Hva gjør du når noen besvimer eller får et epilepsianfall?
Besvimer noen, legger du personen på ryggen med beina hevet og sjekker at hen puster. Våkner hen ikke i løpet av et par minutter, ring 113. Ved et epilepsianfall tar du tiden, beskytter hodet og legger ingenting i munnen. Varer krampene over fem minutter, ring 113.

Når noen besvimer, skal personen ligge flatt på ryggen med beina hevet, og du skal sjekke at hen puster normalt. En vanlig besvimelse går over av seg selv i løpet av sekunder til et par minutter. Våkner personen ikke i løpet av ett til to minutter, eller puster hen ikke normalt, ringer du 113 med en gang. Ved et epilepsianfall er jobben din å ta tiden, hindre at personen skader seg og vente: Beskytt hodet, ikke hold personen fast og legg aldri noe i munnen. Varer krampene lenger enn fem minutter, kommer det nye anfall uten at personen våkner imellom, eller er det første gang, ringer du 113.
Er du usikker på hva du ser, ring 113 uansett. Operatøren hjelper deg å vurdere situasjonen og veileder deg mens du venter.
Besvimelse eller noe alvorligere?
En besvimelse (synkope) er et kort tap av bevissthet fordi hjernen får for lite blod. Blodtrykket faller så mye at personen siger sammen. Når hen ligger flatt, kommer blodet tilbake til hodet, og bevisstheten vender gradvis tilbake. Det er vanlig: Norsk Helseinformatikk (NHI) skriver at 20–30 prosent opplever å besvime, men at de fleste bare gjør det én gang.
Typiske forvarsler er at personen blir ør og lett i hodet, kvalm, svett og svært blek. Utløseren er ofte noe vi kjenner igjen: synet av blod, sterke smerter, varme og trengsel, å reise seg brått eller lang tid på beina uten mat og drikke. Hos eldre skjer det ofte i forbindelse med toalettbesøk, ifølge NHI. Mange kjenner det fra blodprøvetaking. Har du lett for å besvime, si fra til den som tar prøven – enten det er hos legen eller når du skal gi blod – så kan du ligge mens det skjer.
Men et bevissthetstap kan også skyldes hjertet, lavt blodsukker, en hodeskade eller epilepsi. Derfor skriver NHI at tap av bevissthet skal behandles som en akuttsituasjon helt til personen er våken igjen eller årsaken er kjent. Ditt første spørsmål er alltid det samme: Puster personen normalt?
Slik hjelper du en som besvimer
- Få personen ned. Kjenner noen at de holder på å besvime, få dem til å sette seg eller legge seg ned med en gang. Det hindrer fallet, som ofte er farligere enn selve besvimelsen.
- Snakk til personen, og rist forsiktig. Får du ikke svar, er personen bevisstløs.
- Sjekk pusten. Legg kinnet ditt nær munnen og nesen, lytt og kjenn etter luftstrøm, og se etter at brystet hever seg. Helsenorge sier du skal bruke inntil 10 sekunder.
- Puster hen normalt: legg personen på ryggen med beina høyt. NHI anbefaler å heve beina over hjertehøyde – på en stol, en sekk eller i fanget ditt – og løsne belte, slips eller trang krage.
- Ring 113 hvis personen ikke er våken etter ett til to minutter. Da følger du rådene for bevisstløshet under.
- Puster hen ikke, eller unormalt: ring 113 og start hjerte-lunge-redning. Da er dette ikke en vanlig besvimelse.
Når personen våkner, skal hen bli liggende en stund. Den vanligste feilen er å hjelpe noen opp på beina for fort, slik at de besvimer igjen. La personen sitte en stund før hen reiser seg, og gi noe å drikke når hen er helt våken. Har hen slått hodet i fallet, gjelder rådene for å vite om det er hjernerystelse.
Kjenner du det komme? Spenn musklene
Den som kjenner forvarslene, kan ofte stoppe en besvimelse selv. NHI anbefaler å presse hendene hardt mot hverandre, eller krysse beina og presse leggene mot hverandre. Muskelarbeidet får blodtrykket opp. Enda sikrere er å legge seg flatt ned med en gang, eller sette seg med hodet mellom knærne.
Når personen ikke våkner: fri luftvei og stabilt sideleie
En bevisstløs person klarer ikke å holde luftveien åpen selv – tunga kan falle bakover, og oppkast kan bli liggende i svelget. Helsenorge kaller fri luftvei det viktigste, uansett årsaken til at personen er bevisstløs.
- Ring 113, og sett telefonen på høyttaler så du har hendene fri.
- Gi fri luftvei: Dra haken fram i et underbitt og bøy hodet litt bakover. Er det en ulykke med mye fart eller kraft, kan nakken være skadet: hold da hodet i normal stilling og dra haken tydeligere fram.
