Hvordan får du generell studiekompetanse som voksen?

Som voksen kommer de fleste inn på universitet og høgskole med den såkalte 23/5-regelen: Du må fylle minst 23 år i opptaksåret og ha bestått seks studiekompetansefag – norsk, engelsk, historie, samfunnskunnskap, matematikk og naturfag. Til nå har du i tillegg måttet dokumentere fem års arbeid og/eller utdanning, men det kravet forsvinner fra opptaket i 2027. Regelen får da navnet 23/6-regelen. Fagene kan du ta gratis i den videregående opplæringen for voksne i fylket ditt, på egen hånd som privatist, eller som påbygging hvis du allerede har fagbrev. Har du verken fagene eller tid til å ta dem, finnes det smalere veier: realkompetanse fra 25 år, Y-vei med fagbrev og forkurs til ingeniørstudier.

23/5 blir 23/6: hva som endres fra opptaket 2027

Samordna opptak har varslet nye regler for opptak til høyere utdanning. Den første endringen som treffer voksne søkere, kommer allerede i opptaket 2027: Kravet om fem års praksis blir fjernet. Etter 23/6-regelen er det nok at du fyller 23 år i opptaksåret og har de seks studiekompetansefagene. Det betyr at søker du til studier som starter høsten 2027, trenger du ikke lenger samle arbeidsattester, bostedsattester og militærbevis for å bevise fem år – det holder med vitnemål eller kompetansebevis for fagene.

Flere endringer kommer i 2028, og de kan ha betydning for hvor mange poeng du får:

• Poengene for alder fjernes. I dag får du som blir poengberegnet etter 23/5-regelen, 2 alderspoeng per år fra og med året du fyller 24, opp til 8 poeng.
• Tilleggspoeng for høyere utdanning, fagskole og folkehøgskole fjernes, og poengene for førstegangstjeneste halveres fra 2 til 1.
• Dobbeltrangering forsvinner. Har du vitnemål fra vanlig videregående, kan du ikke i tillegg bli vurdert etter 23/6-regelen for å få en bedre poengsum.
• Førstegangsvitnemålskvoten får øvre aldersgrense 23 år i stedet for 21, og blir større – fra 50 til 65 prosent av plassene.

Den siste endringen er den du som voksen bør merke deg mest. Når en større del av plassene går til unge søkere med førstegangsvitnemål, blir konkurransen i den ordinære kvoten hardere for studier med mange søkere. Har du alderspoeng å hente, er opptaket 2027 det siste året du får dem med.

De seks fagene – og hva de krever

De seks studiekompetansefagene tilsvarer omtrent ett år på videregående. Samordna opptak oppgir dette omfanget etter Kunnskapsløftet:

Antallet eksamener er hentet fra Privatistkontoret i Oslos oversikt over fagkoder for 23/5-regelen. Til sammen blir det ti eksamener for den som starter helt fra null. Har du fag fra før – fra ungdomstid på videregående, fra et yrkesfaglig løp eller fra tiden før Kunnskapsløftet i 2006–2008 – teller de med, så lenge du har dem på vitnemål eller kompetansebevis. Samordna opptak godtar ikke utskrift fra Privatistweb som dokumentasjon.

Matematikk er faget som oftest stopper folk. Det holder med praktisk matematikk (1P og 2P) for generell studiekompetanse, men en rekke studier har spesielle opptakskrav på toppen, for eksempel matematikk R1 og R2 og fysikk 1 til ingeniørutdanning. Sjekk kravkoden for studiet du sikter på, før du velger matematikkurs. Å ta 1P og 2P for så å oppdage at studiet krever R1, koster deg et ekstra semester.

Gratis i fylket: retten til videregående for voksne

Mange vet ikke at de har en lovfestet rett til gratis videregående opplæring som voksne. Etter opplæringsloven § 18-3 har du rett til videregående opplæring for voksne fra skoleåret som starter det året du fyller 19, hvis du har fullført grunnskolen, men ikke har studie- eller yrkeskompetanse fra videregående. Retten gjelder også om du har videregående fra et annet land som ikke blir godkjent i Norge. Opplæringen er gratis (§ 18-9), og du har rett til å få realkompetansen din vurdert, slik at du slipper å ta fag du allerede kan (§ 18-8).

Har du fagbrev eller annen bestått fag- og yrkesopplæring, har du i stedet rett til påbygging til generell studiekompetanse (§ 18-7). Det er altså fylkeskommunen som skal gi deg tilbudet – kontakt voksenopplæringen eller karrieresenteret i fylket ditt. På vilbli.no finner du tilbudene der du bor.

