Hvordan blir du kvitt hemoroider?
De fleste hemoroider blir bedre av mykere avføring, mindre pressing og en kort kur med krem eller stikkpiller fra apoteket. Kommer de stadig tilbake, finnes det enkle inngrep hos spesialist. Blod fra endetarmen som ikke gir seg, skal alltid sjekkes av lege.
Du blir som regel kvitt plagene fra hemoroider ved å gjøre avføringen myk og slutte å presse: mer fiber, nok å drikke, daglig bevegelse og korte toalettbesøk. Krem, salve eller stikkpiller fra apoteket demper kløe, svie og hevelse mens dette virker, men skal bare brukes en kort periode. Helsenorge skriver at hemoroider ofte kommer og går i perioder, og at de fleste får god lindring av egenbehandling. Kommer de igjen og igjen, kan fastlegen henvise deg til et enkelt inngrep der hemoroiden strammes av med en strikk. Én ting skal du ikke ordne selv: blod fra endetarmen som ikke gir seg, kommer tilbake eller følger med endret avføring, skal undersøkes av lege, fordi de samme tegnene kan skyldes tarmkreft.
Hva hemoroider er – og hvorfor de blør
Alle har blodårepolstre i endetarmsåpningen. De hjelper lukkemuskelen med å holde tett. Hemoroider er når disse blodårene blir utvidet og hovne, og noen ganger glir de ut av endetarmsåpningen. Et fast trykk ovenfra er den vanlige årsaken: hard avføring du må presse ut, lange økter på toalettet, graviditet, overvekt og mye stillesitting. En oversikt fra Norsk Helseinformatikk (NHI) anslår at én av tre nordmenn får hemoroider i løpet av livet, og at det er vanligst i alderen 45–65 år.
Typiske plager er kløe og irritasjon, en kul ved endetarmsåpningen, en følelse av at du ikke blir ferdig på do, og friskt, lyst rødt blod på papiret eller i skåla. Indre hemoroider sitter så høyt at de mangler smertefibre. De kan derfor blø uten å gjøre vondt. Det er en del av grunnen til at så mange går lenge med blødningene uten å gjøre noe.
Leger deler indre hemoroider inn i fire grader etter hvor langt de kommer ut:
| Grad | Hva du merker |
|---|---|
| 1 | Blør, men kommer ikke ut. Synes bare ved undersøkelse innvendig. |
| 2 | Kommer ut når du presser, men går inn igjen av seg selv. |
| 3 | Kommer ut og må dyttes inn igjen med fingeren. |
| 4 | Ligger ute og lar seg ikke dytte inn. |
Graden avgjør i praksis hvilken behandling som er aktuell. De to første gradene behandles nesten alltid med tiltakene under. Grad 3 og 4 ender oftere hos spesialist.
Myk avføring er selve behandlingen
Både Helsenorge og NHI beskriver det samme som grunnbehandling for alle hemoroider, uansett grad: mer kostfiber, rikelig med væske og ingen kraftig pressing. Det høres for enkelt ut, men det er nettopp trykket under toalettbesøket som holder hemoroidene hovne. Fjerner du det, får de ro til å trekke seg sammen.
Mer fiber, gradvis
Fiberrik mat gjør avføringen fyldigere og mykere. Helsenorge peker på grovt brød, frukt og grønnsaker, og i rådene om forstoppelse også kli, rotgrønnsaker, nøtter, fersk eller tørket frukt og fullkornspasta. Bytt loff med brød merket «ekstra grovt» på Brødskalaen, legg en skje havrekli eller linfrø i yoghurten og ha grønnsaker til hvert middagsmåltid. Er du usikker på hvor mye fiber en vare har, står det i næringsdeklarasjonen – her er en kort forklaring på hvordan du leser næringsinnholdet på pakken.
Øk mengden over et par uker. Går du fra nesten ingen fiber til mye på én dag, får de fleste luft og oppblåsthet, og da gir mange opp før det har virket.
Drikk nok
Fiber trekker til seg vann. Uten nok væske kan ekstra fiber gjøre avføringen tørrere, ikke mykere. Helsenorge anbefaler å drikke rikelig, og et konkret råd i forstoppelsesrådene er å starte dagen med et stort glass vann.
Bevegelse
Daglig aktivitet, for eksempel en rask gåtur, holder tarmen i gang. Det trenger ikke være hard trening – har du sittet stille lenge, er en enkel plan for å komme i gang nok.
Dovaner som gjør en forskjell
Helsenorge gir to råd om selve toalettbesøket som er lette å undervurdere: gå når du kjenner at du må, og ikke sitt lenge. Trangen går gjerne over hvis du holder igjen, og avføringen som blir liggende i endetarmen, blir hardere.
