Hopp til innholdet

Hvorfor blir noen stukket mer av mygg enn andre?

Det er lukten av huden din som avgjør. Mygg finner deg på karbondioksid og varme, men velger mellom folk etter hudlukt – og noen har en lukt som myggen liker bedre, år etter år. Blodtype er dårlig dokumentert; myggmiddel med DEET eller ikaridin virker.

Nærbilde av en stikkmygg som står på en treliste mot lys vegg
Foto: Culex pipiens, common house mosquito, av Jedesto · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · beskåret og skalert

Noen blir stukket mer fordi de lukter annerledes. Myggen finner mennesker på pusten, kroppsvarmen og fuktigheten rundt oss, men når den først er i nærheten, er det lukten fra huden som avgjør hvem den lander på. Folkehelseinstituttet (FHI) skriver at noen har det de kaller «myggtekke», og at det sannsynligvis skyldes forskjeller i luktstoffer fra huden. Nyere forskning peker særlig på fettsyrer – karboksylsyrer – i hudlukten. Blodtype er derimot dårlig dokumentert, og det du spiser, betyr lite. Det som faktisk virker, er myggmiddel, klær og nett.

Det er også en annen forklaring på at noen «blir stukket mer»: de reagerer kraftigere. To personer kan få like mange stikk, men bare den ene får store, kløende kuler. Det kommer vi tilbake til.

Slik finner myggen deg: fra pust på lang avstand til hud på kort

Det er bare hunnmyggen som stikker. Hun trenger blod for å kunne legge egg. FHI beskriver jakten i flere ledd: Karbondioksid fra pusten får myggen til å fly søkende omkring. Deretter orienterer den seg etter synet, varmeutstrålingen fra kroppen og vanndampen fra pusten. På kort hold er det hudlukten som tar over – blant annet melkesyre virker tiltrekkende.

Det forklarer et par ting mange har lagt merke til:

  • Store og andpustne folk får mer oppmerksomhet. Mer pust betyr mer karbondioksid. Den som nettopp har gått opp en bakke med sekk, puster tyngre og er varmere enn den som har sittet stille.
  • Myggen kommer i flokk til leirplassen. Flere mennesker samlet gir en tydeligere sky av pust og varme å følge.
  • Men den velger likevel. At to personer sitter side om side og den ene blir spist opp, handler om det siste leddet – hudlukten.

Hva forskningen har funnet om «myggmagneter»

Det best kjente forsøket kom fra Rockefeller University i New York i 2022 og ble publisert i tidsskriftet Cell. Forskerne lot deltakerne bære nylonstrømper på underarmene, og testet så hvilke strømper myggene foretrakk. Noen personer var langt mer tiltrekkende enn andre, og forskjellene holdt seg stabile over flere år. Kjemiske analyser viste at de mest tiltrekkende produserte vesentlig mer karboksylsyrer i hudlukten. Syrene kommer fra talg i huden og bakteriene som bryter den ned.

Det betyr at «myggtekke» ikke er noe du har en dårlig sommer. Det er en egenskap ved huden din som følger deg.

En britisk tvillingstudie fra 2015 (London School of Hygiene and Tropical Medicine) peker i samme retning. Lukten fra hendene til eneggede tvillinger var omtrent like tiltrekkende for mygg, mens toeggede tvillinger skilte seg mer fra hverandre. Forskerne anslo at arvelighet forklarer en stor del av forskjellen. Med andre ord: Ble moren din stukket mye, er det ikke rart om du også blir det.

Et forbehold om myggartene

De fleste forsøkene er gjort med tropiske arter som gulfebermygg (Aedes aegypti) og afrikanske malariamygg. I Norge er det påvist 38 arter stikkmygg, og de som plager oss mest, er såkalte flommygg i slektene Aedes og Ochlerotatus. Prinsippene – pust, varme og hudlukt – er de samme, men nøyaktig hvilke luktstoffer norske arter foretrekker, er mindre undersøkt.

Blodtype, øl og graviditet: hva holder?

Påstanden om at mygg liker blodtype O best, er overalt på nettet. Den bygger i stor grad på en japansk studie fra 2004 med asiatisk tigermygg. Personer med blodtype O tiltrakk seg flere landinger enn andre, men forskjellen var bare statistisk sikker mot blodtype A – ikke mot B og AB. Forskerne fant heller ikke at blodtype-antigenene på huden generelt styrte hvor myggen landet. Det er et tynt grunnlag for å si at blodtypen din avgjør noe. FHI og Helsenorge nevner ikke blodtype i det hele tatt.

