Hvordan blir du brannkonstabel?
Til heltid går veien gjennom den toårige fagskolen Brann, redning og samfunnssikkerhet i Fjelldal, med søknadsfrist 1. mars og fysiske tester. Som deltidsbrannkonstabel blir du ansatt lokalt og tar et grunnkurs på 191 timer.
Vil du jobbe som brannkonstabel på heltid, søker du den toårige fagskoleutdanningen Brann, redning og samfunnssikkerhet ved Brann- og redningsskolen (tidligere Norges brannskole) på Fjelldal mellom Harstad og Narvik. Du må ha generell studiekompetanse eller et av de godkjente fagbrevene, ha hatt førerkort klasse B sammenhengende i to år når studiet starter, levere helseattester for røykdykking og utrykningskjøring og en politiattest – alt innen 1. mars – og deretter bestå åtte fysiske tester. Skolen tar opp 160 studenter i året. Vil du heller være deltidsbrannkonstabel ved siden av en annen jobb, går veien via det lokale brann- og redningsvesenet: Du blir ansatt der og tar grunnkurset for deltidspersonell etterpå.
Heltid eller deltid – to helt ulike veier inn
Det er lett å blande sammen de to rollene, men kravene er forskjellige. Brann- og redningsvesenforskriften § 37 sier at en brannkonstabel i heltidsstilling skal ha gjennomført yrkesutdanningen for brannkonstabel heltid innen to år fra ansettelsen. En brannkonstabel i deltidsstilling kan i stedet ha yrkesutdanningen for deltid, også den innen to år.
I praksis betyr det:
- Heltid: Fagskolen er standardveien. Den gir deg hele yrkesutdanningen før du søker jobb.
- Deltid: Du søker en stilling i et deltidsbrannvesen i kommunen din, og arbeidsgiveren sørger for at du tar grunnkurs deltid. Kurset arrangeres lokalt og koordineres av Brann- og redningsskolen. Opptakskravet er nettbasert kurs i brannvern og internopplæring i eget brannvesen.
Deltid er ikke en nisje. Ifølge SSB-tallene som søsternettstedet vårt Lønnsguiden har gått gjennom, jobbet 68,1 prosent av brannkonstablene deltid i 2025. I store deler av landet er brannvernet bygd på folk som har en annen hovedjobb og rykker ut når alarmen går.
Opptakskravene til fagskolen
| Krav | Hva du må dokumentere |
|---|---|
| Utdanning | Generell studiekompetanse, eller fullført yrkesfaglig program med et av 126 godkjente fag- eller svennebrev. Fra 23 år kan du søke med realkompetanse. |
| Førerkort | Klasse B sammenhengende i minst to år når studiet starter (automat godtas) |
| Helse | Helseattest for røyk- og kjemikaliedykking og helseattest for utrykningskjøring |
| Vandel | Uttømmende politiattest, ikke eldre enn tre måneder |
| Fysikk | Bestått Brann- og redningsskoletesten (bare de som blir invitert) |
Du søker gjennom Samordna opptak mellom 1. februar og 1. mars. Søknadsfristen er den samme enten du vil starte i august eller januar – 80 studenter begynner om høsten og 80 i januar året etter. Helseattestene og politiattesten skal ikke lastes opp i Samordna opptak, men sendes til «Brann- og redningsskolen opptak (DSB)» i Digipost. Dokumenter som sendes feil vei, blir ikke vurdert, og ingenting kan ettersendes etter 1. mars.
Mangler du studiekompetanse og fagbrevet ditt ikke står på lista, finnes det to løsninger. Tar du Vg4 påbygging etter yrkeskompetansen, kvalifiserer du uansett fagbrev. Eller du kan skaffe deg generell studiekompetanse som voksen, for eksempel med 23/5-regelen. Har du ikke fagbrev ennå, er det også en vei å ta fagbrevet som voksen i et av de godkjente fagene – det gir tilleggspoeng i opptaket.
Klasse C er ikke et opptakskrav
Mange tror de må ha lastebilsertifikat før de søker. Det trenger du ikke. Sertifikat for tunge kjøretøy (klasse C) og kompetansebevis for utrykningskjøring (kode 160) tar du i løpet av praksissemesteret på fagskolen. Det er derfor B-førerkortet må ha to års fartstid: uten det får du ikke gjennomført den videre kjøreopplæringen. Står du helt uten førerkort, er det første steg å ta førerkort klasse B – og regne med to års venting før du kan begynne.
