Hva gjør du hvis du har radon i huset?
Måler du over 100 Bq/m³ som årsmiddel, anbefaler DSA å gjøre tiltak, og ingen oppholdsrom bør ligge over 200 Bq/m³. Få en radonrådgiver til å finne ut hvor gassen kommer inn – ofte er en radonbrønn eller avsug under gulvet mest effektivt – og mål på nytt etterpå.
Har målingen vist at årsmiddelverdien i et oppholdsrom er over 100 Bq/m³ (becquerel per kubikkmeter), anbefaler Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) at du gjør tiltak så snart som mulig. Ingen oppholdsrom bør ligge over 200 Bq/m³. Det vanligste problemet er at jordluft med radon siver inn fra grunnen, og det mest effektive tiltaket er da ofte å senke lufttrykket under huset med en radonbrønn eller et avsug under gulvet, kombinert med tetting av sprekker og gjennomføringer. Etter tiltaket måler du på nytt. Leier du ut boligen, er grensene krav i strålevernforskriften, ikke råd.
Hva tallene betyr
DSA opererer med to grenser for radon i inneluft. Begge gjelder årsmiddelverdien, ikke et enkelt måletall fra en kald januarnatt.
| Årsmiddel i oppholdsrom | Hva DSA anbefaler |
|---|---|
| Under 100 Bq/m³ | Så lavt som mulig. Tiltak kan være aktuelt også her, hvis nivået kan senkes vesentlig med enkle grep. |
| 100–200 Bq/m³ | Over tiltaksgrensen: gjør effektive tiltak. Blir sluttverdien liggende mellom 100 og 200, men så lavt som praktisk mulig, kan det godtas. |
| Over 200 Bq/m³ | Over grenseverdien: gjør tiltak, og nye tiltak om nødvendig, til alle oppholdsrom er under 200 Bq/m³. |
Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker også 100 Bq/m³ som nivået der tiltak anbefales. DSA understreker at tiltaksgrensen ikke er en grense der radon blir «trygt». Det finnes ingen nedre terskel for skade, og risikoen øker jevnt med nivået og tiden du oppholder deg der.
Hvor farlig er radon?
Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som dannes når uran i berggrunnen og jordsmonnet brytes ned. Når du puster inn radon og stoffene den omdannes til, får lungene en dose alfastråling som kan skade celler. Ifølge WHO er radon den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking. DSA anslår at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall i Norge hvert år.
Risikoen er størst for dem som røyker eller har røykt. DSA skriver at risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt – men at den er betydelig også for ikke-røykere. Det gjør radon til et av få helseproblemer der to tiltak forsterker hverandre: å senke radonnivået og å slutte å røyke.
En nyttig tommelfingerregel fra DSA er at halveres radonnivået, halveres også risikoen for lungekreft forårsaket av radon. Det er derfor tiltak har verdi selv når du allerede ligger under 200.
Ingen symptomer å gå etter
Radon gir ikke hodepine, hoste eller andre plager du kan kjenne. Det eneste du kan merke, er et måleresultat. Har du langvarig hoste, tungpust eller hoster blod, skal du gå til fastlegen uansett årsak – men tegn på radon finnes ikke, og du kan ikke «sjekke deg» for det.
Mål riktig før du gjør noe
DSA skriver at det er umulig å forutsi om akkurat din bolig har et radonproblem; den eneste måten å vite det på, er å måle. To nabohus kan ha helt ulike nivåer. Slik gjør du det:
- Mål i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april. Da er forskjellen mellom varm inneluft og kald uteluft størst, og undertrykket som suger jordluft inn i huset, er sterkest.
- Mål i minst to måneder. Radonnivået svinger mye fra dag til dag, og det er gjennomsnittet som teller.
- Mål i minst to oppholdsrom, for eksempel stue og soverom, og i minst ett oppholdsrom i hver etasje. Et oppholdsrom er et rom der noen faktisk oppholder seg – ikke en bod eller et fyrrom.
- Bestill fra et firma som følger DSAs måleprosedyre. DSA godkjenner ikke firmaer, men lister opp kontrollspørsmål: om målingen følger prosedyren, varer minst to måneder, er kalibrert og analyseres av et akkreditert laboratorium, og om du får en målerapport.
