Hvordan blir du blodgiver – og kan du gi blod med tatovering?
Er du frisk, mellom 18 og 60 år, veier minst 50 kg og har norsk personnummer, kan du melde deg som blodgiver via GiBlod.no. Tatovering hindrer deg ikke, men etter en ny tatovering eller piercing må du vente seks måneder før du kan gi blod.
Du blir blodgiver ved å registrere deg på GiBlod.no (Røde Kors' nettside for blodgiving) eller direkte hos blodbanken der du bor. Hovedkravene er at du er frisk, mellom 18 og 60 år når du gir første gang, veier minst 50 kilo, har norsk personnummer og legitimasjon med bilde, og ikke tilhører en risikogruppe for smitte som kan overføres med blod. Og ja, du kan gi blod selv om du har tatoveringer – men har du tatovert deg, tatt piercing eller hull i ørene nylig, må du vente seks måneder etter inngrepet.
Ved første oppmøte blir du registrert og testet, og den første tappingen skjer gjerne noen uker senere. Selve blodgivingen tar en halvtime inkludert hvile, og du kan gi inntil fire ganger i året.
Kravene for å bli blodgiver
Reglene står i Helsedirektoratets veileder for transfusjonstjenesten, og blodbankene gjør alltid en individuell vurdering. Grunnkravene, slik Helsedirektoratet og GiBlod.no beskriver dem i 2026, er:
| Krav | Hva som gjelder |
|---|---|
| Alder | Minst 18 og høyst 60 år ved første givning. Over 60 år vurderer blodbankens lege skjønnsmessig. Erfarne givere kan fortsette til 65 år, og etter 65 med årlig tillatelse fra blodbanklegen. |
| Vekt | Minst 50 kg. Lettere personer har mindre blod og tåler tappingen dårligere. |
| Helse | Du skal føle deg helt frisk. Det er krav til blodtrykk og hemoglobin (blodprosent). |
| Medisiner | Fast medisinbruk utelukker som regel, men p-piller, allergimedisin og stoffskiftemedisin mot lavt stoffskifte er vanlige unntak. Ofte er det sykdommen, ikke medisinen, som avgjør. |
| Identitet og språk | Norsk personnummer (11 siffer) og legitimasjon med bilde. Du må forstå norsk muntlig og skriftlig – Blodbanken i Oslo tar også imot givere som kommuniserer på engelsk. |
| Smitterisiko | Du kan ikke tilhøre en risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som smitter med blod. |
Merk aldersgrensen: Det er vanlig å se «18 til 65 år» omtalt som kravet, men det gjelder for dem som allerede er givere. For nye givere er øvre grense 60 år, ifølge både Helsenorge og Helsedirektoratet. Er du 62 og frisk, er det likevel verdt å spørre – blodbanklegen kan godkjenne deg etter en vurdering.
Noen tilstander utelukker deg permanent. Det gjelder blant annet kronisk sykdom i hjerte, lever eller lunger, de fleste som har hatt kreft, personer som bruker insulin, og alle som noen gang har injisert narkotika eller anabole steroider. Har du hatt alvorlige allergiske reaksjoner som har ført til legebesøk eller innleggelse, kan det også stenge, men milde allergier gjør det ikke.
Tatovering, piercing og andre nålestikk
Røde Kors' oversikt over karanteneregler, basert på veilederen fra Helsedirektoratet og Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin, sier at du må vente seks måneder etter tatovering, piercing, hull i ørene, permanent sminke og andre kosmetiske inngrep der det brukes nåler. Bakgrunnen er at nålestikk gjennom huden er en mulig smittevei for sykdommer som overføres med blod, som hepatitt.
Gamle tatoveringer er altså ikke noe problem. Det er datoen for den siste nålen som teller, så skriv den ned hvis du tatoverer deg ofte. Har du vært til flere økter på samme tatovering, regner du fra den siste.
Piercing i munn, nese eller kjønnsorgan
Piercing i slimhinner utelukker deg mens den sitter. Grunnen er at bakterier lett finner veien inn via slimhinnene, og små infeksjoner som du ikke merker, kan bli alvorlige for en pasient med svekket immunforsvar. Tar du ut piercingen minst fire uker før du skal gi blod, kan du gi.
Samme logikk gjelder akupunktur: Får du akupunktur av noen som ikke er autorisert helsepersonell, gir det seks måneders karantene. Behandling hos lege eller fysioterapeut med autorisasjon gir det ikke.
