Hvordan klage på en utleggsforretning?

Dersom du har mottatt en utleggsforretning så sitter du gjerne med mange spørsmål, spesielt dersom det er første gangen du mottar en utleggsforretning. Du bør undersøke grunnlaget for utleggsforretningen, som skal følge vedlagt når du får tilsendt foreleggelsen av utleggsforretningen, samt forsikre deg om at namsfogden (tidligere namsmannen) ikke har tatt i eiendeler eller trekk i din inntekt utover det det er anledning til.

Vi har skrevet denne artikkelen for å informere deg om dine rettigheter i forbindelse med en utleggsforretning, samt hvordan du går frem for å klage på avgjørelsen etter avholdelsen av utleggsforretningen, eller hvordan du kan klage på namsfogdens fremtoning og handlemåte.

Når du får forelagt en begjæring om utlegg er det viktig å kontrollere vedleggene og sjekke disse opp mot namsfogdens noteringer. Eventuelle feil eller avvik er det viktig at du gjør namsfogden oppmerksom på.

Når utleggsforretningen er avholdt, kan du klage på selve avgjørelsen til namsfogden og deretter til tingretten. Dette gjelder klage på formaliteter, utleggsobjekt eller klage på størrelsen på lønnstrekk. Dersom lønnstrekket er for høyt, så er det normalt tilstrekkelig å sende inn nødvendig dokumentasjon for å få justert trekket.

Du kan også klage på namsfogdens personlige fremtoning mot deg, men da er politimesteren riktig klageinstans – eller Spesialenheten for politisaker hvis du mener det kan foreligge et straffbart forhold.

Hva er en utleggsforretning?

Når en kreditor har et forfalt krav mot deg og dette kravet er tvangskraftig, kan denne kreditoren begjære utlegg hos namsfogden. En del offentlige kreditorer fungerer som særnamsmyndighet og kan selv ta utlegg. Dette gjelder først og fremst Skatteetaten, som også har overtatt oppgavene til Statens innkrevingssentral.

For å kunne begjære utlegg må kravet være forfalt og tvangskraftig. Tvangskraft betyr at det foreligger et dokument som dokumenterer kravet. Dette kan være en dom, forlik, avgjørelse i klagenemnd, uomtvistet faktura, gjeldsbrev og mye mer.

Selve hensikten med en utleggsforretning, er at kreditor benytter seg av beslagsretten denne har ifølge dekningsloven. Denne beslagsretten medfører som en hovedregel at kreditor har rett til å ta beslag i alle formuesgoder til skyldner ved mislighold.

Det finnes imidlertid en del unntak for å sikre skyldners rett til å beholde nødvendige midler til boutgifter og livsopphold til seg selv og sin familie. Det er også en del andre unntak, slik som at skyldner kan beholde gjenstander med spesiell affeksjonsverdi og normalt innbo.

Dersom kreditorene selv skulle gjennomføre denne beslagsretten, så hadde vi imidlertid opplevd ganske ville torpedolignende tilstander i Norge. På grunn av dette skal denne oppgaven gjennomføres av namsmyndighetene for å sikre en balanse mellom kreditor og skyldners interesse. Derfor er det kun namsfogden som kan gjennomføre utleggsforretninger på begjæring fra private kreditorer.

Hvordan avholder namsfogden en utleggsforretning?

Når namsfogden mottar en begjæring om utlegg, forelegges begjæringen for skyldner, med en oppfordring til å uttale seg i saken og svare på et opplysningsskjema om sine privatøkonomiske forhold. Dersom dette skjemaet ikke blir besvart, så vil utleggsforretningen fortsatt bli avholdt, men namsfogden vil foreta sine beregninger av et eventuelt utleggstrekk ut ifra skjønn.

I foreleggelsen får skyldner en frist på minst tre uker til å uttale seg. Det holdes bare et møte i saken dersom en av partene ber om det, eller namsfogden finner grunn til det, og møtet kan holdes på kontoret, hjemme hos skyldner eller som fjernmøte. Skyldner har som hovedregel ikke plikt til å møte.

