Hvordan lager dere en samboeravtale som faktisk beskytter dere?

En samboeravtale er en skriftlig avtale mellom to samboere om hvem som eier hva, hvordan dere fordeler utgifter og gjeld, og hvordan dere gjør opp hvis dere går fra hverandre. Det finnes ingen formkrav i loven: Dere kan skrive den selv, og det holder at begge signerer og daterer den og har hver sin kopi. Det viktigste å forstå før dere begynner, er at avtalen bare ordner forholdet mens dere begge lever. Skal den ene arve den andre, må det stå i et testament med to vitner – ellers er bestemmelsen ugyldig, uansett hva samboeravtalen sier.

Under går vi gjennom hva loven gir samboere (det er mindre enn mange tror), hva avtalen bør regulere punkt for punkt, og de tre tingene som må ordnes et annet sted enn i selve avtalen.

Samboere har ingen lov om deling – hver eier sitt

Gifte par har ekteskapsloven, som gir en hovedregel om likedeling av det de eier når de skilles. Samboere har ingen tilsvarende lov. Juridisk er dere to personer som eier hver for dere. Står leiligheten på hennes navn, er den hennes, selv om han har betalt halve fellesutgiftene i ti år. Har dere kjøpt sofaen sammen, eier dere den i sameie – men det må i praksis bevises, gjerne med kontoutskrifter som viser hvem som betalte.

Uten avtale blir et brudd derfor en serie enkeltkrav: lån du har gitt, utlegg du har hatt, en eierandel du mener du har opparbeidet. Domstolene kan i noen tilfeller komme til at den som har bidratt til en bolig på den andres navn, har fått en eierandel, men det er en usikker og kostbar vei å gå. En samboeravtale erstatter gjetting med det dere faktisk ble enige om.

Husstandsfellesskapsloven: et lite sikkerhetsnett for boligen

Den eneste loven som gir samboere særlige rettigheter ved brudd, er husstandsfellesskapsloven. Den gjelder når to ugifte personer over 18 år har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn sammen (§ 1). Når samlivet tar slutt mens begge lever, kan den ene «når sterke grunner taler for det» få overta felles bolig og vanlig innbo mot å betale den andre, eller tre inn i husleiekontrakten (§ 3). Typisk er det den som har den daglige omsorgen for barna, som får medhold. Det er altså en snever unntaksregel, ikke en delingsregel.

To detaljer er nyttige å kjenne til. Etter § 4 skal avtaler mellom partene tas i betraktning når retten vurderer om noen skal få slike rettigheter – en samboeravtale teller altså med. Og etter § 3 a kan samboere som etter arveloven regnes som samboere, få et offentlig skifte av alle eiendeler og all gjeld hvis begge krever det. Da gjelder skiftereglene i ekteskapsloven så langt de passer.

Når den ene dør, er forskjellen fra ektefeller størst

Her ligger den største fella for samboere. Arveloven gir samboere svært begrensede rettigheter:

G er grunnbeløpet i folketrygden, som var 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Beløpet justeres hver vår, og det er G-en på dødsdagen som gjelder.

Samboere uten felles barn arver altså ikke hverandre i det hele tatt etter loven. Har den avdøde barn fra før, går alt til barna. Har han eller hun ingen barn, går arven til foreldre, søsken eller nevøer og nieser. Det er ikke uvanlig at en samboer da må kjøpe ut svigerfamilien for å bli boende i boligen dere eide sammen.

Husstandsfellesskapsloven § 2 gir den gjenlevende en mulighet til å få overta den avdødes andel av boligen og innboet «når særlige grunner taler for det», men da mot å betale arvingene for verdien – verdsettelse og oppgjør skjer etter arvelovens regler om skiftetakst. Det løser bare spørsmålet om hvem som får bo der, ikke hvem som får verdiene. Hvordan reglene for arv henger sammen i sin helhet, står i artikkelen om hvordan arv fungerer i Norge.

Dette bør samboeravtalen regulere

Avtalen trenger ikke være lang, men den bør være konkret. Skriv beløp i kroner og datoer, ikke «omtrent like mye». Disse punktene er de viktigste:

