Hvordan fjerner du ugress mellom belegningsstein?

Det som virker best mot ugress mellom belegningsstein, er å fjerne plantene med rot og så fylle fugene med ny sand, slik at nye frø ikke finner noe å spire i. Til det trenger du en fugeskrape eller fugekniv, en stiv kost og noen sekker fugesand. Kokende vann og en ugressbrenner tar spirene raskt, men treffer sjelden roten på flerårige planter, så de må gjentas. Eddik er faktisk tillatt brukt mot ugress på terrasser og fortau – men bare fortynnet etter Mattilsynets oppskrift og uten salt eller såpe i blandingen.

Hvorfor ugresset alltid kommer tilbake i fugene

Ugress i en steinlagt innkjørsel kommer sjelden nedenfra. Det spirer i et tynt lag av støv, sand, løv og humus som legger seg i fugene år for år. Etter noen sesonger er toppen av fugen blitt et lite bed, og frø fra plenen, løvetann fra naboen og mose fra skyggesiden har alt de trenger. Jo lavere sanden ligger i fugen, jo mer organisk materiale samler seg der.

Det forklarer to ting. For det første at metoden du bruker mot plantene, betyr mindre enn hva du gjør med fugen etterpå. For det andre at områder med mye skygge, fukt og trafikk av løv – langs husveggen, under trær, ved trappa – blir verst. Der hjelper det å feie oftere, rett og slett.

Skill også mellom ettårig ugress og flerårige planter med rot. Småplanter som har spirt i år, dør av nesten hva som helst. Løvetann, kveke og andre flerårige skyter opp igjen fra roten selv om du har svidd eller kokt bladene, og det er dem som avgjør hvor mye jobb du får.

Fugeskrape og stålbørste: den sikreste metoden

Mekanisk fjerning tar lengst tid, men er den eneste metoden som får med roten. Slik går du fram:

1. Vent til fugene er fuktige, gjerne dagen etter regn. Da slipper røttene lettere, og du drar opp mer av planten i én bit.
2. Kjør fugeskrapen langs fugen og vipp plantene opp. En gammel brødkniv eller en skrutrekker fungerer for små flater, men en skrape med vinklet blad sparer ryggen.
3. Bruk en stålbørste, manuell eller som roterende børste på en ugressmaskin, til å rense ut mose og det mørke laget i toppen av fugen.
4. Kost bort alt løst materiale. Ikke kost det tilbake i fugene.
5. Fyll fugene med ny sand (se under) samme dag, før det rekker å blåse inn nye frø.

Er flaten stor, kan du leie en elektrisk fugerenser med roterende børste i mange utleiebutikker. Den gjør jobben mye raskere, men den tar også med seg en del av fugesanden. Planlegg derfor å fylle på sand uansett.

Kokende vann og damp

Kokende vann dreper plantevevet det treffer, og er godt egnet mot spirer og småplanter i fugene. Vannet fra vannkokeren holder, og det er enklest å bruke en kjele eller kanne med smal tut, så du treffer fugen og ikke må fylle en hel kjele for å dekke et par meter. På flerårige planter visner bladene, men roten overlever ofte, og planten kommer igjen etter noen uker. Gjentatte behandlinger svekker den likevel, fordi planten bruker opp næringslageret i roten for hver gang den må lage nye blader.

Det finnes også ugressmaskiner som bruker damp eller varmt vann, og som brukes av en del kommuner og vaktmesterfirmaer. For en privat innkjørsel er det sjelden verdt å kjøpe en, men noen utleiere har dem.

Hold kokende vann unna plener og bed ved siden av steinene. Varmen dreper alt den treffer, også det du vil beholde. Og tenk på føttene: en full kjele med kokende vann på en ujevn stein er mer risikabelt enn det høres ut.

Gassbrenner: effektivt, men det kan ta fyr

En ugressbrenner med propan er raskt og gir god effekt på unge planter. Poenget er ikke å brenne plantene til aske. Det holder å varme dem et par sekunder, til bladene skifter farge og blir matte. Da sprekker cellene, og planten visner i løpet av noen dager. Mange gjør feilen å holde flammen for lenge på hvert sted, som bruker mer gass og øker brannfaren uten bedre virkning.

