Hopp til innholdet

Hvor er det lov å grille med engangsgrill?

I hagen, på tilrettelagte grillplasser og i parker langt fra skog og utmark. Fra 15. april til 15. september er engangsgrill forbudt i og i nærheten av skog og annen utmark, og stranda regnes som regel som utmark. Kommunen kan gi tillatelse – eller forby all grilling når det er tørt.

Engangsgrill med fem marinerte koteletter, plassert i en grillplass av murstein

Du kan grille med engangsgrill i egen hage, på tilrettelagte grillplasser og i parker og grøntområder som ligger godt unna skog og annen utmark. Fra og med 15. april til og med 15. september er det derimot forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og utmark, og en engangsgrill er åpen ild på linje med et bål. Stranda regnes som regel som utmark, så på mange badeplasser er engangsgrill forbudt om sommeren med mindre kommunen har tillatt det. Hele året gjelder én regel over alt: Du må ikke grille på en måte som kan føre til brann.

Bålforbudet gjelder også engangsgrillen

Forbudet står i forskrift om brannforebygging § 3. Fra 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander «i eller i nærheten av skog og annen utmark». Det står ikke «bål» i forskriften – det står ild. Både Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Oslo kommune skriver derfor uttrykkelig at forbudet omfatter grill og engangsgrill på samme måte som bål og bålpanne.

Forbudet har tre unntak. Det er lov å gjøre opp ild når

  1. kommunen har gitt tillatelse,
  2. kommunestyret har tillatt det i en lokal forskrift fordi lokale forhold tilsier det, eller
  3. det er åpenbart at brann ikke kan oppstå.

Det siste unntaket er snevrere enn mange tror. DSB skriver at det skal svært mye nedbør til før det er opplagt at ild ikke kan føre til brann, og nevner områder med mye snø som et eksempel. En engangsgrill på en tørr gressplen ved skogkanten i juni faller klart utenfor.

Datoene og straffen

Forbudsperioden er 15. april–15. september hvert år. Brudd på forskriften kan etter brann- og eksplosjonsvernloven § 42 straffes med bot eller fengsel inntil tre måneder. Det gjelder også om grillen ikke forårsaket noen brann. Fører grillingen til brann, kommer erstatningsansvaret for skadene i tillegg.

Utmark, «i nærheten av» – og hvorfor stranda er et problem

Utmark er etter friluftsloven alt udyrket land som ikke er innmark: skog, myr, fjell, strender og holmer. Oslo kommune skriver det rett ut i sin omtale av bålforbudet: Utmark er all udyrket mark, skog, fjell og strandområder.

Derfor er stranda det stedet der flest misforstår reglene. DSB skriver at stranda oftest vil regnes som utmark og dermed være omfattet av bålforbudet, og at du må søke kommunen om tillatelse hvis du vil grille der. Mange kommuner har gitt slike tillatelser på bestemte badeplasser, ofte med faste griller eller merkede grillsoner. Er det ikke tilrettelagt og ikke skiltet at grilling er lov, skal du gå ut fra at engangsgrillen må bli hjemme fram til 15. september.

Ordene «i nærheten av» gjør at forbudet også rekker inn i bebygde strøk. Ligger hagen din eller friområdet i borettslaget inntil et skogholt, kan du være innenfor forbudssonen selv om du står på en plen. Det er avstanden og hva som ligger rundt deg, som avgjør, ikke hva området heter.

Her kan du grille med engangsgrill

Sted15. april–15. septemberResten av året
Egen hage eller terrasse, godt unna skog og utmarkLov, men du har full aktsomhetspliktLov
Bypark og grøntområde langt fra skogSom regel lov, hvis ikke skilting eller lokale regler sier noe annetLov
Tilrettelagt grillplass eller grillsoneLovLov
Strand uten tilretteleggingSom regel forbudt, med mindre kommunen har gitt tillatelseLov hvis det er trygt
Svaberg, holmer, skog og fjellForbudtLov hvis det er trygt og ikke lokalt forbudt
Hvor som helst når kommunen har innført totalforbudForbudtForbudt

For hagen gjelder de samme vurderingene som for et lite bål; det er gått grundig gjennom i svaret på om du har lov til å brenne bål i hagen. Hvor grensene for innmark og utmark ellers går, står i gjennomgangen av allemannsretten.

Kommunen kan forby all grilling – også i parken

Når brannfaren er spesielt stor, kan kommunen etter § 3 fjerde ledd innføre forbud mot å gjøre opp ild alle steder utendørs i hele eller deler av kommunen, når som helst i året. Et slikt forbud kan gjelde i inntil 60 dager av gangen og skal oppheves så snart faren er over. Det omfatter også hagen, parken og grillplassene som ellers er lov.

Kommunen skal gjøre forbudet kjent, men det er du som må sjekke. Kommunens nettside og det lokale brannvesenet er stedene å se. DSB og Oslo kommune viser dessuten til skogbrannfareindeksen på Yr, som viser hvor tørt det er der du er.

