Hopp til innholdet

Hvordan blir du kvitt parkslirekne og lupiner uten å spre dem?

Lupiner tar du ved å klippe blomsterstanden før frøene modner og grave ut roten. Parkslirekne krever år med kutting eller tildekking, og hver rotbit kan bli en ny plante. Avfallet skal i tette sekker til restavfall – aldri i kompost eller natur.

Hagelupiner i lilla og blått har spredt seg over en eng i skogkanten med bjørketrær

Hagelupin blir du kvitt ved å klippe av blomsterstandene før frøene modner, og grave ut plantene med mest mulig av den lange roten. Parkslirekne er langt vanskeligere: den sprer seg med jordstengler som går flere meter ut fra planten, og selv små biter kan bli nye planter. Den bekjempes med gjentatt kutting eller tildekking over flere år, og avfallet må pakkes i tette sekker og leveres som restavfall. Begge artene står på lista over planter det er forbudt å sette ut og omsette i Norge, men du har lov til å ha dem der de allerede vokser – så lenge de ikke sprer seg ut av hagen.

Hva sier reglene om parkslirekne og lupin i hagen?

Forskrift om fremmede organismer har et vedlegg med organismer som det er forbudt å innføre, sette ut og omsette (§ 5 og § 9). Der står blant annet parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne, og tre lupinarter: hagelupin, sandlupin og jærlupin. Forbudet gjelder ikke kultivarer eller varieteter, for eksempel sterile varianter, som etter en vitenskapelig risikovurdering ikke kan skade det biologiske mangfoldet.

«Utsetting» er et videre begrep enn mange tror. Forskriften definerer det som utsetting, bevisst utslipp eller deponering som avfall av organismer i miljøet. Å plante ut en hagelupin er altså utsetting, og det er også å tømme en trillebår med parkslirekne i skogkanten.

Miljødirektoratet sier det enkelt i hagevettreglene: Har du en av plantene på forbudslista i hagen, har du lov til å ha den der den står, men du kan ikke flytte den, gi den bort eller selge den videre. Du har ingen generell plikt til å fjerne en lupin som har stått i bedet i tjue år. Men sprer den seg ut i naturen, er det deg det gjelder.

To arter, to vurderinger

Artsdatabanken plasserer både parkslirekne og hagelupin i den høyeste kategorien, «svært høy risiko», på Fremmedartslista 2023. Det samme gjelder sandlupin og jærlupin. Parkslirekne vurderes å ha en forventet levetid i Norge på minst 650 år og en ekspansjonshastighet på minst 500 meter i året.

Er det parkslirekne – eller noe annet?

Parkslirekne er en flerårig staude på 1–2,5 meter med hule, leddede stengler som minner om bambus, og store, nesten hjerteformede blader. Den visner ned om høsten og skyter kraftig opp igjen om våren. Den blomstrer sent, ofte i september, med små hvite blomster i klaser.

Forvekslingene er mange. Da Artsdatabanken kontrollerte bilder som var registrert som parkslirekne i Artsobservasjoner, var om lag halvparten egentlig hybridslirekne, og en del var kjempeslirekne. For deg som hageeier spiller det liten rolle: alle tre står på forbudslista og bekjempes på samme måte. Er du usikker, kan appen Artsorakel fra Artsdatabanken foreslå art ut fra et bilde.

Lupinen kjenner de fleste: blå, rosa, lilla eller hvite blomsteraks på opptil en meter, og fingerdelte blader. Det er hagelupinen som har spredd seg langs veikanter og jernbanelinjer over store deler av landet. I Artsdatabankens liste står russell-lupin, en vanlig hagesort, som ikke risikovurdert. Om akkurat din lupin er en sort som faller utenfor forbudet, er vanskelig å vite – behandle den som hagelupin.