1. Eierbrøk i boligen. Hvor stor andel eier hver av dere? Står dere begge i skjøtet, er eierbrøken tinglyst hos Kartverket. Står bare den ene der, bør avtalen si om den andre har en eierandel likevel.
2. Egenkapital og innskudd. Hvem gikk inn med hvor mye ved kjøpet, og skal det holdes utenfor ved et brudd? En vanlig løsning er at hver får tilbake egenkapitalen sin, og at resten av verdien deles etter eierbrøken.
3. Felles lån. Har dere felles boliglån, er dere vanligvis begge ansvarlige for hele lånet overfor banken, uansett hva dere avtaler mellom dere. Avtalen bestemmer bare hvordan dere gjør opp innbyrdes.
4. Løpende utgifter. Hvem betaler renter, avdrag, fellesutgifter og strøm? Betaler den ene mer av avdragene, bør det stå om det endrer eierbrøken eller er et bidrag til husholdningen.
5. Gjeld hver for seg. Studielån, forbrukslån og kredittkortgjeld som bare den ene har, bør stå oppført som den enes ansvar.
6. Innbo, bil og hytte. List opp det som er verdt noe: bil, båt, møbler, hytteandel. Skriv hvem som eier, eller hvordan sameiet er fordelt.
7. Brudd. Hvem har rett til å overta boligen, hvordan settes verdien (for eksempel gjennomsnittet av to takster eller meglervurderinger), og hvor lang frist har den som overtar til å få på plass finansiering? Hva skjer hvis ingen vil eller kan overta – skal boligen selges?
8. Endringer. Avtal at avtalen skal oppdateres ved større endringer: nytt boligkjøp, arv, barn eller ny gjeld.

Lager dere et budsjett for felles økonomi, er det lurt å gjøre det samtidig. Da ser dere hva hver av dere faktisk bidrar med, og avtalen kan speile det. Vi har en egen gjennomgang av hvordan dere kan sette opp et budsjett som holder.

Et eksempel på en klausul om boligen

«Boligen i [adresse] eies med 60 prosent av Samboer A og 40 prosent av Samboer B. A gikk inn med 400 000 kroner i egenkapital og B med 100 000 kroner. Ved salg eller overtakelse får hver først tilbake sin egenkapital. Det som gjenstår etter at lånet er innfridd, deles etter eierbrøken. Den som overtar boligen, skal betale den andre innen tre måneder etter at verdien er fastsatt.»

Klammeteksten bytter dere ut med deres egne opplysninger. Klausulen gir et tydelig regnestykke: Selges boligen for 4 000 000 kroner med 2 800 000 kroner i restlån, er det 1 200 000 kroner igjen. A får først 400 000 og B 100 000, til sammen 500 000. De resterende 700 000 deles 60/40, altså 420 000 til A og 280 000 til B. A sitter igjen med 820 000 kroner og B med 380 000.

Formkravene: enkle, men gjør det ordentlig

Loven stiller ingen krav til form for en samboeravtale. Den kan i prinsippet være muntlig, men da er den nærmest umulig å bevise. Gjør dette:

• Skriv avtalen på papir eller som dokument, med fullt navn og fødselsdato på begge.
• Dater og signer den begge to. Ta to eksemplarer, ett til hver.
• Legg ved kopi av skjøtet, lånedokumentene og eventuelle kvitteringer for egenkapital.
• Oppbevar den der begge vet hvor den er.

Vitner er ikke nødvendig for selve samboeravtalen. Det er derimot nødvendig i det øyeblikket avtalen skal si noe om arv. Står det mye på spill – for eksempel en bolig med stor egenkapital fra den ene, en bedrift eller barn fra tidligere forhold – er det fornuftig å få en advokat til å lese gjennom. Har dere lav inntekt, kan det være verdt å sjekke om dere har rett til fri rettshjelp.

Tre ting som må ordnes utenfor samboeravtalen

1. Testament

Vil dere at den gjenlevende skal arve, må hver av dere skrive testament. Dere kan også skrive et felles, gjensidig testament. Har ingen av dere barn, kan dere testamentere alt til hverandre. Har en av dere barn, gjelder pliktdelsarven: To tredeler av formuen er bundet til barna, likevel aldri mer enn 15 G per barn (arveloven § 50), i dag 2 048 235 kroner. Resten kan dere fritt testamentere bort.

For samboere som har bodd sammen de siste fem årene før dødsfallet, finnes en særregel i § 13: I testament kan samboeren få arv opp til 4 G uten hensyn til pliktdelsarven. Tenk deg en mann med ett barn fra tidligere forhold og en formue på 900 000 kroner. Pliktdelen er 600 000, så han kan i utgangspunktet bare testamentere 300 000 kroner til samboeren. Har de bodd sammen i fem år, kan testamentet likevel gi samboeren 546 196 kroner, og barnet får da 353 804 kroner. Formkravene og de vanligste feilene går vi gjennom i artikkelen om hvordan du skriver et gyldig testament.