- Legg bort mobilen. Det er lett å bli sittende i ti minutter med telefonen. Sittestillingen på toalettet gir trykk mot de samme blodårene, også når du ikke presser.
- Ikke press for å bli ferdig. Følelsen av at det er mer igjen, kan komme av selve hemoroiden. Pressing for å få ut «resten» gjør den bare større.
- Vær skånsom når du tørker. Hard tørking irriterer huden og forsterker kløen. Fuktig papir uten parfyme eller en skylling med lunkent vann er mildere.
- Gå ikke tilbake og tørk på nytt for å sjekke om det blør. Det irriterer bare mer. Noter heller hvor ofte du ser blod, så har du noe konkret å fortelle legen.
Krem, salve og stikkpiller: kort kur, ikke fast bruk
På apoteket finnes kremer, salver og stikkpiller som lindrer kløe og smerter, med og uten resept. Noen inneholder kortison, som demper hevelse og betennelse, ofte kombinert med et lokalbedøvende middel. De virker på plagene, men gjør ingenting med årsaken. Det er derfor de skal brukes som en kur ved siden av kostholdsgrepene, ikke i stedet for dem.
Varigheten er det som oftest går galt. Ta Scheriproct som eksempel – et kortisonpreparat som selges uten resept i mindre pakninger. Ifølge Felleskatalogen er reseptfri bruk beregnet på voksne over 18 år. Behandlingen bør fortsette i minst en uke etter at plagene har gitt seg, med sjeldnere dosering, og den samlede behandlingstiden bør ikke overskride fire uker. Langvarig bruk av kortison på huden kan gjøre huden tynnere. Les pakningsvedlegget for akkurat det produktet du kjøper, og spør på apoteket hvis du er usikker på hva som passer.
Brukt kremen i fire uker uten bedring?
Da er det på tide å bestille time, ikke å kjøpe en ny tube. Enten er plagene ikke hemoroider, eller så trenger du en annen behandling. Det samme gjelder hvis du må ty til kortisonkrem gang på gang.
Mot smerter kan vanlige reseptfrie smertestillende hjelpe en periode. Hvis du er usikker på hvilke du kan kombinere, har vi forklart forskjellen på ibuprofen og paracetamol. Vær oppmerksom på at enkelte sterkere smertestillende kan gi forstoppelse – det motsatte av det hemoroidene trenger.
Blod fra endetarmen: når skal du til lege?
Litt friskt blod på papiret er vanlig ved hemoroider, og Helsenorge sier det rett ut. Men de samme symptomene kan ha andre årsaker, og den viktigste å utelukke er kreft i tykktarm eller endetarm. Helsenorge skriver at blod fra endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret bør sjekkes hos legen selv om det bare er små mengder, og at endret avføringsmønster er et typisk tegn ved tarmkreft.
Kontakt fastlegen hvis du har
- blødning som ikke gir seg, eller som kommer tilbake over tid
- varig endring i avføringen, for eksempel vekslende hard og løs mage, eller avføring som stadig blir smalere
- følelse av at du ikke får tømt deg
- vekttap uten klar grunn, dårlig matlyst eller du føler deg generelt syk
- mørk eller svart avføring
Kontakt legevakt på 116 117 hvis du blør mye eller flere ganger på kort tid, eller hvis du blir svimmel eller føler deg dårlig. Ved store blødninger og tegn på sjokk – blekhet, kaldsvette, besvimelse – ringer du 113.
Ikke la det ligge fordi temaet er flaut. Legen undersøker vanligvis endetarmen med en finger og ofte med et kort rør (anoskop), og det tar noen minutter. Har du ingen fast lege, kan du finne fastlegen din på Helsenorge.
Lite blod over lang tid kan gi lav blodprosent
Små, gjentatte blødninger kan tappe kroppen for jern uten at du merker det som annet enn trøtthet og andpustenhet. Det gjelder både hemoroider og blødninger høyere oppe i tarmen. Har du blødd lenge og føler deg slapp, be legen sjekke hemoglobin og jernlager – og les hvordan du får opp blodprosenten når årsaken er funnet.
I Norge får alle som fyller 55 år tilbud om å være med i Tarmscreeningprogrammet, som skal finne tarmkreft før den gir symptomer. Har du symptomer, skal du ikke vente på invitasjonen – da går du til fastlegen.