Slik blir du kvitt lupiner

Hagelupin sprer seg med frø. Frøene modner i belger som sprekker opp og slynger dem ut, og de kan ligge i jorda i flere år før de spirer. Derfor er det viktigste å hindre frøsetting:

  1. Klipp blomsterstanden når den er ferdig blomstret, og senest før belgene blir brune og tørre. Har belgene begynt å modne, putter du blomsterstanden rett i en sekk så frøene ikke drysser.
  2. Grav ut plantene. Lupin har en lang pælerot. Bruk en spade eller en rotgaffel og løsne jorda godt rundt før du drar, så du får med mest mulig av roten. Planter som bare blir kuttet ved bakken, skyter ofte igjen.
  3. Følg med de neste somrene. Frø som allerede ligger i jorda, vil spire. Små lupinplanter er lette å luke ut før de har fått dyp rot.

Har du mange planter og liten tid, er klipping av blomsterstandene det som gjør mest nytte per time: det stopper spredningen, selv om plantene står. Vil du ha noe annet som humlene liker på samme sted, er stedegne arter og ikke-invaderende stauder et bedre valg. Mange kommuner har egne sider om fremmede arter i kommunen, og noen arrangerer dugnader mot lupin langs veier og i friområder.

Tidspunktet er halve jobben med lupin

Lupinen blomstrer typisk fra juni og utover sommeren, avhengig av hvor i landet du bor. Sett en påminnelse i telefonen til to–tre uker etter at blomstringen starter. Da er de første blomsterstandene i ferd med å sette belger, og du rekker å klippe dem før frøene slynges ut.

Slik bekjemper du parkslirekne

Parkslirekne setter ikke modne frø i Norge. Ifølge Artsdatabanken er det bare funnet funksjonelle hunnplanter her, så all spredning skjer med biter av stengel og jordstengler – med folk som flytter jord og hageavfall, og med rennende vann. Det betyr at den største risikoen er det du gjør selv. Feil bekjempelse kan gjøre en liten bestand til mange.

Det finnes ingen rask metode. Valget står mellom disse, og de kan kombineres:

MetodeSlik gjør duFallgruve
Gjentatt kuttingKutt stenglene ved bakken mange ganger i sesongen, år etter år. Planten tømmer næringslageret i jordstenglene.Stengelbiter som blir liggende på fuktig jord, kan slå rot. Alt skal i sekk.
TildekkingKutt ned, og dekk hele bestanden med en kraftig, lystett duk som går godt ut over kanten. Vestby kommune anbefaler 2,5–3 meter utenfor bestanden.Skudd presser seg fram i skjøter og langs kanten. Duken må kontrolleres jevnlig og ligge i flere år.
OppgravingFor små, nye forekomster: grav ut hele rotsystemet.Jordstenglene går flere meter ut. Jorda du graver opp, er forurenset og kan ikke flyttes til et annet sted i hagen.
Kokende vannHell eller injiser vann på rundt 100 grader på stengler og synlige jordstengler, gjentatt flere ganger per sesong.Sprer ikke biter, men effekten er usikker hvis målet er å utrydde bestanden.

Det du ikke skal gjøre, er å slå parkslirekne med kantklipper eller gressklipper, frese jorda eller flytte jord fra området. Alle tre deler planten opp i biter som kan etablere seg på nytt. Rengjør spade, sko og trillebår før du går videre til andre deler av hagen.

Kjemisk bekjempelse brukes, blant annet med glyfosat, og Mattilsynet nevner parkslirekne som et av områdene der glyfosat brukes fordi andre metoder har vanskelig for å lykkes. Det er likevel en jobb for fagfolk: yrkespreparater krever autorisasjonsbevis, og de skal ikke brukes i hobbyhager. Har du en stor bestand, er det klokt å kontakte kommunen før du gjør noe. Mange kommuner har kartlagt parkslirekne og har råd – eller egne tiltak – for bestander nær vassdrag og kommunal grunn.

Jorda er det farligste avfallet

Den vanligste spredningsveien for parkslirekne er jordmasser. Forskriften pålegger den som flytter løsmasser, å undersøke om de inneholder fremmede organismer og hindre spredning (§ 24). Skal du grave for terrasse, mur eller drenering der det har stått parkslirekne, må massene leveres til godkjent mottak – aldri brukes som fyllmasse et annet sted eller gis bort. Si fra til entreprenøren før gravingen starter.

