Hopp til innholdet

Hvordan holder du soverommet kaldt når det er varmt om natten?

Hold sola ute om dagen med lukkede vinduer og solskjerming, og slipp inn kjølig luft når det er kaldere ute enn inne – gjerne med gjennomtrekk. Vifte hjelper kroppen, ikke rommet. Varmepumpe med kjølemodus er det eneste som faktisk senker temperaturen når nettene er varme.

Soverom med hvit seng og tunge, mørke gardiner foran et høyt, lyst vindu

Soverommet holdes kaldt ved å stenge varmen ute om dagen og slippe den ut om natten. Trekk for, lukk vinduene og senk utvendig solskjerming mens sola står på, og åpne vinduene på vidt gap når temperaturen ute har falt under temperaturen inne – helst på to sider av boligen, så det blir gjennomtrekk. En vifte gjør at du føler deg kjøligere, men senker ikke romtemperaturen. Har du luft-til-luft-varmepumpe, er kjølemodus det mest effektive grepet, og strømkostnaden for en natt er som regel lav. Helsenorge anbefaler at soverommet helst ikke er varmere enn 18 grader, så om sommeren handler det ofte om å komme så nær som mulig.

Hvorfor varme netter ødelegger søvnen

Kroppstemperaturen synker litt når vi sover, og Helsenorge forklarer at det er lettere å sovne når det ikke er for varmt – helst ikke over 18 grader på soverommet. Er rommet 24–25 grader når du legger deg, må kroppen jobbe for å kvitte seg med varme, og mange våkner oftere, sover lettere og står opp uthvilt bare halvveis. Det er ikke noe du «venner deg til» på én natt, men det meste kan gjøres noe med.

Meteorologisk institutt definerer en norsk hetebølge som minst fem dager på rad med 27 grader eller mer. Slike perioder er ennå sjeldne de fleste steder i Norge, men varme netter i en loftsleilighet eller et soverom mot sør og vest kan gjøre søvnen dårlig også i en vanlig sommer. Norske boliger er bygget for å holde på varmen, og det merkes når vi vil bli kvitt den.

Om dagen: hold sola ute før den kommer inn

Den viktigste jobben gjør du lenge før leggetid. Sol som skinner gjennom et vindu, varmer opp rommet, og den varmen sitter i vegger, gulv og seng langt utover kvelden. Det er mye lettere å hindre at den kommer inn enn å få den ut igjen.

  • Utvendig solskjerming er best. Markiser, utvendige persienner og screens stopper sola før den treffer glasset. Innvendige gardiner og rullegardiner stopper lyset, men varmen har da allerede kommet gjennom ruta og blir værende i rommet.
  • Lyse gardiner er bedre enn ingenting. Har du bare innvendig skjerming, velg lyse, tette gardiner som reflekterer mer enn mørke, og trekk dem for tidlig – før sola kommer på vinduet.
  • Lukk vinduene når det er varmere ute enn inne. Et åpent vindu på en varm ettermiddag slipper inn varm luft. Det føles feil, men lukkede vinduer og trukket for holder rommet kjøligere.
  • Hold døra igjen til soverommet om dagen hvis resten av boligen er varmere, for eksempel på grunn av sol i stua.

Leier du, eller bor du i borettslag eller sameie, kan det være regler for hva du kan montere utvendig. Avklar markiser og utvendige persienner med utleier eller styret før du borer i fasaden.

Om kvelden og natta: slipp kjølig luft inn

Når sola er gått ned og det er kjøligere ute enn inne, snur du alt. Åpne vinduene på vidt gap – ikke på gløtt. Har du mulighet, åpne på to sider av boligen, for eksempel soverommet og et vindu på motsatt side, og la dørene stå åpne imellom. Gjennomtrekk flytter langt mer luft enn ett åpent vindu.

Bruk et termometer, ikke magefølelsen. Et enkelt inne-ute-termometer viser når temperaturen ute faktisk har krysset under temperaturen inne. På en varm sommerdag skjer det ofte først sent på kvelden, og det kaldeste er tidlig om morgenen. Mange får mest ut av å lufte kraftig de siste timene før de står opp og så lukke og skjerme igjen før sola kommer på.