Brannfaren er reell. Tørt gress, løv i hjørnene, barkdekke i bedet, hekken mot naboen og trekledning nederst på husveggen tar lett fyr, og glør kan ligge og ulme en stund før de blusser opp. Forskrift om brannforebygging § 3 krever at alle viser aktsomhet ved aktivitet som kan føre til brann, og at ingen behandler brannfarlige gjenstander utendørs på en måte som kan føre til brann. Kommunen kan i tillegg innføre totalforbud mot åpen ild i perioder med stor brannfare, så sjekk kommunens nettside i tørre perioder – reglene ligner dem for å brenne bål i hagen.

• Bruk brenneren etter regn eller vann flaten først, aldri i en tørkeperiode.
• Hold avstand til husvegg, hekk, gjerder og alt som er tørt.
• Ha en bøtte vann eller hageslangen klar, og gå over flaten igjen etter en halvtime.

Som med kokende vann overlever røttene på flerårige planter. Brenneren er derfor et vedlikeholdsverktøy for flater som allerede er rensket, mer enn en løsning for en innkjørsel som har grodd igjen.

Ny fugesand er det som holder ugresset borte

Etter at plantene er fjernet, avgjør fugene hvor lenge flaten holder seg ren. Fugene skal være fylt helt opp, så det ikke blir en renne der støv og frø samler seg. Det finnes tre hovedtyper:

Sand med bindemiddel gir det beste resultatet mot ugress for de fleste, men den stiller krav: steinene og fugene må være helt tørre når du legger den, og overflaten må kostes helt ren før du vanner. Sandkorn som blir liggende på steinen, herder der og gir en grå hinne som er vanskelig å få bort. Les monteringsanvisningen fra produsenten nøye – fugedybde, minste fugebredde og hvor lenge flaten må være tørr etterpå, varierer mellom produktene.

Ingen fugetype stopper alt. Frø som blåser inn og legger seg oppå en fast fuge, kan fortsatt spire i støvet der. Forskjellen er at de ikke får rot ned i fugen, så de kostes eller skrapes bort på sekunder.

Eddik er lov – men bare slik Mattilsynet beskriver

Det er en utbredt oppfatning at eddik ikke er lov å bruke mot ugress i Norge. Det stemmer ikke lenger. Eddik er godkjent som såkalt basisstoff i EU og EØS, også i Norge, og kan brukes til plantevern både av yrkesfolk og privatpersoner. Basisstoffer er stoffer som hovedsakelig har andre bruksområder – eddik er først og fremst matvare – men som også kan brukes mot skadegjørere og ugress.

Godkjenningen har likevel klare grenser. Ifølge Mattilsynet er bruken begrenset til flekksprøyting av små arealer, som langs stier, grenser, fortau og terrasser. Eddiken skal ha næringsmiddelkvalitet og høyst 10 prosent eddiksyre, og den skal fortynnes: til én liter ferdig blanding bruker du 6 desiliter eddik (10 %) og 4 desiliter vann. Konsentrert eddiksyre, som den på 35 prosent som selges i butikken, er altså utenfor det som er godkjent.

Basisstoffer kan brukes direkte eller i en blanding av stoffet og ett enkelt fortynningsmiddel. Den mye delte oppskriften med eddik, salt og oppvaskmiddel i samme flaske er dermed noe annet enn det godkjenningen dekker. Natriumklorid (salt) står riktignok også på lista over basisstoffer, men med egne vilkår, og salt som renner ned i fugene, blir liggende i jorda og skader plener og bed ved siden av. Mattilsynets oversikt viser dessuten at verken eddik eller salt er godkjent som ugressmiddel i økologisk produksjon.

Og virker det? Eddik svir bladene på solfylte dager og tar unge, ettårige planter. Røttene på løvetann og andre flerårige overlever som regel, akkurat som ved kokende vann. Eddik er altså et alternativ til vannkokeren, ikke en erstatning for skrapen. Flere husråd og hvordan de fungerer i resten av hagen, finner du i oversikten over naturlige ugressmidler – men hold deg til Mattilsynets blanding når du bruker eddik.

