Forliksrådet er den laveste rettsinstansen i det norske rettsvesenet og behandler sivile saker, spesielt saker som omhandler økonomiske krav. Forliksrådet er ment å være et lavterskeltilbud for å få prøvd tvister for domstolene. Men hvordan fungerer forliksrådet egentlig? Hva må man gjøre dersom en sak vil sendes til forliksrådet, eller hva gjør man dersom man er innkalt til møte i forliksrådet?

For å sende en sak til forliksrådet, så må det sendes en forliksklage til forliksrådet i den kommunen innklagede bor i. Før dette må det ha vært sendt tvistevarsel, hvis ikke kan klager (den som sender inn saken) risikere å bli ansvarlig for saksomkostningene selv om saken vinnes. Det er ikke krav til å benytte advokat eller inkassobyrå for å sende et pengekrav til forliksrådet.

Dersom du er innkalt til møte i forliksrådet fordi noen mener de har en sak mot deg, typisk et pengekrav, så er det viktig at du gir forliksrådet et tilsvar når du mottar et pålegg om tilsvar i forbindelse med foreleggelsen av saksdokumentene. Deretter er det viktig at du møter opp i møtet som du senere innkalles til. Dersom du ikke gir tilsvar eller ikke møter opp i forliksrådet så vil det normalt bli avsagt uteblivelsesdom i henhold til saksøkers krav.

Opprinnelig var hensikten med forliksrådet først og fremst å mekle i sivile tvister, men samtidig som de hadde en begrenset domsmyndighet. I dag fungerer dessverre forliksrådet mer som våpendragere for norske inkassobyrå, som ved en rekke anledninger er kritisert for å misbruke forliksråds ordningen for å få dom i forbindelse med tvilsomme pengekrav.

Hvilke saker kan fremmes for forliksrådet?

I utgangspunktet kan alle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten etter reglene for allmennprosess og småkravprosess, behandles av forliksrådet.

I praksis er det gjeldskrav som det store flertallet av saker i forliksrådet gjelder. Dette er saker hvor kreditor ønsker å få dom for sitt krav, enten for å få avklart en tvist, få tvangsgrunnlag eller avbryte foreldelse av gjelden.

Ellers er saker som nabotvister, slik som ønske om felling av trær, en annen typisk gjenganger i forliksrådet. Slike saker kan med fordel først søkes løst i konfliktrådet.

Det finnes imidlertid en del klare unntak i loven på saker som ikke skal behandles i forliksrådet. Dette er:

  • Familiesaker skal ikke behandles i forliksrådet. Saker som bare gjelder det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd eller deling av reisekostnader ved samvær, kan imidlertid bringes inn for forliksrådet.
  • Saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann, dersom forholdet ikke er av utelukkende privatrettslig art.
  • Saker som gjelder patenter, kretsmønstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, design og varemerker.
  • Saker som omhandler gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik.
  • Saker som er avgjort av en nemnd, når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene. Typisk finansklagenemnda eller forbrukerklageutvalget.
  • Andre saker hvor det er spesielt bestemt i lov at mekling i forliksrådet ikke skal finne sted.

Ellers så kan forliksrådet ikke avsi dom i saker hvor tvistesummen er over kr 125000,-, dersom begge parter ikke samtykker til dette.

Som en hovedregel skal alle saker om formuesverdier først bringes inn til forliksrådet, før de kan bringes inn til behandling i tingretten. Det finnes imidlertid et unntak dersom tvistebeløpet er over kr 125000,- og begge parter har vært bistått av advokat, eller dersom det har vært forsøkt utenrettslig mekling etter tvistelovens kapittel 7.

Hvordan er saksgangen i forliksrådet?

Det skal sendes tvistevarsel før saken sendes til forliksrådet.

Før en sak sendes til forliksrådet, så skal det ifølge tvisteloven sendes et tvistevarsel. Dette gjelder uansett om det er tvist i saken eller ikke. I tvistevarselet skal det fremgå det kravet som fremmes og grunnlaget for dette. Den andre part skal oppfordres til å ta stilling til kravet.