Når namsfogden gjennomfører utleggsforretningen, vil den først orientere seg om hva skyldner har i inntekt, utgifter og formuesgoder. Namsfogden vil ta i bruk en rekke offentlige registre for å finne ut av dette i tillegg til eventuelle opplysninger skyldner selv har bidratt med.

Dersom namsfogden finner ut at skyldner har en høyere inntekt enn det skyldner har rett til å beholde av egen inntekt til dekning av nødvendig livsopphold til seg og sin familie, vil det besluttes utleggstrekk i det overskytende. Dette utleggstrekket er arbeidsgiver eller NAV (avhengig av hvor inntekten kommer fra) pliktig til å gjennomføre før resterende lønn utbetales til skyldner. Fra 2026 innføres det gradvis ett felles trekk for alle kravene mot samme person, der Skatteetaten fordeler pengene mellom kreditorene.

Dersom skyldner ikke har svart på opplysningsblanketten, vil namsfogden utøve skjønn for de opplysningene som ikke kan hentes ut av offentlige registre.

Det er dette som resulterer i de fleste sjokkopplevelser hos skyldner, da det ikke er tatt hensyn til boutgifter, eller kun avsatt et beskjedent beløp til dette. Dersom partner ikke har egen inntekt eller tilstrekkelig inntekt til å dekke sin halvdel av husholdningens utgifter, så blir dette heller ikke tatt hensyn til i slike saker.

Dersom det ikke er rom for trekk i skyldners inntekt, vil namsfogden lete etter andre formuesgoder å ta pant i. Selv om det besluttes trekk i skyldners inntekt, og dette vil være tilstrekkelig til å dekke kravet innen rimelig tid, ser vi at namsfogdene likevel ofte tar slikt utlegg som en dobbel sikkerhet for kreditor.

Dette er uheldig da det forkludrer skyldners muligheter til å selge disse formuesgodene for å komme seg på bena igjen, samtidig som det hindrer andre kreditorer i å få god dekning i disse.

Hva har jeg rett til å beholde av egen inntekt?

Fra 2014 har det vært fastsatt nasjonale satser for livsopphold, i forhold til hva skyldner har rett til å beholde av egen inntekt til å forsørge seg selv og sin husstand. I denne forskriften går det frem at skyldner skal beholde det som er nødvendig til rimelige boutgifter, samt livsopphold til seg og sin familie.

Som et utgangspunkt forventes det at partene i et ekteskap, eller et ekteskapslignende forhold, forsørger seg selv, samt sin halvdel av felles utgifter til bolig og barns livsopphold. Når utleggstrekk beregnes av namsmannen, legges det dermed til grunn at skyldner skal beholde halvparten av sin inntekt til å dekke boutgifter, det som er nødvendig til eget livsopphold, samt halvparten av livsopphold til barna.

Skyldner har imidlertid forsørgeransvar både for sin ektefelle og barn i husstanden. Dersom den andre parten ikke har tilstrekkelig inntekt, eller mangler inntekt fullstendig, så har skyldner både rett og plikt til å forsørge denne samt få dette hensyntatt i beregningen av et utleggstrekk. Det samme gjelder i samboerforhold, selv om skyldner ikke har forsørgeransvar etter loven for samboer.

Det betyr at dersom skyldner er den eneste i husstanden med inntekt, så skal inntekten til skyldner dekke nødvendige boutgifter for hele husstanden, samt livsopphold for alle husstandsmedlemmer, så lenge boforholdet tilsvarer et normalt familieforhold med foreldre og barn.

Livsoppholdssatsene justeres årlig, og skal som en hovedregel benyttes for å beregne hvor mye skyldner kan beholde av sin inntekt til dekning av boutgifter og nødvendig livsopphold, før kreditorene eventuelt har rett til utleggstrekk i overskytende. Du finner fullstendig oversikt over gjeldende livsoppholdssatser på livsopphold.com.

Livsoppholdssatsene kan fravikes i spesielle tilfeller, men dette må begrunnes av namsfogden. Namsfogden kan beslutte at skyldner skal beholde mer til livsopphold, for eksempel dersom det kan dokumenteres at skyldner har unormalt høye og nødvendige utgifter til medisiner eller andre helserelaterte utgifter.

