Hva er beste betalingsmåte?

Teknologien går stadig fremover og vi får stadig flere betalingsalternativer, med tanke på hvordan vi kan betale for varer og tjenester. Samtidig er det enkelte tradisjonelle betalingsmåter som er forsvunnet, eller er i ferd med å forsvinne.

Spørsmålet er hva er den mest fornuftige måten å betale for seg på, samt oppbevare penger på i dag?

Det er flere forhold som spiller inn. Hvor praktisk betalingsmåten er, hvor trygt det er, samt hva det koster deg er forhold som absolutt bør tas med i vurderingen. Spesielle og mer tvilsomme forhold, slik som at man ønsker å skjule midler for myndighetene, enten med tanke på skattemessige spørsmål eller gjeldsforfølgelse, kan også være av betydning for enkelte.

På bakgrunn av dette går vi her gjennom de forskjellige betalingsmåtene som er tilgjengelige i dag og forsøke å få frem både positive og negative sider med de forskjellige alternativene.

Betalingsmåter:

Debetkort

Et debetkort er et betalingskort som er knyttet direkte opp mot en konto med innestående midler. Du kan med andre ord ikke bruke penger som du ikke allerede har. Et debetkort er den anbefalte betalingsmetoden for folk flest, men du kan imidlertid gå glipp av noen fordeler som kan oppnås med kredittkort. Dog er et debetkort å anbefale for dem som er litt udisiplinerte og fort handler over evne.

Debetkort er det mange, noe feilaktig, kaller Visa kort i Norge, fordi dette tradisjonelt ofte har vært knyttet opp til Visa ved betaling i utlandet når det norske systemet «Bank Axept» ikke har vært tilgjengelig. Visa kan imidlertid knyttes opp mot både debet og kredittkort og er kun et system som banken din (kortutsteder) knytter seg opp mot. Vurderer du å bytte, kan det være verdt å se på hvordan du bytter bank uten at faste trekk faller mellom stolene.

Kredittkort

Kredittkort er ikke knyttet opp mot en tradisjonell bankkonto, men er knyttet opp mot en forhåndsinnvilget kreditt fra kortutsteder. Et kredittkort er normalt knyttet opp mot et internasjonalt betalingsnettverk som Visa, Mastercard eller American Express, men det er kortutsteder som yter kreditten og administrerer alt det praktiske mellom kortkunde og kortutsteder.

Det er normalt innvilget en kredittgrense på et kredittkort, men i de fleste tilfeller kan denne likevel overskrives så lenge man betaler seg à jour slik at man kommer inn under kredittgrensen ved første kommende fakturaforfall.

Når man har brukt et kredittkort kommer det en påfølgende månedlig faktura på forrige måneds bruk. Det er kortutsteder som i sine betingelser avgjør om hele fakturabeløpet må betales hver måned, eller om det er tilstrekkelig å betale en liten del av denne så lenge. Det mest normale er at det betales ned minst 3% av totalt utestående saldo hver måned, men det hindrer ikke kortkunden å samtidig øke utnyttet kreditt med samtidig bruk av kortet. Dette gjør et kredittkort fort til en gjeldsfelle dersom brukeren ikke er disiplinert.

Selv om et kredittkort er en mulig gjeldsfelle, så er det mange fordeler med å bruke dette, under forutsetning av at kortkunden er disiplinert. Spesielt ved handel på internett og på ferie er det mange fordeler med å bruke kredittkort i stedet for debetkort. Dette fordi du som kortkunde har en ekstra beskyttelse i finansavtaleloven § 2-7: Leverer ikke selgeren det du har betalt for, kan du rette det samme kravet mot kortutstederen. Ved misbruk av kortet er vernet i hovedsak det samme for debetkort og kredittkort. Slik får du mest ut av det når du vet hvordan du bruker kredittkort riktig.

En annen fordel er ved forhold som leie av bil eller innsjekking på hotell. Det er da vanlig at det reserveres et bestemt beløp som et depositum hvis du skader leiebilen eller hotellrommet. Denne reservasjonen merker du ikke noe til når du bruker kredittkort, men dersom du benytter debetkort kan dette ødelegge mye av ferieturen da du kan risikere at hele feriebudsjettet er låst opp mot denne reservasjonen. Det kan ta opp til 14 dager før reservasjonen oppheves, og da kan ferien allerede være over.

Andre kreditter

Det finnes en rekke andre kreditter når du handler varer og tjenester. Faktura er en vanlig form for kreditt når du handler varer og tjenester. Fordelen med en faktura er at du får en liten betalingsutsettelse frem til forfall, samt at du kan kontrollere og godkjenne varen eller utført tjeneste før du betaler. Reklamasjon blir dermed lettere da du kan presse frem en løsning ved å holde tilbake betaling.

Når du betaler på internett er et eksempel som Klarna en tredjepart som yter kreditt til deg som kunde i en bestemt nettbutikk. Dette gir mange av de samme fordelene som ved kjøp ved faktura, men det er viktig at du ikke benytter deg av det påfølgende tilbudet om å delbetale fakturaen da dette normalt medfører både gebyr og skyhøye renter.

Det er normalt at det blir gjennomført en kredittsjekk av deg før du blir innvilget slike kreditter. Dette gjøres for å luke ut kunder hvor det er stor risiko for at de ikke klarer å betale kravet til forfall. Dersom du har betalingsanmerkninger er det liten mulighet for at du blir innvilget slike kreditter.