Motparten skal i henhold til loven ta stilling til kravet og eventuelt redegjøre for dette dersom kravet ikke godtas. Dette er også tidspunktet for å melde om et eventuelt motkrav og gi motparten oppfordring til å ta stilling til dette.

Selv om loven beskriver ganske tydelig at det skal sendes tvistevarsel, og at motparten skal melde i fra om at dette ikke godtas, så syndes det mye i forbindelse med dette. Dette rett og slett fordi det i loven ikke er anledning til å avvise en sak i forliksrådet, selv om tvistevarsel ikke er sendt.

Den eneste konsekvensen klager risikerer er at denne ikke blir tilkjent saksomkostninger. Dette fordi saken ikke er forsøkt løst tilstrekkelig før forliksrådsbehandlingen.

Sammen med at de fleste som blir innklaget til forliksrådet ikke er klar over kravet til tvistevarsel, samt at forliksrådene ikke systematisk sjekker at dette kravet er oppfylt, så blir de fleste dømt til å betale saksomkostninger til tross for at tvistevarsel ikke er sendt.

Det fremgår ikke av loven hvor lang frist et tvistevarsel skal ha, men 14 dager er normalt for varsel av denne typen dersom det ikke foreligger særskilte omstendigheter. Den som sender tvistevarselet, bør derfor sette en frist på varselet for motparten til å uttale seg eller eventuelt innfri kravet.

Saken sendes til forliksrådet ved å sende en forliksklage.

Når fristen som er satt i tvistevarselet er løpt ut så kan saken sendes til forliksrådet. I loven kalles dette dokumentet som en forliksklage.

Forliksklagen skal normalt sendes til forliksrådet i den kommunen hvor innklagede har fast bosted eller forretningsadresse, dersom det er et foretak. Dersom det på forhånd er avtalt annet verneting, så skal saken sendes til kommunen som er rett verneting. Det er relativt vanlig at større foretak i sine avtalevilkår har en klausul om at avtalt verneting er Oslo.

Når det er avtalt verneting så gir dette klager ingen valgfrihet. Dersom klager velger å sende saken til innklagedes hjemting, så kan klager kreve saken avvist med henvisning til at det er avtalt annet verneting. Dette kan innklagede eventuelt utnytte for å få litt ekstra tid på seg før en eventuell dom.

En forliksklage adresseres til aktuelt forliksråd i riktig kommune. I forliksklagen skal det fremgå navn og adresse på partene og eventuelle stedfortredere eller prosessfullmektige. Advokat, rettshjelper og inkassobyrå er eksempler på en Prosessfullmektig.

Det skal opplyses om kravet som fremmes med en begrunnelse for kravet. Videre skal det fremgå en påstand hvor det opplyses konkret hva man ønsker at en avgjørelse eller dom skal bli. Dette bør oppstilles på følgende måte:

  • Hovedstol (det opprinnelige kravet (f.eks. en eller flere fakturaer)
  • Påløpte forsinkelsesrenter.
  • Eventuelle utenrettslige saksomkostninger til inkassobyrå eller advokat.
  • Eventuelle saksomkostninger ved utarbeidelse av forliksklagen.
  • Gebyr til forliksrådet.
  • Alt ovenstående oppsummeres og fremmes som en påstand med et samlebeløp.

Klager har normalt ikke krav på å få dekket eget arbeid med saken. Det er kun omkostninger til advokat, rettshjelper eller inkassobyrå som kan kreves.

Det er en fordel å bruke en ferdig mal på en forliksklage slik at man får med seg alle opplysninger. Du kan kjøpe en mal på en forliksklage tilpasset et pengekrav, hos dokumentbutikken.com.

Skriftlige beviser som skal fremlegges i forliksrådet, skal fremlegges i forkant og senest 7 dager før møtet i forliksrådet. For klager sin del så bør vesentlige dokumenter som fakturakopier legges ved forliksklagen. Dersom ytterligere dokumentasjon er omfattende, så kan dette avventes til et eventuelt prosesseskriv før møtet i forliksrådet.

Forliksrådet sender ut pålegg om tilsvar til innklagede.