Avvik fra livsoppholdssatsene den andre veien kjenner vi kun til at skjer når skyldner er bosatt i utlandet og mottar penger fra Nav eller arbeidsgiver i Norge. Da er det namsfogden i Oslo som forestår avholdelsen av utleggsforretningen, og de benytter da det sveitsiske finansselskapets UBS sine statistikker for å beregne hvor mye skyldner behøver til nødvendig livsopphold.

Bør jeg svare på namsfogdens opplysningsskjema?

Dersom du ikke svarer på namsfogdens opplysningsblankett innen fristen, må namsfogden beslutte utleggstrekk ved skjønn. Namsfogden har tilgang til din inntekt (arbeidsgiver har opplysningsplikt) og familieforhold slik at den vet hvor mange barn du forsørger.

Dersom du ikke svarer på opplysningsblanketten, vil namsfogden automatisk anta at din ektefelle eller samboer forsørger seg selv samt halvparten av boutgifter og livsopphold til barn.  Videre vil namsfogden fastsette boutgifter ved skjønn, og da vil de ta et lavt beløp slik at det ikke skal lønne seg å ikke svare på opplysningsblanketten.

Det vil dermed for de aller fleste være fornuftig å svare på opplysningsblanketten, da de slipper å få et feil utleggstrekk i utgangspunktet og dermed slipper bryet med en klageprosess.

Selv om det ikke er for sent å komme med slike opplysninger i ettertid, så kan skyldner risikere at det allerede er utført et trekk eller to før namsfogden får korrigert dette. Dette er penger som skyldner ikke får tilbake selv om trekket var for høyt i utgangspunktet. Det er derfor viktig å reagere fort dersom du får et for høyt utleggstrekk fordi du ikke har svart på opplysningsblanketten.

I enkelte tilfeller kan skyldner være heldig, slik at namsfogden fastsetter et lavere trekk enn det som hadde vært tilfellet dersom skyldner hadde svart på opplysningsblanketten. Dette kan skje dersom man har unormalt lave boutgifter ut ifra bosted, eller at arbeidsgiver har svart feil eller for lite når namsfogden har sendt forespørsel til dem.

Ifølge tvangsfullbyrdelsesloven så har saksøkte (skyldner) plikt til å gi de opplysninger som er nødvendige for tvangsfullbyrdelsen, og som namsfogden pålegger dem å opplyse om. Ifølge straffeloven er det straffbart å hindre tvangsfullbyrdelse, men å nekte å gi opplysninger til namsfogden er ikke omfattet av denne straffebestemmelsen.

Det er dermed ingen andre konsekvenser av å unnlate å svare på opplysningsblanketten utover at du risikerer at det blir nedlagt for høyt utleggstrekk. Det store flertallet unnlater å svare på opplysningsblanketten, noe som fører til at mange får panikk når de oppdager at de har fått et altfor høyt utleggstrekk.

Hvordan klage på resultatet av utleggsforretningen?

Dersom du som skyldner opplever at namsfogden tar pant i et formuesgode som du mener er unntatt fra beslagsplikten, eller du får for høyt utleggstrekk, så har du mulighet til å klage på dette så lenge trekket løper. For mye trukket frem til endring blir imidlertid ikke tilbakebetalt.

En klage på en utleggsforretning skal behandles av tingretten. Men klagen skal likevel sendes til namsfogden, som skal revurdere sitt standpunkt før klagen oversendes til tingretten. Dersom namsfogden erkjenner å ha gjort feil og endrer resultatet av utleggsforretningen, så påløper det ikke noe gebyr. Dersom saken oversendes til tingretten, påløper det et gebyr på ett rettsgebyr, som er 1 345 kr i 2026.

Hvordan klage på utleggstrekk?

For å klage på et utleggstrekk er det normalt tilstrekkelig å sende en uformell henvendelse til namsfogden sammen med dokumentasjon på boutgifter og andre utgifter du mener skal hensyntas, samt en eventuell redegjørelse for forhold du mener har betydning. Dette kan du gjerne sende på e-post. Har Skatteetaten selv krav i trekket, er det Skatteetaten som innkrevingsmyndighet som avgjør om trekket skal endres.

Du finner oversikt over e-postadresser til namsfogden i ditt distrikt på denne siden. Du kan også bruke kontaktopplysningene til namsfogden i ditt distrikt på politiet.no.

