Det er fullt mulig å lage god og mettende middag for under 50 kroner per person, og ofte også for hele husholdningen om man planlegger riktig. Selv om prisene i Norge er høye, finnes det mange smarte grep som gjør at pengene strekker lenger. Denne artikkelen tar utgangspunkt i typiske norske råvarer, butikkpriser og hverdagsmat som er både enkel og realistisk å lage på et budsjett. Du får konkrete forslag til middagsretter, fremgangsmåter og tips til hvordan du får maks ut av hver krone uten å gå på kompromiss med smak og næringsinnhold.
Vi skal se nærmere på alt fra enkle pastaretter, grønnsaksbaserte retter, supper, kjøttfrie alternativer og måter å bruke rimelige råvarer som potet, havre, belgfrukter, egg og sesonggrønnsaker. Poenget er ikke å lage gourmetmat, men praktiske, smakfulle og økonomiske måltider som passer i en travel hverdag.
Det handler ikke bare om å kjøpe billige ingredienser, men også å planlegge smart og bruke råvarene effektivt. Her er noen grunnprinsipper som gjør en stor forskjell:
Buljong er grunnlaget for utallige supper, sauser og gryteretter, men de fleste kjøper den i terninger eller pulverform. Det er praktisk, men smaken kan aldri måle seg med en hjemmelaget buljong laget av ekte råvarer. Å lage sin egen buljong er enklere enn mange tror, og du har full kontroll over både smak, saltmengde og innhold.
Ferdigbuljong inneholder ofte mye salt, smaksforsterkere og konserveringsmidler. Hjemmelaget buljong gir en naturlig og fyldig smak uten kunstige tilsetninger. Du kan bruke grønnsaksrester, bein fra kylling eller kjøtt, urter og krydder du allerede har hjemme. Resultatet blir både billigere og bedre – og du reduserer matsvinn.
All buljong starter med å koke råvarer lenge nok til at smak og næring trekkes ut i vannet. Deretter siles væsken, og du sitter igjen med en klar kraft som kan brukes som den er, eller kokes videre inn til en mer konsentrert buljong. Du kan lage grønnsaksbuljong, kyllingbuljong, kjøttbuljong eller fiskebuljong – metoden er stort sett den samme.
Å vaske grønnsaker virker enkelt, men det er faktisk en viktig del av matlagingen som mange slurver med. Skitt, bakterier og rester av jord og sprøytemidler kan sitte igjen selv på grønnsaker som ser rene ut. Riktig vask fjerner det meste av dette uten at næringsstoffene forsvinner.
Grønnsaker kommer i kontakt med jord, vann, hender, kasser og transportbånd. Selv økologiske varer kan ha jord og bakterier på overflaten. I tillegg kan enkelte grønnsaker ha rester av plantevernmidler, spesielt importerte sorter. En grundig vask reduserer risikoen for magesyke og matforgiftning, og gir deg friskere og renere råvarer.
Start med å rydde benken og vaske hendene. Bruk en ren bolle eller kjøkkenvask som er godt skylt på forhånd. Ha gjerne et eget dørslag eller en sil klar. Unngå å vaske grønnsaker direkte i en skitten vask – det kan overføre bakterier i stedet for å fjerne dem.
Det å bake glutenfritt brød hjemme kan virke utfordrende i starten, men med riktig kunnskap og litt øvelse blir det faktisk ganske overkommelig. Mange nordmenn oppdager at de må kutte ut gluten, enten på grunn av cøliaki eller andre former for glutensensitivitet. Da er det godt å vite at man kan lage fint brød selv, uten å måtte stole på de ofte dyre ferdige alternativene i butikken.
Norsk brødkultur er sterkt knyttet til hvetebrød, grovbrød og rundstykker til frokost. For dem som må unngå gluten, betyr ikke dette at man må gi opp gode brødopplevelser. Tvert imot kan glutenfri baking åpne opp for nye smaker og teksturer man kanskje ikke hadde oppdaget ellers.
Gluten er proteinet i hvete, rug og bygg som gir vanlig brød sin elastiske struktur. Det er gluten som gjør at deigen kan boltre seg og holde på gassen fra gjæren, slik at brødet blir luftig og fint. Når vi baker uten gluten, må vi finne andre måter å skape denne strukturen på.
Økologisk mat og biodynamisk mat nevnes ofte i samme åndedrag, men de representerer to ulike tilnærminger til landbruk og matproduksjon. Begge handler om bærekraft og respekt for naturen, men mens økologisk mat bygger på konkrete forbud og krav knyttet til kjemikalier og kunstgjødsel, har biodynamisk mat et mer helhetlig perspektiv som inkluderer både jord, planter, dyr, mennesker og kosmiske krefter. For deg som står i butikken og lurer på forskjellen mellom de to merkene, er det nyttig å forstå hva de egentlig innebærer, hvor de kommer fra, og hvordan de påvirker både helse, miljø og økonomi.