Strikk, sprøyte eller operasjon – når egenbehandling ikke holder
Hjelper ikke kostholdet og kuren, kan fastlegen henvise til spesialisthelsetjenesten. Der er det vanligste inngrepet strikkligatur (gummibåndligering): Legen legger en liten strikk rundt roten av en indre hemoroide. Blodtilførselen stoppes, og hemoroiden skrumper inn. Inngrepet gjøres poliklinisk, altså uten innleggelse. NHI viser til en oversikt i JAMA fra 2025 der strikkligatur løste plagene hos omtrent 90 prosent av pasientene med grad 1–3, men opptil 20 prosent trengte ny behandling.
Andre metoder er injeksjon av et middel som får hemoroiden til å skrumpe (skleroterapi) og varmebehandling med infrarødt lys. Begge virker godt på kort sikt, men tilbakefall er vanligere enn etter strikk. Operasjon der hemoroidene fjernes (hemoroidektomi), er forbeholdt grad 3–4 og plager som ikke blir bedre av de enklere metodene. Tilbakefall er sjeldnere, men du må regne med at det tar ett til to uker å komme seg.
Det finnes én akuttsituasjon å kjenne til: En ytre hemoroide kan få en blodpropp i seg. Da kommer det plutselig en blåsvart, hard og svært øm kul ved endetarmsåpningen. Ifølge NHI-oversikten er det en fordel å få tømt ut blodproppen innen 72 timer. Kontakt fastlegen eller legevakt samme dag hvis det skjer.
Hemoroider i svangerskapet
Hemoroider er vanlige hos gravide, særlig i andre og tredje trimester. Livmoren trykker på blodårene i bekkenet, og mange får treg mage i tillegg. NHI beskriver det som ufarlig, men plagsomt, og at det ofte blusser opp igjen ved senere svangerskap eller perioder med hard mage.
Fiber, væske og bevegelse er førstevalget her også. Helsenorge skriver at gravide med forstoppelse kan prøve avføringsmidler som er egnet for gravide. Med kremer og stikkpiller må du være mer forsiktig: Felleskatalogen sier at preparater med kortison ikke skal brukes i første trimester, og senere bare når fordelen oppveier en mulig risiko. Spør jordmor, lege eller apoteket før du bruker noe.
Hindre at de kommer tilbake
Hemoroider er ikke noe du blir kvitt én gang for alle. De kommer gjerne tilbake når avføringen blir hard igjen – i ferier, etter sykdom eller i perioder med lite bevegelse. Vanene som hjalp første gang, er de samme som forebygger: fast fiber i kostholdet, nok å drikke, daglig bevegelse og korte toalettbesøk. Det er en av få helseplager der kostholdet er selve behandlingen og ikke et tillegg. Bruker du jerntilskudd og har fått treg mage av det, er det verdt å ta opp med legen, fordi en annen type eller dose kan være lettere for magen.
Vanlige spørsmål
Går hemoroider over av seg selv?
Små hemoroider trekker seg ofte sammen igjen når avføringen blir myk og du slutter å presse. De kan likevel komme tilbake i perioder. Større hemoroider som ligger ute, går sjelden helt bort uten behandling hos lege.
Hvor lenge kan jeg bruke hemoroidekrem?
For reseptfrie kortisonpreparater som Scheriproct sier Felleskatalogen at samlet behandlingstid ikke bør overskride fire uker. Les pakningsvedlegget for produktet du bruker, og gå til lege hvis du ikke er bedre etter kuren.
Er det farlig med blod på dopapiret?
Som regel skyldes det hemoroider eller en liten rift. Men blødning som ikke gir seg eller kommer igjen, og blod sammen med endret avføring eller vekttap, skal sjekkes av lege for å utelukke tarmkreft.
Hvordan vet jeg om det er hemoroider eller noe annet?
Det kan du ikke vite sikkert selv. Symptomene ved hemoroider, en rift i endetarmsåpningen og tarmkreft kan ligne. En kort undersøkelse hos fastlegen gir svaret.
Hva er strikkligatur?
Et poliklinisk inngrep der legen strammer en strikk rundt roten av en indre hemoroide, slik at blodtilførselen stoppes og hemoroiden skrumper. Det er den vanligste behandlingen når kosthold og kremer ikke har hjulpet.
Kilder
- Helsenorge (Helsedirektoratet): Hemoroider, oppdatert 17. august 2026, lest oktober 2026
- Helsenorge: Forstoppelse, lest oktober 2026
- Helsenorge: Tarmkreft (symptomer og Tarmscreeningprogrammet), lest oktober 2026
- Norsk Helseinformatikk: Hemoroider, en oppdatering om behandling, 10. september 2025, lest oktober 2026
- Norsk Helseinformatikk: Hemoroider i svangerskapet, lest oktober 2026
- Felleskatalogen: Scheriproct (reseptfri bruk, behandlingsvarighet, graviditet), lest oktober 2026
