Hvordan blir du kvitt munnsår?
Vanlige munnsår (afte) gror av seg selv på en til to uker, og forkjølelsessår på sju til ti dager. Du kan ikke kurere dem, men munnskyllevann med klorheksidin, smertestillende gel og å unngå sur og sterk mat gjør ventetiden lettere. Et sår som ikke har grodd på tre uker, skal sjekkes.
Du blir kvitt de fleste munnsår ved å vente: Vanlige munnsår, afte, gror ifølge Helsenorge gjerne i løpet av en til to uker, og forkjølelsessår på leppen går over på sju til ti dager. Det du kan gjøre, er å lindre smertene og hjelpe tilhelingen litt på vei. Munnskyllevann med klorheksidin og smertestillende gel fra apoteket hjelper mot afte, mens reseptfri krem kan korte et forkjølelsessår med omtrent en dag. Er såret fortsatt der etter tre uker, eller får du sår svært ofte, bør du gå til lege eller tannlege.
Det første du må finne ut, er hvilken type sår du har. «Munnsår» brukes i dagligtale om to helt forskjellige ting, og de behandles ulikt.
Afte eller forkjølelsessår – to forskjellige ting
| Afte (aftøse sår, munnskold) | Forkjølelsessår (herpes) | |
|---|---|---|
| Hvor? | Inne i munnen: innsiden av kinnet, leppene, på tunga | På leppen eller rundt munnen, oftest i overgangen mellom leppe og hud |
| Hvordan ser det ut? | Lite, gråhvitt sår med rød kant, som regel under 5 mm | Rødt område som blir små blemmer, så væskende sår og skorpe |
| Årsak | Ikke sikkert kjent | Herpes simplex-virus |
| Smitter? | Nei | Ja, svært smittsomt |
| Varighet | En til to uker, store sår lenger | Sju til ti dager |
Den viktigste forskjellen i hverdagen er smitten. Afte smitter ikke – du kan kysse og dele glass som vanlig. Forkjølelsessår gjør det. Et forvarsel med prikking eller svie på leppen et par dager før noe synes, peker nesten alltid mot herpes.
Det finnes også en tredje variant som forvirrer: Første gang et barn smittes med herpesviruset, kan det få mange små, smertefulle sår inne i munnen, ofte med feber. Helsenorge påpeker at det er herpes og ikke afte, og at det behandles annerledes.
Slik lindrer du afte
Afte er en av de vanligste plagene i munnen. Helsenorge skriver at alle får det en eller annen gang, at det er vanligst blant tenåringer og unge voksne, og at det ofte forsvinner med alderen. Behandlingen handler om å dempe smerten og la såret gro i fred.
Munnskyllevann med klorheksidin
Klorheksidin kan ifølge Helsenorge virke smertelindrende og gjøre at sårene gror raskere. Det finnes flere produkter mot afte med klorheksidin på apoteket. Tre ting er greie å vite: Ved daglig bruk kan tunga og tennene bli gulbrune (det går over når du slutter), det kan smake bittert, og det bør gå minst 30 minutter mellom tannpuss og skylling. Munnskyllevann med andre virkestoffer, som heksetidin og tymol, ser ifølge Helsenorge ikke ut til å virke mot afte.
Smertestillende gel og spray
Apoteket selger lokalbedøvende midler som du påfører rett på såret, som gel, spray eller skyllevann. De er praktiske før et måltid, når det gjør vondest. Tabletter med paracetamol eller ibuprofen er et alternativ når mange sår gjør det vondt å spise – og du kan lese mer om hvordan du bruker Ibux og Paracet trygt. Følg dosen i pakningsvedlegget.
Mat og vaner mens det gror
- Unngå syrlig drikke som fruktjuice og brus, og sterkt krydret mat – det svir og irriterer.
- Puss tenner og tannkjøtt nøye, med en myk tannbørste, så sårene ikke blir infisert.
- Velg myk mat som yoghurt, grøt og suppe som ikke er for varm, når det gjør vondt å tygge. Sørg for å få i deg nok næring hvis matlysten forsvinner.