Kontant

Det å betale med tradisjonelle kontanter gjelder fortsatt og er faktisk det eneste betalingsmiddelet som har status som tvunget betalingsmiddel i Norge i henhold til sentralbankloven. Fra 1. oktober 2024 har du også en lovfestet rett til å betale kontant i butikker og andre salgslokaler der det kan betales med andre løsninger, for beløp inntil 20 000 kroner (finansavtaleloven § 2-1).

Mange foretrekker å betale kontant den dag i dag da dette er eneste måten de føler at de har full kontroll over egne penger på, samt at tilliten til myndigheter og finansinstitusjoner ikke er god nok hos enkelte. Vegring mot teknologi og nettbank er også en viktig faktor for mange, spesielt eldre som ikke føler seg komfortable med internett og teknologi foretrekker ofte kontanter selv om dette oppleves som stadig vanskeligere for dem, all den tid mer og mer legges opp til å foregå elektronisk. Mange kommer likevel godt i gang med litt hjelp, og det finnes gode råd om å hjelpe besteforeldre i gang med nettbank.

Sjekk

Man skal ikke gå langt tilbake i tid før sjekk var et helt vanlig betalingsmiddel i Norge, men heldigvis er dette mer eller mindre faset ut i dag. I et land som USA derimot er sjekk fortsatt i bruk og ikke bli overrasket dersom du skal få penger fra noen i USA så kommer det en sjekk i posten.

Vipps

Vipps er en tjeneste de aller fleste kjenner til og gjør det svært enkelt å overføre penger mellom to personer når begge har Vipps. Dette er ideelt til å overføre penger mellom venner og familie, samt når du handler med fremmede på tjenester som Finn.no og kjøp og salg grupper på Facebook.

Vipps har siden slått seg sammen med danske MobilePay og heter nå Vipps MobilePay. Selv om Vipps er mest brukt i Norge, så er de ikke alene om denne typen løsninger. Konkurrenter som Revolut har akkurat like gode løsninger, men forutsetter også at begge parter benytter tjenesten.

Kryptovaluta

Kryptovaluta er nytt og spennende innen betalingsformidling og oppbevaring av midler. Det er imidlertid fortsatt få gode løsninger for å betale med kryptovaluta i vanlige butikker uten å gå via en tredjepartsløsning.

Mange ser på kryptovaluta som et investeringsobjekt, men verdien svinger kraftig og du kan tape alt du har satt inn. Vil du prøve, bør du først lese deg opp på hvordan du kommer i gang med Bitcoin og risikoen som følger med.

Nettbank

Nettbank er den normale løsningen når man skal overføre større pengebeløp mellom familie og venner, ved privatkjøp og betaling av regninger. Mange banker tilbyr nå straksbetaling, men ellers kan mottakeren måtte vente til neste virkedag før de mottar betalingen dersom de ikke er kunde i samme bank. Det kan også medføre et lite gebyr på noen kroner avhengig av din avtale med banken.

Velg betalingsmåte ut ifra situasjon.

Ut ifra ovenstående betalingsalternativer, så kan vi konkludere med at det er viktig å bruke forskjellige betalingsmidler ut ifra situasjon.

Ved netthandel og på ferie bør kredittkort alltid være førstevalget, spesielt ved leie av bil og innsjekk på hoteller. Dette gjelder imidlertid ikke dem som ikke klarer å motstå fristelsen til å utnytte kredittmuligheten i kredittkortet og ikke betaler hele fakturabeløpet hver gang.

Ved daglig bruk hjemme i Norge er debetkort å foretrekke, dog kan kredittkort være et bedre alternativ dersom man har et kredittkort som gir cashback ved bruk, samt at brukeren samtidig er tilstrekkelig disiplinert vedrørende betaling av fakturaen.

Ved betaling av små og mellomstore summer mellom private, så er Vipps å foretrekke hvis begge parter har dette.

Dersom du ønsker å handle anonymt, enten privat eller av næringsdrivende, så er kontant betaling det beste alternativet.

Ved regningsbetaling er nettbank det absolutte førstevalget. Brevgiro og betaling i skranke er utdaterte løsninger som både tar unødvendig tid og medfører mye gebyr og bør unngås.

Det er foreløpig lite praktisk å betale med kryptovaluta, vel og merke dersom ikke både sender og mottaker er spesielt interessert. Anonymt er det heller ikke: Norske vekslingstjenester må kontrollere hvem kundene er etter hvitvaskingsregelverket.

Noen få prosent blir mye penger i løpet av ett år.

Mange gidder ikke å bry seg om noen prosenter spart eller noen prosenter i gebyr fra eller til, men husk at bare en prosent på alt du handler kan bli til tusenlapper i løpet av ett år. Du bør derfor fokusere på å alltid velge det beste og rimeligste betalingsalternativet samt ta med deg de medfølgende rabatter du kan få slik som cashback, og kjeders fordelsprogram slik som Trumf.

Sjekk hvilket valutapåslag som benyttes.

En siste ting vi vil gjøre oppmerksom på er at når du handler i utlandet, enten på ferie eller online i fremmed valuta så fremstår dette ofte som gebyrfritt fra din norske bank. Vær imidlertid klar over at det ofte ligger et skjult gebyr i disse transaksjonene i form av et valutapåslag som bakes inn i vekslingen, og dermed ikke kommer frem på kontoutskriften.

Kilder

• Lovdata: Finansavtaleloven §§ 2-1 og 2-7, lest oktober 2026