Det vanligste er sporfilmer, små dosimetre som kommer i posten, ligger i ro i rommet i måleperioden og sendes tilbake til analyse. DSA oppgir at to sporfilmer typisk koster 400–600 kroner (siden ble sist oppdatert i 2023), og at noen kommuner selger målinger til en gunstig pris. Elektroniske radonmålere kan brukes flere ganger og viser variasjonen underveis, men da har du selv ansvaret for at apparatet er kalibrert og at du regner ut årsmiddelet riktig.
Bor du i blokk fra og med tredje etasje over bakkenivå, trenger du vanligvis ikke måle, ifølge DSA. Bor du i borettslag eller sameie, kan det holde å måle i et utvalg av leilighetene – snakk med styret.
Høsten er bestillingstid
Målesesongen starter midt i oktober. Bestiller du sporfilmene nå og legger dem ut i slutten av oktober, har du resultatet i god tid før våren – og kan planlegge tiltak til sommeren, når det er lettere å grave og bore rundt huset.
Finn ut hvor radonen kommer fra
DSA beskriver tre kilder til radon i inneluft:
- Byggegrunnen er den klart vanligste. Jordluft med radon trenger inn gjennom sprekker i gulv og vegger mot grunnen, ubehandlede lettklinkerblokker, rørgjennomføringer og overgangen mellom gulv og vegg. Om vinteren gir oppvarmingen et undertrykk i huset som øker innsuget.
- Husholdningsvannet, hvis du har egen brønn – særlig borebrønn i fast fjell. Radon frigjøres når vannet brukes i dusj og oppvaskmaskin.
- Bygningsmaterialer og fyllmasser, for eksempel pukk med mye uran og radium under huset. I Norge er dette sjeldnere.
Høye verdier i kjelleren og lavere oppover tyder på grunnen. Høye verdier på badet og kjøkkenet i et hus med borebrønn tyder på vannet. DSA anbefaler å bruke en radonrådgiver til å finne kilden og prosjektere tiltaket. Det finnes ingen offentlig godkjenning; bransjeforeningen Norsk Radonforening har en medlemsliste, men det finnes også andre firmaer. Be om referanser og sammenlign flere tilbud.
Tiltakene som får nivået ned
DSA anbefaler tiltak som retter seg mot kilden og hindrer radon i å komme inn, framfor tiltak som bare tynner ut lufta etterpå. Ofte kombineres flere.
Trykkreduksjon under huset
Ifølge DSA er det å senke trykket eller ventilere grunnen under bygningen ofte det mest effektive tiltaket når grunnen er kilden. En radonbrønn er et hulrom gravd eller boret ned i grunnen under eller ved siden av huset, med et rør og en vifte som suger jordluften ut før den når inn. En variant er radonsug under gulvet via rør gjennom betongplata. Tiltaket er ofte usynlig bortsett fra et rør og en vifte, og det har gjerne lave driftskostnader.
Tetting mot grunnen
Sprekker i gulvet, gjennomføringer for rør og kabler, og fugen mellom gulv og vegg kan tettes. DSA påpeker at tetting alene ikke nødvendigvis er nok, men at det gjør trykkreduksjonen mer effektiv. Ved oppussing av kjeller eller gulv mot grunn er det et godt tidspunkt å legge en radonsperre, en tett membran mot grunnen.
Ventilasjon
Mer luftutskifting tynner ut radonen, og balansert ventilasjon kan redusere undertrykket. Men DSA skriver at effekten varierer mye, at et balansert ventilasjonsanlegg ikke nødvendigvis er den beste løsningen, og at andre tiltak ofte bør vurderes først. Å lufte mer med åpne vinduer om vinteren er dessuten dyrt – grepene for å spare strøm og å få ned radonen kan trekke i hver sin retning.
Radon i brønnvann
Har du borebrønn og høye verdier inne, bør vannet også analyseres. Det kan gjøres hele året. DSA anbefaler tiltak i en enkelthusholdning når vannet har mer enn 500 Bq/l, og tommelfingerregelen er at 1 000 Bq/l i vannet gir et bidrag på rundt 100 Bq/m³ til inneluften. Løsningene bygger på lufting, lagring eller filtrering; i vanlige husholdninger er lufting mest brukt.
Vifter og annet utstyr i radontiltaket må kobles til strømmen. En vifte med støpsel kan du sette i en eksisterende stikkontakt, men en ny kurs eller fast tilkobling er elektrikerarbeid – se oversikten over hva du har lov til å montere selv.
Uten ny måling vet du ingenting
Etter et tiltak skal du alltid måle på nytt, i en ny vintersesong. DSA anbefaler også å følge med på at viften går og at rørene er hele, og å måle igjen omtrent hvert femte år. En radonbrønn med en vifte som har stått stille i to år, gjør lite nytte.
