Hvordan kle seg på tur om vinteren uten å fryse eller svette?

Du holder deg varm på vintertur ved å kle deg i lag og justere dem hele tiden. Innerst har du ull, som varmer selv når den blir fuktig. Over det en ullgenser eller fleece, og ytterst en jakke og bukse som stopper vinden. Det viktigste rådet er det mange overser: Du skal ikke svette. Start turen så vidt kald, ta av et lag før motbakken, og ta det på igjen i det øyeblikket du stopper. Lue, hals, votter og et ekstra varmt plagg ligger alltid i sekken.

Det som avgjør om du fryser, er sjelden hvor dyre klærne er. Det er om du klarer å holde deg tørr.

Lag-på-lag: hva hvert lag skal gjøre

Prinsippet er det samme fra barnehagetur i marka til skitur på Hardangervidda. Flere tynne lag gir deg mulighet til å regulere temperaturen underveis, noe én tykk jakke aldri gjør.

Det fjerde laget er det som skiller en god vintertur fra en kald en. Når du stopper for å spise, går kroppens varmeproduksjon brått ned. DNT anbefaler en varmejakke som gir rask varme i pausene, og som du kan ta utenpå ytterjakka i tørt vær. Da slipper du å kle av deg vindjakka for å få på et lag under, og varmen du har opparbeidet blir værende.

Ull innerst – og hvorfor bomull er feil

Ull er standardvalget innerst av en god grunn. DNT forklarer at ull varmer selv om det blir fuktig og tørker raskt. Bomull gjør det motsatte: Den suger opp svetten, blir liggende rå mot huden og kjøler deg ned så snart du stopper. En vanlig t-skjorte under ullgenseren er nok til å ødelegge en ellers god bekledning.

Det gjelder også det du kanskje ikke tenker på: bomullstrusa, bomullssokkene og BH-en. På lengre turer bør også disse være ull eller syntetisk materiale.

Tykkelsen velger du etter aktiviteten. På en skitur i oppkjørte løyper er tynt ullundertøy ofte nok, fordi du produserer mye varme. På en tur med mye stillstand – pulkatur med små barn, isfiske eller fotografering – trenger du tykkere ull innerst. Merinoull kjennes mykere mot huden for mange, mens grovere ull ofte er rimeligere og tåler mer.

Svette er farligere enn kulde

Den vanligste feilen på vintertur er å starte for varmt kledd. Du står på parkeringsplassen i ti minus, tar på deg alt og går rett i en motbakke. Etter et kvarter er ullundertøyet vått. Så kommer toppen, vinden og pausen – og da blir den fuktige ulla liggende mot huden mens du sitter stille.

Slik unngår du det:

1. Start litt kald. Det skal kjennes kjølig de første minuttene. Etter ti minutter i bevegelse er du varm.
2. Ta av før du svetter, ikke etter. Ser du en lang motbakke, ta av lua eller mellomlaget i bunnen av den.
3. Bruk glidelåsene. Åpne jakka i halsen og under armene. Det regulerer mye uten at du må stoppe.
4. Ta på før du kjøler deg ned. Sett på pauselaget med en gang du stopper, ikke når du begynner å fryse.
5. Skift hvis du er våt. En ekstra ulltrøye i sekken er gull verdt når du har svettet gjennom.

På flerdagsturer kommer i tillegg utfordringen med å få klærne tørre til neste dag. DNT anbefaler to sett ullundertøy på hytteturer: ett til tur og ett til hytta. Er du på telttur, gjelder det samme prinsippet, og det er mye å hente på hvordan du holder varmen i teltet.

Hender, føtter og hode

Det er her de fleste fryser først, og det er her små grep gjør mest.

Hendene

Votter er varmere enn fingerhansker, fordi fingrene varmer hverandre. DNTs pakkeliste for vinterturen foreslår hansker eller vindvotter med ullvotter inni. Kombinasjonen gjør at du kan bytte ut et vått innerlag uten å ofre vindbeskyttelsen. Ha alltid et ekstra par votter i sekken. Blir de du har på våte, er det sjelden de tørker igjen samme dag.

Føttene

Her ligger en vanlig felle. Mange tar på de tykkeste sokkene de har, eller to par, og presser foten ned i en sko som da blir for trang. DNT forklarer hvorfor det slår feil: Når skoen presser mot foten, forsvinner luftlaget, og da blir du kald på beina. Tynnere ullsokker og god plass til tærne er varmere. Skoene må passe til sokkene du skal gå med – se hva som er viktig når du velger riktige fritidssko.

Trange sko og fuktige sokker gir også gnagsår, og om vinteren merker du dem ofte ikke før kvelden fordi føttene er kalde og nummen. Tape utsatte punkter før turen; flere grep står i artikkelen om å unngå gnagsår på lange turer. Er skoene våte etter dagen, er det egne triks for å få tursko tørre til neste dag.

Gamasjer hører med på vinterstid. De hindrer snø i å komme ned i skoen, der den smelter og gjør sokkene våte.

Hode og hals

DNT påpeker at du mister mye varme dersom hodet og halsen er bare, selv om resten av kroppen er godt kledd. En tynn lue under skitur og en tykkere i pausene er en god løsning. Hals eller buff kan trekkes opp over nese og kinn i vind, og da beskytter den også mot frostskader i ansiktet.