Når forliksrådet har mottatt en sak, og har vedtatt at de har adgang til å behandle saken, så skal det sendes ut et pålegg om tilsvar til innklagede. Her skal innklagede som en hovedregel gis en frist på minst 2 uker til å uttale seg om saken, samt ta stilling til å det kravet som fremmes godtas eller ikke. Det er fastsatt i tvisteloven hvilke opplysninger som skal tas med i dette pålegget om tilsvar.

Når innklagede mottar et slik tilsvar, så følger det gjerne med et skjema som innklagede kan benytte til sitt tilsvar. Her kan innklagede velge om påstanden godtas eller ikke og om det ønskes mekling for å få til en avtale i saken. Ut ifra dette skjer et av følgende:

  • Innklagede godtar klagers påstand. Innklagede dømmes i så fall i henhold til klagers påstand, dersom forliksrådet selv mener at de har doms kompetanse i saken.
  • Innklagede godtar ikke klagers påstand. Det vil bli innkalt til møte forliksrådet.
  • Innklagede ber om mekling i forliksrådet av annen årsak. Det blir innkalt til møte i forliksrådet.
  • Innklagede unngår å gi tilsvar. Det vil normalt bli avsagt uteblivelsesdom i henhold til klagers påstand, vel og merke dersom forliksrådet finner saken tilstrekkelig opplyst og det ikke er grunn til å tro at innklagede har gyldig fravær.

Dersom det skal innkalles til møte, så settes dato etter at tilsvar er mottatt. Innkalling til møte sendes ut i et senere brev hvor møtedato og sted opplyses.

Dersom påstanden ikke godtas av innklagede, så er det viktigste på dette stadiet å gi beskjed om dette for å unngå uteblivelsesdom. Det bør også gis en kort redegjørelse for hvorfor påstanden ikke godtas. Dersom det er behov for en mer utfyllende redegjørelse fra innklagede, så kan dette gjøres enten på dette tidspunktet, eventuelt i et senere presseskriv som sendes forliksrådet senest 7 dager før møtet i forliksrådet.

Det innkalles til møte i forliksrådet.

Dersom saken ikke er løst ved at innklagede har godtatt klagers påstand eller det er avsagt uteblivelsesdom, så blir det fast satt en møtedato og det sendes ut innkalling til møte i forliksrådet til partene.

Dersom en av partene ønsker å møte med advokat, så skal dette meddeles forliksrådet og motparten senest 7 dager før møtet i forliksrådet. Det samme gjelder plikten til å opplyse om og fremleggebevis i saken.

Dersom den ene parten opplyser at den vil møte med advokat, så kan motparten gjøre det samme uten å måtte opplyse om dette.

Dette kravet er der fordi forliksrådet er ment som en løsning hvor det ikke skal være nødvendig å være representert med advokat, men samtidig er retten til å være representert med advokat et viktig rettsprinsipp.

For å unngå skjevdeling i forliksrådet så skal motparten derfor varsles om dette, slik at denne om ønskelig selv kan engasjere advokat, slik at partene stiller jevnbyrdige.

Det avholdes møte i forliksrådet.

På møtedagen er det viktig at du møter på riktig sted til riktig tidspunkt. Dette fremgår av møteinnkallingen. Selv ved små forsinkelser på noen få minutter kan du risikere at forliksrådet har avsagt uteblivelsesdom eller avvist saken, avhengig av hvilken part i saken du er.

Dersom du i et forliksrådsmøte opplever at motparten møter med advokat, uten å ha opplyst om dette på forhånd, så bør du kreve at advokaten kastes på gangen eller at møtet utsettes.

Dersom det fremlegges bevis, som du ikke er varslet om og eventuelt er forelagt senest 7 dager før møtet, har du krav på å vurdere og imøtegå materialet. Dersom slike bevis ikke er veldig enkle bør du kreve at møtet utsettes, samt at motparten må dekke ekstra omkostninger som påløper på grunn av dette.

I forliksrådet vil først klager bli bedt om å redegjøre for sitt krav. Deretter er det innklagede sin tur for å fremme sine synspunkter. Deretter vil forliksrådet ta ordet og tillate en diskusjon rundt kravene. Forliksrådet vil alltid forsøke å motivere partene til å inngå et forlik, da dette tross alt er mye av intensjonen med forslikrådet.