Leier du ut? Da er grensene krav
Strålevernforskriften § 6 sier at radonreduserende tiltak skal iverksettes i skoler og barnehager når nivået overstiger 100 Bq/m³, og at det samme gjelder for boliger der eieren ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal ikke overstige 200 Bq/m³ i slike bygninger. Ordlyden ble endret med virkning fra 1. juli 2026.
DSAs veiledning om utleieboliger (sist oppdatert september 2024, før endringen) sier at kravene gjelder alle typer utleieboliger, også leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig, men ikke fritidsutleie av hytter over kortere tidsrom. Leier du ut en hybel i huset du selv bor i, bør du derfor sjekke med kommunen eller DSA hvordan den nye ordlyden praktiseres – og uansett måle. For utleiere gjelder dette i praksis:
- Du må få målt radon etter DSAs måleprosedyre, unntatt i leiligheter fra tredje etasje over bakkenivå.
- Ligger nivået over 100 Bq/m³, må du gjøre tiltak og kunne dokumentere at de er gjort eller satt i gang.
- Dokumentasjonen skal ikke sendes til myndighetene, men være tilgjengelig for leietakeren og ved tilsyn. Kommunen fører tilsyn.
Eier du en leilighet i borettslag eller sameie og leier den ut, gjelder kravene deg. Bor du der selv, gjelder de ikke, men DSA anbefaler alle å måle. Radonkravet kommer i tillegg til de vanlige reglene i et leieforhold, fra depositum til hva du gjør når leietakeren ikke betaler. Et dokumentert lavt nivå er dessuten et argument du kan bruke i annonsen.
Nybygg og boligsalg
Byggteknisk forskrift (TEK17) § 13-5 krever at nye bygninger med rom for varig opphold har radonsperre mot grunnen og er tilrettelagt for trykkreduserende tiltak som kan aktiveres hvis radonnivået overstiger 100 Bq/m³. Årsmiddelverdien skal ikke overstige 200 Bq/m³. Bor du i et nyere hus, kan det altså allerede ligge et rør under gulvet som bare trenger en vifte. Spør utbyggeren eller se i FDV-dokumentasjonen.
Når du skal selge boligen, er en målerapport og dokumentasjon på eventuelle tiltak nyttig å legge fram. Det er bedre å kunne vise et tall enn å svare «vet ikke» når en kjøper spør.
Vanlige spørsmål
Hva er normalt radonnivå i en bolig?
Det varierer svært mye med grunnforhold og bygningen, og bare en måling kan si noe om din bolig. DSA anbefaler tiltak over 100 Bq/m³ og mener ingen oppholdsrom bør ligge over 200 Bq/m³.
Kan jeg måle radon om sommeren?
Ikke for å finne årsmiddelet. DSA sier at radon i inneluft skal måles mellom midten av oktober og midten av april, i minst to måneder. Radon i brønnvann kan derimot analyseres hele året.
Hjelper det å lufte for å få ned radon?
Det tynner ut radonen mens vinduene står åpne, men er en dyr og lite varig løsning om vinteren. DSA anbefaler tiltak mot kilden, som trykkreduksjon under huset og tetting.
Må jeg måle radon hvis jeg leier ut leiligheten?
Ja, hvis du ikke bor der selv. Strålevernforskriften stiller krav om tiltak over 100 Bq/m³ og maks 200 Bq/m³. Leiligheter fra tredje etasje over bakkenivå trenger vanligvis ikke måles.
Er radon farlig for barn?
Risikoen fra radon handler om samlet stråledose over tid, og barn som vokser opp i et hus med høye nivåer, får mange år med eksponering. Derfor er det krav til radonnivå i skoler og barnehager, og grunn til å måle hjemme.
Kilder
- DSA: Anbefalte grenser for radon, Radon og helserisiko, Hva er radon?, lest oktober 2026
- DSA: Slik måler du radon (oppdatert juli 2023) og Tiltak mot radon i inneluft, lest oktober 2026
- DSA: Radon i utleieboliger (oppdatert september 2024) og Radon i vann, lest oktober 2026
- Lovdata: Strålevernforskriften § 6, endret ved forskrift 26. juni 2026 nr. 1397 (i kraft 1. juli 2026)
- Lovdata: Byggteknisk forskrift (TEK17) § 13-5
- WHO: Radon and health
