har opptrådt ansvarlig.
• Dersom skyldner i lengre til før denne søkte gjeldsforhandlinger har betjent sine forpliktelser i henhold til en utenrettslig gjeldsordning.

Følgende årsaker kan tale for en lengre gjeldsordningsperiode:

• Dersom skyldner har studiegjeld av en betydelig størrelse.
• Dersom skyldner skal beholde eid bolig i gjeldsordningsperioden og pantegjelden er betydelig mindre enn boligens verdi.
• Dersom en betydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold.
• Dersom en gjeldsordning vil oppleves som særlig urimelig ovenfor andre medskyldnere på kravet.

Andre spesielle forhold enn det som er nevnt over kan også legges til grunn for å beslutte en lengre eller kortere gjeldsordningsperiode.

En gjeldsordningsperiode kan aldri overstige 10 år og skal ikke være lenger enn 8 år dersom det ikke foreligger helt særskilte tilfeller. Uansett så er det viktig å påpeke at det skal relativt mye til for at en gjeldsordningsperiode på 5 år skal fravikes.

Skyldner må selv sørge for at forutsetningene i gjeldsordningen følges opp.

I en gjeldsordning går det frem hvordan skyldners inntekter skal fordeles mellom skyldner og kreditorene. I tillegg kan det være forutsetning som skyldner må følge opp. Dette er skyldners ansvar og manglende oppfølging fra skyldner kan føre til at kreditor begjærer gjeldsordningen opphevet.

Det er således svært viktig at skyldner fører et nøye personlig regnskap i gjeldsordningsperioden, spesielt dersom det skal utbetales dividende til kreditorene og denne kan avhenge av hvor mye skyldner tjener og hvordan ekstrainntekter i form av overtidsbetaling og lignende skal fordeles.

Små avvik trenger ikke å være grunn til opphevelse av gjeldsordningen, men dersom skyldner over tid har forsømt sine plikter og i tillegg har hatt økonomisk fordel av dette, så må man regne med at ordningen oppheves dersom en eller flere kreditorer krever dette.

Gjeldsordningen kan endres i gjeldsordningsperioden.

Uforutsette ting skjer som kan ha betydning for en gjeldsordning. Dersom skyldner for eksempel uforskyldt mister inntekt i gjeldsordningsperioden på grunn av oppsigelse eller sykdom så kan gjeldsordningen begjæres endret slik at dette inntektsbortfallet hensyntas.

En gjeldsordning kan også endres etter begjæring fra en av partene dersom skyldner beholder eid bolig og boligens verdi ved gjeldsordningens slutt avviker mye fra de forvente 10 prosentene.

Kreditor kan begjære en gjeldsordning endret eller opphevet dersom det skjer vesentlige endringer i skyldners økonomi i positiv retning eller dersom skyldner har misligholdt avtalen gjeldsordningen vesentlig. Det samme gjelder dersom det avdekkes at skyldner på annet måte har opptrådt uredelig.

Dersom skyldner mottar arv eller gave av vesentlig verdi under gjeldsordningen, eller senest 2 år etter gjeldsordningens utløp, så kan en eller flere kreditorer begjære gjeldsordningen endret tilsvarende. Skyldner har opplysningsplikt om slike forhold til kreditorene og namsmannen.

Hvilke muligheter finnes for å beholde bil og bolig under en gjeldsordning?

Som en hovedregel skal eid bil, bolig og andre formuesgoder selges til kreditorenes fordel før en gjeldsordning stadfestes. Det finnes imidlertid en del unntak som gjør at skyldner likevel kan beholde en rimelig bil eller bli boende og stå som eier av bolig.

 Spesielt det å beholde boligen er noe alle skyldnere bør forsøke å få til i forbindelse med en gjeldsordningssak.

Når kan skyldner beholde bil under en gjeldsordning?

• Dersom skyldner eller noen i denne sin husstand er avhengig av bil i forbindelse med arbeid eller studie så kan en bil til en verdi av inntil folketrygdens grunnbeløp beholdes under en gjeldsordningsperiode.
• Dersom skyldner er selvstendig næringsdrivende og trenger å beholde bil og verktøy og andre gjenstander som er nødvendig for å utføre sitt yrke så kan dette beholdes for en verdi utover folketrygdens grunnbeløp dersom kreditorene godtar dette. Dette kan være fornuftig sett fra kreditorenes ståsted for at skyldner skal kunne ha best mulig inntekt i gjeldsordningsperioden, noe som igjen fører til bedre dekning av kravene.
• Det kan også tas spesielle hensyn dersom skyldner eller noen i husstanden lider av sykdom eller er uføre.

Når kan skyldner beholde eid bolig under en gjeldsordning?

Dersom eid bolig ikke overstiger det som må anses som rimelig ut fra skyldner og denne sin husstand sitt behov, så er det mulighet for at boligen kan beholdes ved en gjeldsordning. Det skal også gjøres en vurdering av hva det vil koste skyldner å skaffe seg annen bolig og hvordan dette vil slå ut i forhold til boutgifter i gjeldsordningsperioden.