Husk å oppgi eget fødselsnummer og saksnummeret i henvendelser til namsfogden, så slipper du å kaste bort dyrbar tid som kan medføre at trekket ikke blir justert i tide til neste lønnsutbetaling.

Husk at du kan klage på lønnstrekket så lenge dette løper, men som nevnt så blir tidligere for mye trukket ikke tilbakebetalt. Dersom det skjer forhold i din livssituasjon av betydning som påvirker din lønnsutbetaling eller nødvendige utgifter, så kan du også klage ved å be om at lønnstrekket justeres i forhold til dette under hele trekkperioden.

Dersom namsfogden ikke godtar klagen din på utleggstrekket, og du fortsatt mener at avgjørelsen er feil, så kan du klage til tingretten. Du må da sende en skriftlig signert klage til tingretten via namsfogden.

Hvordan klage på utleggspant?

Dersom det er tatt utleggspant, så kan du klage på avgjørelsen så lenge kreditor ikke har begjært tvangsdekning (tvangssalg). Samtidig kan du ikke klage på valg av utleggsgjenstand senere enn 1 måned etter at du ble underrettet om at det ble tatt utlegg i denne gjenstanden. Dermed er fristen på én måned på mange måter den reelle fristen i slike saker.

Det kan være ulike årsaker til at du ønsker å klage på valg av en utleggsgjenstand. Dette kan typisk være at du mener at gjenstanden er unntatt fra beslagsretten ifølge dekningsloven. Slik unntaksrett kan skyldes at du mener utleggsobjektet har spesiell affeksjonsverdi, er utbetalt forsikringsoppgjør i enkelte saker m.m. Det kan også gjelde ved utleggspant i verktøy eller bil av verdi under 2/3 av folketrygdens grunnbeløp, som du mener du eller familiemedlemmer er avhengige av i jobb eller studier.

Det kan også skje at du mener at utleggsobjektet ikke tilhører deg, eller at det er tatt pant i et utleggsobjekt som tilhører deg, men at du ikke er saksøkt i saken.

Når du klager på et utleggspant, må du sende en formell skriftlig klage på dette til tingretten via namsfogden. Klagen må være signert. Dette er viktig da manglende signatur både kan trenere saken, samt at du risikerer at klagefristen oversittes, da manglende signatur regnes som ikke mottatt klage.

Namsfogden skal da vurdere saken på nytt før den oversendes til tingretten, dersom namsfogden står fast ved sin beslutning.

Hvordan klage på annet enn selve utlegget?

Det er ikke nødvendigvis bare utleggstrekk eller valg av utleggsobjekt du ønsker å klage på. Det kan også være at du mener at namsfogden har gjort formelle feil som har betydning for saken. Dette kan være at du mener saken ikke var tvangskraftig, at det er beregnet for mye omkostninger og inkassogebyrer, at det er tatt med foreldede renter og mye mer.

Det kan også være så banalt at du mener at du ikke er rett skyldner, noe som heldigvis skjer mer og mer sjeldent da det er mer vanlig å innhente fødselsnummer ved gjeldsstiftelsen.

Slike forhold kan du klage på så lenge kreditor ikke har begjært tvangsdekning.  Du bør imidlertid reagere så fort som mulig da det både fremstår som mer ryddig fra din side, samt at du aldri vet når kreditor eventuelt begjærer tvangsdekning.

Hvordan klage på grunnlaget for utleggsforretningen?

For å begjære utleggsforretning må det foreligge et tvangsgrunnlag. I mange tilfeller er dette en dom eller gjeldsbrev, noe som det normalt er lite du kan få gjort noe med.

Dette trenger likevel ikke alltid å være tilfellet. Dersom du har signert gjeldsbrevet under tvang, ikke har vært ved dine fulle fem eller har vært overstadig beruset, så kan du bestride dette. Avhengig av årsaken, så bør imidlertid slike innsigelser til tvangsgrunnlaget komme så tidlig som mulig for at det skal være troverdig. Gjerne oppfulgt av en politianmeldelse.

