Hvordan sette opp et budsjett som faktisk holder?

Et budsjett som holder, bygger på tall du har sett på kontoutskriften, ikke på anslag. Hent fram de tre siste månedene i nettbanken, før opp hva som faktisk kom inn og gikk ut, og sorter utgiftene i tre bunker: faste regninger, løpende forbruk og utgifter som bare kommer én eller noen få ganger i året. Den siste bunken er grunnen til at de fleste budsjetter sprekker. Når du har tallene, sammenligner du forbruket ditt med SIFOs referansebudsjett for 2026, så ser du raskt hvor du ligger høyt.

Under går vi gjennom hele jobben, med et utregnet eksempel og de konkrete beløpene fra referansebudsjettet.

Start med kontoutskriften, ikke med et tomt regneark

Det er fristende å åpne et regneark og skrive «mat: 6 000 kr» fordi det høres riktig ut. Gjør det heller motsatt. SIFO, som lager referansebudsjettet ved OsloMet, skriver selv at den beste måten å lage et budsjett på er å føre regnskap over eget forbruk en tid og bruke det som utgangspunkt. Nav gir samme råd: finn fram fakturaer, kvitteringer og kontoutskrifter for å se hva du faktisk bruker penger på.

Tre måneder er et godt kompromiss. Én måned er for tilfeldig – det var kanskje en bursdag eller en tannlegeregning akkurat da – mens et helt år er mer jobb enn de fleste orker første gang. De fleste banker lar deg laste ned transaksjonene som en fil du kan åpne i et regneark, og mange nettbanker sorterer kjøpene i kategorier automatisk. Kategoriene er sjelden helt riktige, men de gir et grovt bilde på få minutter.

Ta med alle kontoer og kort i gjennomgangen: lønnskontoen, kredittkortet, eventuelle kontoer i en annen bank og Vipps-betalinger som går fra et annet kort. Det er der lekkasjene gjemmer seg.

Inntekten: bruk det som faktisk kommer inn på konto

Budsjettet skal bygges på netto utbetaling, altså det som står på konto etter skatt. Se på lønnsslippen for en vanlig måned. Skatteetaten forklarer at lønnsinntekt ikke har skattetrekk i juni og har halv skatt i november eller desember. Til gjengjeld trekkes det litt mer de andre månedene, fordi årets skatt trekkes inn over 10,5 måneder.

Det betyr at to måneder i året ser rikere ut enn de er. Bruk en vanlig måned som grunnlag, og bestem på forhånd hva ekstrabeløpet i juni og før jul skal gå til – typisk ferien og julen. Feriepengene skal dessuten erstatte lønnen den måneden du har fri, så de er ingen bonus.

Har du varierende inntekt, for eksempel som frilanser eller med mye overtid, bygger du budsjettet på en svak måned og lar det som kommer i tillegg, gå til buffer og sparing.

Faste utgifter: de store postene først

Før opp alt som går ut med omtrent samme beløp hver måned: husleie eller renter og avdrag, felleskostnader, strøm, forsikringer, mobil og internett, barnehage eller SFO, faste sparetrekk og alle abonnementer. Strømregningen varierer med årstiden, men den bør stå her med et snitt over året. Ellers ser vintermånedene ut som en krise og sommeren som en fest.

De faste postene er også der det er mest å hente. Å forhandle renta på boliglånet, bytte strømavtale eller si opp en forsikring du har to ganger, flytter mer enn å kutte ut kaffen på vei til jobb. Grepene for å spare strøm hjemme og holde oppvarmingskostnadene nede slår direkte inn på denne linja.

SIFOs referansebudsjett: hva er et normalt forbruk?

Referansebudsjettet fra SIFO (Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet) viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå i Norge. Det oppdateres hvert år, og 2026-tallene bygger på priser fra februar 2026. Budsjettet brukes også av bankene når de vurderer om du kan betjene et lån, så det lønner seg å kjenne det.

Tallene er delt i to: utgifter som følger hver person (mat, klær, personlig pleie, lek og mediebruk, reiser) og utgifter som deles i husholdningen (andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler, mediebruk og fritid, bil). Slik ser det ut for en kvinne mellom 25 og 50 år som bor alene uten bil:

For en mann i samme alder blir summen 12 909 kr, først og fremst fordi matposten er høyere (4 760 kr). Har du bil, legger SIFO til 3 375 kr i måneden for drift og vedlikehold av en bensinbil i husholdninger med én til fire personer, eller 2 245 kr for en elbil. SIFOs egen eksempelfamilie – to voksne, en jente på 11 og en gutt på 5 med bensinbil – ender på 37 438 kr i måneden, pluss barnehage.