Får du afte ofte? Les innholdslisten på tannkremen
Mange vanlige tannkremer inneholder skumdannende såpestoff, natriumlaurylsulfat (på tuben ofte «sodium lauryl sulfate»). Helsenorge og NHI anbefaler deg som ofte plages av afte, å bruke en fluortannkrem uten dette stoffet. Det er et billig forsøk som ikke krever resept – og du får fortsatt fluoren tennene trenger.
Hvis det ikke hjelper
Har du mange eller store sår, kan legen foreskrive kortison til bruk på sårene. Ifølge Helsenorge kan det dempe smertene og stimulere tilhelingen, med få bivirkninger – noen få får soppinfeksjon i munnen (trøske). NHI skriver at egne kortisonsalver for munnen ikke selges i Norge, men at legen kan forskrive kortisonsalve beregnet for huden. For noen kan behandling med B12 hjelpe, selv om B12-verdiene i blodet er normale.
Slik behandler du forkjølelsessår
Forkjølelsessår skyldes herpes simplex-viruset type 1. De fleste smittes som barn, og viruset blir værende i kroppen resten av livet. Det kan blusse opp igjen, ifølge Helsenorge blant annet ved tretthet, stress, sollys, menstruasjon og infeksjoner – navnet kommer av at det så ofte dukker opp sammen med en forkjølelse. Nye utbrudd er som regel mildere enn det første. Det er i samme virusfamilie som vannkoppeviruset bak helvetesild, men et annet virus – det ene gir ikke det andre.
- Start med en gang du kjenner prikkingen. Reseptfri krem mot herpes kan ifølge Helsenorge forkorte utbruddet med omtrent én dag. Det er ikke mye, men mest å hente tidlig.
- Smertestillende gel kan smøres på såret, og paracetamol eller ibuprofen kan lindre smerter.
- Tabletter på resept brukes noen ganger ved første utbrudd, som ofte er det verste. Har du hyppige utbrudd, kan legen vurdere forebyggende behandling.
- Solkrem og fet sinksalve på leppene kan forebygge nye utbrudd hvis sola er det som utløser dem.
Ikke ta med smitten til øyet
Væsken i blemmene smitter. Unngå å kysse, dele glass og bestikk, og la være å ta på såret. Gnir du deg i øynene etter å ha tatt på det, kan viruset spre seg til øyet. Får du herpes på nesetippen eller i øyet, skal du ifølge Helsenorge oppsøke lege raskt. Unngå også oralsex mens du har utbrudd, siden det kan gi herpes på partnerens kjønnsorgan.
Første utbrudd kan ifølge Helsenorge gi feber, hovne lymfeknuter, dårlig matlyst og dårlig ånde i tillegg til sårene. Er du ellers frisk og har milde plager, trenger du ikke gå til lege for et forkjølelsessår. Har du svekket immunforsvar, bør du ta kontakt, fordi infeksjonen kan bli mer alvorlig.
Når munnsår bør undersøkes
Et vanlig munnsår følger et forutsigbart mønster: Det er vondest de første dagene og blir gradvis bedre. Bryter såret med det mønsteret, bør du få det sett på. Ta kontakt med lege eller tannlege hvis
- et sår ikke har grodd på tre uker
- sårene er større enn et par millimeter og ikke blir bedre, eller kommer tilbake gang på gang
- du også får sår andre steder på kroppen, for eksempel i underlivet eller på huden
- du samtidig har feber, magesmerter eller går ned i vekt uten å forstå hvorfor
- du har en rød eller hvit flekk, en kul eller en fortykkelse i munnen som ikke forsvinner, blør eller begynner å gjøre vondt
Grensen på tre uker kommer fra Kreftforeningen, som Helsenorge viser til: Et sår i munnen som ikke gror, kan i sjeldne tilfeller være et tidlig tegn på kreft i munnhulen. Langt de fleste slike sår har en ufarlig forklaring, for eksempel en skarp tannkant eller en protese som gnager. Men det er nettopp derfor det skal sjekkes – en rask undersøkelse gir enten en enkel løsning eller ro i sjelen. Risikoen for munnhulekreft er høyere for deg som røyker eller snuser, særlig sammen med mye alkohol, og det er en god grunn til å slutte med røyk og snus.
