Hvordan blir du kvitt jordrotter og grevling i hagen?

Jordrotta – som egentlig heter vånd – kan du bekjempe selv. Naturmangfoldloven tillater å avlive smågnagere når det er nødvendig for å hindre skade på eiendom, og FHI anbefaler feller satt rett i gangsystemet tidlig på våren. Grevlingen er en helt annen sak. Den er vilt, den har jakttid, og du kan bare felle den selv hvis skaden er av «vesentlig økonomisk betydning» – noe en oppgravd plen eller en veltet kompost ikke er. Mot grevling handler det derfor om å gjøre hagen mindre interessant og stenge den ute, og bare unntaksvis om felling.

Er det vånd, grevling eller noe annet?

Skadene ligner ikke på hverandre når du først vet hva du ser etter:

Vånden er ikke en rotte, selv om den kalles jordrotte eller vannrotte. Den er en stor, butt markmus på opptil 200 gram, med korte ører gjemt i pelsen og kort, hårete hale. Ser du et dyr med lang, naken hale ved huset, er det sannsynligvis en brunrotte, og da gjelder rådene for å bli kvitt rotter og mus. Våren gir det sikreste tegnet på vånd: pølseformede klumper av jord og gress som ligger igjen på plenen der dyret har stappet jord inn i ganger under snøen.

Grevlingen gjør noe annet. Den graver etter meitemark og billelarver, og etterlater seg en plen som ser ut som noen har gått over den med en hakke. Den kan også ta tilhold under hus og terrasser.

Jordrotte: dette er lov, og dette virker

Naturmangfoldloven § 17 sier at smågnagere kan avlives dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom. Du trenger altså ingen tillatelse for å fange vånd i hagen. Kravet er at det skjer på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, slik dyrevelferdsloven § 12 krever for all avliving.

Gift er ikke et alternativ. Ifølge FHI finnes det ingen godkjente plantevernmidler eller biocider for privat bruk mot vånd. Det eneste kjemiske middelet som virker, aluminiumfosfid, kan bare brukes av godkjente skadedyrbekjempere med eget tilleggskurs.

Slik fanger du vånd

1. Finn de aktive gangene. Tråkk igjen alle hull og ganger du ser. Det vånden åpner igjen i løpet av et døgn eller to, er i bruk.
2. Sett klappfeller nede i gangen. Grav forsiktig opp en åpning i en aktiv gang. Sett to rottefeller etter hverandre med utløserne i hver sin ende, slik at dyret treffer en felle uansett retning. Eple eller gulrot er godt åte. Muldvarpsakser som settes ned i gangen, virker også.
3. Dekk til. Feller ved utgangshullene må dekkes med en bøtte eller kasse, så ikke katter, fugler eller barn kommer til.
4. Bruk mange feller. FHIs grunnregel for all gnagerbekjempelse er at flere feller gir bedre resultat.
5. Ødelegg gangene etterpå. Står gangsystemet urørt, flytter nye dyr rett inn.

Levendefangende kassefeller eller nettingfeller plassert over aktive åpninger har vist seg effektive, skriver FHI. Dekk fellen med gress eller halm, legg inn åte som solsikkefrø, gulrot, poteter eller jordbær, og husk at fellen må ha drikkevann og et sted dyret kan gjemme seg. Den må sjekkes daglig. Etterpå må vånden enten slippes fri et annet sted – langt unna, ellers er den tilbake – eller avlives forsvarlig.

Forebygg og samarbeid med naboene

Vånden yngler raskt – tre til fem kull i sesongen med fire til åtte unger i hvert – og ungene sprer seg til nabotomtene. Derfor er det nesten umulig å bli helt kvitt den på én tomt alene. De største problemene oppstår der hagen grenser mot brakkmark. FHI anbefaler at naboer går sammen om bekjempelsen, og at man starter tidlig om våren før bestanden vokser.

