AI er noe mange snakker om for tiden, og forkortelsen står for “Artificial Intelligence” på engelsk. På norsk heter det “Kunstig Intelligens”, ofte forkortet til KI. De fleste har kanskje hørt om dette gjennom ulike medier, i filmer eller sett eksempler fra den virkelige verden, som når Tesla-biler kjører nesten av seg selv, eller når vi bruker programmer som ChatGPT for å få svar på spørsmål. Men hvordan fungerer egentlig AI, og hva menes med at en datamaskin kan være «intelligent»?
I denne artikkelen skal vi utforske hva AI er, hvordan data samles inn, og hvordan denne informasjonen bearbeides i modeller som lærer av eksempler. Vi skal også se på grunnprinsippene bak AI og forklare dem på en så enkel måte som mulig.
Selve begrepet “kunstig intelligens” kan høres veldig komplisert ut, men det dreier seg i bunn og grunn om at maskiner eller dataprogrammer forsøker å gjøre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. For eksempel å forstå språk, kjenne igjen ansikter i bilder, styre en bil på veien uten at en sjåfør styrer rattet, eller gi forslag til hvilken film du bør se basert på hva du har sett før. Alt dette handler om at maskinen “lærer” av data. På den måten kan den ta avgjørelser eller komme med løsninger som er nyttige for oss i hverdagen. Et spesielt populært eksempel er ChatGPT, som er et verktøy som svarer på spørsmål og skriver tekst slik det har lært at mennesker vanligvis formulerer seg.
Hva betyr AI, og hvordan brukes det?
Som nevnt står AI for “Artificial Intelligence”, og betyr rett og slett at vi prøver å lage intelligente systemer. På norsk kaller vi det KI, “Kunstig Intelligens”. Men ordet “intelligent” kan lure oss litt, fordi AI ikke nødvendigvis tenker slik vi mennesker gjør. I stedet følger systemet kompliserte matematiske modeller basert på store datamengder.
Her er noen dagligdagse eksempler på AI: