Hopp til innholdet

Hva er forskjellen på frosk og padde?

Frosken har glatt og fuktig hud, lange bakbein og hopper. Padda har tørr, vortete hud, korte bakbein, kravler mest og har giftkjertler i nakken. I Norge finnes tre froskearter og én padde, og alle amfibier er fredet.

Brun buttsnutefrosk i mose mellom blåbærlyng i Sarek nasjonalpark
Foto: Female common frog ( Rana temporaria ) in Sarek National Park av Trougnouf (Benoit Brummer) · CC BY 4.0 · Wikimedia Commons · beskåret og skalert

Den raskeste måten å se forskjell på er huden: Frosken er glatt og fuktig, padda er tørr og full av vorter. Padda er også mer klumpete, har kortere bakbein og kravler eller går med små hopp, mens frosken tar lange sprang. I nakken, rett bak øynene, har padda to store, hovne kjertler som skiller ut gift. Begge er amfibier og haleløse, men de hører til hver sin familie: froskene til de ekte froskene (Ranidae), padda til paddefamilien (Bufonidae).

I Norge finnes tre arter frosk – buttsnutefrosk, spissnutefrosk og damfrosk – og bare én padde, nordpadda, som tidligere ble kalt vanlig padde. I tillegg har vi to salamandere. Det gir seks amfibiearter i alt, og ingen av dem er det lov å fange eller drepe.

Seks kjennetegn som skiller dem

Frosk (buttsnutefrosk)Padde (nordpadde)
HudGlatt og fuktigTørr og vortete
Kropp og beinSlank, lange bakbein – god hopper og svømmerKlumpete, korte bakbein – kravler mer enn den hopper
HodeOfte en mørk flekk fra nesa og bakover forbi øyetTo store giftkjertler i nakken; rødlig iris med vannrett, oval pupill
EggKlumper av egg, gjerne på oversvømt gressmark eller i grunne dammerLange eggsnorer viklet rundt plantestengler under vann
Størrelse5–11 cm, sjelden over 9 cmHanner 5–8 cm, hunner 8–12 cm
ForsvarFlukt – hopper unna eller ut i vannetGift i huden; verken voksne padder eller rumpetrollene blir spist av rovfisk

Fargen er et dårlig kjennetegn. Buttsnutefrosken kan være brun, grønnlig eller rødlig og kan skifte farge med temperaturen, ifølge Store norske leksikon. Padda er nesten ensfarget lysebrun til gråbrun, men en våt padde i regnvær kan se blankere ut enn du venter. Se heller på hudens struktur og på hvordan dyret beveger seg.

Én ting avslører ofte padda før du ser den: tiden. Nordpadda er mest aktiv om natta, mens buttsnutefrosken kan være på farten hele døgnet. Treffer du et brunt, langsomt dyr på grusveien en fuktig sommerkveld, er det gjerne en padde.

Norges tre frosker

Buttsnutefrosken er den du mest sannsynlig møter. Den finnes over nesten hele landet, helt til Nordkapp, og er funnet nær 1500 meter over havet i Jotunheimen. Den gyter tidlig om våren – i paringstiden kan den være aktiv ned mot null grader – og legger egg i alt fra innsjøkanter til vannfylte traktorspor. Bestanden er i tilbakegang flere steder, men regnes fortsatt som livskraftig.

Spissnutefrosken er så lik at de lett forveksles. Den er mindre, aldri over 6–7 centimeter, har spissere snute og en stor, hard knute på innsiden av bakfoten der buttsnutefrosken har en liten og myk. I gytetiden får hannen et sterkt blålig skjær. Den lever i lavlandet i sør og sørøst: langs svenskegrensa, rundt Oslofjorden til Skien, i Innlandet nord til Hamar og Rena og sjelden i Agder.

Damfrosken er en av Norges sjeldneste dyr. Den er kategorisert som kritisk truet, og SNL oppgir at det trolig var under 50 kjønnsmodne individer i Norge i 2019, i to–tre små dammer og tjern i Agder. Bestanden på Finnøy i Rogaland stammer fra en utilsiktet innføring fra Polen i 2003. Damfrosk avles i Dyreparken i Kristiansand for utsetting.

Kjenn på knuten under foten

Holder du en brun frosk og lurer på arten, se på innsiden av bakfoten. En stor, hard fotrotsknute betyr spissnutefrosk, en liten og myk betyr buttsnutefrosk. Vær forsiktig, fukt hendene først og slipp den der du fant den.

Nordpadda – giftig, men ikke farlig å ta på

Nordpadda lever i sørøst nord til Rendalen og langs kysten fra Sørlandet til Midt-Norge, mer spredt nordover i Nordland. Den foretrekker kystlandskap, kulturmark og lavtliggende skog, og kan vandre 500–1000 meter fra gytedammen, noen ganger opptil fire kilometer.

Giften (bufotin) kommer fra de store kjertlene i nakken. Den er et forsvar mot rovdyr som prøver å spise padda, og SNL skriver at det er dokumentert alvorlig forgiftning hos både katter og hunder som har spist padder. For mennesker er det rådet som gjelder: Ikke putt padda i munnen, og vask hendene etter at du har holdt den – særlig før du tar deg i øynene.

Hunden som har bitt i en padde

Har hunden bitt i eller spist en padde og virker uvel, skal du ringe veterinær med en gang. Giftinformasjonen svarer ikke på spørsmål om dyr. Det samme gjelder hvis katten har tatt en padde.

Myten om at du får vorter av å ta på padder, stemmer ikke. Vorter skyldes vortevirus som smitter mellom mennesker, ifølge Helsenorge – padda har bare fått skylda fordi huden dens ser vortete ut.

Og salamanderne?

De to salamanderne er ikke frosker eller padder, men amfibier med hale. Småsalamanderen blir 7–10 centimeter, er brungrå med oransjegul, flekket buk og har glatt hud uten gift. Storsalamanderen blir 11–15 centimeter, er mørkere med safrangul buk med svarte flekker, og har grov, vortete hud med giftige sekreter. Storsalamanderen er nær truet på Norsk rødliste, og det er kjent rundt 1000 yngledammer i Norge. Bestanden ved Steinkjer er den nordligste i verden. Begge har gått tilbake fordi gårdsdammer og andre små dammer forsvinner.

Hvorfor er de fredet?

Amfibier er vilt etter loven. Viltressursloven, som erstattet viltloven 1. juli 2026, definerer vilt som «naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier» (§ 3). Naturmangfoldloven § 15 sier at høsting og annet uttak av viltlevende dyr bare er lov når det følger av lov eller vedtak, og det er ikke åpnet for jakt eller fangst på noen norske amfibier. Det betyr i praksis at alle frosker, padder og salamandere er fredet.

Fredningen har konsekvenser mange ikke tenker over:

  • Rumpetroll i bøtta: Viltressursloven § 49 forbyr å holde vilt i fangenskap med mindre noe annet følger av lov. Å ta med froskeegg eller rumpetroll hjem til et akvarium er dermed i utgangspunktet ikke lov. Se heller på dem i dammen, og la dem være der. Lurer du på hvilke andre dyr som ikke kan holdes hjemme, har vi en oversikt over kjæledyr som er forbudt i Norge.
  • Ikke flytt dem: Å sette ut dyr der de ikke hører hjemme kan spre sykdom. Soppen Bd, som gir den dødelige hudsykdommen chytridiomykose, er påvist i Sørøst-Norge og på nordpadde her i landet.
  • Unødig skade: Naturmangfoldloven § 15 sier også at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr skal unngås ved enhver aktivitet – også når du rydder i hagen eller tømmer en dam.

Truslene er i stor grad menneskeskapte: drenering og gjenfylling av dammer, sprøytemidler, fisk satt ut i fisketomme tjern og trafikk. SNL beregner at på en vei der det passerer én bil i minuttet, kan 80 prosent av paddene som krysser bli drept. Derav uttrykket «paddeflat».

Paddevandringen om våren

Om våren vandrer paddene til vann og dammer for å gyte, og fordi de er aktive om natta og beveger seg langsomt, blir mange kjørt over. Enkelte steder er det bygget amfibietunneler under veien, som i Austefjorden i Volda. Kjører du på en småvei langs et vann en regnfull vårkveld, senk farten. Det samme hensynet tar du hvis du ser hoggormen sole seg på asfalten.

Slik hjelper du amfibiene i hagen

Tap av små dammer er en hovedårsak til at amfibiene går tilbake, og salamanderne yngler i fisketomme dammer. En hagedam uten fisk, med slake kanter og planter i vannet, kan bli ynglested for både frosk og salamander. La et hjørne av hagen være litt vilt med løv og mose – buttsnutefrosken overvintrer gjerne nedgravd under mose og løv på land. Unngå sprøytemidler, som SNL nevner blant truslene mot padda. De voksne amfibiene er rovdyr som spiser insekter, edderkopper og andre småkryp, så de gjør nytte for seg i et bed der du ellers kanskje ville tydd til naturlig insektsmiddel.

Har du barn som vil fange frosk, er det fint å se på dem sammen og slippe dem ut igjen på stedet. Det kan være starten på en interesse for naturen som også gjør det lettere å forklare hva allemannsretten tillater – og hva den ikke tillater. Er dere ute med hunden i padde- og hoggormsesongen, er det enda en grunn til å ha god kontroll på den; se rådene for tur med hund.

Vanlige spørsmål

Er padder giftige for mennesker?

Padda har gift i huden og i de store kjertlene i nakken, men det er ikke farlig å ta på den så lenge du ikke får giften i munnen eller øynene. Vask hendene etterpå.

Kan man få vorter av padder?

Nei. Vorter skyldes vortevirus som smitter mellom mennesker, ifølge Helsenorge.

Er det lov å ta med rumpetroll hjem?

I utgangspunktet nei. Amfibier er fredet vilt, og viltressursloven § 49 forbyr å holde vilt i fangenskap med mindre noe annet følger av lov. Se på dem i dammen i stedet.

Hvor mange froskearter finnes i Norge?

Tre: buttsnutefrosk, spissnutefrosk og damfrosk. I tillegg har vi én padde (nordpadde) og to salamandere.

Hva gjør jeg hvis hunden har bitt en padde?

Ring veterinær hvis hunden virker uvel etter å ha bitt i eller spist en padde. Giftinformasjonen tar ikke henvendelser om dyr.

Kilder