Insektnett gjør åpne vinduer mulig

Et åpent vindu om natten er lite verdt hvis mygg og knott holder deg våken. Et insektnett i vinduskarmen lar deg sove med vinduet på vidt gap. Har du problemer med stikkende insekter, finnes det flere råd for å unngå knott og klegg.

Er det trafikkstøy utenfor, må du veie kjølig luft mot ro. Ørepropper og åpent vindu er for mange en bedre kombinasjon enn lukket vindu og 25 grader.

Vifte: kjøler deg, ikke rommet

En vifte senker ikke temperaturen i rommet. Den kjøler deg fordi lufta som strømmer over huden, får svetten til å fordampe raskere. Det er nyttig, men det betyr at vifta bare hjelper når du er i rommet, og at den ikke trenger å stå på mens du er borte. Motoren avgir litt varme selv.

Du får mest ut av vifta slik:

  • Sett den i vinduet om kvelden, vendt innover, når det er kaldere ute. Da hjelper den gjennomtrekken. En vifte vendt utover i et annet vindu kan trekke varm luft ut.
  • La den blåse på deg, ikke i ansiktet. Mange får tørre øyne og tett nese av trekk rett i ansiktet hele natten. Rett den mot kroppen eller la den svinge.
  • Is foran vifta – en skål med isbiter eller frosne vannflasker – gir litt kjøligere luft rett foran vifta en stund, men effekten på et helt rom er liten.

Tåler du dårlig støy, se etter vifter med lavt lydnivå oppgitt i desibel og et «natt»-trinn. En takvifte rører om lufta i hele rommet og er gjerne stillere enn en bordvifte.

Varmepumpe med kjølemodus: det eneste som faktisk kjøler

En luft-til-luft-varmepumpe kan gå i revers om sommeren og flytte varme ut av boligen. Det er det eneste vanlige grepet i en norsk bolig som faktisk senker romtemperaturen når nettene er varme. Står innedelen i stua eller gangen, når kjølingen ofte bare delvis inn på soverommet. La døra stå åpen, og bruk gjerne en vifte for å flytte kald luft innover.

Noen enkle innstillinger gjør stor forskjell:

  • Velg kjølemodus (ofte et snøfnugg-symbol). Tørkemodus (dråpe) tar fuktighet ut av lufta, som gjør at varmen føles mindre klam, men kjøler mindre.
  • Ikke still den for lavt. Det er nok å få rommet ned noen grader. Å kjøle til 18 grader på en dag med 28 ute gir høyt strømforbruk og en ubehagelig overgang når du går ut.
  • Start i god tid før leggetid, gjerne med tidsur. Vegger og møbler som har stått varme hele dagen, tar tid å kjøle.
  • Hold vinduene lukket mens den kjøler – ellers kjøler du hagen.

Rene filtre er en forutsetning for at varmepumpa skal kjøle effektivt; det står mer om hvordan du vedlikeholder en varmepumpe gjennom året.

Hva koster det å kjøle soverommet?

Det avhenger av hvor mye strøm din varmepumpe trekker i kjølemodus, og det tallet finner du i databladet (oppgitt som tilført eller opptatt effekt ved kjøling, i kW). Regnestykket er enkelt:

Effekt (kW) × timer × strømpris (kr per kWh) = kostnad

Tenk deg en varmepumpe som i snitt trekker 0,5 kW mens den kjøler, og som går i åtte timer en varm natt. Det gir 4 kWh. Har du Norgespris, er prisen 50 øre per kWh med mva fram til 31. desember 2026 (40 øre i Nordland, Troms og Finnmark, som ikke har mva på strøm). Med 50 øre blir det 2 kroner for natten. I tillegg kommer nettleie, avgifter og eventuelt påslag fra strømleverandøren, som varierer. Tretti slike netter koster dermed 60 kroner i strøm før nettleie og påslag. Trekker din varmepumpe mer, eller har du spotprisavtale i en dyr periode, øker summen tilsvarende. Har du ikke Norgespris, finner du hva du faktisk betaler per kWh på strømregningen eller i strømselskapets app.

Varmepumpa trekker mest når den skal kjøle ned et rom som er blitt varmt, og mindre når den bare holder temperaturen. Det er en grunn til å kombinere den med solskjerming om dagen. Har nettselskapet ditt nettleie etter effekt, er det dessuten lurt å unngå at varmepumpa går hardt samtidig med andre store strømbrukere. Flere grep for å holde regningen nede står i artikkelen om å spare strøm hjemme.

