Hvordan fungerer arv i Norge – hvem arver, og hvordan gjøres boet opp?

Når noen dør, bestemmer arveloven hvem som arver, med mindre den avdøde har skrevet et gyldig testament. De nærmeste arvingene er barna, og hvis det ikke finnes barn eller barnebarn, går arven til foreldrene og deres etterkommere, deretter til besteforeldrene og deres barn og barnebarn. En ektefelle har alltid rett til en del av arven, mens en samboer bare arver hvis dere har, har hatt eller venter barn sammen. Ingen må betale arveavgift – den ble fjernet for dødsfall fra og med 1. januar 2014.

Etter dødsfallet har den gjenlevende ektefellen og arvingene 60 dager på seg til å bestemme hvordan boet skal gjøres opp. Under går vi gjennom reglene for hvem som arver hva, med utregnede eksempler, og deretter arveoppgjøret steg for steg.

Arverekkefølgen: tre klasser av slektninger

Arveloven deler slektningene inn i tre arvegangsklasser. Finnes det arvinger i første klasse, arver ingen i andre eller tredje.

Adoptivbarn arver på lik linje med andre barn, og særkullsbarn – barn den avdøde har fra et annet forhold – arver like mye som felles barn. Stebarn arver derimot ikke etter loven. Skal et stebarn arve, må det skrives testament.

Har den avdøde ingen arvinger etter loven og ikke noe testament, går arven etter § 76 til frivillig virksomhet for barn og unge, ikke til staten.

Ektefellens arv: en firedel eller mer, men aldri under 4 G

En gjenlevende ektefelle arver ved siden av slektningene, og regnestykket avhenger av hvem andre som er igjen:

• Den avdøde hadde barn (§ 8): Ektefellen arver en firedel, men minst 4 G.
• Ingen barn, men foreldre eller søsken (§ 9): Ektefellen arver halvparten, men minst 6 G.
• Ingen barn, foreldre eller etterkommere etter dem: Ektefellen arver alt, også foran besteforeldre og søskenbarn.

G er grunnbeløpet i folketrygden. Fra 1. mai 2026 er det 136 549 kroner, slik at 4 G er 546 196 kroner og 6 G er 819 294 kroner. Det er G-en på dødsdagen som gjelder, så beløpene endrer seg hvert år.

Minstearven betyr mest i små boer. Tenk deg at en kvinne dør og etterlater seg ektemann og to barn, og at hennes del av formuen er 800 000 kroner. En firedel er 200 000 kroner, men det er under 4 G. Ektemannen får derfor 546 196 kroner, og barna deler resten – 126 902 kroner hver. Er formuen så liten at minstearven tar alt, arver barna ingenting før den gjenlevende også er død.

Husk at arven bare beregnes av den avdødes del av formuen. Har ektefellene felleseie, deles felleseiet først i to, og bare den avdødes halvdel er arv. Særeie holdes utenfor delingen.

Ektefellens arverett faller bort hvis en av ektefellene har søkt separasjon eller skilsmisse før dødsfallet, og søknaden er kommet fram til statsforvalteren eller retten (§ 11).

Samboere arver lite – og bare med felles barn

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, arver 4 G etter hverandre (§ 12), i dag 546 196 kroner. Samboere uten felles barn arver ingenting etter loven, uansett hvor lenge de har bodd sammen. Har de bodd sammen de siste fem årene, kan den ene likevel gi den andre inntil 4 G i testament, også om det går ut over barnas pliktdelsarv (§ 13). Hvordan samboere kan sikre hverandre, går vi gjennom i artikkelen om samboeravtale.

Pliktdelsarven: to tredeler er bundet til barna

Har den avdøde barn, er to tredeler av formuen pliktdelsarv (§ 50). Den kan ikke testamenteres bort uten at barna samtykker. Pliktdelen er likevel aldri større enn 15 G per barn, i dag 2 048 235 kroner. Taket gjelder per barn eller per barns linje, slik at barnebarn etter et avdødt barn deler den ene andelen.

Den siste tredelen – og alt over taket – kan den avdøde testamentere til hvem han eller hun vil. Det er dette som gjør det mulig å tilgodese en samboer, et stebarn eller en organisasjon. En forelder kan dessuten i testament bestemme at et barn skal få pliktdelen i penger i stedet for en bestemt eiendel, og at et barn under 25 år ikke skal få fri råderett over arven med en gang (§§ 51 og 53).