Dersom det er aktuelt for partene å møtes et sted på halvveien, så er det fornuftig å tenke gjennom dette på forhånd, slik at man ikke gir fra seg mer enn hva man ønsket.

Veldig ofte ser man at forliksrådet kan legge mye press på en av partene, dersom de mener at motpartens forslag til forlik er fornuftig. Det er lett å la seg presse til å godta et slikt forslag, da det er naturlig å anta at forliksrådet ellers vil dømme til motpartens fordel.

Det er imidlertid viktig å være klar over at en dom fra forliksrådet kan ankes til tingretten, noe et forlik ikke kan. Et forlik vil være endelig og du bør dermed ikke gå med på noe du ikke synes er rimelig. Husk at forliksrådets medlemmer normalt ikke har noe som helst juridisk kompetanse, noe vi kommer tilbake til lenger ned i artikkelen.

Dersom partene ikke kommer til enighet, så avsluttes møtet med at det stilles spørsmål til klager om den ønsker dom i henhold til påstanden, noe klager naturligvis bekrefte. Klager kan imidlertid korrigere kravet i denne sammenheng, dersom det er kommet frem opplysninger eller andre forhold som gjør det åpenbart at deler av kravet er urimelig.

Forliksrådet har ofte en streng timeplan å følge og vil stresse med å få møtet avsluttet. Dersom du ikke føler at du har fått sagt ditt bør du poengtere dette og be om nytt møte. Dersom dette ikke imøtekommes bør du be forliksrådet protokollføre at du ba om dette. Ikke det at det har så mye og si, da tingretten normalt ikke vil legge mye i forliksrådets beslutning, men likevel er det greit å få det protokollført at du ikke fikk sagt det du hadde på hjertet.

Når møtet i forliksrådet er avsluttet.

Når møtet i forliksrådet er avsluttet, så vil forliksrådet kort tid etterpå ta en liten diskusjon om saken og avsi en dom. Veldig ofte har de bestemt seg i løpet av møtet og dette er mer en diskusjon om hvordan dommen skal skrives.

Basert på forliksrådets beslutning vil forliksrådets sekretariat skrive en dom som forliksrådet i senere møte signerer, før den sendes ut til partene. Dersom du er uenig i avgjørelsen er det viktig å merke seg ankefristen og påse å anke i tide til tingretten dersom det ønskes.

Dersom innklagede er dømt til å betale et pengekrav, så vil det også fremgå en betalingsfrist i dommen. En dom i forliksrådet er tvangsgrunnlag for utlegg og er tvangskraftig når betalingsfristen eller oppfyllingsfristen er utløpt. Dette kan faktisk være før ankefristen utløper.

I spesielle saker hvor forliksrådets medlemmer ikke føler seg kompetente til å avsi en fornuftig dom, eller de mener at saken ikke er tilstrekkelig opplyst, så kan saken innstilles. Det samme gjelder dersom saken er brakt inn for en klagenemnd senest 7 dager før rettsmøtet, mekling i forliksrådet pågår i mer enn 3 timer, eller saken fortsatt ikke er avgjort innen 3 måneder etter at saken er forkynt.

Når en sak er innstilt kan den ikke bringes inn for forliksrådet før det har gått ett år. Dette gjelder ikke hvis motparten samtykker til det, eller at saken er avsluttet hos klagenemnden som førte til innstillingen i første omgang.

Dersom en sak er innstilt, så kan den bringes inn for tingretten ved å ta ut stevning.

Hvem kan møte på vegne av partene i forliksrådet?

Som en hovedregel er det personlig møteplikt i forliksrådet og ordningen er ment for at partene skal møte personlig. Det er imidlertid en del unntak som det kan være greit å være klar over.

Som vi allerede har vært inne på så har man alltid rett på å la seg representere med advokat, mot at dette varsles på forhånd. Det er viktig å være klar over at dette ikke fritar en fra personlig møteplikt. Man kan dermed som en hovedregel ikke sende en advokat i stedet for å møte selv, men man kan møte sammen med advokat.