- Sjekk pusten igjen i inntil 10 sekunder. Helsenorge advarer om at hikst, gurgling og enkelte bevegelser kan være reflekser og ikke normal pust. Er du usikker, hold telefonen nær munnen til personen så 113 kan høre.
- Puster personen normalt: legg hen i stabilt sideleie. Legg armen nærmest deg ut til siden, legg den andre hånden mot personens kinn på din side, løft det ytterste kneet og rull personen mot deg. Bøy hodet bakover så munnen peker nedover, og dra det øverste kneet fram så personen ikke ruller over på magen.
- Dekk til med jakke eller pledd, og følg med på pusten helt til ambulansen kommer.
Sluttet personen å puste, eller er pusten unormal, skal du legge hen på ryggen på hardt underlag og starte hjerte-lunge-redning (HLR). For voksne beskriver Helsenorge 30 brystkompresjoner midt på brystkassen, 5–6 cm dype, i takten 100–120 per minutt, fulgt av to innblåsinger. Fortsett til ambulansepersonellet overtar, og få noen til å hente nærmeste hjertestarter. Operatøren på 113 teller med deg og forteller hva du skal gjøre.
Slik kjenner du igjen et epilepsianfall
Det anfallet de fleste ser for seg, er et generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK-anfall, tidligere kalt «grand mal»). Helsenorge beskriver at personen plutselig mister bevisstheten, kroppen stivner, og etter 10–15 sekunder kommer kraftige rykninger i hele kroppen. Noen får skum rundt munnen, og det er ikke uvanlig å tisse på seg. De fleste slike anfall varer i ett til to minutter, og rykningene blir sjeldnere og svakere mot slutten.
Mange anfall ser helt annerledes ut. Ved absenser er personen fraværende et kort øyeblikk, uten kramper. Ved fokale anfall kan det rykke i én arm, eller personen stopper opp, plukker med klærne eller oppfører seg uvanlig. Helsenorge og NHI skriver at disse anfallene kan virke uskyldige, og at det ikke alltid er åpenbart for omgivelsene hva som skjer.
Besvimelse og epilepsi kan forveksles, særlig fordi det også kan rykke litt i armer og bein under en besvimelse. Helsenorge peker på noen forskjeller:
| Typisk besvimelse | Typisk GTK-anfall | |
|---|---|---|
| Før | Ør, kvalm, svett, blek – ofte en utløser | Ofte brått, uten en tydelig utløser |
| Under | Slapp, blek, eventuelt små rykninger | Stiv kropp, så kraftige rytmiske kramper i hele kroppen |
| Varighet | Sekunder til få minutter | Vanligvis 1–2 minutter |
| Andre tegn | Tungebitt og ufrivillig vannlating er uvanlig | Tungebitt og vannlating forekommer |
| Etterpå | Litt «utenfor» de første minuttene | Trøtt og forvirret, ofte lenger |
Du trenger ikke stille diagnosen. Men legg merke til hva du ser, og hvor lenge det varer. Helsenorge skriver at vitnets beskrivelse er svært viktig for legen som skal finne ut av hva som skjedde.
Førstehjelp under et epilepsianfall
Du kan ikke stoppe et anfall. NHI og Epilepsiforbundet er samstemte om at førstehjelpen handler om å hindre skader og passe på pusten til anfallet er over.
- Ta tiden fra anfallet starter. Det er det viktigste tallet for å vite om du skal ringe 113. Bruk mobilens stoppeklokke – minutter føles mye lengre enn de er når du står midt i det.
- Sikre omgivelsene. Flytt bort møbler og skarpe gjenstander, og hold andre unna. Skjer det ute, pass på trafikk.
- Beskytt hodet med en jakke, en pute eller noe annet mykt under og rundt.
- Løsne stramme klær rundt halsen, og fjern det som dekker til munn og nese.
- Skjer det i vann, hold hodet over vannflaten, ifølge NHI.
- Bli hos personen til hen er våken og vet hvor hen er.
Ingenting i munnen, ingen faste tak
Det gamle rådet om å legge noe mellom tennene for å beskytte tungen er feil. NHI skriver at det ikke skal legges noe i munnen, selv om enkelte biter seg hardt i tungen. Du risikerer å knekke tenner, skade deg selv eller blokkere luftveien. Du skal heller ikke prøve å holde personen i ro under krampene – det stopper ikke anfallet, men kan gi skader. Og ikke gi mat eller drikke før personen er helt våken.