Økologisk landbruk vokste frem som en reaksjon mot industrialisert jordbruk på 1900-tallet. Bruken av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler økte etter andre verdenskrig, og mange var bekymret for konsekvensene for jordhelse, dyrevelferd og menneskers helse. Økologisk jordbruk satte derfor som mål å bruke naturens egne kretsløp til å opprettholde fruktbar jord og sunne planter.
I dag er økologisk mat regulert av lover og sertifiseringsordninger. I EU og Norge er det klare regler for hva som kan kalles økologisk. Bondens drift kontrolleres av uavhengige sertifiseringsorganer, og produkter får merking som garanterer at de oppfyller kravene.
Når du står foran honninghyllene i butikken, kan valgene virke overveldende. Fra lokale birøktere til importerte varianter i plastvase – hva skiller egentlig den ene honningen fra den andre? Forskjellene handler om mer enn bare pris og emballasje.
Ekte honning kommer direkte fra bikuben til glasset ditt, med minimal behandling underveis. Birøkteren tar ut voksrammene fra kubene, sentrifugerer ut honningen og siler den for å fjerne voksrester. Temperaturen holdes under 40 grader for å bevare enzymer og næringsstoffer.
Industrihonning går gjennom flere prosesser. Den varmes ofte opp til 70-80 grader for å gjøre den mer flytende og enkel å håndtere i produksjonen. Deretter filtreres den gjennom svært fine filtre som fjerner pollenkorn og andre naturlige partikler. Dette gir en klar, jevn konsistens som holder seg flytende lenge.
Mange industrielle produsenter blander også honning fra forskjellige land og kontinenter for å oppnå en standardisert smak og konsistens. En glass merket "EU- og ikke-EU-honning" kan inneholde honning fra titalls forskjellige kilder.
Couscous og quinoa ser kanskje like ut på tallerkenen, men de er i praksis to helt forskjellige råvarer med ulik historie, næringsprofil og kultur. Begge er små kornlignende produkter som har blitt populære i moderne kosthold, særlig blant dem som ønsker lett, sunn og variert mat. Likevel kan det være stor forskjell på hva du får i deg, hvordan de brukes i matlaging, og hvem de passer best for. La oss gå grundig gjennom hva som skiller couscous fra quinoa, og hvorfor valget mellom de to kan ha betydning både for smak, helse og miljø.
Couscous har sitt opphav i Nord-Afrika, og er nært knyttet til matkulturen i Marokko, Algerie og Tunisia. Det lages av durumhvete, en hard hvetetype som også brukes til pasta. I tradisjonell tilberedning blir durumhvete malt til semulegryn, som så fuktes, rulles til små korn og dampes. Retten har vært spist i flere hundre år og regnes i dag som en del av UNESCOs immaterielle kulturarv. I Nord-Afrika serveres couscous ofte som et samlingsmåltid, gjerne på fredager, sammen med lam, kikerter, grønnsaker og krydrede sauser.
Quinoa kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika, der den har blitt dyrket i over 5000 år. Den ble sett på som en hellig plante av inkaene, som kalte den «morens korn». Quinoa er imidlertid ikke et korn, men et frø fra planten Chenopodium quinoa, som tilhører amarantfamilien. Den tåler både høyde, tørke og kulde, noe som har gjort den til en viktig ressurs i krevende fjellområder. I dag dyrkes quinoa i mange land, men Peru og Bolivia er fremdeles de største produsentene.
Brunost er en av Norges mest kjente mattradisjoner, elsket for sin søte, karamellaktige smak. Å lage brunost hjemme kan virke krevende, men med riktig fremgangsmåte og litt tålmodighet kan du skape din egen ost. Denne guiden tar deg gjennom hele prosessen, fra planlegging til lagring, slik at du kan nyte hjemmelaget brunost.
Brunost, også kalt prim eller mysost, er en tradisjonell norsk ost som lages ved å koke ned myse, ofte sammen med melk eller fløte, til en tykk, brun masse. Den får sin karakteristiske smak fra karamelliseringen av melkesukkeret under kokingen. Brunost finnes i mange varianter, som Gudbrandsdalsost og fløtemysost, avhengig av ingrediensene som brukes.