Andre karantener du bør kjenne til
De fleste som blir avvist, blir det midlertidig. En helt alminnelig infeksjon er nok: Er du nettopp blitt frisk fra en forkjølelse med feber, må du vente to uker. Her er karantenene folk oftest spør om, ifølge Røde Kors' oversikt over regler for blodgiving:
| Situasjon | Karantene |
|---|---|
| Forkjølelse, influensa, feber | 14 dager etter at du er symptomfri |
| Antibiotika | 14 dager etter avsluttet kur, og du må være frisk |
| Flåttbitt | 4 uker. Ved utslett rundt bittet eller påvist borreliose: 6 måneder etter avsluttet behandling |
| Vanlig tannbehandling | 24 timer. Rotfylling eller tanntrekking: 7 dager |
| Kyssesyke | 6 måneder etter at du er frisk |
| Ny seksualpartner | 6 måneder |
| Graviditet | Ikke under svangerskapet, og 12 måneder etter fødsel |
| Sår, skrubbsår og gnagsår | Huden må være hel. Inntil 14 dager etter at et sår har grodd, med unntak for små, overfladiske sår |
Har du nylig hatt et flåttbitt, skal du følge med på utslettet – og flytte timen i blodbanken.
Reiser: malaria og myggbårne virus
Utenlandsreiser kan også gjøre at du må utsette timen. Reglene varierer med hvor du har vært, hvor lenge og når på året:
- Malariaområder: Kortere opphold enn seks måneder gir ett års karantene etter hjemreise. Har du hatt malaria, kan du aldri gi blod.
- Malariafrie områder i Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika: Fire uker etter et opphold på under seks måneder, seks måneder etter lengre opphold.
- USA og Canada: Reiser du hjem i perioden 1. april–30. november, må du vente fire uker på grunn av Vest-Nil-virus som spres med mygg. Kommer du hjem mellom 1. desember og 31. mars, kan du gi med en gang.
- Områder med utbrudd av zika, Vest-Nil-virus eller lignende: Minst 28 dager etter at du forlot området.
- Langvarige opphold: Har du bodd i Afrika sør for Sahara i fem år eller mer til sammen, kan du ikke bli blodgiver. Er du født i, har mor fra eller har fått blodoverføring i Amerika sør for USA, utelukkes du også på grunn av chagas-parasitten – men noen blodbanker godkjenner deg etter en negativ test og seks måneder i Norge.
Reglene endres når smittesituasjonen i verden endrer seg, og Helsedirektoratet varsler blodbankene om nye utbrudd. Har du vært ute og reist, ring blodbanken før timen. Det sparer deg for en bomtur. Planlegger du en tur til et område med malaria, er det dessuten lurt å sjekke reiseforsikringen og snakke med fastlegen eller en vaksinasjonsklinikk i god tid.
Menn som har sex med menn: hva gjelder i 2026?
Menn som har hatt sex med menn kan gi blod når det har gått 12 måneder siden siste seksuelle kontakt. Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet varslet i 2023 at menn som har sex med menn skulle kunne gi blod på samme vilkår som heterofile, basert på en smittevernvurdering fra Folkehelseinstituttet. I februar 2024 meldte Helsedirektoratet at endringen var forsinket og at de ikke kunne si når den blir innført. Da Helsenorge oppdaterte siden sin i april 2026, sto det fortsatt at endringer er planlagt, men at forutsetningene ikke er på plass.
Per oktober 2026 gjelder altså 12-månedersregelen. Kvinner som har hatt seksuell kontakt med en mann som har hatt sex med menn, får minst seks måneders karantene. Personer som har solgt seksuelle tjenester, må også vente 12 måneder etter siste seksuelle kontakt.
Slik melder du deg – og dette skjer første gang
- Sjekk minstekravene med selvtesten på GiBlod.no, og les karantenereglene. Er du usikker på en sykdom eller medisin, ring blodbanken direkte.
- Registrer deg på GiBlod.no og velg blodbanken nærmest deg. Oversikten over blodbankene ligger også der, med kontaktinformasjon og åpningstider.
- Vent på innkalling. Blodbankene planlegger innhentingen nøye, så det kan ta tid. Har du ikke hørt noe etter en stund, anbefaler GiBlod.no at du kontakter blodbanken.
- Nyregistrering: Første gang fyller du ut et medisinsk spørreskjema, går gjennom det med en bioingeniør, sykepleier eller lege, viser legitimasjon, og får målt blodtrykk og puls og tatt blodprøver. Prøvene sjekker blant annet hemoglobin, blodtype og hiv og hepatitt B og C. Hos Blodbanken i Oslo avtales den første tappingen omtrent seks uker senere, hvis du blir godkjent.
- Første tapping: Spørreskjemaet fylles ut på nytt hver gang, og du har en ny samtale før hver tapping.
Blodgiving er frivillig og ulønnet. Noen blodbanker gir deg en liten gave. Personalet har taushetsplikt, og du kan trekke deg når som helst uten å oppgi grunn. Ifølge Blodbanken i Oslo er du som blodgiver regnet som pasient og dekket av Norsk pasientskadeerstatning hvis noe skulle gå galt.