Ulempen er tempoet. Voksenopplæringen følger skoleåret, har oppmøteplikt (§ 18-11) og passer ikke alltid med full jobb. Til gjengjeld får du undervisning, lærer og vurdering uten å betale eksamensavgift.

Privatist: raskest, men du er på egen hånd

Som privatist leser du fagene selv – med lærebøker, nettkurs eller en privat skole – og melder deg opp til eksamen. Det er den raskeste veien for mange, fordi du kan ta flere fag samtidig og velge rekkefølgen selv.

Eksamensavgiften er den samme i hele landet. I 2026 koster en eksamen 1 403 kr hvis du ikke har bestått faget før, og 2 808 kr hvis du tar opp igjen et fag du allerede har bestått for å forbedre karakteren.

Fristene for å melde seg opp er 1. februar for våreksamen og 15. september for høsteksamen. Du melder deg opp og betaler i Privatistportalen, og oppmeldingen er ikke gyldig før avgiften er betalt. Melder du deg av etter fristen, får du ikke pengene tilbake. Eksamen er heldigital, starter klokka 09.00, og kommer du etter klokka 10.00, får du ikke gjennomføre.

Hva koster det med privatisteksamen? To regnestykker

Tenk deg en 31-åring uten videregående som skal ta alle de seks fagene som privatist. Med ti eksamener à 1 403 kr blir eksamensavgiftene 14 030 kr med 2026-satsene – hvis alt går i boks første gang.

Tenk deg så en elektriker med fagbrev fra Vg1, Vg2 og læretid. Hun har allerede engelsk og samfunnskunnskap, og har deler av norsk, matematikk og naturfag. Etter Privatistkontoret i Oslos oversikt trenger hun norsk på påbyggingsnivå (tre eksamener), historie (én), matematikk 2P-Y (én) og naturfag på påbyggingsnivå (én). Seks eksamener à 1 403 kr gir 8 418 kr.

Til dette kommer eventuelle lærebøker, nettkurs eller skolepenger hvis du velger en privat skole. Prisene der varierer mye og er ikke regulert, så sammenlign hva du faktisk får – undervisning, innleveringer med tilbakemelding, muntlig trening – før du betaler.

Lån og stipend fra Lånekassen

Er du 21 år eller eldre, eller tar du fag som privatist, får du støtte etter reglene for høyere utdanning. Det betyr basislån, der inntil 40 prosent kan gjøres om til stipend hvis du ikke bor med foreldrene, består fagene og holder inntekt og formue under grensene. For 2026 er inntektsgrensen for fullt stipend 234 821 kr, regnet for hele kalenderåret. Tar du opp igjen fag du allerede har bestått, får du ikke omgjort lån til stipend for dem.

Du må ha skoleplass før du søker, og siste frist er 15. november for høsten eller hele året, og 15. mars for vårsemesteret. Over 30 år kan du søke om tilleggslån på inntil 60 870 kr per studieår. Mange som tar fagene ved siden av jobb, klarer seg uten lån – men er du usikker på hva du kan tjene uten å miste stipendet, er inntektsgrensen hos Lånekassen verdt å sjekke før du sier ja til ekstravakter.

Har du fagbrev? Da er veien kortere

Med fullført yrkesfaglig utdanning fra 2009 eller senere har du allerede engelsk og samfunnskunnskap, og deler av norsk, matematikk og naturfag. Du kan ta de resterende fagene enkeltvis, eller gå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Etter påbygging står det på vitnemålet at du har oppnådd generell studiekompetanse.

Det finnes også en snarvei som ikke krever studiekompetanse i det hele tatt. Flere universiteter og høgskoler tilbyr Y-vei: tilrettelagte studier for søkere med relevant fagbrev. Ifølge Samordna opptak gjelder det først og fremst ingeniørutdanning, men også nautikk, marinteknisk drift og serviceledelse ved enkelte læresteder. Du søker direkte til lærestedet, ikke via Samordna opptak. Er du ikke ferdig med fagbrevet ennå, kan det være smart å begynne der – vi har skrevet om hvordan du tar fagbrev som voksen.

En annen vei til ingeniørstudier er ettårig forkurs, som kvalifiserer til ingeniør- og maritime utdanninger. På treårige ingeniørutdanninger er inntil 20 prosent av plassene satt av til søkere med forkurs. Har du generell studiekompetanse, men mangler R1, R2 og fysikk, kan du i stedet ta et realfagskurs eller søke en tresemesterordning, der første studieår starter med undervisning om sommeren.