Barn som den avdøde fortsatt forsørget, har i tillegg rett til et beløp fra boet til livsopphold og utdanning hvis det er rimelig (§ 56). Den retten kan ikke tas bort i testament.

Uskifte: arveoppgjøret kan vente

En gjenlevende ektefelle kan velge å sitte i uskifte. Da overtar ektefellen hele felleseiet uten å gjøre opp med barna, og arven etter den først avdøde fordeles først når den gjenlevende dør eller velger å skifte (§ 14). Den gjenlevende rår over formuen som en eier, men kan ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen (§ 23).

Fire ting er greit å vite om uskifte:

• Særkullsbarn må samtykke (§ 15). Sier de nei, må ektefellen gjøre opp med dem, men kan likevel sitte i uskifte med de felles barna.
• Gjelden følger med. Den som overtar boet uskiftet, blir ansvarlig for all gjelden etter den avdøde (§ 20).
• Nytt ekteskap avslutter uskiftet. Gifter den gjenlevende seg på nytt, faller retten bort. Etter to års samboerskap, eller med barn med en ny samboer, kan arvingene kreve skifte (§ 27).
• Fristen er 60 dager etter dødsfallet. Da må melding om uskifte være sendt tingretten (§ 19 og § 96).

Samboere med felles barn kan også sitte i uskifte, men bare med felles bolig og innbo, og med bil og hytte som dere brukte sammen (§ 32). Samboere uten felles barn kan ikke sitte i uskifte.

Arveoppgjøret steg for steg

Dødsfallet trenger du ikke melde til tingretten selv. Tingretten får beskjed via Skatteetaten og folkeregisteret, og sender et brev til arvingene der dere blir bedt om å velge skifteform. Deretter går det slik:

1. Få oversikt. Be tingretten om en formuesfullmakt. Med den kan dere hente opplysninger om bankkontoer, gjeld og skatt. Har den avdøde et testament hjemme, i bankboks eller hos advokat, skal originalen leveres til tingretten.
2. Vurder proklama. Er dere usikre på om det finnes gjeld, kan dere be tingretten om å kunngjøre et proklama. Kreditorene må da melde kravene sine innen seks uker, ellers faller kravene bort. Gebyret er 2,2 ganger rettsgebyret, i 2026 2 959 kroner. Proklamaet gjelder ikke pantesikret gjeld, skatte- og avgiftskrav eller utenlandske kreditorer.
3. Velg skifteform innen 60 dager: uskifte, privat skifte eller offentlig skifte. Skjemaet sendes til tingretten som behandler dødsfallet.
4. Få skifteattest. Ved privat skifte utsteder tingretten en skifteattest (§ 118). Den gir dere rett til å disponere kontoene, selge eiendeler og betale regninger på vegne av boet.
5. Gjør opp gjeld og skatt. Begravelsen betales først, deretter annen gjeld. Skattemeldingen for dødsåret og eventuelt året før skal leveres.
6. Fordel og overfør. Sett opp en fordeling som alle arvingene signerer, overfør pengene, og tinglys eventuell eiendom på den nye eieren.

Hva som skjer med skatten etter et dødsfall, står mer utførlig på søstersiden vår om skatteoppgjør for dødsbo. Kort sagt kan et skatteoppgjør for den avdøde komme etter at boet er fordelt, så det kan være lurt å holde igjen litt penger til det er avklart.

Privat eller offentlig skifte – og hvem som svarer for gjelden

De fleste dødsbo skiftes privat. Da må minst én myndig arving overfor tingretten påta seg ansvaret for den avdødes gjeld (§ 116). Påtar flere seg ansvaret, svarer de solidarisk – hver for hele gjelden overfor kreditorene. Arvinger som ikke signerer, svarer bare med det de har fått i arv. Er dere i tvil om det finnes mer gjeld enn verdier, bør dere ikke signere før dere har oversikt. Skjønner du ikke hva du skylder hvem, kan det hjelpe å lese om hvordan du får oversikt over gjeld.

