Hvordan regne ut timelønn fra årslønn – og omvendt?

Du finner timelønnen ved å dele årslønnen på antall arbeidstimer i et år. Med vanlig arbeidsuke på 37,5 timer er tallet 1 950 (37,5 timer × 52 uker). En årslønn på 550 000 kroner gir dermed en timelønn på 282,05 kroner. Skal du gå andre veien, ganger du timelønnen med 1 950: 230 kroner i timen tilsvarer 448 500 kroner i året, eller 37 375 kroner i måneden.

Formelen er enkel, men delingstallet er ikke det samme overalt. I staten brukes 1 950 for vanlig timelønn og 1 850 når overtid skal beregnes. Og deler du på timene du faktisk er på jobb, etter ferie og helligdager, havner du på et tredje tall.

Formelen og de tre tallene du trenger

162,5 er rett og slett 1 950 delt på 12, altså gjennomsnittlig antall arbeidstimer i en måned med 37,5 timers uke. Har du en annen arbeidsuke, bytter du ut 37,5: Med 40 timer blir årstallet 2 080 timer, med 35,5 timer 1 846 timer. Jobber du deltid, regner du timelønnen ut fra tilsvarende heltidsstilling – det er den samme timelønnen, bare færre timer.

1 950 eller 1 850: hvem bruker hva?

I hovedtariffavtalene i staten for perioden 1. mai 2026–30. april 2028 fastsettes timelønnen ved at avtalt årslønn, minus 500 kroner i opplærings- og utviklingsmidler, deles på 1 950 timer. Universitetet i Oslo oppgir regnestykket som 37,5 timer × 52 uker = 1 950 timer. For en årslønn på 550 000 kroner blir det (550 000 − 500) ÷ 1 950 = 281,79 kroner.

For overtid og enkelte tillegg sier fellesbestemmelsene i den samme avtalen at timelønn er årslønn delt på 1 850, hvis ikke annet er avtalt. Det gir en høyere timelønn – 297,30 kroner med 550 000 kroner i årslønn – og dermed høyere overtidsbetaling. I private bedrifter står delingstallet i tariffavtalen, i lønnssystemet eller i arbeidsavtalen. Finner du det ikke, spør lønningskontoret hvilket tall de bruker. Det er der svaret på hvorfor lønnsslippen ikke stemmer med ditt eget regnestykke, som regel ligger.

Hvorfor resultatet kan overraske: timene du faktisk jobber

1 950 timer forutsetter at du får betalt for 52 uker. Det gjør du, men du jobber ikke 52 uker. Regner vi på 2026, ser det slik ut for en heltidsansatt med 37,5 timers uke og fem ukers ferie:

1. 2026 har 261 hverdager (mandag–fredag). 261 × 7,5 = 1 957,5 timer.
2. Åtte helligdager faller på en hverdag i 2026: 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, 1. mai, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag og 1. juledag. Det er 60 timer, og vi står igjen med 1 897,5 timer.
3. Fem ukers ferie er 25 arbeidsdager, eller 187,5 timer. Igjen: 1 710 timer.

Deler du årslønnen på 550 000 kroner på 1 710 timer, blir lønnen per time du faktisk er på jobb 321,64 kroner – nesten 40 kroner mer enn den formelle timelønnen. Sykedager, avspasering og fri med lønn trekker tallet enda høyere. Det er nyttig å vite når du sammenligner en fast stilling med et oppdrag eller en jobb med timelønn, men det er ikke dette tallet arbeidsgiveren bruker på lønnsslippen.

Timelønn mot fast lønn: feriepengene er nøkkeltallet

Med fast månedslønn får du lønn hele året, også i ferien, fordi feriepengene og lønnstrekket i juni går omtrent opp. Med timelønn får du bare betalt for timene du jobber. Ferien din dekkes av feriepengene, som kommer i tillegg til timelønnen og utbetales året etter.

Et regnestykke viser hvorfor 12 prosent feriepenger og fem ukers ferie henger sammen: Jobber du 37,5 timer i 47 uker, blir det 1 762,5 timer. Legger du på 12 prosent feriepenger, får du betalt tilsvarende 1 974 timer – omtrent det samme som 1 950. En timelønn på 230 kroner pluss 12 prosent feriepenger tilsvarer altså grovt en fast stilling med 230 × 1 950 = 448 500 kroner i året. Hvordan du regner ut feriepengene i detalj, har vi forklart for seg.

Men: Får du bare lovens 10,2 prosent, eller er timelønnen oppgitt «inkludert feriepenger», blir regnestykket et annet. Arbeidstilsynet påpeker at det ikke er lov å inkludere feriepenger i lønnen med mindre det er regulert i tariffavtale. Står det noe slikt i et tilbud, be om å få det skriftlig forklart. En skriftlig arbeidsavtale skal uansett vise lønnen og hvordan den utbetales.