Dersom møtet foregår i egen kommune eller en nabokommune, så har partene personlig møteplikt. I andre tilfeller, hvor møtet foregår i annen kommune enn dette, så er det ikke personlig møteplikt. Da kan man oppnevne en møtefullmektig til å møte på vegne av seg selv.

Som Prosessfullmektig i form av medhjelper, eller møtefullmektig der parten ikke har møteplikt, kan følgende møte i forliksrådet:

  • Advokat og advokatfullmektig.
  • Rettshjelper etter domstolsloven § 218.
  • Inkassobevillingshaver hvis denne har saken i inkassooppdrag.
  • Myndig person som er ansatt og står under faglig ledelse av en av de tre ovenstående punkter.
  • Ektefelle eller samboer
  • Søsken
  • Familiemedlemmer i rett opp eller nedstigende linje (foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn osv.).
  • Ansatt eller annen person med tilknytning til næringsvirksomheten til parten.
  • Annen skikket person etter tillatelse fra forliksrådet i den enkelte sak.
  • Medlemmer av forliksrådets faste møtefullmektiger (alle forliksråd skal ha en liste over møtefullmektige som partene kan kontakte for å benytte dem som møtefullmektige. Disse oppnevnes av kommunen).

Det er viktig at den som møter som møtefullmektig på vegne av parten, har med seg skriftlig fullmakt hvor det fremgår at denne har fullmakt til å møte på vegne av parten, samt fullmakt til å inngå eventuelle forlik. Dette gjelder ikke advokater og inkassobevillingshavere.

Siden møtefullmakten overleveres forliksrådets medlemmer ved møtets start, så bør det ikke gå frem av denne nærmere hvilke instrukser som er gitt. Dette bør gis i en egen fullmakt utenom, som kun er mellom partene, og som ikke overleveres forliksrådet. Dette fordi forliksrådet ellers har en tendens til å bruke dette som et utgangspunkt for et forlik eller dom i tvilstilfeller.

Dersom en person ikke er prosessdyktig, så har denne ikke personlig møteplikt. Dette gjelder typisk mindreårige, umyndiggjorte og alvorlig psykisk syke personer. Sykdom gjør en ikke prosessudyktig, men vil normalt føre til utsettelse mot fremvisning av legeerklæring.

Kan det føres vitner i forliksrådet?

Forliksrådet foretrekker skriftlig dokumentasjon og bevis, men det er likevel en åpning for å føre vitner i forliksrådet. Dersom du ønsker å føre vitner så må du selv sørge for dette og varsle motparten og forliksrådet senest en uke før.

Det er ikke vitneplikt i forliksrådet og vitner møter frivillig på oppfordring fra den aktuelle parten. Vitner må ikke avlegge forsikring, men skal oppfordres til å forklare seg sannferdig.

Plikt til å opplyse om viktige bevis til forliksrådet.

Vi har tidligere vært inne på at bevis skal fremlegges motparten senest 7 dager før møte i forliksrådet. Det er i denne sammenheng viktig å påpeke at man er pliktig til å opplyse alle viktige bevis, også dersom disse ikke gagner sin egen sak, dersom man kan regne med at motparten ikke kjenner til dette.

Denne plikten gir ikke parten plikt til å legge frem bevis, selv om det ofte vil være naturlig å gjøre dette, det er tilstrekkelig å opplyse om at slike bevis finnes.

I likhet med plikten til å sende tvistevarsel, så er det ingen andre negative konsekvenser av å unnlate dette, bortsett fra at man risikerer å ikke bli idømt saksomkostninger som man ellers ville blitt idømt. Manglende opplysning om bevis medfører heller ikke at slike bevis likevel kan legges frem på et senere tidspunkt.

Mangelen på alvorlige konsekvenser ved å holde tilbake opplysninger om bevis, nærmest oppfordrer uredelige personer og foretak dermed til å spekulere i å holde dette skjult. Dette gjelder spesielt i saker for forliksrådet hvor klager gjerne er selvprosederende, og ikke slipper andre disiplinære konsekvenser slik som advokater risikerer i større grad.

Hva koster det å få en sak behandlet i forliksrådet?