PåstandHva som er funnetHvor sikkert?
Hudlukt (karboksylsyrer) avgjørMyggmagneter hadde mer syrer i hudlukten, stabilt over år (Cell, 2022)Godt dokumentert
Det sitter i geneneEneggede tvillinger like tiltrekkende (PLOS ONE, 2015)Godt dokumentert
Gravide blir stukket merGravide tiltrakk seg dobbelt så mange malariamygg i Gambia (The Lancet, 2000)Ett forsøk, tropisk art
Øl gjør deg mer attraktivØkt tiltrekning etter én liter øl i Burkina Faso (PLOS ONE, 2010)Ett forsøk, tropisk art
Blodtype O er mest utsattBare signifikant forskjell mot type A (J Med Entomol, 2004)Svakt
Hvitløk eller B-vitamin holder myggen unnaFHI: ingen praktisk betydningAvkreftet

Graviditetsstudien er interessant fordi forskerne målte to forklaringer: gravide har høyere kroppstemperatur og avgir mer flyktige stoffer fra huden. Ølstudien fant at verken karbondioksid eller kroppstemperatur forklarte økningen – det var lukten som endret seg. Begge er enkeltforsøk med afrikanske malariamygg, så de sier mer om prinsippet enn om sommerkvelden på verandaen.

Svette og trening er en mer jordnær forklaring. Melkesyre er et av luktstoffene FHI nevner, og en varm, svett kropp etter en joggetur avgir mer av både varme og lukt.

Blir du stukket mer – eller klør det bare mer?

Kulen og kløen kommer ikke av stikket i seg selv, men av spyttet myggen sprøyter inn for at blodet ikke skal levre seg. FHI forklarer at kroppen reagerer på proteinene i spyttet ved å frigjøre histamin, som utvider blodårene og gir kløe og hevelse. Strengt tatt er det ikke en allergisk reaksjon, men antihistamin kan dempe plagene.

Reaksjonen er svært individuell. FHI skriver at de fleste blir mer tolerante mot de myggene de vanligvis stikkes av gjennom livet. Derfor får barn ofte større kuler enn voksne. Reiser du som voksen til et sted med andre myggarter, kan du få like kraftige reaksjoner som et barn igjen.

Den som sier «jeg blir alltid stukket», kan altså ha rett av to grunner – eller begge: Myggen liker lukten bedre, og kroppen lager større kuler av hvert stikk.

Hevelse i ansiktet eller pustebesvær etter stikk

Noen få får sterke allergiske reaksjoner, og i meget sjeldne tilfeller allergisk sjokk. Får noen pustevansker, hevelse i lepper, tunge eller svelg, blir svimle eller uklare etter et insektstikk, ringer du 113 med en gang. Store, lokale hevelser rundt stikket uten andre symptomer kan du vanligvis ta med fastlegen eller legevakt (116 117) hvis du er usikker. Stikker det fra veps og bie, gjelder egne råd – se forskjellen på veps og bie.

Det som faktisk holder myggen unna

Du kan ikke bytte hudlukt. Men du kan gjøre huden vanskelig å nå og vanskelig å kjenne igjen. FHI anbefaler myggmidler med ett av tre virkestoffer: DEET (dietyltoluamid), ikaridin (også kalt picaridin) eller IR3535. De finnes som spray, stift, roll-on, olje og servietter.

  1. Smør på der huden er bar. DEET virker når myggen kommer i fysisk kontakt med middelet på hud eller klær – det dunster ikke ut i lufta rundt deg. Et felt du har hoppet over, blir stukket.
  2. Velg styrke etter hvor lenge du er ute. Ifølge en gjennomgang fra RELIS virker produkter med 10 prosent DEET i 1–2 timer, mens 20–30 prosent varer i 4–5 timer. Høyere konsentrasjon gir lengre virketid, ikke sterkere beskyttelse.
  3. Dekk til. Lange ermer, lange bukser og sokker i tett stoff hjelper mer enn mange tror. Myggen stikker gjennom tynne, stramme plagg, men ikke gjennom solide stoffer.
  4. Bruk nett. Finmasket nett i åpne vinduer og myggnett over hodet på tur er det FHI kaller effektiv beskyttelse.
  5. Vind og røyk. Mygg flyr dårlig i vind. Røyk fra bål virker også frastøtende – et gammelt triks som fortsatt holder.
  6. Vask av om kvelden. RELIS anbefaler å vaske hud og klær med DEET med såpe og vann når du kommer inn og ikke lenger trenger beskyttelsen.