Å lage brunost hjemme gir deg mulighet til å tilpasse smaken etter egne preferanser. Du kan justere sødme, konsistens og til og med eksperimentere med lokale ingredienser. Dessuten er det en givende måte å koble seg til norsk mattradisjon. Prosessen krever tid, men resultatet er verdt innsatsen.
Multer er kanskje den mest ettertraktede skogsskaten vi har. Få ting slår følelsen av å komme hjem med en bøtte gyldne bær etter en tur på myra. Har du fått mye, er sylting av multer en trygg og smakfull måte å ta vare på dem. Her får du en enkel, trinn-for-trinn guide til syltetøy av multer – fra rensing og riktig sukkermengde til sterilisering av glass.
Når matprisene stiger og lommeboken krymper, blir det fort fristende å fylle handlekurven med billige ferdigretter, pølser på tilbud og poser med godteri. Men det finnes faktisk mange måter å spise både næringsrikt og variert uten å sprenge budsjettet. Hemmeligheten ligger i å tenke annerledes om hva som faktisk er billig mat, og kanskje viktigst av alt: å utfordre noen av vanene vi har bygget opp gjennom årene.
Mange nordmenn har en forestilling om at sunn mat automatisk betyr dyr mat. Dette stemmer rett og slett ikke. Problemet er heller at de billigste plassene i butikkhyllene ofte er reservert for ultraprosesserte produkter som nudler, kjeks og ferdigmat. Men ser man litt nærmere etter, finnes det massevis av næringsrike alternativer som ikke koster skjorta.
La oss starte med en av de største mytene i norske husholdninger: at ferske grønnsaker alltid er sunnere enn frosne. Sannheten er at frosne grønnsaker ofte inneholder like mange, om ikke flere, vitaminer og mineraler som de ferske variantene. Grønnsakene fryses ned kort tid etter høsting, og næringsstoffene bevares godt i fryseprosessen. I tillegg slipper du svinn når du bare tar opp akkurat den mengden du trenger.
En pose frossen brokkoli koster gjerne halvparten av fersk brokkoli, spesielt utenom sesong. Det samme gjelder spinat, erter, blomkål og grønnsaksblandinger. Frosne bær er et annet godt eksempel. En kilo frosne blåbær koster ofte under 50 kroner, mens ferske importerte blåbær kan koste det dobbelte eller tredobbelte.
Frysetørking av mat er en smart måte å konservere matvarer på, slik at de holder seg gode i lang tid uten å miste smak eller næring. Prosessen fjerner fuktighet fra maten ved å fryse den og deretter la isen fordampe under kontrollerte forhold. Dette gjør at matvarer som frukt, grønnsaker, kjøtt og til og med ferdigretter kan oppbevares i årevis uten kjøling. I denne artikkelen går vi gjennom hvordan frysetørking fungerer, hvilket utstyr du trenger, og hvordan du kan gjøre det hjemme.
Den åpenbare ulempen med dette at utstyret du trenger er relativt dyrt. Det kan derfor være lurt at flere med felles interesse går sammen og spleiser på en frysetørker.
Frysetørket mat er lett, tar lite plass og er perfekt for alt fra camping til nødlagre. Det beste er at du kan gjøre det selv, enten med en spesialisert maskin eller enklere metoder. La oss starte med å se på hva frysetørking egentlig er.
Frysetørking, også kalt lyofilisering, er en prosess der vann fjernes fra mat ved å fryse det og deretter la isen gå direkte over til damp uten å bli flytende. Dette skjer ved hjelp av lavt trykk og forsiktig oppvarming. Resultatet er mat som beholder form, smak og næringsstoffer, men som er helt tørr og kan lagres i lang tid.
Prosessen skiller seg fra vanlig tørking, som ofte bruker høy varme og kan endre matens tekstur og smak. Frysetørking er skånsomt og bevarer matens kvalitet bedre. Det brukes ofte til å lage lett mat til friluftsliv, men også i matindustrien for produkter som kaffe, supper og godteri.
Å sylte jordbær er en herlig tradisjon som mange nordmenn setter pris på, spesielt når sommeren er på sitt beste. Ved å sylte jordbærene kan du bevare den friske smaken og den vakre fargen gjennom hele vinteren. Denne artikkelen tar deg gjennom en steg-for-steg guide for hvordan du enkelt kan sylte jordbær hjemme, med tips til både forberedelser, prosess og lagring.
Det første steget i sylteprosessen er å velge de riktige jordbærene. Det er viktig å bruke bær som er modne, men ikke overmodne. Modne jordbær har en dyp rød farge, fast konsistens og en aromatisk duft. Bær som er overmodne, myke eller har tegn til mugg, bør unngås for å sikre et godt sluttresultat.