Helseattestene – bestill time i desember
Du trenger to helseattester. Den ene viser at du oppfyller helsekravene til røyk- og kjemikaliedykking etter Arbeidstilsynets retningslinjer. Den må tas hos en kompetent røykdykkerlege, typisk i en bedriftshelsetjeneste – fastlegen kan bare gjøre det hvis han eller hun har denne kompetansen. Er du under 40 år, er attesten normalt gyldig i fem år. Den andre viser at du oppfyller helsekravene for utrykningskjøring, og den er bare gyldig i tre måneder.
Du betaler undersøkelsene selv, også om resultatet blir at du ikke oppfyller kravene. Brann- og redningsskolen har en avtale med en bedriftshelsetjeneste om priser: 3 270 kr for begge attestene i én time, 2 490 kr for røykdykkerattesten alene og 1 850 kr for utrykningsattesten alene.
Det finnes ingen fullstendig liste over sykdommer som stopper deg, men Arbeidstilsynet har en oversikt over tilstander som normalt gir avslag eller krever en svært streng vurdering. Les den før du bruker penger. Bedriftshelsetjenestene kan ha ventetid, og skolen anbefaler selv å ordne attestene før februar det året du søker. Husk at utrykningsattesten bare varer i tre måneder – tar du den for tidlig, er den gått ut før fristen.
Politiattesten har et smalt vindu
Attesten kan ikke være eldre enn tre måneder når du søker, og det tar vanligvis én til tre uker å få den. Bestill den på politiet.no tidlig i desember eller januar, med formålet «Student – Brann- og redningsskolen». Mangler den 1. mars, blir søknaden avslått.
Kravet er «god vandel», ikke «plettfri vandel» som ved Politihøgskolen. Har du merknader om straffbare forhold, gjør skolen en helhetsvurdering av om forholdet er forenlig med yrket. Mindre alvorlige anmerkninger betyr altså ikke automatisk avslag.
De fysiske testene: dette må du klare
I slutten av mars får et utvalg kvalifiserte søkere invitasjon til Brann- og redningsskoletesten, som holdes fra midten av april til begynnelsen av mai hos utvalgte brann- og redningsvesen. I 2026 var teststedene Stavanger, Trondheim, Tønsberg og Bergen. Du betaler reise og opphold selv. Kravene er like for kvinner og menn, og testen gir bare bestått eller ikke bestått – de som består, rangeres etter poengsummen sin.
| Øvelse | Krav |
|---|---|
| Kondisjon | 748 meter på 6 minutter i gymsal, med skifte mellom mageleie og ryggleie på langsidene (17 runder på 44-metersbane) |
| Stående medisinballstøt | 10 kg ball, minst 3,75 meter (inntil tre forsøk) |
| Kroppsheving | 3 repetisjoner med haken over stanga (inntil to forsøk) |
| Stille lengde | 2,05 meter (inntil tre forsøk) |
| Markløft med gange | To kettlebells à 32 kg løftet 12 ganger, deretter 10 meter fram og 10 tilbake, innen 2 minutter |
| Høyde | Opp 11 meter i en stige og ned igjen, innen 3 minutter, sikret i sele |
| Klaustrofobi | Krype gjennom et 5 meter langt rør med blendet maske, innen 3 minutter |
| Svømming | 300 meter på 7.30, 10 meter under vann og hente to ringer på ca. 1,4 meters dyp, hopp fra 3 meter |
Kravene er ikke ekstreme hver for seg, men kombinasjonen avslører de som bare har trent én ting. En løper kan stryke på markløftet, en styrkeutøver på kondisjonsløpet med alle opp-og-ned-skiftene. Tren spesifikt på hver øvelse i minst et halvt år før testen. Kondisjonsdelen har mange skifter mellom å ligge og å løpe, så rolig langkjøring alene er dårlig forberedelse – variert kondisjonstrening utenom løpeturen kan gi bedre overføring. Er du helt i startgropa, begynn med en realistisk treningsplan og bygg opp mot testkravene.
Test deg selv i stigen og røret
Høydetesten og klaustrofobitesten stryker folk på uten at det har med form å gjøre. Gå opp en høy stige med sikring og kryp gjennom et trangt rom med lukkede øyne før testdagen, så du vet hvordan kroppen reagerer.
Poenggrensene: hvor gode karakterer trengs?
Konkurransen er reell. For studentene som startet i august 2025, var poenggrensen 47,7, og for kullet som startet i januar 2026, var den 45,2. Poenggrensen er poengsummen til den siste som kom inn, og den endrer seg fra år til år.
Relevant fag- eller svennebrev gir tilleggspoeng. Det gjør ikke kursbevis, sertifikater som klasse C eller dykkersertifikat, høyere utdanning eller alder. Vil du øke sjansene, er det altså karakterer og et relevant fagbrev som flytter deg – ikke flere kurs.