Midler med eteriske oljer, som sitronella, har ifølge FHI kortere virketid. Hjemmelagde blandinger kan holde småkryp unna kjøkkenbenken, som i oppskriftene for naturlig insektsmiddel, men mot en myrsky i juni er de svake. Helsenorge minner også om at eteriske oljer er giftige å svelge, og at kamfer- og eukalyptusolje er blant de giftigste.

Ta myggmiddelet på klærne til de minste

Barn absorberer forholdsvis mye av det som smøres på huden. Helsenorge sier at barn under tre år ikke bør bruke midler med DEET, og at eldre barn bare skal ha det på mindre hudområder – aldri på hendene, som fort havner i munnen og øynene. Et godt alternativ er å smøre middelet på utsiden av klærne og bruke myggnett over vogna.

Det som ikke virker

FHI er tydelige: Elektriske apparater som lager ultralyd, har ingen påvist effekt på stikkmygg. Hvitløk og B-vitaminer, som skal dunste ut gjennom huden, har heller ingen praktisk betydning. Myggjagere med pyretroider frarår FHI fordi det ikke er sunt å puste inn gassen de skiller ut, og myggspiraler bør brukes varsomt og helst ikke innendørs.

Også parfyme og deodorant dukker opp i rådene på nett, i begge retninger. Vi har ikke funnet norske helsemyndigheter som anbefaler eller fraråder dem, så her er rådet enkelt: bruk et myggmiddel med dokumentert virkestoff og ikke stol på duften.

Er myggstikk farlig i Norge?

Nei. FHI og Helsenorge skriver begge at myggstikk i Norge er ufarlige, selv om de er plagsomme. Det finnes riktignok malariamygg i Norge – FHI nevner arter av Anopheles, de fleste funnet på Østlandet – men malaria smitter ikke her. Enkelte virus finnes i norske mygg, men har sjelden betydning for mennesker.

På reise er det annerledes. I land med malaria, denguefeber og andre myggbårne sykdommer er god beskyttelse viktig, og der er DEET ofte anbefalt både til barn og voksne. Sov under myggnett, gjerne impregnert med permetrin, og pass på at armer og bein ikke ligger inntil nettveggen – myggen stikker gjennom duken. Sjekk vaksiner og malariaforebygging med lege i god tid, og les vilkårene når du velger reiseforsikring. Er du allergiker, er rådene om å reise med allergi verdt å ha i bakhodet.

Er du ute i lyng og høyt gress samme dag, er det flåtten som er den største helserisikoen i norsk natur – sjekk kroppen om kvelden og fjern flåtten riktig. Og om du våkner med kuler som ikke ligner myggstikk, men vandrer rundt på kroppen, kan det være elveblest.

Når myggstikket klør

Kløen går over av seg selv i løpet av noen dager. Prøv å la være å klø: Klør du hull på huden, kan det bli infeksjon. FHI skriver at antihistamin kan roe ned plagene, og apoteket kan gi råd om tabletter eller krem som passer – også om du allerede bruker andre legemidler, for eksempel Ibux eller Paracet. Følg pakningsvedlegget, særlig for barn. Blir et stikk stadig rødere, varmere og mer vondt etter et par dager, eller får du feber, bør en lege se på det.

Har et barn smakt på myggmiddel, er rådet fra Giftinformasjonen å gi litt å drikke og ikke framkalle oppkast. Ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00 ved mer enn en smak eller ved sterke produkter, og 113 ved alvorlige symptomer.

Vanlige spørsmål

Hvorfor blir jeg stukket når ingen andre blir det?

Mest sannsynlig fordi hudlukten din er mer tiltrekkende for mygg. Forskning tyder på at forskjellen er stabil over år og delvis arvelig, og at fettsyrer i hudlukten spiller en stor rolle.

Liker mygg blodtype O best?

Det er dårlig dokumentert. Den mest siterte studien fant bare en sikker forskjell mellom blodtype O og A, og den er gjort med en asiatisk myggart.

Hjelper det å spise hvitløk mot mygg?

Nei. FHI skriver at hvitløk og B-vitaminer ikke har noen praktisk betydning som myggmiddel.

Hva er forskjellen på DEET og ikaridin?

Begge er virkestoffer FHI anbefaler i myggmidler. DEET kan irritere øyne og slimhinner og løse opp plast og syntetiske stoffer; om ikaridin og IR3535 sier FHI ikke det samme. Følg bruksanvisningen på produktet.

Hvorfor får barn større myggstikk enn voksne?

De fleste blir mer tolerante mot mygg med årene. Barn har ikke rukket å venne seg til spyttet, og får derfor ofte kraftigere hevelse og kløe.

Kilder