Overtid: minst 40 prosent tillegg – men fra hvilken grense?

Arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) sier at overtidsarbeid skal betales med et tillegg på minst 40 prosent av lønnen for tilsvarende arbeid i vanlig arbeidstid. Med timelønn på 282,05 kroner blir det minst 394,87 kroner i timen. Mange tariffavtaler gir mer: Statens avtale gir overtidsgodtgjørelse med timelønn pluss 50 prosent, beregnet med delingstallet 1 850. For 550 000 kroner i årslønn blir det 445,95 kroner timen.

En vanlig misforståelse er at alt utover 37,5 timer er overtid etter loven. Lovens grense for alminnelig arbeidstid er 40 timer i uka og ni timer i døgnet (§ 10-4). Det er arbeid utover lovens grense som regnes som overtid etter § 10-6. Timene mellom 37,5 og 40 kalles gjerne merarbeid, og om de gir overtidstillegg, avgjøres av tariffavtalen eller arbeidsavtalen din. Loven krever ikke tillegg for dem.

Brutto og netto: hva du sitter igjen med per time

Alle tallene over er brutto, før skatt. Hvor mye du sitter igjen med, avhenger av skattekortet ditt. Har du tabellkort, bruker arbeidsgiveren en tabell som gir ulikt trekk ut fra hvor mye du tjener den måneden. Har du prosentkort, trekkes en fast prosent. Ekstravakter og overtid kan derfor gi et høyere trekk enn du venter.

Det er skatteoppgjøret som til slutt avgjør hva du betaler. Tjener du lite, for eksempel som student eller i deltidsjobb, kan du ha frikort og slippe trekk helt opp til 100 000 kroner i 2026. Tjener du mer eller mindre enn skattekortet legger til grunn, bør du endre skattetrekket tidlig, så slipper du restskatt.

Bruk timelønnen når du forhandler

Timelønn er et ærligere sammenligningstall enn månedslønn når arbeidstiden er ulik. Et tilbud på 45 000 kroner i måneden med 40 timers uke gir en timelønn på 259,62 kroner (45 000 × 12 ÷ 2 080). Det samme beløpet med 37,5 timers uke gir 276,92 kroner (45 000 × 12 ÷ 1 950). Forskjellen på over 17 kroner timen er verdt å kjenne til før du ber om lønnssamtale.

Ligger timelønnen din under det som er allmenngjort for bransjen, eller får du ikke betalt for timene du har jobbet, er det ikke lenger et regnestykke, men et spørsmål om rettigheter – se hva lønnstyveri er. Og vil du se hva lønnen faktisk rekker til, er neste steg å sette opp et budsjett med netto utbetaling som utgangspunkt.

Vil du slippe å regne selv, kan du bruke kalkulatoren for timelønn, månedslønn og årslønn på søstersiden vår lønnsguiden.no, der du også kan legge inn egen arbeidstid og stillingsprosent.

Vanlige spørsmål

Hva er timelønn av 600 000 i året?

Med 37,5 timers uke deler du på 1 950 timer: 600 000 ÷ 1 950 = 307,69 kroner i timen. Bruker avtalen din 1 850 som delingstall, blir det 324,32 kroner.

Hvor mange arbeidstimer er det i et år?

Tariffavtalene regner normalt med 1 950 timer (37,5 × 52). Timene du faktisk jobber, er færre: I 2026 er det 1 710 timer for en heltidsansatt med fem ukers ferie, etter at helligdager på hverdager er trukket fra.

Hvordan regner jeg om timelønn til månedslønn?

Gang timelønnen med 162,5 hvis du jobber 37,5 timer i uka. 250 kroner i timen tilsvarer da 40 625 kroner i måneden.

Er overtid alt over 37,5 timer?

Ikke etter loven. Arbeidsmiljøloven regner arbeid utover 40 timer i uka og ni timer i døgnet som overtid. Tariffavtalen eller arbeidsavtalen din kan gi overtidstillegg fra en lavere grense.

Kilder

• Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 10-6 – overtid og § 10-4 – alminnelig arbeidstid
• Universitetet i Oslo: Årslønn, timelønn og satser – hovedtariffavtalene i staten 2026–2028, lest oktober 2026
• LO Stat: Hovedtariffavtalen i staten 1. mai 2026–30. april 2028, fellesbestemmelsene § 2
• Arbeidstilsynet: Feriepenger, lest oktober 2026
• Skatteetaten: Tallene i skattekortet, lest oktober 2026