To ting er verdt å forstå før du bruker tallene. For det første er dette et langtidsbudsjett: Møbelposten på 550 kr er ikke penger du skal bruke på møbler hver måned, men penger som skal ligge klare den dagen sofaen eller vaskemaskinen må byttes. For det andre beskriver tallene et akseptabelt nivå, ikke et gjennomsnitt av hva folk bruker. Ligger du langt over på mat, er det et tegn på at det er noe å hente – dagligvarehandelen er den variable posten de fleste kan påvirke mest, og en fast ukesmeny med handleliste er det enkleste verktøyet. Ligger du langt under, bør du spørre deg om tallet ditt holder over tid.

Reiseposten bygger på Ruters priser i Oslo. Bor du et annet sted, bruker du prisen på ditt lokale månedskort. Den mest presise utregningen for din husstand får du i SIFOs kalkulator på oslomet.no, der du legger inn alder og kjønn på alle som bor hjemme.

De årlige utgiftene er dem som velter budsjettet

Bilforsikringen, tannlegen, julegavene, sommerferien, vinterdekkene, bryllupet til en kollega og konfirmasjonsdressen – ingen av dem kommer hver måned, men alle kommer. Et budsjett uten dem ser fint ut fram til august. Gå gjennom fjorårets kontoutskrifter og list opp alt som kom én eller noen få ganger. Summer det, og del på tolv.

Det praktiske grepet som får dette til å virke, er en egen konto. Sett opp et fast trekk på tolvtedelen dagen etter lønn, og betal de årlige regningene derfra. Da er sommerferien allerede betalt når den kommer, og julen trenger ikke havne på kredittkortet. Mange kommer langt med å starte julesparingen på denne måten allerede i januar.

Et utregnet eksempel: par uten barn med elbil

Tenk deg et par i 30-årene i Bergen uten barn. Han får utbetalt 38 000 kr i en vanlig måned, hun 31 000 kr – til sammen 69 000 kr. De har boliglån og elbil. Postene for forbruk er hentet fra SIFOs referansebudsjett for 2026, mens boutgifter og årlige utgifter er tenkte tall som du bytter ut med dine egne.

Paret har altså 16 995 kr i måneden å fordele. Legger de 4 000 kr på bufferkontoen og 6 000 kr i langsiktig sparing, står de igjen med 6 995 kr i slingringsmonn. Det høres mye ut, men det er nettopp den posten som tar en rentehevning, en dyr bilreparasjon eller et år der strømmen blir dyrere enn snittet.

Legg merke til hvor stor boligen er i regnestykket: Boutgifter og faste regninger utgjør nesten halvparten av utgiftene. Derfor er det renta, felleskostnadene og forsikringene du bør se på først hvis noe må kuttes.

Budsjett for par: halvt om halvt eller etter inntekt?

Et oppsett som fungerer for mange, er en felles konto for felles utgifter og hver sin konto for resten. Spørsmålet er hvor mye hver skal sette inn. I eksemplet over er de felles utgiftene – alt unntatt klær, personlig pleie og lek og mediebruk for hver av dem – på 45 795 kr.

• Halvt om halvt: Begge setter inn 22 897,50 kr. Han sitter igjen med 15 102,50 kr, hun med 8 102,50 kr.
• Etter inntekt (55/45): Han setter inn 25 220 kr og hun 20 575 kr. Da har han 12 780 kr og hun 10 425 kr igjen.

Ingen av modellene er riktig for alle. Med lik deling har han 7 000 kr mer enn henne til egen disposisjon hver måned, etter inntekt krymper forskjellen til under 2 400 kr. Det er en god grunn til å regne på det sammen i stedet for å anta. Avtal også hvem som eier det som kjøpes for felles penger. Er dere samboere, hører den avtalen hjemme i en samboeravtale – samboere har ikke de samme reglene for deling som ektefeller.

Budsjett når du bor alene

Den som bor alene, betaler hele husleia, hele strømregningen og hele internettabonnementet selv. Referansebudsjettet viser at dette også gjelder de små postene: Husholdningspostene uten bil er 4 110 kr for én person og 4 390 kr for to. Et par uten bil ligger på 19 640 kr i SIFO-forbruk, altså 9 820 kr per person. Kvinnen som bor alene i tabellen over, trenger 12 599 kr – 2 779 kr mer, før boutgiftene i det hele tatt er regnet med.