Tannlegen er ofte den som først oppdager forandringer i munnen ved en vanlig kontroll, og er et naturlig sted å starte hvis du tror noe gnager. Fastlegen er riktig sted hvis du vil utrede om sårene skyldes noe i kroppen. På søstersiden vår om munnsår står det mer om hva du gjør når et munnsår ikke vil gro, og hvilke tegn som er viktigst å reagere på.
Hyppige sår kan ha en årsak du kan gjøre noe med
Hvorfor noen får afte hele tiden og andre nesten aldri, er ikke helt klarlagt. Helsenorge lister likevel opp flere ting som øker risikoen, og flere av dem kan påvises med en blodprøve:
- Mangel på jern, folsyre eller vitamin B12. Lav jern henger ofte sammen med lav blodprosent, og det er grunnen til at mange med hyppige munnsår blir bedt om å ta blodprøver. Har du fått påvist mangel, er det verdt å lese om hvordan du får opp blodprosenten – men start ikke med jerntilskudd før årsaken er funnet.
- Mangel på C-vitamin, særlig hos eldre som spiser lite og ensidig.
- Cøliaki, en sykdom der tarmen ikke tåler gluten. NHI nevner også Crohns sykdom og ulcerøs kolitt som sykdommer afte kan henge sammen med.
- Skader i munnen, for eksempel når du biter deg i kinnet, eller en tann eller regulering som gnager.
- Arv – afte går ofte i familier.
- Enkelte matvarer, for eksempel sjokolade, kaffe og peanøtter. Før gjerne en enkel dagbok over hva du har spist før et utbrudd.
- Stress kan ifølge flere forskere utløse munnsår. Har du perioder med mye press, er det et argument til for å finne måter å takle stress på.
Røykeslutt står også på Helsenorges liste over råd mot munnsår. NHI peker i tillegg på hard tannbørste som en mulig utløser. Det er verdt å vite at forskningen på årsakene spriker: NHI skriver at noen studier finner sammenheng med lavt jern og B12, mens andre ikke gjør det. En blodprøve er derfor et godt sted å starte, men ingen garanti for svar.
Munnsår hos barn
Afte gir ikke feber. Har et lite barn høy feber, hovent og rødt tannkjøtt og smertefulle sår i munnen, er det ifølge Helsenorge mer sannsynlig førstegangs herpes. Det forveksles lett med vanskelig tannfrembrudd. Barnet vil ofte ikke spise, og da er det viktigste at det får i seg nok drikke, så det ikke tørker ut. Smertestillende kan lindre, og hos ellers friske barn går det over på en til to uker. Kontakt lege eller legevakt (116 117) hvis barnet ikke klarer å drikke nok.
Vanlige spørsmål
Hvor lenge varer et munnsår?
Afte gror vanligvis på en til to uker, store sår kan ta lenger tid. Forkjølelsessår gror på sju til ti dager og etterlater sjelden arr.
Hva er raskeste måte å bli kvitt munnsår på?
Det finnes ingen kur som fjerner afte over natten. Klorheksidin og kortisonkrem kan gi raskere tilheling, mens krem mot herpes korter et forkjølelsessår med omtrent én dag hvis du starter tidlig.
Smitter munnsår?
Afte smitter ikke. Forkjølelsessår smitter lett via spytt og kontakt med væsken i blemmene, så unngå kyss og deling av glass og bestikk til såret har grodd.
Hvorfor får jeg munnsår hele tiden?
Det kan skyldes arv, men også mangel på jern, folsyre eller B12, cøliaki, en tann som gnager eller enkelte matvarer. Be fastlegen om en utredning hvis sårene kommer igjen og igjen.
Når skal jeg gå til lege med munnsår?
Hvis et sår ikke har grodd på tre uker, hvis du får sår svært ofte, eller hvis du samtidig har feber, vekttap eller sår andre steder på kroppen.
Kilder
- Helsenorge: After (munnskold), lest oktober 2026
- Helsenorge: Forkjølelsessår (herpes) (oppdatert 12. juli 2026), lest oktober 2026
- Helsenorge/Kreftforeningen: Hode- og halskreft, lest oktober 2026
- NHI: Kreft i munnhulen, lest oktober 2026
- NHI: After, lest oktober 2026
- Helsenorge: Vondt i munnen hos barn, lest oktober 2026