Sosiale forhold slik som hensyn til barn som er etablert i et lokalmiljø og avstand til arbeid og studiested er andre forhold som har betydning.

Dersom skyldner skal beholde boligen i en gjeldsordning så består panteheftelser i boligen med et tillegg på 10 % av boligens omsetningsverdi. Disse 10 prosentene er ment å veie opp for den forventede verdiøkningen under gjeldsordningsperioden.

Du kan beholde personlige eiendeler under en gjeldsordning.

Under gjeldsforhandlinger og en gjeldsordning så har du rett til å beholde personlige eiendeler. Dette er typisk vanlige klær og innbo som er normalt og nødvendig i en husstand.

Det er kun dersom skyldner har unormalt dyre eiendeler som unormalt dyre gjenstander eller kunstgjenstander at dette kan kreves solgt til kreditorfellesskapets fordel. Dersom det er ting med spesiell affeksjonsverdi så kan dette hensyntas til skyldners fordel.

Hvordan ivaretas personvernet under gjeldsforhandlinger og gjeldsordning?

En gjeldsordning er ikke en offentlig gapestokk, men du må likevel regne med at en del vil få innblikk i dine personlige forhold.

For det første lyses åpningen av gjeldsforhandlinger ut Norsk Lysningsblad, noe som er informasjon alle kan få tilgang til. I tillegg registreres det i Løsøreregisteret at det er åpnet gjeldsforhandlinger. Av en slik tinglysning fremgår det imidlertid ikke andre personlige forhold enn at skyldner har fått åpnet gjeldsforhandlinger.

Selve forslaget til frivillig eller tvungen gjeldsordning inneholder ganske mye opplysninger om personlige forhold og de forskjellige gjeldspostene. Dette forslaget sendes ut til alle kreditorene eller disse kreditorene sine prosessfullmektige (typisk inkassobyrå).

Kreditorene har ingen taushetsplikt, men siden de aller fleste kreditorene er representert ved inkassobyrå så er det normalt at kreditorene ikke selv ser forslaget da de overlater dette til saksbehandlerne i inkassobyrået. Saksbehandlerne i inkassobyrået har taushetsplikt og kan således ikke røpe informasjon om gjeldsordningen til andre enn kreditor.

Hvor stort overtramp du vil føle at slike opplysninger om deg sendes ut vil dermed være veldig individuelt. Dersom en eller flere kreditorer er lokale firmaer hvor det arbeider personer i din nære krets eller nærmiljø så kan dette selvsagt oppleves veldig belastende for noen.

For de aller fleste så oppleves en gjeldsordning imidlertid ikke spesielt ydmykende i forhold til personvern. De aller fleste kreditorene er representert av store inkassobyrå, som håndterer slike saker daglig, og som har liten interesse av dine personlige forhold utover rent faglige vurderinger.

Vurder en utenrettslig gjeldsordning med full avtalefrihet.

Før du kan søke gjeldsordning i.h.t. gjeldsordningsloven, så må du ha forsøkt å komme til en ordning selv med kreditorene. Dette kan du ha gjort selv eller ved hjelp av gjeldsrådgiver eller advokat.

Dersom målet er en offentlig gjeldsordning, så kan du like gjerne benytte den offentlige gjeldsrådgivningstjenesten til kommunen. Disse legger ofte fokus på å holde gjeldsordningslovens prinsipper og dermed er det liten risiko for at namsmannen avviser deg, med den begrunnelsen at du ikke selv har forsøkt å komme til en ordning med kreditorene.

Dersom målet er å få til en frivillig avtale med kreditorene, gjerne med en betydelig reduksjon av gjelden, vil vi råde deg til å skaffe hjelp annet sted enn av en offentlig gjeldsrådgiver. En advokat eller erfaren gjeldsrådgiver er ofte det beste alternativet. Alternativt kan du gjøre jobben selv eller få hjelp av en god venn med god kompetanse eller et familiemedlem.

I forbindelse med forhandlinger med kreditorene for å få til en utenrettslig avtale, er det full avtalefrihet som er gjeldende prinsipp. Du kan således foreslå hva som helst som faller til din fordel.

Dersom du lures til å inngå avtaler som er dårligere for deg, enn det som omfattes av inkassoloven og annet lovverk, så kan dette rammes av kravet til å utvise god inkassoskikk og forretningsskikk og en slik avtale kan bli kjent ugyldig.

Det viktigste du kan gjøre når du eller noen på dine vegne skal forhandle med kreditorene er å få disse til å forstå at forslaget som presenteres sannsynligvis er den beste løsningen de kan oppnå på saken.

Det viktigste er å forstå at pengene du tilbyr i et eventuelt engangsoppgjør, er penger som blir tilgjengelig for deg kun dersom du kommer til en god løsning med kreditorene. Dette kan for eksempel begrunnes med at det er et lån fra venner eller familie som kun er villig til å hjelpe deg dersom du får forhandlet hele gjelden under en gitt totalsum. Dette bruker du til å presse kreditorene slik at de forstår at dette kanskje er en engangsmulighet du har til å bli kvitt gjelden.