Kan man gifte seg med søskenbarnet sitt i Norge?
Nei. Siden 1. januar 2025 har det vært forbudt å gifte seg med søskenbarnet sitt i Norge, med mindre Statsforvalteren gir samtykke fordi sterke grunner taler for det. Tremenninger kan fortsatt gifte seg, og ekteskap inngått før forbudet gjelder fortsatt.

Nei, ikke lenger. Fra 1. januar 2025 sier ekteskapsloven § 3 at ekteskap ikke kan inngås mellom søskenbarn eller slektninger som står nærmere hverandre enn søskenbarn. Statsforvalteren kan gi samtykke hvis «sterke grunner» taler for det, men det er et snevert unntak. Tremenninger og fjernere slekt rammes ikke, og par som giftet seg før forbudet trådte i kraft, er fortsatt lovlig gift. Det er heller ikke forbudt for søskenbarn å bo sammen eller få barn sammen – forbudet gjelder selve ekteskapet.
Hva ekteskapsloven § 3 sier nå
Paragrafen har tre deler. Den gamle regelen står fortsatt først: Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje – foreldre og barn, besteforeldre og barnebarn – eller mellom søsken. Den regelen har ingen unntak.
Så kommer det nye leddet fra 2025: Ekteskap kan heller ikke inngås «mellom andre beslektede dersom disse er søskenbarn eller nærmere slektninger enn søskenbarn». Til slutt står unntaket: Statsforvalteren kan gi samtykke til et slikt ekteskap dersom sterke grunner taler for det.
Formuleringen «nærmere slektninger enn søskenbarn» er lett å lese forbi, men den betyr at forbudet også omfatter tante og nevø, onkel og niese. Før 2025 var disse ekteskapene faktisk lovlige i Norge, fordi den gamle § 3 bare nevnte rett linje og søsken. Mange tror at et ekteskap mellom onkel og niese alltid har vært forbudt – det har det ikke.
| Slektskap | Kan gifte seg? | Regel |
|---|---|---|
| Foreldre og barn, besteforeldre og barnebarn | Nei, aldri | § 3 første punktum |
| Søsken og halvsøsken | Nei, aldri | § 3 første punktum |
| Onkel/tante og nevø/niese | Nei, med mindre Statsforvalteren samtykker | § 3 andre og tredje punktum (fra 2025) |
| Søskenbarn | Nei, med mindre Statsforvalteren samtykker | § 3 andre og tredje punktum (fra 2025) |
| Tremenninger og fjernere slekt | Ja | Ingen begrensning |
For adopterte gjelder forbudet både overfor den biologiske slekten og overfor adoptivforeldrene og deres slekt. Et adoptivbarn kan altså ikke gifte seg med adoptivsøskenbarnet sitt heller, uten samtykke.
Når trådte forbudet i kraft?
Det er lett å tro at forbudet kom i 2024, men det stemmer ikke helt. Stortinget behandlet lovendringen i juni 2024, og den ble sanksjonert 25. juni 2024 (lov 25. juni 2024 nr. 57). Men selve forbudet trådte i kraft 1. januar 2025, etter kongelig resolusjon 20. desember 2024. Ekteskap mellom søskenbarn som ble inngått i 2024, var dermed fortsatt lovlige.
Overgangsregelen for par som allerede var i gang
Hadde dere fått prøvingsattest fra Skatteetaten før 1. januar 2025, kunne dere gifte dere så lenge attesten var gyldig. En prøvingsattest gjelder i fire måneder (ekteskapsloven § 10), så denne overgangsregelen er i praksis utløpt.
Lovendringen er ikke tilbakevirkende. Det står ingenting i loven om at ekteskap inngått før 2025 skal oppløses, og slike par er gift på samme måte som alle andre – med samme rettigheter når det gjelder arv, felles barn og formuesordning.
Slik fanges det opp når dere skal gifte dere
Før alle vielser i Norge må Skatteetaten prøve om ekteskapsvilkårene er oppfylt. Begge brudefolkene må erklære skriftlig «på ære og samvittighet» at de ikke er så nær beslektet som § 3 forbyr, og forloverne må bekrefte det samme. Er dere søskenbarn og har fått samtykke fra Statsforvalteren, skal tillatelsen legges fram i prøvingen.
Erklæringen er ingen formalitet. Og ekteskapet blir ikke trygt av at det slipper gjennom: Etter ekteskapsloven § 24 kan hver av ektefellene kreve et ekteskap inngått i strid med § 3 oppløst, og reiser ingen av dem sak, skal Statsforvalteren gjøre det, med mindre sterke grunner taler mot.
Hva er «sterke grunner»?
Loven sier ikke hva som regnes som sterke grunner, og det er Statsforvalteren som vurderer hver søknad. Ordlyden er bevisst streng – det er ikke nok at paret er glade i hverandre eller at det er vanlig i familien. Vi har ikke funnet en offentlig oversikt over hvor mange som har fått samtykke siden 2025, og vi skal ikke gjette på det. Skal dere søke, må dere regne med å begrunne godt hvorfor ekteskapet bør tillates i deres konkrete tilfelle. Får dere avslag og mener vedtaket er feil, gjelder de vanlige reglene for å klage på et vedtak fra Statsforvalteren.
Gifte seg i utlandet i stedet?
Det er en vanlig tanke: Søskenbarnekteskap er lov i mange land, så hvorfor ikke gifte seg der? Det hjelper som regel ikke. Ekteskapsloven § 18 b sier at et ekteskap som er gyldig inngått etter utenlandsk rett, ikke anerkjennes i Norge hvis minst én av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge da vielsen skjedde, og partene er søskenbarn eller nærmere slekt.