Velg bærene nøye, enten de er plukket for hånd eller kjøpt fra et lokalt marked. Ferske bær har ofte en naturlig sødme som gir sylten en ekstra smakfull karakter. Det er lurt å vaske bærene grundig og fjerne blader, stilker og eventuelle skadde bær før syltingen starter.
Før du setter i gang, må du sørge for at alt utstyret er klart og at ingrediensene er på plass. Her er det du trenger:
Mange nordmenn som vurderer å gå over til et plantebasert kosthold, bekymrer seg for om de kommer til å få i seg nok proteiner. Det er en forståelig bekymring, men heldigvis er det både enkelt og rimelig å dekke proteinbehovet gjennom vanlige matvarer du finner i norske butikker.
Et voksent menneske trenger omtrent 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt daglig. For en person på 70 kilo betyr dette rundt 56 gram protein om dagen. Aktive personer og eldre kan ha et noe høyere behov, men selv dette er fullt mulig å dekke med plantebasert kost.
Bønner, linser og erter er de mest proteinrike plantematvarene du finner. En porsjon kokte kidneybønner inneholder like mye protein som et egg, mens linser gir deg hele 9 gram protein per desiliter når de er kokt.
I norske butikker finner du et bredt utvalg av både tørkede og hermetiske belgvekster. Kikkerter, svarte bønner, hvite bønner og grønne erter er alle tilgjengelige året rundt. Røde linser koker fort og passer perfekt i supper og gryteretter, mens grønne eller svarte linser holder formen bedre og fungerer utmerket i salater.
I kokkelæren er det ofte snakk om «de fire store» grønnsakene. Det refereres da til fire grønnsaker som alle har sine særegenheter og passer til det aller meste innen matlaging. Enhver norsk kokk, profesjonell eller amatør, med respekt for seg selv har alltid disse grønnsakene liggende i kjøleskapet.
«De fire store grønnsakene» er gulrot, sellerirot, purre og løk. Med denne kombinasjonen får du basissmakene som surhet, sødme og bitterhet. Alle grønnsakene passer godt sammen med salt og pepper for mange gode smakskombinasjoner og er nødvendig til det meste av matlaging av varmretter innenfor norsk husmannskost.
«De fire store» helt essensielle når det kommer til det å koke kraft. En god kraft er vesentlig for mye matlaging og danner blant annet grunnlaget for en god saus eller suppe. Man kan selvsagt jukse ved å bruke buljongterninger, noe som blir godt det også, men det blir likevel langt i fra det samme som å koke kraft helt fra bunnen av.
Kraft kan lages på forskjellige råvarer, men «de fire store» er nesten med i alle oppskrifter. Noen velger å koke ren vegetar kraft, mens andre koker kraft med bein og avskjær fra dyr som lam, storfe, svin og fugl mens andre benytter fisk og skalldyr. Det avhenger ofte mye av hva man har tilgang på av råvarer samt hva kraften skal brukes til.
Ingefærte har blitt stadig mer populært i Norge de siste årene. Den varme, krydrete drikken er ikke bare deilig på kalde vinterdager, men har også flere helsemessige fordeler og er også inkludert i mange tradisjonelle kjerringråd. Mange kjøper ferdig ingefærte på butikken, men det er både rimeligere og mer tilfredsstillende å lage den selv hjemme. Med noen enkle ingredienser og litt tålmodighet kan du nyte hjemmelaget ingefærte som slår alt du finner i butikkhyllene.
For å lage en god batch med ingefærte trenger du egentlig bare tre hovedingredienser: fersk ingefær, vann og en søtningsmiddel. Mange bruker honning, men du kan også bruke sukker, lønnesirup eller agavesirup hvis du foretrekker det.
Når det gjelder mengder, er en god tommelfingerregel å bruke ca. 150-200 gram fersk ingefær til 1 liter vann. Søtningsmiddelet justerer du etter egen smak, men start med ca. 3-4 spiseskjeer honning eller sukker.
Du kan også tilsette andre smaker som sitron, kanel, kardemomme eller pepperkorn hvis du vil eksperimentere litt. Men en god, ren ingefærte er vanskelig å slå.
Popcorn har vært en favoritt langt tilbake i Norge, spesielt blant barn, og er en fin og naturlig snacks i motsetning til mye annet snacks. Popcorn har fått et noe ufortjent rykte som usunn mat. Dette skyldes ikke popcorn i seg selv, men det faktum at mange som selger dette benytter mye fett og salt for å gi det litt ekstra smak.
Men hvordan lager man popcorn enten man ønsker å lage det fra bunnet av eller om man vil bruke enklere løsninger?