Det koster 1,15 ganger rettsgebyret å sende en sak til forliksrådet. I 2019 er rettsgebyret på kr 1150,-, noe som betyr at det koster kr 1322,- å fremme en sak for forliksrådet. Dette er det eneste gebyret forliksrådet tar for å behandle en sak.

I tillegg til ovenstående kan det kreves inntil 4 rettsgebyr for ekstern rettshjelp til forliksklagen, tilsvar eller saksforberedelser. Dersom saken fremmes av advokat eller inkassobyrå som også krever utenrettslige omkostninger (inkassosalær) dekket, så kan det maksimalt kreves ett rettsgebyr for dette.

Eget tidsforbruk med arbeid med saken erstattes ikke.

Partene kan også kreve reiseutgifter dekket. I tilfeller uten personlig møteplikt, så kan det kreves inntil et halvt rettsgebyr dekket til utgifter til møtefullmektig.

Vi gjør forøvrig oppmerksom på at forsinkelsesrenter og utenrettslige inkassoomkostninger (inkassosalær), som er påløpt før forliksklagen, også kan tas med på kravet.

Er det straffbart å lyve i forliksrådet?

Ja det er i prinsippet straffbart å lyve i forliksrådet. I motsetning til i høyere rettsinstanser så må partene ikke gi en forsikring om å forklare seg sannferdig. Det opplyses kun om konsekvensene av dette. Allerede der senkes terskelen for alvorligheten av å lyve i forliksrådet i forhold til høyere rettsinnstander.

Det er imidlertid straffbart etter straffeloven § 221 å lye i retten, noe som også vil inkludere forliksrådet. Det er imidlertid uhyre sjeldent at dette får konsekvenser, om det så noen gang har skjedd. For dem som har vært en del i forliksrådet, så er det liten tvil om at det til stadighet lyves over en lav sko der, uten at dette får konsekvenser.

Hvem sitter som dommere i forliksrådet?

Det er ikke krav til juridisk kompetanse for medlemmer i forliksrådet. Det er imidlertid noen formelle krav til medlemmer av forliksrådet. Dette er blant annet:

  • Alder må være mellom 25 og 70 år ved periodens start.
  • Medlemmet av forliksrådet må være norsk statsborger.
  • Medlemmet må beherske norsk skriftlig og muntlig flytende.
  • Man skal anses som særlig egnet til oppgaven.
  • Det kreves plettfri vandel.
  • Medlemmet skal ikke ha spesielle ledende stillinger i det offentlige, herunder politiet, fengselsvesenet, domstoladministrasjonen m.m. Heller ikke praktiserende advokater og advokatfullmektiger kan være medlemmer av forliksrådet.

Et medlem av forliksrådet eller varamedlem velges for en periode på 4 år av kommunestyret. I praksis så fungerer ordningen som en «takk for lang og tro tjeneste» til avdankede politikere på slutten av karrieren. Det må dermed anses som om politikere anser seg selv som gruppe, til å oppfylle kravet til å være «særlig egnet til oppgaven».

Hvordan er rettsikkerheten ivaretatt med forliksrådsordningen?

Tanken bak forliksrådet er at man skal dømmes av sine likemenn. Det er ingen formelle krav til juridisk kompetanse for medlemmene av forliksrådet, heller ikke forliksrådets leder. Man skal dermed dømmes etter Norges lover av personer som ikke har juridisk kompetanse om de samme lovene.

Det sier seg selv at dette skurrer i seg selv, når man forstår at personer som ikke har juridisk kunnskap, kan sitte og dømme etter lover de kanskje ikke selv forstår omfanget av.

På grunn av sakenes art, på de sakene forliksrådet behandler, er det lett for forliksrådets medlemmer med tiden begynner å sette befolkningsgrupper i bås. Det store flertallet av saker i forliksrådet gjelder gjeldssaker og i mange saker møter ikke skyldner opp, eller så er skyldner dårlig forberedt i forhold til kreditor.

Dersom kreditor selv møter i forliksrådet, så er dette gjerne en person som gjør dette hyppig i tilsvarende saker, og er dermed vant med hvordan forliksrådet fungerer og hvordan det argumenteres for aktuelle saker. Hvis ikke så er det gjerne inkassobyrået eller deres samarbeidspartnere som møter, og disse gjør dette ofte nærmest på heltid, selv om de ikke er advokater med tilhørende plikt til å melde sin ankomst 7 dager i forveien.