Det er derfor marginene ofte er små for enslige, og derfor buffer og årlige utgifter er enda viktigere. Har du én inntekt, er det ingen andre som kan ta regningen den måneden du blir syk. Bygg opp bufferkontoen før du begynner å spare langsiktig.

Regneark, app eller bankens oversikt?

Det beste verktøyet er det du faktisk åpner igjen. Noen alternativer:

• Regneark gir full kontroll. Nav har et enkelt budsjettskjema i Excel på nav.no, og SIFO legger ut hele referansebudsjettet som Excel-fil.
• Bankens app kategoriserer kjøpene automatisk og viser hvor pengene gikk. Den er god til å følge med, men dårligere til å planlegge årlige utgifter.
• Egne budsjettapper kan varsle når du nærmer deg grensen i en kategori, som Nav også påpeker. Sjekk hvilke data appen får tilgang til før du kobler den mot banken.

Uansett verktøy: Sett av et kvarter én gang i måneden, gjerne dagen etter lønn, til å sammenligne budsjett og faktisk forbruk. Budsjettet er ikke ferdig når det er satt opp. Det blir riktig de første tre–fire månedene du justerer det.

Når budsjettet ikke går opp

Går utgiftene over inntekten, er det fristende å kutte litt overalt. Det virker sjelden. Ta det i denne rekkefølgen i stedet:

1. Sjekk at tallene stemmer. Har du tatt med en engangsutgift som om den var fast, eller glemt en inntekt?
2. Gå løs på de store faste postene. Rente, forsikringer, strømavtale og bil. Én telefon til banken kan være verdt mer enn et år med småkutt.
3. Sammenlign det variable forbruket med SIFO. Der du ligger klart over, har du et konkret mål. Hundre sparetips for hverdagen gir ideer post for post.
4. Se på inntektssiden. Nav nevner blant annet å sjekke om skattetrekket er satt for høyt, selge ting du ikke trenger, leie ut en del av boligen og undersøke om du har rett på bostøtte fra Husbanken.
5. Få oversikt over gjelden. Hos Gjeldsregisteret ser du forbrukslån og kredittkortgjeld. Er det mye, har vi skrevet om hvordan du betaler ned gjeld raskt.

Har det allerede gått så langt at regningene hoper seg opp, er første steg å få oversikt over gjelden, og deretter å kontakte kreditorene før kravene går til inkasso.

Vanlige spørsmål

Hvor mye bør jeg bruke på mat i måneden?

SIFOs referansebudsjett for 2026 setter mat og drikke til 4 280 kr i måneden for en kvinne og 4 760 kr for en mann mellom 25 og 50 år. For barn varierer beløpet med alderen, fra 2 180 kr for barn på 1–3 år til 4 640 kr for gutter på 15–17 år.

Hva er SIFOs referansebudsjett?

Et budsjett fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet som viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå for ulike husholdninger. Det dekker ikke bolig, strøm, ferie eller gaver, og oppdateres hvert år.

Hvor mye bør jeg ha igjen etter regningene?

Det finnes ikke ett riktig tall, men regn med SIFO-forbruket for husstanden din pluss en tolvtedel av de årlige utgiftene. Det som er igjen etter det, bør først gå til en buffer og deretter til sparing.

Bruker banken SIFO-tallene når jeg søker lån?

Ja, ifølge SIFO bruker bankene referansebudsjettet i vurderingen av om kunder kan betjene et lån. Banken legger i tillegg inn egne beregninger for boutgifter og en stresstest av renta.

Hvordan lager jeg et budsjett når inntekten varierer?

Bygg budsjettet på en svak måned, og la det som kommer inn utover det, gå til buffer og sparing. Bruk ekstra månedene til å fylle opp kontoen for årlige utgifter.

Kilder

• OsloMet/SIFO: Referansebudsjettet – kalkulator og forutsetninger, lest oktober 2026
• SIFO-rapport 9-2026: SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2026 (tabeller og eksempelfamilie)
• Nav: Trenger rådgivning om økonomi og gjeld, lest oktober 2026
• Skatteetaten: Tallene i skattekortet – skatt i juni og desember, lest oktober 2026
• Gjeldsregisteret: oversikt over usikret gjeld