• Hold gresset kort. Høyt gress og ugress gir skjul.
• Et våndgjerde rundt kjøkkenhage eller nyplantede trær må gå 20–50 cm ned i jorda og 30–50 cm over bakken for å virke. Det er en jobb, men det eneste som sikrer et avgrenset bed.
• Sikre kabler og ledninger i bakken, for vånden gnager.
• Katt og hund kan ta noen dyr, men holder sjelden bestanden nede alene.

Vånd kan bære bakterien som gir harepest (tularemi). Smitte til mennesker er sjelden og har særlig vært knyttet til drikkevann forurenset av gnagere. Bruk hansker når du tømmer feller.

Grevling: fredet med unntak

All viltforvaltning i Norge bygger på at ville dyr er fredet, med mindre det er åpnet for jakt eller annet uttak. Fra 1. juli 2026 står reglene i viltressursloven, som erstattet viltloven fra 1981. Prinsippet er det samme som du kanskje kjenner fra spørsmålet om hvorfor måker er fredet: Utgangspunktet er nei, og så finnes det unntak.

For grevlingen er det tre veier:

• Ordinær jakt i jakttiden, som er 21. august til 31. januar i hele landet (jakttidsforskriften for 2022–2028). Retten til jakt ligger hos grunneieren.
• Fangst i godkjent felle i samme periode, etter reglene i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.
• Skadefelling hele året, etter viltforskriften § 3-4 – men bare når strenge vilkår er oppfylt.

Både jakt og fangst krever bestått jegerprøve og registrering i Jegerregisteret (viltressursloven §§ 14 og 15). Har du ikke det selv, må du få hjelp av noen som har.

Skadefelling: når hull i plenen ikke er nok

Viltforskriften § 3-4 lar den som får skade, felle grevling uten å søke om tillatelse. Men vilkårene i § 3-3 må være oppfylt, og de er strenge:

1. Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning.
2. Skadeforebyggende tiltak er forsøkt i rimelig utstrekning.
3. Uttaket rettes mot det dyret som gjør skade.
4. Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden.
5. Uttaket truer ikke bestandens overlevelse.

FHI skriver rett ut at skader på plen eller blomsterbed, eller at grevlingen roter i kompost og søppel, ikke regnes som skade av vesentlig økonomisk betydning. Det som kan gi grunnlag, er et grevlinghi som graver under grunnmuren og skader eller truer den, eller – i sjeldne tilfeller – grevling som tar høner. Etter en skadefelling skal du uten ugrunnet opphold rapportere til kommunen hvor mange dyr som ble felt, og hvilken skade som var grunnen.

Feller for grevling: reglene

Viltressursloven § 25 forbyr feller til fangst av vilt med mindre det er gitt hjemmel. For grevling er det tillatt med feller som fanger dyret levende. Vedlegg 1 til forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst lister opp fellene: Värmlandsk tunnelfelle, Smålandsk revefelle, Nyåkersfellen, Øster-Malmafellen og fangstbur av netting tilpasset arten.

• Bare i fangsttiden – for grevling 21. august til 31. januar (§ 30), med mindre det er skadefelling.
• Merking: Fellen skal være synlig merket med brukerens jegernummer og telefonnummeret til den kommunale viltmyndigheten (§ 32).
• Tilsyn morgen og kveld (§ 33). Et kamera som sender bilde til deg minst to ganger daglig, kan erstatte fysisk tilsyn.
• Ikke der folk ferdes slik at det kan bli farlig for mennesker eller husdyr (§ 30).
• Avliving straks og forsvarlig. Grevling i felle kan avlives med salongrifle, revolver eller pistol i kaliber .22 LR (§ 34). Annet vilt som går i fellen, skal slippes fri.

Gift er forbudt ved all jakt og fangst (viltressursloven § 31), og det samme gjelder blant annet lim, gass og utrøyking av hi (§ 32).