Barn på vintertur: kle dem i lag, ikke i tykke dresser

Barn trenger ikke dyrt utstyr. DNT skriver at vanlige uteklær fra barnehagen og skolen som regel fungerer mer enn godt nok, så lenge barna er kledd i lag. Ull innerst, en fleece- eller ullgenser som mellomlag og et ytterlag som stopper vind og regn. Når barnet har varme klær under, trenger ikke ytterlaget å være tykt.

Barn kjenner sjelden etter selv. Et barn som løper rundt, blir fort varmt og svett, mens et barn som sitter i pulken, kjøles ned raskt. Kjenn i nakken: Varm og fuktig betyr at noe bør av, kald betyr at noe bør på. Barnet i pulken trenger mer enn deg som drar, og et liggeunderlag under seg.

Den samme sokkefellen gjelder barn: tykke sokker i små sko gjør dem kaldere, ikke varmere. Og barn vokser fort. DNT minner om at du kan låne turklær og utstyr gratis gjennom ordninger som BUA, og at det ligger mye på bruktmarkedet.

Dette skal ligge i sekken på en vinterdagstur

DNTs pakkeliste for dagsturer om vinteren kommer i tillegg til klærne du har på deg. Den inneholder blant annet:

• vindtett jakke og bukse
• ekstra ulltrøye
• ekstra lue og votter
• enkelt førstehjelpsutstyr, sportstape og en liten kniv
• varm drikke, og mat på lengre turer
• solbriller eller alpinbriller
• kart og mobiltelefon
• sitteunderlag eller liggeunderlag
• skismøring hvis du går på ski uten feller

Skal du til høyfjellet, legger DNT til en varmejakke eller genser, kompass, hodelykt og vindsekk, spade og søkestang – minst én av hver i turfølget. Vindsekken veier rundt 500 gram ifølge DNT, og den er obligatorisk på vinterturer i høyfjellet. Det er en billig forsikring hvis du må vente på hjelp. Lær deg også å orientere med kart og kompass før du trenger det; mobilbatteriet tømmes raskt i kulde.

Varm drikke på termos og noe å spise gjør også mye for varmen. Kroppen trenger energi for å produsere varme, og en sulten turgåer fryser fortere. Enkle forslag finner du i artikkelen om turmat uten primus.

Fjellvettreglene om vinteren

Fjellvettreglene gjelder hele året, men flere av dem er skrevet med vinteren i tankene. Den fjerde regelen lyder «Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer», og DNT utdyper den med at du skal kle deg etter vær og forhold, huske at været skifter raskt i fjellet og ta med ekstra klær. Den femte regelen sier at du på vintertur trenger vindsekk, underlag, sovepose og spade for å klare deg en natt ute.

Ta også hensyn til vær- og skredvarsel på yr.no og varsom.no, planlegg turen og si fra hvor du går. Er du ny i fjellet, er artiklene om å planlegge en sikker fjelltur og å gå trygt alene en god start.

Når kulden blir farlig: frostskader og nedkjøling

Begynnende frostskader viser seg ofte som bleke, nummen flekker på kinn, nese, ører eller fingre. Se på ansiktet til turfølget ditt i kald vind. Ifølge Store medisinske leksikon skal forfrossen hud varmes forsiktig mot varm hud eller i lunkent vann, aldri gnis eller masseres, og vann- eller lufttemperaturen må ikke overstige 40 °C under oppvarmingen. Får du blærer, eller følelsen ikke kommer tilbake etter oppvarming, bør du kontakte lege eller legevakt på 116 117.

Det er her pauselaget, vindsekken og underlaget viser sin verdi. En skade som gjør at noen blir liggende i snøen mens dere venter på hjelp, blir mye farligere hvis ingen har noe å isolere med.

Etter turen: ta vare på ullklærne

Ull trenger ikke vaskes etter hver tur. Ofte holder det å lufte plagget godt. Når du vasker, bruk ullprogram og ullvaskemiddel, og tørk plagget flatt – ull som vaskes for varmt eller tørkes i trommel, krymper og tover seg. Har det blitt flekker av sjokolade eller bål, står det hvordan du fjerner flekker fra ullklær.

Vanlige spørsmål

Hva bør man ha på seg innerst på skitur?

Ullundertøy. Ull varmer også når det blir fuktig og tørker raskt, mens bomull blir rått og kaldt så snart du begynner å svette.

Hvorfor fryser jeg på beina selv med tykke sokker?

Ofte fordi sokkene gjør skoen for trang. Når skoen presser mot foten, forsvinner luftlaget som isolerer. Tynnere ullsokker og god plass til tærne er som regel varmere.

Hvor mange lag skal man ha på seg om vinteren?

Tre lag mens du går – ull, mellomlag og vindtett skall – og et fjerde varmt lag i sekken til pausene. Antallet er mindre viktig enn at du justerer underveis.

Hvordan kle barn på vintertur?

Ull innerst, fleece- eller ullgenser i midten og vind- og vanntett ytterlag. Vanlige barnehageklær holder ofte. Ha ekstra votter, lue og sokker i sekken.

Er dunjakke lurt på skitur?

Som pauselag, ja. Mens du går, blir de fleste for varme i dunjakke, og svetten gjør at du fryser når du stopper.

Kilder

• DNT: Fjellvettreglene, lest oktober 2026
• DNT: Pakkeliste dagstur vinter og Pakkeliste for vinterturen i fjellet
• DNT: Hvordan kle barn på tur?
• DNT: Husk vindsekken på fjelltur
• Helsenorge: Førstehjelp ved nedkjøling, oppdatert 16. april 2026
• Store medisinske leksikon: Frostskade