Når du skal ringe 113 ved et anfall
De fleste anfall går over av seg selv på få minutter, og hos en person med kjent epilepsi er ambulanse ofte ikke nødvendig. Men NHI og Epilepsiforbundet oppgir klare grenser. Ring 113 hvis:
- krampene varer lenger enn fem minutter
- det kommer nye anfall uten at personen våkner imellom
- det er første gang personen har et anfall – eller du ikke vet
- personen har pustevansker, har skadet seg eller fikk anfallet i vann
- personen ikke er ved bevissthet igjen etter ti minutter (NHI)
- du er usikker på hva du ser
Grensen på fem minutter henger sammen med status epilepticus: et anfall som ikke gir seg, eller anfall som kommer tett etter hverandre. NHI beskriver det som en alvorlig og mulig livstruende tilstand som krever rask behandling og ambulanse til sykehus.
Noen med epilepsi har en egen anfallsplan, og pårørende kan ha fått opplæring i å gi akuttmedisin. Epilepsiforbundet skriver at en slik individuell instruks kan avvike fra fem-minuttersregelen, og at du da følger instruksen hvis du kjenner den. NHI skriver at mange med epilepsi bærer et varselkort om at de har epilepsi.
Etter anfallet
Når krampene stopper, er personen ofte dypt trøtt, forvirret og sliten. Sjekk at luftveien er fri og at hen puster, og legg hen i stabilt sideleie som beskrevet over. NHI skriver at en hjelper bør bli og observere personen til hen er ved full bevissthet igjen. Det kan ta tid.
Snakk rolig, fortell hva som har skjedd og hvor hen er. Mange skammer seg hvis de har tisset på seg; skjerm personen fra tilskuere, og ha gjerne tørre klær klare. Se etter skader i munnen eller fra fallet. Har personen slått hodet, eller er hen ikke seg selv igjen etter en tid, er det en ny grunn til å kontakte lege eller legevakt.
Bør personen til lege etterpå?
NHI skriver at en førstegangs besvimelse, eller en helt uforklarlig besvimelse, bør vurderes av lege. Det samme gjelder alltid et første krampeanfall. Kontakt fastlegen, eller legevakten på 116 117 hvis det haster. Har personen brystsmerter eller pustevansker, ringer du 113. Besvimelse under fysisk anstrengelse bør vurderes av lege samme dag.
Helsenorge skriver at besvimelse under anstrengelse eller helt uten forvarsel kan skyldes hjertet, og at det er viktig å fortelle legen om plutselig, uventet død i nær familie. Hos yngre mennesker uten hjertesykdom er besvimelser stort sett ufarlige. Kjenner du hjertet slå uregelmessig eller fort før du besvimer, er det et viktig poeng å ta med til legen – se også hva som ligger bak hjertebank.
Væskeunderskudd gjør besvimelse mer sannsynlig, skriver NHI. Trener du hardt i varmen, er det lurt å kjenne igjen begynnende dehydrering, og om sommeren gjelder også rådene for å unngå heteslag.
Én ting overrasker mange: Helsenorge skriver at den som har besvimt uten at legen finner en forklaring, ikke har lov til å kjøre bil før vedkommende har vært anfallsfri i seks måneder, med henvisning til helsekravene i førerkortforskriften. Etter et epileptisk anfall gjelder også egne regler. Legen vurderer dette og skal gi deg beskjed.
Vanlige spørsmål
Skal man legge en som besvimer i sideleie?
Ved en vanlig besvimelse legger du personen på ryggen med beina høyt, og hen våkner raskt. Er hen fortsatt bevisstløs, men puster normalt, legger du hen i stabilt sideleie og ringer 113.
Skal man legge noe i munnen ved epilepsianfall?
Nei. Legg aldri noe i munnen på en som har krampeanfall. Det beskytter ikke tungen, men kan gi skader og blokkere luftveien.
Når skal man ringe 113 ved epilepsianfall?
Når krampene varer over fem minutter, når nye anfall kommer uten oppvåkning, ved første anfall, ved pustevansker eller skader – og når du er i tvil.
Hvor lenge varer en besvimelse?
Fra noen sekunder til et par minutter. Våkner personen ikke i løpet av ett til to minutter, skal du ringe 113.
Er det farlig å besvime?
Som regel ikke, men fallet kan gi skader, og noen ganger skyldes besvimelsen hjertet. En første eller uforklarlig besvimelse bør sjekkes av lege.
Kilder
- Helsenorge (NAKOS): Førstehjelp ved bevisstløshet og Hjerte- og lungeredning, begge oppdatert 14. april 2026, lest oktober 2026
- Helsenorge (Oslo universitetssykehus): Besvimelse – synkope, oppdatert 26. oktober 2023
- Helsenorge (Oslo universitetssykehus): Anfallstyper ved epilepsi, oppdatert 18. mars 2026
- Norsk Helseinformatikk (NHI): Førstehjelp ved besvimelse og Besvimelse
- NHI: Akutte epileptiske anfall, oppdatert 4. september 2026, og Førstehjelp ved epileptisk anfall
- Epilepsiforbundet: Førstehjelp ved anfall, lest oktober 2026