Slik holder du grevlingen ute av hagen

Grevlingen er ifølge FHI fredelig og angriper ikke mennesker. Den kommer for å spise, og blir mindre interessert når maten blir borte:

• Lukk søppeldunker og sikre kompostbingen med lokk og netting i bunnen.
• Plukk opp nedfallsfrukt om høsten.
• Ikke la dyremat stå ute. Kattemat til pinnsvin i hagen er en invitasjon også til grevlingen – som dessuten selv spiser pinnsvin.
• Gjerde må hindre graving. FHI skriver at inngjerding kan holde grevlingen ute, men at den graver seg under et vanlig gjerde på kort tid. Gjerdet må derfor ha netting ned i bakken, og være solid nok til et dyr der hannene vanligvis veier 9–17 kilo.
• Reparer plenen raskt. Tråkk ned torvflakene igjen. Grevlingen graver etter larver og mark, så en plen med mye billelarver vil fortsette å trekke den til seg. Sammenhengen mellom stell og plenkvalitet finner du i saken om en grønn plen.

Hi under terrassen: ikke steng det for tidlig

Grevlingen får 1–6 unger i januar–mars, og ungene ligger i hiet om våren. Naturmangfoldloven § 15 krever at unødig skade og lidelse på dyr og deres bo og hi unngås. FHI advarer derfor mot å stenge et hi under terrassen eller uthuset før du er sikker på at det er tomt. I verste fall stenger du ungene inne, og en voksen grevling som vil inn igjen, kan grave opp mer enn den gjorde første gang.

Vent til ungene har forlatt hiet, og sjekk så om det er i bruk: Legg løst gress eller pinner i åpningen og se om det er flyttet etter et par netter. Er det urørt i flere netter på rad, kan du stenge åpningen med kraftig netting gravd godt ned – og deretter tette under terrassen slik at den ikke flytter tilbake. Er grevlingen i hiet om vinteren, sover den, og da venter du til våren.

Hva kan kommunen hjelpe med?

Kommunen er lokal viltmyndighet og skal ha rapport når noen har skadefelt grevling. Den kan også gi tillatelse til skadefelling av en del andre arter, som ekorn, hare og noen fugler (viltforskriften § 3-5). Ta gjerne kontakt med den som har ansvar for vilt i kommunen hvis du er usikker på reglene. For grevling er det likevel ikke kommunen, men vilkårene i forskriften som avgjør om du kan felle. For vånd har kommunen som regel ingen rolle – den bekjemper du selv, gjerne sammen med naboene. Blir det uenighet om grevlinghi i grensen eller en kompost som trekker dyr, er det klokt å løse det med naboen før det blir en sak.

Er du i tvil om hvilket dyr du har, svarer FHIs skadedyrtelefon på 21 07 77 00 (hverdager kl. 13–14).

Vanlige spørsmål

Er jordrotte og vånd det samme?

Ja. Jordrotte og vannrotte er folkelige navn på vånd, en stor markmus. Den er ingen rotte og går aldri inn i hus, ifølge FHI.

Kan jeg skyte grevlingen som graver i plenen?

Nei. Skade på plen, bed og kompost regnes ikke som skade av vesentlig økonomisk betydning, så vilkårene for skadefelling er ikke oppfylt. I jakttiden 21. august–31. januar kan grunneieren eller en med jaktrett jakte grevling, men skyting i tettbygd strøk krever tillatelse fra politiet.

Hvilke feller er lov mot vånd?

Klappfeller (rottefeller) og muldvarpsakser satt nede i gangene, og levendefangende kassefeller over åpningene. Fellene skal sjekkes daglig, og dyret skal avlives forsvarlig. Gift, gass og møllkuler er ikke lov for private.

Når er det jakttid på grevling?

Fra 21. august til 31. januar i hele landet, etter forskriften om jakt- og fangsttider for 2022–2028.

Kilder

• Folkehelseinstituttet, Skadedyrhåndboka: Vånd og Grevling (sist endret 22.9.2026), lest oktober 2026
• Lovdata: Naturmangfoldloven § 17 og § 15
• Lovdata: Viltressursloven (i kraft 1.7.2026), §§ 14, 15, 25, 31 og 32
• Lovdata: Viltforskriften §§ 3-3 til 3-5 (sist endret 1.7.2026)
• Lovdata: Forskrift om jakt- og fangsttider 2022–2028 § 2
• Lovdata: Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst §§ 30–34 og vedlegg 1
• Lovdata: Dyrevelferdsloven § 12