Det finnes to viktige unntak. Er boets verdier antatt å være under 3 G, er ansvaret begrenset til verdiene i boet etter at begravelsen er betalt. Og er boet av liten verdi – tingrettene oppgir i dag rundt 170 000 kroner – kan retten gi den som ordnet begravelsen, en fullmakt til å disponere midlene uten skifteattest (§ 95). Ansvaret er da begrenset til det du får utbetalt.

Offentlig skifte betyr at tingretten oppnevner en bostyrer som gjør opp boet. Én arving kan kreve det alene; det er ikke nødvendig at alle er enige. Bostyrerens salær betales av boet, og arvingene må vanligvis stille sikkerhet for kostnadene. Offentlig skifte er riktig valg når arvingene er uenige, når det er uklart hvem som er arving, eller når gjelden kan være større enn verdiene. Dør noen med mer gjeld enn formue og ingen overtar boet, arver dere ikke gjelden – kreditorene får det boet har, og resten taper de.

Skatt på arv: ingen avgift, men gevinsten følger med

Arveavgiftsloven ble opphevet for dødsfall fra og med 1. januar 2014. Arv er derfor skattefri når du mottar den. Det betyr likevel ikke at skatten forsvinner. Etter skatteloven § 9-7 trer arvingene inn i den avdødes inngangsverdier. Arver du en hytte foreldrene kjøpte for 400 000 kroner, og selger den senere for 2 000 000 kroner, beregnes gevinsten med utgangspunkt i foreldrenes kjøpspris – med mindre et av skattefritakene for bolig og fritidsbolig slår inn. Planlegger dere å selge en arvet bolig, er det verdt å regne på dette før dere bestemmer hvem som skal overta hva.

Når noen er uenige

Retten til å kreve arv foreldes ti år etter dødsfallet (§ 71). Mener du at et testament er ugyldig, må du varsle tingretten skriftlig innen seks måneder etter at du fikk vite om dødsfallet, innholdet og grunnen til at det kan være ugyldig (§ 65). Den fristen er kort og lett å oversitte.

Ved offentlig skifte avgjør tingretten tvister mellom arvingene som skiftetvister. Står det mye på spill, bør du snakke med advokat – og undersøk om du har krav på fri rettshjelp. Vil du selv bestemme hvordan arven din fordeles innenfor lovens rammer, er det testamentet som er verktøyet. Hva selve begravelsen koster, er ofte det første regnestykket arvingene møter.

Vanlige spørsmål

Hvor mye arver ektefellen hvis det er barn?

En firedel av den avdødes formue, men alltid minst 4 G – i dag 546 196 kroner. Resten deles likt mellom barna.

Arver jeg gjelden til foreldrene mine?

Nei, ikke automatisk. Du blir bare personlig ansvarlig hvis du overtar boet til privat skifte og signerer på gjeldsansvaret. Ellers svarer boet for gjelden, og du kan som verst gå glipp av arven.

Hvor mye kan foreldre testamentere bort fra barna?

En tredel av formuen, pluss det som overstiger taket på 15 G per barn. De to andre tredelene er barnas pliktdelsarv.

Hva er fristen for å velge skifteform?

60 dager etter dødsfallet. Innen da må dere melde uskifte eller ha påtatt dere gjeldsansvaret for privat skifte. Tingretten kan forlenge fristen.

Er det skatt på arv i Norge?

Nei, arveavgiften ble avskaffet fra 1. januar 2014. Men arvingene overtar den avdødes inngangsverdier, så det kan bli gevinstskatt når du selger det du har arvet.

Kilder

• Lovdata: Arveloven (LOV-2019-06-14-21), særlig §§ 4–15, 19–32, 50–56, 65, 71, 95, 116–118 og 127, lest oktober 2026
• Domstolene: Forskjellige former for skifte og Informasjon til arvinger, lest oktober 2026
• Nav: Grunnbeløpet i folketrygden (136 549 kroner fra 1. mai 2026), lest oktober 2026
• Lovdata: Rettsgebyrloven § 20 og rettsgebyret for 2026 (1 345 kroner), lest oktober 2026
• Lovdata: Arveavgiftsloven (opphevet fra 1. januar 2014), lest oktober 2026
• Lovdata: Skatteloven § 9-7, lest oktober 2026