Selve blodgivingen
Du sitter eller halvligger i en stol, og stikkstedet i albuebøyen desinfiseres. Først tappes en liten pose til blodprøver, deretter selve blodposen på 450 milliliter. Det tar vanligvis 5–12 minutter når nålen er på plass. 450 milliliter tilsvarer 10–12 prosent av blodet i kroppen, og volumet bygges opp igjen i løpet av noen timer. Jernlagrene tar lengre tid, vanligvis 6–12 uker – det er derfor du kan gi fullblod bare inntil fire ganger i året.
Etter tappingen hviler du 10–15 minutter og får noe å drikke. Hos Blodbanken i Oslo får du en SMS når et blodprodukt fra din givning blir bestilt til en pasient.
Dagen du skal gi blod
Sov godt, spis et ordentlig måltid i løpet av de siste tre timene før timen (Røde Kors sier senest én time før, og råder deg til å unngå fet mat), drikk minst en halv liter vann og la alkoholen stå de siste 12 timene. Etterpå: drikk ekstra, ikke tren hardt de første 24 timene og unngå å stå lenge oppreist samme dag. Har du en jobb eller hobby der det er farlig å besvime – flyger, kranfører, bussjåfør, dykker, klatrer, eller du jobber i stige eller stillas – skal det gå minst 12 timer.
De fleste merker lite til tappingen. Noen får blåmerke, ømhet eller blir svimle, og svimmelheten kan komme flere timer etterpå. Blir du uvel, legg deg ned eller sett deg med hodet mellom knærne. Gi beskjed til blodbanken hvis du får plager, eller hvis du blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.
Plasma og blodplater
I tillegg til vanlig blodgiving (fullblod) kan du gi bare deler av blodet. Det kalles aferese: Du kobles til en maskin som skiller ut plasma eller blodplater og gir resten av blodet tilbake. Ifølge GiBlod.no er du koblet til i omtrent 70 minutter, og hele besøket tar rundt halvannen time. Blodplater trengs blant annet av kreftpasienter som får kraftig cellegift, og de holder seg bare i seks dager, så lagrene må stadig fylles på.
Fordi kroppen erstatter plasma og blodplater i løpet av et døgn, kan du gi dette oftere enn fullblod – GiBlod.no oppgir at det kan gå 2–3 uker mellom hver gang. Blodbankene ønsker helst erfarne givere med gode blodårer til aferese; GiBlod.no nevner at du gjerne har gitt blod rundt ti ganger først. Det er blodbanken som spør deg, ikke omvendt.
Hvis du blir avvist eller får lav blodprosent
En avvisning betyr ikke at du er syk. Mange får karantene for noe helt ufarlig, og hemoglobinet kan være litt for lavt én dag og greit neste gang. Har du lav blodprosent uten kjent grunn, bør du ta det opp med fastlegen din – mer om dette i saken om hvordan du får opp blodprosenten.
Kan du ikke gi blod, finnes det andre måter å bidra på: Helsenorge viser til at blodgivere også kan registrere seg som stamcellegivere i benmargsgiverregisteret, og du kan ta stilling til organdonasjon og fortelle de nærmeste hva du ønsker.
Vanlige spørsmål
Hvor lenge må man vente med å gi blod etter tatovering?
Seks måneder etter siste tatovering, piercing, hull i ørene eller permanent sminke. Gamle tatoveringer hindrer deg ikke i å gi blod.
Hvor gammel må man være for å gi blod?
Minst 18 år. Nye givere bør ikke være over 60, men blodbankens lege kan godkjenne eldre etter en vurdering. Etablerte givere kan fortsette til 65, og etter det med årlig tillatelse.
Hvor ofte kan man gi blod?
Fullblod inntil fire ganger i året. Plasma og blodplater kan gis oftere, med 2–3 uker mellom, hvis blodbanken har valgt deg ut som aferesegiver.
Får man betalt for å gi blod?
Nei. Blodgiving i Norge er frivillig og vederlagsfri, men noen blodbanker gir en liten gave.
Kan homofile menn gi blod i Norge?
Ja, når det har gått 12 måneder siden siste seksuelle kontakt med en mann. En endring er planlagt, men var ikke innført per oktober 2026.
Kilder
- Helsenorge/Helsedirektoratet: Vil du bli blodgiver?, oppdatert 15. april 2026, lest oktober 2026
- Helsedirektoratet: Hvem kan, og hvem kan ikke være blodgivere, siste faglige endring 23. august 2024
- Helsedirektoratet: Menn som har sex med menn må vente med å gi blod, 17. februar 2024
- GiBlod.no/Røde Kors: Hvem kan, og hvem kan ikke gi blod? (karanteneregler), lest oktober 2026
- GiBlod.no/Røde Kors: Prosessen rundt blodgiving og Å gi plasma (aferese), lest oktober 2026
- Blodbanken i Oslo: Slik foregår blodgivning, lest oktober 2026
- Helse Stavanger: Velkommen til blodbanken, lest oktober 2026