Det er også en rekke eksempler på at forliksrådet har avsagt uteblivelsesdommer på saker uten tilstrekkelig personalia, feil personalia eller at de har benyttet feil adresse. Dette er spesielt tilfelle på en del gamle uteblivelsesdommer. Mange opplever at en slik sak dukker opp fra intet, da kreditor plutselig etter mange år finner ut at de skal begjære utlegg i saken.

Det er flere måter å angripe slike saker på. Det viktigste er å gi beskjed med en gang du hører om dette. Ellers er det vanskelig å gi et bestemt råd da små forskjeller fra sak til sak kan utgjøre store forskjeller. I enkelte tilfeller kan du rett og slett påstå at saken er en såkalt «nullitet», noe som medfører at dommen rett og slett ikke er gyldig. Andre ganger kan du ha krav på gjenoppfriskning, men da er det viktig at du reagerer omgående når du blir gjort kjent med saken.

Hvordan klage på grunnlaget for utlegg, når dette er et påstått uomtvistet "skriftstykke"?

Det mest vanlige tvangsgrunnlaget skyldner har innsigelse mot er når tvangsgrunnlaget er et "skriftstykke". Det er anledning til å begjære utlegg på en uomtvistet fordring uten at det foreligger dom eller gjeldsbrev. Forutsetningen er at det foreligger et "skriftstykke" som kreditor selv har sendt. Da er dette «skriftstykket» tvangsgrunnlag for utlegg.

Selv om hele forutsetningen for å sende begjæring om utlegg på slike saker er at det ikke foreligger en saklig innsigelse i saken, skjer det rett som det er at kreditor eller inkassobyrå forsøker seg på å begjære utlegg i slike saker.

Det er viktig å være klar over at skyldner i alle slike saker, uavhengig om saken var omtvistet eller ikke, har rett til å kreve behandling i forliksrådet før namsfogden avholder utleggsforretningen. Dette skal namsfogden informere om ved foreleggelsen av begjæringen. Dersom skyldner taper i forliksrådet, så kan saken ankes videre i rettssystemet.

Dersom saken var omtvistet før den ble sendt til namsfogden, så har skyldner et godt utgangspunkt til å slippe å betale saksomkostninger. Dette gjelder selv om forliksrådet eller senere ankeinstanser dømmer i kreditors favør. Det er imidlertid viktig at skyldner er aktiv og påpeker dette i forliksrådet.

Hvordan klage på namsfogden?

Av og til skjer det at man ikke har noe juridisk å klage på i forhold til resultatet av en utleggsforretning, men samtidig føler man at namsfogden har opptrådt veldig ufint overfor en. Dette kan være at namsfogden trenerer saken, slik at du blir utsatt for ekstra feilaktige trekk før du får endret trekket, eller at saksbehandleren rett og slett bare er spydig og ufin overfor deg.

I slike saker kan du klage på namsfogdens utførelse av jobben sin. Den mest korrekte tjenesteveien er å klage til politimesteren i distriktet. Politimesteren kan da undersøke saken og opprette en personalsak dersom det er nødvendig.

Mener du at det kan foreligge et straffbart forhold, kan du anmelde saken til Spesialenheten for politisaker, på samme måte som for en hvilken som helst annen ansatt i politiet.

Dersom du ikke føler at du kommer noen vei hos politimesteren, og du fortsatt mener at du har en god og viktig sak, kan du klage til Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen).

Namsfogden gjør ofte feil

Namsfogden er langt ifra feilfri og gjør til stadighet små og store feil. En klassisk feil er at de ikke er tilstrekkelig oppmerksomme på å sjekke om kravet er foreldet, samt å sjekke om deler av rentene er foreldet.

Ikke ta alle avgjørelser og det namsfogden sier, som god fisk. Ta deg mot til å klage på avgjørelser eller oppførsel som du mener er urimelig. Er gjelden blitt uhåndterlig, kan det også være lurt å få gratis gjeldsrådgivning fra Nav-kontoret i kommunen.

Kilder

• Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-16, 7-6, 7-9, 7-21 og 7-24, lest oktober 2026
• Dekningsloven §§ 2-3, 2-7 og 2-8, lest oktober 2026
• Rettsgebyrloven §§ 1 og 15 (rettsgebyr 1 345 kr i 2026), lest oktober 2026