Noen kommuner har egne, faste regler i tillegg. Oslo er et godt eksempel på hvor detaljert det kan bli:

  • Det er lov å grille i byens parker hele året.
  • På øyene i Oslofjorden er det bålforbud hele året, og grilling er bare lov på øyer med tilrettelagte grillplasser.
  • Du kan grille i parker, grøntområder og strandsoner som ligger med god avstand fra vegetasjon, med mindre noe annet er skiltet.
  • Engangsgriller skal kastes i egne grillcontainere av metall, ikke i vanlige søppelbøtter.

Andre kommuner har andre regler, så Oslo-reglene kan ikke overføres til Bergen eller Kristiansand. Se etter skilt på stedet og søk på «bålforbud» og navnet på kommunen før du drar.

Slik setter du opp engangsgrillen uten å svi av plenen

Den vanligste skaden fra en engangsgrill er ikke skogbrann, men et svart merke: i gresset, på en benk, på et bryggedekke eller i en bordplate. Bunnen blir svært varm, og stativet som følger med, holder grillen bare noen få centimeter over underlaget.

  • Bygg opp et ubrennbart underlag. Oslo kommune anbefaler å løfte grillen 10–15 centimeter opp med stein eller annet ubrennbart materiale, og skriver at bøylen som følger med, ikke er nok. DSB sier det samme kort: Sett aldri grillen direkte på bakken.
  • Aldri på benker og bord av tre. Varmen fra bunnen er nok til å brenne merker, og skader du kommunens eller borettslagets inventar, kan du bli bedt om å betale.
  • Hold avstand til alt som kan brenne – tørt gress, busker, lyng og hekk – og vær ekstra forsiktig når det blåser.
  • Ha vann klart før du tenner, og la aldri grillen stå uten tilsyn.

Slokk når maten er ferdig, ikke når dere går

Oslo kommune har et enkelt råd som virker: Slokk grillen med rikelig vann med en gang du har grillet ferdig, og ikke i det dere pakker sammen. Da får du tid til å se om den virkelig er kald før du forlater stedet. Glo som er dekket med sand, kan holde på varmen lenge og er farlig for neste person som tråkker der barbeint.

Søppelet er også ditt ansvar

En brukt engangsgrill er avfall, og forurensningsloven § 28 forbyr å etterlate avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade for miljøet. Den som har forsøplet, skal rydde opp. Det samme følger av friluftsloven § 11 når du er i utmark: Du skal ikke etterlate stedet i en tilstand som er skjemmende eller kan skade noen.

Grillen må være helt kald før den havner i en søppelkasse av plast. Varme engangsgriller i vanlige avfallsbeholdere er grunnen til at mange kommuner har satt ut egne containere av metall. Finnes det ingen slik container, tar du med grillen hjem når den er kald.

Aldri inne i telt, bil eller bobil

En engangsgrill avgir karbonmonoksid, en giftig gass uten farge eller lukt. Helsenorge advarer uttrykkelig mot å bruke engangsgrill eller kullgrill inne i telt, båt, campingvogn, bobil, hus eller hytte – også når det regner. Det gjelder også i et fortelt eller under en presenning som er lukket på flere sider. Hodepine, svimmelhet og kvalme kan være tegn på kullosforgiftning. Kom deg ut i frisk luft, og ring 113 ved alvorlige symptomer.

Vil du lage varm mat på tur i bålforbudsperioden, er stormkjøkken og primus et alternativ – Oslo kommune skriver at de kan brukes i perioden med bålforbud, men at du selv må vurdere om det er trygt. Vil du slippe utstyret helt, er det mye god turmat som ikke trenger primus. Når forbudet er over i midten av september, kan du gå tilbake til bålet – og har du lyst til å prøve deg når det er vått, finnes det gode råd for å lage bål i dårlig vær.

Skal grillkvelden på stranda inkludere en øl, er det egne regler for det også – se hva som gjelder for å drikke alkohol på offentlig sted. Og tar dere et bad etterpå, er det greit å vite hva du gjør hvis du blir brent av en brennmanet.

Vanlige spørsmål

Er det lov å bruke engangsgrill på stranda?

Fra 15. april til 15. september som regel ikke, fordi stranda regnes som utmark. Unntaket er strender der kommunen har gitt tillatelse, ofte med faste griller eller merkede grillsoner.

Gjelder bålforbudet for engangsgrill?

Ja. Forskriften forbyr å gjøre opp ild i og nær skog og utmark, og DSB og kommunene regner engangsgrill som åpen ild på linje med bål og bålpanne.

Kan jeg grille i hagen når det er bålforbud?

Ja, hvis hagen ligger godt unna skog og utmark og du griller trygt. Har kommunen innført totalforbud på grunn av tørke, gjelder forbudet også i hagen.

Hva er straffen for å bryte bålforbudet?

Bot eller fengsel inntil tre måneder etter brann- og eksplosjonsvernloven § 42. I tillegg kan du måtte betale for skadene hvis det begynner å brenne.

Hvor kaster jeg engangsgrillen?

Når den er helt kald, i en grillcontainer av metall der det finnes, ellers tar du den med hjem. Kast den aldri varm i en vanlig søppelkasse.

Kilder