Glyfosat og andre kjemiske midler

Kjemiske ugressmidler er plantevernmidler, og de er regulert i forskrift om plantevernmidler. For en privat hageeier betyr det i praksis tre ting:

• Du kan bare kjøpe og bruke midler som er godkjent for ikke-yrkesmessig bruk. Yrkespreparater krever autorisasjonsbevis (§ 8) og skal ikke brukes i hobbyhager (§ 19).
• All bruk av plantevernmidler er forbudt på barns lekearealer (§ 21). Det gjelder ikke basisstoffer som eddik.
• Sprøytingen skal ikke være til ulempe for naboeiendommer (§ 19). Vind og avrenning stopper ikke ved tomtegrensen, og en nabokonflikt om døde hekkplanter er unødvendig.

Glyfosat, som er virkestoffet i Roundup og flere andre midler, fikk i 2023 fornyet godkjenning i EU til 15. desember 2033, og Norge følger dette gjennom EØS-avtalen. Norske myndigheter gjør i tillegg egne vurderinger av hvert produkt, så hvilke midler som er godkjent til hva, kan endre seg. Du sjekker et konkret produkt i Mattilsynets oversikt over godkjente plantevernmidler, og etiketten forteller hvor og hvordan det kan brukes.

På belegningsstein er det et særskilt problem med sprøytemidler: flaten er hard, og det som ikke tas opp av plantene, renner med regnvannet videre til sluk, grøfter og bekker. Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA har klassifisert glyfosat som giftig for liv i vann. Rester av plantevernmidler og emballasje som ikke er rengjort, skal leveres som farlig avfall (§ 25). For de fleste innkjørsler gir skrape, ny fugesand og en kost bedre og mer varig resultat enn sprøyting.

Slik holder du flaten ren gjennom sesongen

Tenk deg en innkjørsel på 40 kvadratmeter som har fått gro i et par somre. Første år er det en grundig jobb: skrap ut alt i mai eller juni, kost ren, og fyll fugene med sand. Deretter tar det kanskje ti minutter med vannkokeren eller brenneren hver tredje–fjerde uke på de nye spirene, og en runde med kosten etter hvert løvfall.

Ta ugresset før det setter frø. En løvetann som får blomstre og spre fnokk midt på terrassen, sår neste års ugress i alle fugene rundt seg. Og ikke legg ugress med frø eller rotugress i komposten – røtter av kveke og frø fra modne planter overlever ofte en kaldkompost. Litt om hva som passer og ikke passer i komposten, står i artikkelen om å kompostere matavfall.

Ser du store, kraftige planter med bambuslignende stengler som presser seg opp mellom steinene, er det verdt å sjekke om det er parkslirekne. Den skal behandles helt annerledes enn vanlig ugress, og avfallet skal ikke i hageavfallet – se hvordan du blir kvitt parkslirekne og lupiner.

Vanlige spørsmål

Er det lov å bruke eddik mot ugress i Norge?

Ja, eddik er godkjent som basisstoff. Mattilsynet beskriver bruken som flekksprøyting av små arealer som stier, fortau og terrasser, med 6 dl eddik (høyst 10 %) og 4 dl vann per liter ferdig blanding.

Hva er det beste middelet mot ugress mellom heller?

Det finnes ikke noe middel som slår mekanisk fjerning og ny fugesand. Kokende vann, brenner og eddik tar spirer, men flerårige planter kommer igjen fra roten.

Hjelper salt mot ugress mellom steinene?

Salt kan svi plantene, men det blir liggende i jorda og skader plen og bed rundt flaten. Salt i blanding med eddik og såpe er heller ikke den bruken Mattilsynet har godkjent eddik til.

Kan jeg bruke Roundup på terrassen?

Bare hvis produktet er godkjent for ikke-yrkesmessig bruk og etiketten tillater bruken. Det er forbudt å bruke plantevernmidler på barns lekearealer, og på harde flater renner midlet lett videre til sluk og vann.

Når er det best å fjerne ugress mellom belegningsstein?

Tidlig i sesongen, før plantene setter frø, og når fugene er fuktige etter regn. Da følger roten lettest med.

Kilder

• Mattilsynet: Basisstoffer (eddik og natriumklorid), lest oktober 2026
• Mattilsynet: Spørsmål og svar om glyfosat, lest oktober 2026
• Lovdata: Forskrift om plantevernmidler §§ 8, 19, 21 og 25, lest oktober 2026
• Lovdata: Forskrift om brannforebygging § 3, lest oktober 2026
• Mattilsynet: Alternative plantevernmidler, lest oktober 2026