Slik er de to årene på fagskolen
Utdanningen er på heltid, gir 120 studiepoeng og en høyere fagskolegrad, og kvalifiserer til lån og stipend fra Lånekassen. Mesteparten av undervisningen foregår på Fjelldal, der skolen har egen brannstasjon og øvingsfelt for blant annet røykdykking, redning i sammenraste bygg og trafikkulykker.
- Andre semester: fire uker ved Justissektorens kompetanse- og øvingssenter i Stavern for opplæring i nødalarmering.
- Tredje semester: 20 uker praksis i et brann- og redningsvesen og en nødmeldesentral. Her tar du klasse C og kode 160.
Utdanningen kvalifiserer til beredskap, forebyggende brannvern og jobb som operatør på 110-sentral. Før kjøreopplæringen i klasse C og kode 160 må du levere en ny helseattest – denne gangen til Statens vegvesen – og den betaler du også selv.
Fra vitnemål til første vakt
Fagskolen gir deg ingen jobb automatisk. Du søker stillinger hos brann- og redningsvesenene på vanlig måte. Et vaktlag skal etter forskriften bestå av minst én utrykningsleder og tre brannkonstabler, og tettsteder med 3 000 til 50 000 innbyggere skal ha minst ett vaktlag i vaktberedskap. Antallet vaktlag øker med innbyggertallet, så det er i de store byene det er flest vaktlag å fylle.
Et alternativ er å starte som deltidsbrannkonstabel i hjemkommunen, enten mens du venter på en heltidsstilling eller som en fast kombinasjon med en annen jobb. Grunnkurset for deltidspersonell er på 191 timer: 112 timer selvstudium og nettoppgaver, 35 timer samlinger, 40 timer avsluttende praksisuke og 4 timer kursåpning. I tillegg kan brannsjefen kreve tilleggsmoduler, for eksempel røykdykkermodul på 40 timer. En deltidskonstabel som senere går over i heltidsstilling og har tatt deltidskurset 1. mars 2022 eller senere, må ta et supplerende kurs ved Brann- og redningsskolen innen tre år fra ansettelsen.
Søknaden er viktig: Vis at du fungerer i team, holder hodet kaldt og har lokalkunnskap. En god jobbsøknad og et intervju der du kan gi konkrete svar på vanskelige spørsmål betyr mye når mange har samme utdanning.
Hva tjener en brannkonstabel?
Ifølge SSB-tallene for 2025 hadde brannkonstabler en median månedslønn på 60 510 kr. Av det var avtalt lønn i snitt 53 170 kr, mens uregelmessige tillegg for kveld, natt, helg og turnus utgjorde 8 840 kr – en stor del av lønnen kommer altså fra vaktordningen. De aller fleste jobber i kommunal sektor. Tallene, med fordeling på kjønn, sektor og deltid, finner du på søstersiden vår om lønn for brannkonstabler.
Vanlige spørsmål
Hvor lang er utdanningen til brannkonstabel?
Fagskolen Brann, redning og samfunnssikkerhet er to år på heltid og gir 120 studiepoeng. Grunnkurset for deltidspersonell er på 191 timer og tas etter at du er ansatt.
Må man ha førerkort klasse C for å bli brannmann?
Nei, ikke for å komme inn. Du må ha hatt klasse B sammenhengende i to år når studiet starter. Klasse C og utrykningskompetanse (kode 160) tar du i praksissemesteret.
Hva er kravene på den fysiske testen til brannskolen?
Blant annet 748 meter løp på 6 minutter, tre kroppshevinger, 2,05 meter stille lengde, markløft med to 32-kilos kettlebells og 300 meter svømming på 7 minutter og 30 sekunder. Kravene er like for kvinner og menn.
Kan man bli brannkonstabel uten studiekompetanse?
Ja. 126 fag- og svennebrev kvalifiserer, og fra 23 år kan du søke med realkompetanse. Som deltidskonstabel blir du ansatt lokalt og tar grunnkurset etterpå.
Hvor mange kommer inn på brannskolen?
Skolen tar opp 160 studenter i året, 80 med start i august og 80 i januar. Poenggrensen var 47,7 for augustkullet 2025 og 45,2 for januarkullet 2026.
Kilder
- Brann- og redningsskolen: Fagskoleutdanning og Opptakskrav, lest oktober 2026
- Brann- og redningsskolen: Brann- og redningsskoletesten, lest oktober 2026
- Brann- og redningsskolen: Grunnkurs for deltidspersonell, lest oktober 2026
- Lovdata: Brann- og redningsvesenforskriften (§§ 14, 15, 37)
- Arbeidstilsynet: Helseundersøkelse for røyk- og kjemikaliedykkere
- Lønnsguiden: Brannkonstabler (SSB lønnsstatistikk 2025)