Prinsippet med å dømmes av sine likemenn og møtes på like vilkår er dermed ikke så riktig som man skal ha det til. I forliksrådet er det avsatt lite tid til hvert møte, og veldig ofte blir skyldner overkjørt av motparten, en motpart som er vant til prosessen. Innklagede blir dermed sittende igjen som en sturtende sullik, selv om dette egentlig er langt i fra virkeligheten.

Forliksrådet.com har skrevet en lengre artikkel om rettsikkerheten i forliksrådet samt de forskjellige problemstillingene som gjør seg gjeldende i forhold til dette. Der er det også hentet en del utdrag fra forbrukerrådets innspill, i forbindelse med forarbeidene til den nye tvisteloven.

Hva gjør jeg dersom jeg ikke har mottatt tvistevarsel?

Selv om det er lovpålagt at det skal sendes tvistevarsel før en sak sendes til forliksrådet, så er det ingen konsekvenser utover at klager kan risikere å selv måtte dekke saksomkostningene. Dette er det heller ingen selvfølge at skjer.

Innklagede må selv være påpasselig med å understreke at det ikke er sendt tvistevarsel og be om at saksomkostninger ikke idømmes, uavhengig av sakens utfall ellers. Dette bør uttrykkelig påpekes både i tilsvaret til forliksrådet før møtet, og i selve møtet.

Hvilke ankemuligheter har jeg dersom jeg blir dømt i forliksrådet?

Alle avgjørelser i forliksrådet kan ankes videre til tingretten innen en måned. Ankefristen vil også komme frem av dommen fra forliksrådet. En uteblivelsesdom kan ikke ankes, men kan kreves oppfriskes under visse forutsetninger. Det samme gjelder dersom ankefristen i en dom er oversittet.

For at en dom eller uteblivelsesdom skal kunne kreves oppfriskes, så må begjæring om oppfriskning fremmes senest en måned etter at dommen ble kjent for deg. Her er forskjellen at det ikke er dato for forkynning av dommen, men dagen dommen faktisk ble gjort kjent for deg som gjelder. Dette gir en viss mulighet til å få gjenopptatt gamle uteblivelsesdommer som plutselig dukker opp fra det ukjente.

For å kunne begjære oppfriskning må du ha hatt et gyldig fravær som du ikke kan bebreides for både i forhold til å ha unnlatt å møte i forliksrådet og for å ikke ha anket i tide.

Ellers kan en sak gjenoppfriskes dersom avgjørelsen er «avsagt mot urette».

Dersom du vil anke en avgjørelse fra forliksrådet til tingretten, så trenger du ikke å gjøre annet enn å kreve en ny vurdering av saken. Tingretten vil da innhente saksdokumentene fra forliksrådet og foreta en ny avgjørelse på grunn av dette. Det er imidlertid anbefale å redegjøre for saken på nytt og påpeke feil i forliksrådets dom, ikke minst redegjøre for misforståelser mellom dommen og fakta.

Kan jeg klage på forliksrådets medlemmer?

Ja, du kan klage på forliksrådets medlemmer til fylkesmannen som administrerer forliksrådene, men en slik klage vil ikke uansett ikke ha direkte innvirkning på din sak. Du kan eventuelt følge opp med en klage til sivilombudsmannen.

Forliksrådets sekretariat er underlagt politiet. Klage på sekretariatet kan sendes til politisjefen i distriktet eller til spesialenheten for politisaker. Her må du gjøre en vurdering av hva du klager på, og hva du vil oppnå. Sivilombudsmannen kan også her være en siste mulighet for å få gehør for din klage på forliksrådets sekretariat.

Ellers så er media glad i å skrive om overtramp fra alt innen offentlig administrasjon, også domstolene. Veldig ofte er det dette som har best effekt dersom saken får tilstrekkelig med oppmerksomhet.

Det er lov å være tilhører i forliksrådet.