Hvor skal avfallet?

Her går mange feil, fordi det føles naturlig å legge planteavfall i komposten eller levere det som hageavfall. Det skal du ikke med disse artene. Hageavfall som leveres på gjenvinningsstasjonen, blir kompostert, og Miljødirektoratet advarer mot å levere fremmede plantearter sammen med annet hageavfall. Miljødirektoratets råd er:

  • Små mengder kan kastes i beholderen for restavfall, gjerne i en knyttet pose.
  • Store mengder pakkes godt i tette avfallssekker og leveres for seg på gjenvinningsstasjonen. Der går det til forbrenning.

Enkelte avfallsselskaper ber om gjennomsiktige sekker, slik at de ansatte ser hva som er i dem. Sjekk hva som gjelder hos ditt renovasjonsselskap, eller søk opp arten på sortere.no. Hos noen er det gratis å levere fremmede arter.

Dumping av hageavfall i naturen er forbudt, også når det ikke inneholder fremmede arter. Det regnes som forsøpling etter forurensningsloven § 28, og for fremmede arter er det i tillegg utsetting etter forskriften. Det gjelder også den diskrete haugen bak garasjen som grenser mot friområdet. Og å brenne avfallet i hagen er en dårlig løsning – grønne stengler brenner dårlig, og reglene for å brenne bål i hagen gjelder også her.

Hjemmekompost er heller ikke trygt. En vanlig kaldkompost blir ikke varm nok til å drepe jordstengler og frø, og komposten havner før eller siden i bedene. Bergen kommune nevner ett alternativ: legg plantematerialet i en stamp og hell kokende vann over, slik at det dør før det komposteres. For lupinfrø og parkslirekne er sekk til restavfall likevel det sikreste. Mer om hva som fungerer i en kompostbinge, står i egen artikkel.

Når naboen har parkslirekne

Parkslirekne bryr seg ikke om tomtegrenser. Står den hos naboen og har begynt å komme inn hos deg, har dere en felles interesse i å bekjempe den samtidig – kutter bare én av dere, vokser den inn fra den andre siden. Ta det opp tidlig og vennlig, og vis gjerne til kommunens informasjon om arten. Mange vet ikke hva de har i hagen. Blir det fastlåst, finnes det grep for å løse en nabokonflikt før det blir sak, og kommunen kan ofte gi råd.

Ser du parkslirekne eller lupin på kommunal grunn eller langs veien, kan du melde fra til kommunen eller registrere funnet i Artsobservasjoner. Slike registreringer brukes i kartleggingen av fremmede arter.

Ellers i hagen gjelder de vanlige reglene for ugress: Det som dukker opp mellom steinene på terrassen, tar du med skrape og fugesand – se hvordan du fjerner ugress mellom belegningsstein. Og vil du unngå sprøytemidler i bedene, har oversikten over naturlig ugressmiddel flere metoder. Ingen av dem biter på parkslirekne.

Vanlige spørsmål

Er det ulovlig å ha lupiner i hagen?

Nei. Du kan beholde lupiner som allerede står i hagen, men det er forbudt å plante ut, selge eller gi bort hagelupin, sandlupin og jærlupin. Du må heller ikke la dem spre seg ut i naturen.

Kan jeg kaste parkslirekne i hageavfallet?

Nei. Hageavfall fra gjenvinningsstasjonen blir kompostert, og biter av parkslirekne kan overleve. Små mengder skal i restavfallet, store mengder i tette sekker som leveres for seg til forbrenning.

Hvor lang tid tar det å bli kvitt parkslirekne?

Regn med flere år med kutting eller tildekking, og at planten kan komme igjen etter at du tror den er borte. Kontroller området i flere sesonger etterpå.

Hvorfor er lupin skadelig når den er så fin?

Lupinen binder nitrogen og gjødsler jorda, og den danner tette bestander som fortrenger planter som er tilpasset næringsfattig mark. Artsdatabanken vurderer hagelupin til svært høy økologisk risiko.

Kilder