Dersom man skal lage popcorn absolutt helt fra bunnen så må man begynne med å tørke ferske maiskorn. Dette gidder de færreste, og heldigvis fås ferdigtørkede maiskort som er klart til å poppes lett tilgjengelig i de fleste dagligvarebutikker i Norge.
Når man har tørkede maiskorn så må disse varmebehandles for å poppe. Dette er tradisjonelt gjort i en gryte med litt olje, men de siste årene har små billige maskiner til hjemme popping gjort det hele mye enklere.
Det aller enkleste er å kjøpe en pose for popping i mikrobølgeovn hvor fett, salt og eventuelt krydder allerede er tilsatt, men dette er også den mest usunne varianten, da man ikke kan unngå eller begrense bruken av slike usunne tilsetninger.
Disse metodene er de mest vanlige måtene å poppe popcorn på, men det er langt i fra de eneste alternativene. I denne artikkelen vil vi derfor ta for oss en rekke forskjellige metoder å poppe popcorn på slik at du kan finne din favoritt metode.
Kombucha er en levende, fermentert tedrikk som har blitt stadig mer populær de siste årene. Med sin syrlige, friske smak og potensielle helsefordeler har denne urgamle drikken funnet veien inn i kjøleskap over hele Norge. Det beste er at du enkelt kan brygge kombucha hjemme med bare noen få ingredienser og litt tålmodighet.
Hjertet i kombucha-brygging er starterkulturen, også kjent som SCOBY (Symbiotic Culture Of Bacteria and Yeast). Denne gelélignende skiven inneholder alle mikroorganismene som forvandler søt te til en sprudlende, syrlig drikk. Uten en god starterkultur får du ikke kombucha, så dette er nøkkelen til vellykket hjemmefermentering.
For å brygge kombucha hjemme fra bunnen av, trenger du følgende ingredienser og utstyr:
Hvordan skålde mandler?
Jeg skal lange julegrøt med mandel i grøten og trenger derfor å fjerne skallet på en enkel mandel. Jeg vurderer også å lage min egen hjemmelagde marsipan. Spørsmålet mitt er derfor enkelt, hvordan skålder man mandler?
Skålding av mandler betyr å gi mandlene sjokkbehandling i varmt vann, slik at skallet løsner samtidig som mandelen ikke blir gjennomkokt. Kok opp rikelig med vann i en kjele og hell deretter mandlene i det kokende vannet. La mandlene ligge i det kokende vannet en liten stund og hell så av vannet ved hjelp av en sil. Legg deretter ut mandlene til tørk på et kjøkkenhåndkle eller bakepapir.
Når mandlene har tørket, så popper du dem enkelt og greit med å klemme dem mellom fingertuppene på tommelfingeren og langfingeren. Dette gjør du på de flate sidene på mandelen.
Bruk mye vann når du skal skålde mandler.
I de fleste tilfeller hvor man har brukt for skåldete mandler, så ønsker man ikke at disse blir kokt i stykker. Formålet er at skallet løsner, med minst mulig koking av selve mandelen.
Når man heller en større mengder mandler i en gryte med kokende vann, så vill vannets temperatur utjevne seg med mandlenes temperatur. Jo større mengde vann du har i forhold til mandler, jo mindre vil varmetapet i vannet bli. Dersom du dermed har godt med vann i gryten, så slipper du at mandlene blir stående å trekke lenge for å få en nytt oppkok.
Brune bananer kan ofte se mindre fristende ut enn de helt gule, men de er som regel fortsatt spiselige og fulle av smak. Mange har en tendens til å kaste bananer med en gang de får brune flekker, men ved å ta i bruk noen enkle grep kan man faktisk redusere matsvinn og samtidig få nytte av den søte, modne banansmaken.
Dersom du har flere bananer som begynner å bli brune, kan du skrelle dem og legge dem i fryseren. Dette er en genial måte å alltid ha søte og modne bananer klare til bruk i ulike retter og drikker. Du kan kutte dem i skiver før du fryser dem, slik at det blir enkelt å porsjonere senere.
Frosne bananskiver er ypperlige i smoothies, da de gir en tykk og kremet konsistens uten behov for is eller ekstra sukker. De kan også brukes i kalde desserter, hjemmelaget iskrem og til og med som sunn “popsicle” for barn på varme sommerdager.
Den naturlige sødmen fra modne bananer gir en saftig og søt smaksopplevelse. Brune bananer passer derfor utmerket i baking av brød, kaker, muffins eller pannekaker. Et kjent eksempel er bananbrød, der modne bananer er selve stjernen og bidrar til å skape en myk konsistens. Fordelen er at du kan redusere mengden tilsatt sukker fordi bananene i seg selv tilfører sødme.