Dersom begge partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, så kan møtet foregå for lukkede dører hvis begge parter ber om det. Hvis ikke kan tilhørere overvære møtet.

Dog vil nok forliksrådet bli ganske overlumpet av dette, da det skjer svært sjeldent uten at dette påvirker din rett til å være til stede.

Hva gjør jeg dersom saken ligger til behandling i en klagenemnd eller hos Forbrukerrådet?

Det kan skje at en sak du har klaget inn til en klagenemnd blir sendt til forliksrådet. Da er det viktig at du tar kontakt med forliksrådet og gjør dem oppmerksom på dette. Saken skal da i de fleste tilfeller bli innstilt hos forliksrådet og kan sendes inn på nytt igjen senere av klager, dersom saken avsluttes hos klagenemnden og det ikke er fattet avgjørelse som kun kan påklages til tingretten.

Du kan sende en kombinert forliksklage og utleggsforretning på et uomtvistet pengekrav.

Dersom du er kreditor og har et krav som du ønsker tvangsinndrevet så fort som mulig, så finnes det muligheter for å tvangsinndrive et krav ved utleggsforretning, uten å gå via forliksrådet. En viktig forutsetning for dette er at saken er uomtvistet.

Dersom dette er aktuelt i din sak, så kan du sende en kombinert forliksklage og utleggsforretning til namsmannen. Namsmannen vil dermed forelegge saken for skyldner som få anledning til å uttale seg. Dersom skyldner ikke godtar saken, så vil den sendes til forliksrådet for avgjørelse, mens saken settes i bero hos namsmannen i påvente av avgjørelse derfra.

Dersom skyldner ikke har innsigelser til namsmannen, så vil det bli avholdt en utleggsforretning i henhold til kreditors påstand. Det er viktig å være klar over at denne fremgangsmåten kun kan benyttes i saker som ikke er omtvistet, eller hvor det ikke foreligger en saklig innsigelse som ikke er åpenbar grunnløs. Dersom det foreligger innsigelse og denne fremgangsmåten likevel benyttes, må det regnes med at skyldner blir frikjent fra å betale saksomkostninger. Saken vil da uansett måtte gå via forliksrådet.

Det er også viktig å være klar over at selv etter at det er avholdt utleggsforretning, så kan skyldner kreve behandling i forliksrådet. I ytterste konsekvens så kan kreditor risikere å måtte tilbakebetale det som allerede er oppnådd i innbetalinger på saken.

Dersom det er tvil om skyldner har grunnlag for å tviste kravet, så er det dermed fornuftig å sende saken til forliksrådet først som sist. På den andre siden risikerer man med det å havne bak andre kreditorer i køen hos namsmannen og kan dermed miste en viktig dekningsmulighet.

Før det kan sendes en slik kombinert forliksklage og utleggsforretning til namsmannen, så er det en del formelle krav som må ære til stede:

  • Det opprinnelige kravet må være bragt til forfall og ha forfalt.
  • Etter kravets forfall må det være sendt tvistevarsel samt varsel om tvangsfullbyrdelse (kan kombineres i ett varsel), med 14 dagers betalingsfrist.
  • Det må ikke foreligge en innsigelse som ikke er åpenbar grunnløs.
  • Det må foreligge et skriftlig skriftstykke, sendt fra kreditor eller prosessfullmektig, som viser kravets grunnlag eller omfang. Dette er typisk en kopi av faktura. Kopi av skriftstykket skal legges ved den kombinerte utleggsforretningen og forliksklagen.

Dersom du er skyldner, eller påstått urettmessig skyldner, hvor det er avholdt en slik utleggsforretning mot deg uten forutgående behandling i forliksrådet, så er det viktig å være klar over at det ikke er for sent å be om behandling i forliksrådet. Dette selv om det løper et utleggstrekk eller er tatt pant i boligen eller bil.

Dersom det imidlertid er avholdt utleggsforretning, uten forutgående behandling i forliksrådet, fordi det finnes signert gjeldsbrev i saken, så er dette ikke en sak som kan prøves for forliksrådet. Et gjeldsbrev er nemlig et tvangsgrunnlag i seg selv, på lik linje med en dom i forliksrådet.