Mobilt klimaanlegg – et nødtiltak

Har du ikke varmepumpe, finnes mobile aircondition-enheter med en slange som leder varm luft ut gjennom et vindu. De kjøler, men slangen og vindusåpningen slipper inn varme igjen, og de lager mer støy enn en varmepumpe. Sjekk strømforbruket i databladet og regn på det på samme måte som over før du kjøper.

Senga, sengetøyet og deg selv

Når rommet ikke vil bli kaldere, kan du gjøre mye med det som er nærmest kroppen:

  • Bytt til sommerdyne eller bare et laken eller dynetrekk uten dyne. En vinterdyne holder på varmen du prøver å bli kvitt.
  • Velg bomull eller lin i sengetøyet. Det trekker til seg fuktighet bedre enn syntetiske stoffer og føles kjøligere.
  • Ta en lunken eller kjølig dusj før du legger deg. Helsenorge anbefaler å dusje i kjølig vann eller legge våte håndklær på huden når det er svært varmt.
  • Drikk nok gjennom dagen, særlig vann, og styr unna alkohol om kvelden – Helsenorge påpeker at alkohol gir mer urolig søvn.
  • Kok og stek tidlig. Stekeovn og kokeplater varmer opp boligen. Lag maten tidlig på dagen, eller velg kald mat på de varmeste dagene.
  • Skru av det som står på. PC-er, TV, ladere og lamper gir litt varme hver for seg, og på et lite soverom merkes det.

Har du et kjøligere rom i boligen – en kjeller, en stue mot nord – er det ingen skam å flytte madrassen dit noen netter. I en enebolig er første etasje gjerne flere grader kjøligere enn loftet.

Er det søvnen som er problemet også når det ikke er varmt, finner du mer om faste rutiner i artikkelen om å sove bedre om natten og om hva som gir dypere søvn. Og er du lei av hetebølger på ferie også, er en coolcation i Norge et alternativ til sydenvarmen.

Barn, eldre og syke tåler varme dårligst

Folkehelseinstituttet peker på skrøpelige eldre, personer med demens og personer med alvorlige kroniske sykdommer, som hjerte- og karsykdom, som mest utsatt ved hetebølger. FHI nevner særlig folk som bor alene i høye etasjer i blokker der det er lite avkjøling. Har du foreldre eller naboer i den situasjonen, ring eller stikk innom når det er varmt over flere dager.

Små barn og spedbarn er også sårbare for varme – det står mer om hvordan du ser om babyen er for varm.

Tegn på overoppheting

Hodepine, svimmelhet, kvalme, muskelsvakhet og at man spiser og drikker mindre enn vanlig kan være tegn på overoppheting og uttørking, ifølge Helsenorge. Kontakt legevakt på 116 117 eller fastlegen ved slike symptomer. Ved akutt forvirring, kramper eller bevisstløshet, ring 113.

Vanlige spørsmål

Hvilken temperatur bør det være på soverommet?

Helsenorge anbefaler at det helst ikke er varmere enn 18 grader på soverommet, fordi det er lettere å sovne når det ikke er for varmt.

Bør jeg ha vinduet åpent om natten når det er varmt?

Ja, når det er kjøligere ute enn inne. Om dagen, når det er varmere ute, holder du vinduene lukket og solskjermingen nede.

Hjelper det å sove med vifte?

Vifta senker ikke romtemperaturen, men lufta over huden gjør at du føler deg kjøligere. Plassert i et åpent vindu om kvelden kan den også hjelpe gjennomtrekken.

Hva koster det å kjøle med varmepumpe om natten?

Gang effekten i kjølemodus (kW) med antall timer og strømprisen. En varmepumpe som trekker 0,5 kW i åtte timer, bruker 4 kWh – med Norgespris på 50 øre blir det 2 kroner pluss nettleie og eventuelt påslag.

Er det farlig å sove i et varmt rom?

For de fleste friske voksne er det først og fremst ubehagelig og gir dårligere søvn. Eldre, kronisk syke og små barn tåler varme dårligere, og ved tegn på overoppheting bør du kontakte legevakt.

Kilder