Det finnes to unntak. Ekteskapet skal anerkjennes der EØS-avtalen krever det, og Statsforvalteren kan anerkjenne det hvis sterke grunner taler for det – da må en av partene be om det. For par som verken var norske eller bodde i Norge da de giftet seg, for eksempel et par som flytter hit etter mange år som gifte i et annet land, gjelder hovedregelen i § 18 a: Ekteskapet anerkjennes hvis det var gyldig inngått der.
Feil sivilstand får følger langt fram i tid
Et ekteskap som ikke anerkjennes, gir dere ikke de rettighetene ektefeller har i Norge – for eksempel retten til å arve hverandre etter loven. Lever dere sammen uten et gyldig ekteskap, er dere samboere i lovens forstand – og da er det klokt å skrive en samboeravtale og et testament.
Er det lov å være kjærester eller få barn med søskenbarnet sitt?
Ja. Forbudet i ekteskapsloven gjelder bare det å inngå ekteskap. Straffeloven forbyr seksuell omgang med slektninger i nedstigende linje (§ 312) og med søsken (§ 313), men ikke med søskenbarn. To voksne søskenbarn kan altså være kjærester, bo sammen og få barn uten å bryte noen lov.
Barn av søskenbarn har samme rettigheter som andre barn. Farskap og foreldreansvar fastsettes på vanlig måte, og barnet arver begge foreldrene etter de vanlige reglene.
Hva sier forskningen om risikoen for barna?
Den medisinske siden av saken er godt undersøkt i Norge, og tallene er nyttige å kjenne – både fordi risikoen er reell, og fordi den ofte overdrives.
Folkehelseinstituttet (FHI) gikk i 2024 gjennom alle norske fødsler fra 1967 til 2017. I 0,6 prosent av fødslene var foreldrene søskenbarn, og de siste årene har det vært omtrent 470 slike fødsler i året. FHI fant en sikker økt risiko for dødfødsel, død de første leveårene og medfødte misdannelser hos barn av søskenbarn.
Det mest konkrete tallet i rapporten gjelder barn født 2008–2017: 10,0 prosent av barna til søskenbarn hadde minst én medfødt misdannelse eller et kromosomavvik registrert de tre første leveårene, mot 7,7 prosent av barna til foreldre som ikke er i slekt. Helsenorge, som Helsedirektoratet og FHI står bak, oppsummerer det slik at risikoen for sykdom eller medfødte misdannelser er omtrent dobbelt så høy når foreldrene er søskenbarn, og høyere jo flere ganger det har vært inngiftet i familien.
FHI understreker selv at økt risiko ikke betyr høy risiko: For de fleste utfallene er den absolutte risikoen lav også for barn av søskenbarn. For tremenninger fant FHI en liten økt risiko for død de første leveårene, men ellers ingen økt sykdomsrisiko.
Be fastlegen om genetisk veiledning
Er dere i slekt og planlegger barn, kan fastlegen henvise dere til genetisk veiledning ved et av de store sykehusene. Samtalen er uforpliktende og innebærer ingen tester i seg selv. Har det vært alvorlig arvelig sykdom i familien, blir veiledningen tilbudt før en ny graviditet. Har du ikke fastlege, kan du finne ut hvem fastlegen din er på Helsenorge.
Grunnen til at risikoen øker, er enkel genetikk. Alle bærer på genfeil som ikke gir sykdom fordi vi har to kopier av hvert gen. Et barn blir bare sykt av en vikende arvelig sykdom hvis det arver feil i samme gen fra begge foreldrene. Hos søskenbarn er sjansen større for at begge har arvet den samme genfeilen fra felles besteforeldre. Når begge foreldrene bærer feil i samme gen, er risikoen 25 prosent for at barnet får sykdommen – i hvert svangerskap.
Vanlige spørsmål
Er søskenbarnekteskap forbudt i Norge?
Ja, fra 1. januar 2025. Statsforvalteren kan gi samtykke hvis sterke grunner taler for det, men hovedregelen er forbud.
Kan man gifte seg med tremenningen sin?
Ja. Forbudet gjelder søskenbarn og nærmere slekt. Tremenninger og fjernere slektninger kan gifte seg uten noen tillatelse.
Blir ekteskap mellom søskenbarn fra før 2025 ugyldige?
Nei. Lovendringen er ikke tilbakevirkende, så par som giftet seg før 1. januar 2025, er fortsatt lovlig gift.
Er det ulovlig å få barn med søskenbarnet sitt?
Nei. Det er bare ekteskapet som er forbudt. Søskenbarn kan bo sammen og få barn, men bør vite at risikoen for alvorlig medfødt sykdom er høyere, og kan be om genetisk veiledning.
Kan man gifte seg med søskenbarn i Sverige eller Danmark og bo i Norge?
Var en av dere norsk statsborger eller bosatt i Norge da dere giftet dere, anerkjennes ekteskapet som hovedregel ikke her. Unntak gjelder der EØS-avtalen krever det, eller hvis Statsforvalteren anerkjenner det fordi sterke grunner taler for det.
Kilder
- Ekteskapsloven §§ 3, 7, 10, 18 a, 18 b og 24, Lovdata, lest oktober 2026
- Lov 25. juni 2024 nr. 57 om endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger), Lovdata, lest oktober 2026
- Straffeloven §§ 312 og 313, Lovdata, lest oktober 2026
- Folkehelseinstituttet: Helsemessige konsekvenser av slektskap mellom foreldre (rapport 2024), lest oktober 2026
- Helsenorge: Barn når foreldrene er i slekt, lest oktober 2026
- Skatteetaten: Gifte seg i Norge (prøvingsattest), lest oktober 2026