2. Livsforsikring og begunstigelse

Dette er den minst kjente fella. Etter forsikringsavtaleloven § 15-1 går en livsforsikring automatisk til ektefellen når forsikringstakeren dør – men samboere er ikke nevnt. Har du ikke oppnevnt samboeren som begunstiget, går utbetalingen til arvingene dine, som kan være barn fra et tidligere forhold eller foreldrene dine. Oppnevnelsen må gjøres skriftlig til forsikringsselskapet (§ 15-3), eller i testament. Sjekk også gruppelivsforsikringer gjennom jobben og fagforeningen, og eventuelle etterlattedekninger i tjenestepensjonen – de kan ha egne regler for samboere.

Livsforsikring er ofte det som gjør det mulig for den gjenlevende å bli boende. Med et felles boliglån er det rett og slett et regnestykke: Klarer den ene å betjene lånet alene, eller må boligen selges? Hva en begravelse koster, kommer i tillegg.

3. Fremtidsfullmakt

Samboere har heller ingen automatisk rett til å representere hverandre hvis den ene blir alvorlig syk eller dement. Vergemålsloven § 94 gir ektefelle eller samboer en begrenset rett til å ordne økonomien rundt bolig og daglig underhold, men den rekker ikke til å selge en bolig eller ta større beslutninger. Med en fremtidsfullmakt bestemmer du selv hvem som skal ta seg av dette.

Nav, skatt og andre steder samboerskapet teller ulikt

At dere regnes som samboere ett sted, betyr ikke at dere gjør det overalt. Arveloven definerer samboere som to personer over 18 år som bor sammen i et ekteskapsliknende forhold (§ 2). I folketrygdloven er hovedregelen at samboere bare likestilles med ektefeller når de har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre (§ 1-5). Det får betydning for blant annet ytelser til gjenlevende fra Nav.

Poenget for samboeravtalen er at dere ikke kan avtale dere til rettigheter hos Nav eller etter arveloven. Avtalen ordner det dere to har seg imellom. Arv, forsikring og representasjon må ordnes med de dokumentene loven krever.

Når dere går fra hverandre – og ikke blir enige

Med en god avtale er bruddet først og fremst et regnestykke. Uten avtale, eller med en avtale som er uklar, ender uenigheten ofte i forliksrådet eller tingretten. Forliksrådet behandler vanlige pengekrav mellom tidligere samboere, for eksempel lån og utlegg, og det er der mange slike saker starter. Hvordan det foregår, kan du lese om i saken om hvordan forliksrådet fungerer, og på søstersiden vår finner du en egen gjennomgang av pengeoppgjør mellom samboere i forliksrådet, med hvilke bevis som teller.

Gjelder uenigheten selve boligen – hvem som skal overta den, eller hva den er verdt – er det tingretten som avgjør etter husstandsfellesskapsloven. Det er dyrere og tar lengre tid. Desto større grunn til å skrive ned verdsettelsesmetode og frister mens dere fortsatt er enige.

Vanlige spørsmål

Må en samboeravtale ha vitner?

Nei. Loven stiller ingen formkrav, så det holder at begge signerer og daterer. Vitner trengs bare hvis avtalen skal si noe om arv – da må den oppfylle testamentsreglene i arveloven § 42.

Arver samboere hverandre?

Bare samboere som har, har hatt eller venter barn sammen. De arver 4 G, i dag 546 196 kroner. Samboere uten felles barn arver ingenting uten testament.

Hva skjer med boligen hvis samboere uten avtale går fra hverandre?

Utgangspunktet er at den som eier boligen, beholder den. Den andre kan bare få overta etter husstandsfellesskapsloven § 3 hvis sterke grunner taler for det, og må da som hovedregel løse ut den andre.

Må samboeravtalen tinglyses?

Nei, selve avtalen tinglyses ikke. Eierbrøken i boligen blir tinglyst gjennom skjøtet, så sørg for at den stemmer med det dere har avtalt.

Får samboeren livsforsikringen min automatisk?

Nei. Bare ektefeller er automatisk begunstiget. Du må gi forsikringsselskapet skriftlig beskjed om at samboeren skal være begunstiget, eller skrive det i testamentet.

Kilder

• Lovdata: Husstandsfellesskapsloven (LOV-1991-07-04-45) §§ 1–4, lest oktober 2026
• Lovdata: Arveloven (LOV-2019-06-14-21) §§ 2, 8, 12, 13, 14, 32, 40, 42 og 50, lest oktober 2026
• Lovdata: Forsikringsavtaleloven §§ 15-1 til 15-3, lest oktober 2026
• Lovdata: Folketrygdloven § 1-5, lest oktober 2026
• Lovdata: Vergemålsloven § 94, lest oktober 2026
• Nav: Grunnbeløpet i folketrygden (136 549 kroner fra 1. mai 2026), lest oktober 2026