Og har du fullført en toårig, akkreditert fagskoleutdanning på 120 studiepoeng i ett og samme program, gir den generell studiekompetanse i seg selv. Da blir du ikke poengberegnet, men får en individuell vurdering.

Realkompetanse: for deg som er 25 og har relevant erfaring

Mangler du de seks fagene, kan du søke opptak på grunnlag av realkompetanse hvis du fyller 25 år i opptaksåret. Da vurderer lærestedet om arbeid, utdanning, verv og annen erfaring veier opp for at du ikke har formell studiekompetanse – men bare for det bestemte studiet du søker. Realkompetanse gir deg altså ikke generell studiekompetanse, og samme bakgrunn kan bli vurdert ulikt på to læresteder.

Fristen er tidligere enn ellers: Du må krysse av for realkompetanse i søknaden senest 1. mars og laste opp dokumentasjon på all utdanning og praksis. Har du en oppdatert CV, er den et godt utgangspunkt for å finne ut hvilke attester du må skaffe. Vurderingen er ikke mulig for studier med krav om et visst antall skolepoeng, slik som grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og den kan ikke erstatte et bestemt karakterkrav. Fra 2025 er karakterkravet i norsk og matematikk til sykepleieutdanningene fjernet, slik at realkompetanse nå også kan gi opptak der.

Realkompetanse fungerer best når erfaringen din ligger tett opp mot studiet – en helsefagarbeider med ti års erfaring som søker sykepleie, for eksempel. Er det et studium du bare har lyst på, uten relevant bakgrunn, er de seks fagene en tryggere vei.

Hvilken vei bør du velge?

Uansett vei: Snakk med karrieresenteret i fylket eller opptakskontoret ved lærestedet før du melder deg opp. De kan se på papirene dine og fortelle deg nøyaktig hvilke fag du mangler, og det sparer deg for eksamener du ikke trenger. Tar du et år ut av arbeidslivet for å gå på skole, er det heller ikke noe du trenger å unnskylde senere – det er lett å forklare en pause i CV-en når den ga deg en utdanning. Når du først er i gang med studiene, kan det være nyttig å vite hvordan du klager på en eksamenskarakter – privatister sender klagen til privatistkontoret i fylket. Skal du kombinere skole med jobb, lønner det seg å sette opp et budsjett for semestrene med lavere inntekt.

Vanlige spørsmål

Gjelder 23/5-regelen fortsatt?

For opptaket i 2026 gjelder den. Fra opptaket i 2027 er kravet om fem års arbeid eller utdanning fjernet, og regelen heter 23/6-regelen: 23 år i opptaksåret og de seks studiekompetansefagene.

Hvor mye koster det å ta studiekompetanse som privatist?

Eksamensavgiften er 1 403 kr per eksamen i 2026. Starter du fra null, trenger du ti eksamener, altså 14 030 kr i avgifter. Lærebøker eller kurs kommer i tillegg.

Er det gratis å ta videregående som voksen?

Ja, hvis du har rett til videregående opplæring for voksne. Retten gjelder fra skoleåret du fyller 19, når du ikke har studie- eller yrkeskompetanse fra før. Fylkeskommunen gir tilbudet.

Kan jeg komme inn på studier uten studiekompetanse?

Ja, med realkompetanse hvis du er 25 år eller eldre og har relevant erfaring, eller med Y-vei hvis du har relevant fagbrev. Begge gjelder bare bestemte studier.

Teller folkehøgskole som praksis på 23/5?

Ja, et folkehøgskoleår på minst 33 uker med minst 90 prosent oppmøte teller som ett år. Fra opptaket 2027 er praksiskravet borte, så det har bare betydning for opptaket i 2026.

Kilder

• Samordna opptak: 23/5-regelen og Nye regler fra 2027 for opptak til høyere utdanning, lest oktober 2026
• Samordna opptak: Realkompetanse, Alternative veier til enkelte studier og Yrkesfag med påbygging, lest oktober 2026
• Lovdata: Opplæringsloven kapittel 18 (§§ 18-3, 18-7, 18-8, 18-9)
• Oslo kommune, Privatistkontoret: Meld deg opp til privatisteksamen (avgift 2026) og fagkodeoversikt for 23/5-regelen, lest oktober 2026
• Utdanningsdirektoratet: Ta eksamen som privatist, lest oktober 2026
• Lånekassen: Videregående skole med studielån, lest oktober 2026